Twitter er et utrolig smart verktøy

Mange kvier seg for å blogge. Det tar for mye tid, man har ikke så mye å melde egentlig etc. Men alle burde delta i et nettverk for å øke sin kontaktflate og skaffe seg informasjon om sine interesse- og fagområder. Til dette er Twitter utrolig godt egnet. Twitter er et mikrobloggingsverktøy, det er gratis, og du har 140 tegn på deg til å fortelle andre hva du har på hjertet. Selv har jeg tvitret i ca et halvt år, og jeg har fått hjelp og tips utallige ganger ved å sende ut et spørsmål på nettet til mine Twitter-venner. Hvis du ikke vet hva Twitter er bør du sjekke ut presentasjonen under. Hvis du ikke helt ser nytten av mikroblogging bør du også ta en titt. Den kom min vei via Wesley Fryer, men er laget av Maggie Verster fra Sør-Afrika.

Twitter for educational purposes -A tutorial

View SlideShare presentation or Upload your own. (tags: school2.0 howto)

Twitter kan sikkert også brukes sammen med elevene, men jeg er litt usikker på om jeg vil ha dem på det samme nettverket som mitt nåværende "sosialt web-morsom-pedagogiske-geeky-nettverk" (unnskyld hvis noen ble støtt nå). Det er fordi jeg tror elever fort mister interessen dersom det kommer mye informasjon som ikke angår dem, og da er vitsen borte. Da er det sikkert bedre med egne elev/klassenettverk. Dessuten vil jeg ha noe for meg selv også.

Jeg har etterhvert skrevet mange innlegg om Twitter her på Tanketråder. Dersom du følger linken under får du en oversikt over noen tilleggstjenester du kan bruke sammen med Twitter, og litt om hvordan jeg har hatt nytte av nettverket mitt. Og hvis du vil følge meg på Twitter er jeg Ingwii.

Mer om Twitter på Tanketråder

All things Twitter

- eller alt du trenger å vite om Twitter så langt!

Jeg har vært en ivrig twitrer siden i fjor en gang, og det blir stadig bedre å bruke denne mikrobloggingstjenesten. Det er så mye nyttig og artig som kommer min vei gjennom Twitter at jeg ikke lenger vet hvordan jeg skal kunne skaffe meg dette like enkelt uten. Jeg bruker det rett og slett som min primære søkemotor, og det er knapt noe mitt nettverk ikke kan svare på. I dag kom jeg over en utrolig omfattende ressurs om Twitter: Hva det er, hvordan du bruker det, hvem som er mest lest på Twitter, masse tredjepartsløsninger som høyner Twitterkvaliteten betraktelig osvosvosv. Dersom du fortsatt er i det minste tvil om hva Twitter er, så bør du lese denne artikkelen. Hva den heter? "The Ultimate Guide for Everything Twitter", selvsagt! Jeg fikk tipset fra Tom Jarle Christiansen på d&b. Han la inn tipset i en diskusjon i gruppa "For oss som ikke kan så mye". Den er jeg med i, for selv om jeg kan litt mer enn jeg kunne før er det stadig noe nytt å lære.

Mer funksjonalitet med Twitter - prøv Phweet

Jeg har tidligere skrevet endel om Twitter her på Tanketråder. For meg har det vært både nyttig og morsomt å være med i et nettverk der, fordi det gir mulighet til å få informasjon raskt, både ut og inn, samtidig som det er en mer uformell og direkte kommunikasjonsform enn å blogge. Det dukker stadig opp nye tilleggstjenester som kan brukes sammen med Twitter, og via Twitter og min gode sjef og kollega AnnS. Michaelsen fikk jeg tips om Phweet, en tjeneste som lar deg snakke med andre tvitrere via mikrofon og pc. Du bruker det samme brukernavnet og passordet som du allerede har på Twitter. Jeg har fremdeles ikke prøvd dette ut, så jeg tar forbehold om at de holder hva de lover. Hva kan man så gjøre med dette? For eksempel kan man la elevene snakke sammen i (språk)undervisningen når de skal øve inn nye ord og begreper, diskutere eller gjøre muntlige oppgaver. Det koster ikke noe, og ingen programvare må innstalleres lokalt, ingen e-post utveksles etc. Dersom en elev skal arbeide utenfor skolen av en eller annen grunn kan man raskt kommunisere med vedkommende dersom det er behov for det. Dette kan sikkert være nyttig ved prosjekter, sykdom etc. Andre kan sikkert tenke ut mer kreative og interessante bruksområder for Phweet, men dette var det jeg kom på i farten.

Tidligere innlegg om Twitter:

Twitter (mikroblogging)
Edublogging, kart og terreng, skog eller trær?
Presenter nettverket via TwitterCamp
TweetScan: Finn det du trenger

Presenter nettverket via TwitterCamp

Jeg fikk et artig tips som kan komme til nytte dersom jeg skal vise fram Twitter på kurs e.l. fra CogDogBlog i dag, nemlig om det lille programmet TwitterCamp. Det kjører via Adobe Air, og lar deg visualisere nettverket på en litt annen måte enn Thwirl, som viser alle i sekvens. I grunnen er det fasinerende hvor mange apps'er det finnes til Twitter, noe for enhver smak! Det morsomme med TwitterCamp er at du får tvitrene opp som dialogbokser, og de skifter etterhvert som nye meldinger kommer inn. Når du logger deg på popper samtalene vakkert opp, en etter en. Jeg er som vanlig litt overivrig og legger dette ut selv om jeg ikke helt har fått kontroll på alt - blant annet går det an å tilpasse utseendet så det blir mer elegant. Forfatteren, Daniel Dura, gir forklaringer på hvordan du gjør dette. Igjen er det dessverre en ulempe å bruke et annet språk enn engelsk: æ, ø og å forsvinner simpelthen. Min TwitterCamp ser for eksempel slik ut:

Jeg anbefaler å ta en titt hos Alan Levine aka CogDog for instrukser, jeg skal rette litt igjen, så det tar for lang tid å plagiere hele innlegget hans ;) Mer om Twitter nedenfor.

Related articles

• The Inspiration that is Twitter [via Zemanta]

twitter (mikroblogging)

Jeg er jo en hund etter nye leketøy. Nå har jeg fått meg en twitter-konto også, og jeg fant deg, Jeanette. Men hva kan dette brukes til? Det er tydelig at mange er kjempebegeistret for twitter ute i bloggosfæren, men jeg ser foreløpig ikke helt den store nytteverdien. Er det andre som har erfaring med dette og som kan gi meg noen tips?

Få din egen chat på bloggen med Firefly

I mai skrev jeg om Firefly her på Tanketråder. Det er et verktøy som lar deg legge til en chattefunksjon på bloggen din eller andre nettsteder du administrerer. Sist jeg skrev om det var det bare de utvalgte få som fikk tilgang til å prøve dette ut, men nå er det lansert for alle. Jeg har installert det på bloggene mine nå i kveld, og det gikk veldig greit. Du må først innstallere en liten kodesnutt i malen på bloggen. Den finner du på nettsidene til Firefly, kopierer og limer inn rett over den avsluttende </body> -taggen slik:

Deretter velger du et alternativ for hvordan chatten skal se ut og innstallerer koden for dette i et sideelement (dette gjelder Blogger). Du kan velge mellom ulike typer, i hovedsak en widget og en statusbar. Jeg prøver ut begge varianter, og vil gjerne ha tilbakemeldinger på hvordan det virker. Den ene er på Tanketråder, den andre på Resten av dagen.

Dersom du lurer på hva som har blitt sagt i chatten tidligere kan du gå inn på historikken - alt dette finner du i menyene som blir aktivert når du starter chatten. Du kan også legge til Twitter her, så du kan poste til Twitter også, og/eller bruke Twitter-profilbildet ditt som markør i chatten. Det vil nok lette kommunikasjonen, for jeg tror det kan bli nokså forvirrende om det er mange inne samtidig. Men - hva skal vi bruke dette til? Jeg holder fast på at det kan vise seg å være til nytte for elever som skal diskutere en oppgave på en klasseblogg, for eksempel. De kan drøfte ulike tolkninger av en tekst eller et bilde. Det går også an å spore samtalen gjennom loggen etterpå slik at de kan få oppsummert. Den som lever får se, men vi vet ikke om det er bra uten å prøve. Bli med og chat, da vel!

Tweet Scan: Finn det du trenger

Det dukker stadig opp morsomme, praktiske tips på bloggen til Clay Burell, Beyond School. I dag er det Tweet Scan, en tjeneste som du kan bruke til å søke opp tweets om hva som helst. Dersom du bruker Twhirl har du alt denne tjenesten integrert i søkefunksjonen. Jeg søkte på NKUL for å se om det var flere som hadde skrevet noe om det - ikke særlig stor fangst, men likevel. Nok en app til Twitter! Er du over gjennomsnittet interessert i å lære mer om Twitter, er det en god ide å lese Den store Twitterguiden 1 og 2 på TeknoNytt.

Andre innlegg på denne bloggen om Twitter

Én karakter i norsk er nok!

Av Marita Aksnes og Ingunn Kjøl Wiig

Denne kronikken er resultatet av et samarbeid mellom Marita og meg, og var egentlig tiltenkt Aftenpostens kronikkspalte. Den ble ikke valgt ut for publisering der, uvisst av hvilken grunn, men vi syns at saken er så viktig at den likevel bør publiseres. Hva mener bloggosfæren? Kjør debatt!

Det siste kullet fra Reform 94 er nå uteksaminert, og mange tusen elever har mottatt beviset på at de er allmenndannede mennesker i Gudmund Hernes’ ånd. På vitnemålet har de fem karakterer som sier noe om deres kunnskaper og ferdigheter i norskfaget. Vi ønsker en bredere diskusjon om antall karakterer i norskfaget i sammenheng med den siste skolereformen. Kunnskapsløftet innførte digital kompetanse som en grunnleggende ferdighet, og det bør få konsekvenser for vurderingen. De fleste fag i videregående har bare en karakter, mens i norsk får man tre. Vil det si at norsk er tre ganger viktigere enn for eksempel matematikk? Egen karakter i hovedmål og sidemål ble innført i 1907, men er det dermed gitt at det skal gjelde også i 2008? Sikrer dette god kvalitet på skriveopplæringen i norsk skole?

Vurderings- og eksamensordning i utakt med utviklingen. Ifølge Kunnskapsløftet skal de fem grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digital kompetanse stå sentralt i skolens virksomhet. Norskfaget er redskapsfaget fremfor noe og har et spesielt ansvar for dette. Elevene utstyres med hele bibliotek på pc-ene sine mens de fremdeles prøves og vurderes etter metoder som hører hjemme i en tid der den enkelte satt alene på sin pult og måtte klare seg med den kunnskapen som var tilgjengelig i eget hode. Eksamens- og vurderingsordningene er etter vårt syn helt i utakt med det store systemskiftet digitalisering og enkel deling av informasjon har medført. Dette står i kontrast til den voldsomme ressursbruken i skoleverket de siste årene der snart hver elev har egen pc, og denne motsetningen er ingen tjent med. Det er avgjørende for kvaliteten på opplæringen å få en tydeligere helhetstenkning rundt mål, gjennomføring og evaluering av undervisning og elevenes prestasjoner.

Slå sammen skriftlig og muntlig. I dag får elevene tre karakterer i norsk: Norsk hovedmål skriftlig, norsk sidemål skriftlig og norsk muntlig. Kunnskapsløftet sier ikke mye om hvilke kompetansemål disse karakterene skal måle. Med sterkt fokus på kompetanse og vurderingskriterier skulle man tro dette var svært viktig, men det er tydeligvis fortsatt opp til den enkelte lærer å finne ut hvilke kompetansemål som skal måles i den enkelte karakter. Elever produserer i dag både ren tekst, hypertekst, foredrag, film og andre lyd/bildepresentasjoner. De skal ha kompetanse på den vanligste teksttypen vi møter i samfunnet i dag - sammensatte tekster, men hvor passer dette inn? En sammensatt tekst ligger ikke nødvendigvis under "skriftlig norsk", ei heller "muntlig norsk". Hvordan vurdere dette rettferdig? Ved å fjerne skillet mellom muntlig og skriftlig kan læreren ha et mer relevant fokus, nemlig i hvilken grad eleven kommuniserer godt og behersker sine virkemidler.

Feil tidsbruk. Skriveopplæringen i videregående skole er i stor grad digitalisert. Elevene skriver på PC og vi retter digitalt, men retting tar minst like lang tid som før. Det er en kjent sak at rekrutteringen er dårlig for norsklærere, og de fleste er enige i at vi har den største etterarbeidsbyrden i skoleverket. Dette gjenspeiles ikke i våre arbeidstidsavtaler. Elevene skriver i snitt tekster på 2 sider, og med 30 elever i klassen blir det 60 sider som skal kommenteres og vurderes for hver innlevering. Når vi må ta inn like mange sidemålstekster som hovedmålstekster, blir det i meste laget både for lærere og elever uten at vi ser at innsatsen er verdt resultatet. All rettingen går ut over vår mulighet til å forberede og tilrettelegge god undervisning for elevene våre.

Sidemål gir ikke nødvendigvis kompetanseheving. Det hevdes ofte at opplæring i sidemål gir elevene økt kompetanse også i hovedmål. Vi kan ikke se at dette stemmer. De elevene som gjør det bra i hovedmål, gjør det gjerne også bra i sidemål, mens de som strever mer, ikke lykkes i særlig grad med sidemålet heller. Karakterpresset i skolen er ofte veldig stort, og for mange elever er det uheldig at de oppfatter sidemålskarakteren som noe som drar snittkarakteren ned. Vi ønsker å flytte fokuset bort fra vurdering og prøver i sidemål, og heller bruke det allsidige norske språket på bredt grunnlag for å trene elevene i det vi ser som vårt hovedmandat - å lære elevene opp i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, uttrykke seg muntlig, regne (ja, de skal regne også i norskfaget) og digital kompetanse. Moderne teknologi gjør det mulig å oversette tekst fra bokmål til nynorsk og omvendt. Vi vil derfor påstå at det ikke lenger er nødvendig for alle å beherske begge målformer fullt ut.

Fjern sidemålskarakteren. I praksis blir sidemålsundervisningen gjerne et eget fag i faget som det ofte er ganske tungt å motivere for. For flertallet av norske elever er nynorsk sidemålet, og debatten om nynorsk er ikke ny. Norsk målungdom forsvarer på sine nettsider karakteren i norsk sidemål slik: "Ved å fjerna den eigne karakteren i sidemål vil ein gje norsklærarar som ikkje likar nynorsk fritt spelerom til å lata vera å undervisa i sidemål. Det einaste ein vil oppnå med å fjerna eksamen og eigen karakter i sidemål er difor å svekkja stillinga til sidemålsundervisninga og slik nynorsken." En slik argumentasjon er vi sterkt uenige i. Den viser liten tillit til at vi som norsklærere gjør jobben vår. Undervisning i både bokmål og nynorsk er forankret i kompetansemål i læreplanen, noe vi plikter å forholde oss til. Ved å fjerne fokuset på karakteren i sidemål vil vi kunne integrere sidemål i annen undervisning med større selvfølge. Den språkhistoriske utviklingen har ført til dagens situasjon med to skriftspråk, men det er i seg selv ikke noe spesielt godt argument for at alle skal ha en egen karakter i begge målformer. Vi vil argumentere for at skolen til og med videregående nivå skal ha ansvaret for å gi elevene en generell innføring i sidemålet, og at det må være opp til høyskoler og universiteter å tilby fordypning i form av kurs for dem som vil trenge en dypere forståelse av sitt sidemål til ulike oppgaver i arbeidslivet.

En karakter er tilstrekkelig. Vi ser ikke at dagens skole er tjent med å opprettholde en vurderingsform som er grunnlagt i en helt annen tid. Å slå sammen alle karakterene i norskvurderingen til én vil være et skritt i riktig retning og gi oss mer tid til å gjøre det vi skal, nemlig å gi ungdommen den kompetansen i norsk de faktisk trenger.

Oppdatering: Debatten tok først og fremst av på Twitter, sikkert fordi det er et raskere medium enn blogg. Vil du lese kommentarene finner du mine på min Twitter-profil. Svarene, som er vel så interessante, er det verre med. Problemet med Twitter-kommentarer er å gå tilbake og finne sammenhengen i tvitringen, så hvis noen vet hvordan det gjøres vil jeg gjerne vite om det! Det er mulig at jeg legger ut noen skjermdumper etterhvert.

Morsomt om Twitter

Tidligere i sommer fikk vår kjære mikrobloggingstjeneste Twitter et litt frynsete rykte etter utallige timer og dager nede. Nå ser det ut til at det er i orden igjen, men hvem kan vel glemme hvordan det føltes?

Snutten ble funnet på NRKbeta, en gullgruve for alle som liker å leke med web 2.0! Takk til Øyvind Solstad som jobber der og tipset meg om hvordan jeg kunne endre koden så filmen passer på bloggen min.

Nettverksdanning

De som leser Arnes blogg vet allerede at vi skal holde foredrag om nettverk sammen på fredag på Sandvikas konferanse "Tid for digitale løft". Jeg er spent, men gleder meg. Det er veldig moro å få sjansen til å samarbeide med en som har så mye kompetanse på områder jeg er interessert i å lære mer om. Jeg håper han får noe ut av det også. Vi jobber på den samme presentasjonen nå via en delt Dropbox-mappe på nettet (som riktignok fusker litt). Uansett så blir det et annet produkt enn om vi deler tiden mellom oss - hvordan det kan gå ser vi ofte når elevene har fremføringer i grupper der den ene ikke aner hva den andre har gjort fordi de deler oppgavene mellom seg i stedet for å samarbeide. Ikke får de et bra resultat, og ikke får de oversikt over stoffet. Det finnes bedre måter å jobbe på.

Da jeg var yngre trodde jeg at nettverk var forbeholdt middelaldrende menn som klappet hverandre på skulderen og hjalp hverandre frem, og at det var like viktig å holde andre utenfor. Det var liksom noe lummert over det hele. Å benytte seg av nettverket sitt for å oppnå noe virket veldig kynisk, liksom. Nå ser jeg (heldigvis) annerledes på det. Saken er jo at vi alle er del av mange ulike nettverk i familien, vennekretsen, i klassen eller på arbeidsplassen. Vi klarer oss simpelthen ikke uten. Nett-nettverk er ikke prinsipielt annerledes. Jeg har vært på Facebook en stund nå. Til å begynne med var det mest kollegaer på nåværende og forrige arbeidsplass som ble inkludert på vennelisten min, og selvsagt personlige venner, noen litt fjernere enn andre. Det har vært morsomt å finne igjen mange jeg ikke har så mye kontakt med lenger. Nå begynner jeg også å få "venner" der som er en del av et løsere nettverk, mange har jeg aldri møtt i virkeligheten, men vi har felles interesser. Noen av dem treffer jeg også på Delicious, Twitter, LinkedIn, Messenger, last.fm og/eller Flickr - alt til sitt bruk, og noe av det overlapper akkurat som ellers i verden. Selvfølgelig har jeg også bloggosfæren, aldri hadde jeg kunnet forestille meg på forhånd hvilke muligheter og hva slags kunnskap jeg kunne få del i ved å begynne å publisere tanketrådene mine på nettet.

Nettverk er som regel løse, de er som oftest inkluderende, men du må selv gjøre en innsats for å få være med. Gjør du det vil du nok få mer igjen enn du gir. Alle trenger ikke å skrive sin egen blogg, det finnes andre måter å kommunisere på også. Will Richardson, en av mine helter, kommer med fem forslag til hvordan du kan komme i gang med lærende nettverksdanning på nettet i artikkelen "Footprints in the Digital Age" (som forøvrig bør leses - takk for tipset, Ann):

1. Les blogger med emner du er interessert i. Du finner dem for eksempel på Google bloggsøk.
2. Bidra ved å kommentere på blogginnlegg du finner interessante. Det trenger ikke være et direkte spørsmål i innlegget som du kan svare på- bare del dine refleksjoner.
3. Lag en Facebook-profil. Det er viktig at lærere vet hva digitale nettverk er, og Facebook er det største, og der elevene er. Det betyr ikke at du må ha elevene på vennelisten din.
4. Utforsk Twitter. Det er en mikrobloggingstjeneste som bare tillater meldinger på max 140 tegn. IM og blogging i ett! Her får du nettverket umiddelbart tilgjengelig.
5. Vær deg selv. Bruk ditt eget navn. Dine digitale spor er viktige, husk at du garantert blir googlet. Det er ingen grunn til å skille mellom digitale nettverk og andre sosiale nettverk du deltar i. God nettikette er viktig både å ha og å lære bort.

I dag skal jeg holde et lite kurs på fellesmøtet vårt om presentasjoner. Hvorfor? Jo fordi en av våre elever har forstått verdien av å bruke nettverket sitt, denne gangen meg, til å få gjennomført noe han ønsker seg - at lærere og elever på skolen skal bli flinkere til å lage gode presentasjoner. Kult, syns i hvertfall jeg.

Illustrasjon: Bizarro/Bizarroblog

Tanketråder om blogging: Hva motiverer meg?

Arne Krokans oppfordring om å studere statistikken på bloggen fikk meg til å ta en ny titt på min egen. Det går tydelig fram at 17. mai er en usedvanlig dårlig bloggedag i Norge også for meg, noe som jeg anser som et sunnhetstrekk ved bloggosfæren. Ellers ligger antall sidetreff hos meg mellom 70-100, antall unike besøkende er et sted mellom 20 og 60 alt etter hvor ofte jeg oppdaterer og hva jeg skriver om. Det å vite at noen faktisk leser det jeg skriver er definitivt motiverende i seg selv. For å holde styr på statistikken bruker jeg Statcounter. Der kan jeg se hvem som leser, hvor ofte, hvilke innlegg de er mest interessert i osv. I tillegg har jeg registrert bloggen min på Technorati slik at jeg kan se hvem som har lenket til bloggen min. Jo flere som lenker, jo høyere opp på rankingen kommer den, og dette er også spennende å følge med på - hvor høyt kommer jeg? Jeg ser at blogginnlegg som handler om web 2.0-tjenester er det som får flest til å legge en lenke til min blogg. Målt i antall kommentarer er innlegget om å holde styr på elever og pc i klasserommet det som har fått mest oppmerksomhet, men det er ikke det mest leste. Det er nemlig innlegget om Firefly med 42 treff til nå.

Bloggingen har gitt meg adgang til et spennende nettverk av personer som kan mye om ting jeg er interessert i. Jeg kunne nøyd meg med å lese de gode bloggene mange skriver, noe jeg også gjorde noen måneder, men det ble ikke fart i sakene før jeg begynte å skrive selv. Og som i mange andre sammenhenger var det da dialogen med andre begynte å utvikle seg via mine kommentarer på deres blogger, deres på min, og innspill via Twitter i tillegg, at jeg kjente at dette var i ferd med å bli skikkelig bra. Blooms taksonomi for læringsmål i praksis, altså. Jeg mener at erfaringene mine med bloggingen lett kan overføres til elevene, og bloggen min er derfor blant annet et sted for utprøving og læring for egen del. Det beste av dette kan jeg dra nytte av i jobben, og bloggingen har dermed stor overføringsverdi til andre ting jeg gjør. Noe av det første jeg lærte elevene var logisk nok å føre statistikk, og jeg ser at mange av dem gjør det. De er også blant de ivrigste bloggerne.

Jørns innlegg i går om bloggosfæren som fragmentert eller en mosaikk; ser vi delene eller helheten, fikk meg til å konkludere med at for meg er alt sammen - bloggen, twitter, wikier - ulike sider av samme sak, og jeg ser hele tiden mønstre, overlappinger, gjentakelser og variasjoner. Kanskje det er mitt tidligere liv som quilter som spiller inn? Når du driver med lapper må du finne ut hva som skaper helhet for at det skal bli fint. Jeg leter etter helhet og overføringsverdi gjennom bloggingen. Dette vil jeg gjerne skrive litt om av og til. Jeg liker også å tenke på bloggen min som et sted der jeg kan samle ting som kan komme til nytte siden, slik for eksempel Svend Andreas gjør på sin gjemmeside.

På denne måten blir bloggen min et uttrykk for det jeg er opptatt av, og jeg prøver å ikke bli for opphengt i hva andre tydeligvis liker at jeg skriver om. Jeg skriver jo også for å holde styr på egne tanker. Men selvsagt er jeg glad for leserne mine. Så nå lurer jeg på: Hva motiverer DEG til å blogge? Eventuelt: Hvorfor blogger du ikke? Og du som enda ikke har sagt i fra at du er her - jeg vil gjerne høre din mening også!

Ravgni tv - ressurs for samfunnsfag

Jeg har en bror som er adjunkt og som underviser på Ny Krohnborg skole i Bergen. Ingvar Kjøl heter han, men han kan også treffes for eksempel på Twitter under nicket ravgni. Det er ham jeg twitrer til når det er noe jeg ikke finner ut av på Mac-en, for han er en trollmann med den. Nå har han lagd en fin videocast om oljepenger og statsbudsjett til elevene sine, 10. klassinger som kanskje skal opp i samfunnsfag i muntlig, noen av dem? Ressursen er så godt lagd at jeg synes flere bør få glede av den, og jeg har derfor fått hans tillatelse til å legge den ut her - udelt og ubrukt foreløpig, men det håper jeg vil endre seg fort! Han publiserer dette gjennom blip.tv. Gi gjerne en tilbakemelding til ham på Twitter eller her på bloggen om du bruker videoen, eller om du liker den. Det er alltid veldig hyggelig å høre at arbeidet som er lagt ned er til glede for andre også.

Årskavalkade: Hva 2008 bragte med seg

(Jeg følger opp trenden med å oppsummere året som gikk:)

2008 ble et vendepunkt for meg på mange måter. Det var da jeg begynte å blogge og blant annet fikk adgang til et nettverk av mange interessante, kloke og artige mennesker. Dette var veldig bra for meg siden jeg dermed fikk inspirasjon til å sette meg inn i mye nytt, både nyttig og mindre nyttig. 2008 ble også det året hvor paradigmeskiftet internett innebærer virkelig slo inn for alvor i livet mitt og fikk merkbare konsekvenser. Noen av endringene som har preget året mitt er:

Jeg ser mye mindre på tv. Det skal en virkelig god film til for å holde meg foran skjermen lenge av gangen nå (så fremt jeg ikke ser på DVD, selvsagt, da bestemmer jeg jo selv når og hvordan). Nyheter får jeg på nettet, og radio har jeg aldri vært særlig opptatt av. Avisen er også på vei ut, med unntak av A-magasinet som jeg leser fast.

Jeg tar mange flere bilder. Etter noen års fototørke fikk jeg endelig et digitalkamera i januar i fjor. I september fikk jeg enda ett - et digitalt speilreflekskamera. Nå tar jeg bilder nesten daglig, og noen av dem legger jeg ut på flickr. Der har jeg også fått noen nye venner som gir tips og tilbakemeldinger. Flickr er forresten min hovedkilde til illustrasjonsbilder til bloggen. Jeg lærer noe nytt om fotografering hele tiden.

Jeg skriver mye mer. Jeg har skrevet i gjennomsnitt 4,4 bloggposter i uka i følge Google Reader, og har i gjennomsnitt 140 abonnenter på bloggen min i følge feedburner. Den mest leste posten er Undervisning vs læring - Mike Wesch ifølge PostRank. Den mest lenkede er Elevene om å jobbe a la "the Hole in the Wall" i følge Twingly. Den mest kommenterte er Mrs Gadget's ønskeliste med 16 kommentarer, tett fulgt av ovennevnte innlegg og Kildebruk og kildekritikk som har 15 kommentarer hver.

Jeg reiser mye mer. Jeg har deltatt både som innleder og publikum på konferanser, kurs og foredrag i Bergen (It's Learning), Trondheim (NKUL), Nannestad (foredrag), Vettre (It's Learning superbrukere), Ski (foredrag), Oslo (ITU), Nadderud (foredrag), Steinkjer (foredrag), Lillestrøm (Skolelederkonferansen), Sandvika (Digitale løft), Seattle (SOF Summit) og Levanger (foredrag) både som innleder og som deltager. Uten unntak har jeg lært noe hver eneste gang.

Jeg har begynt å twitre. Twitter er genialt, men vanskelig å forklare. Det er en mikrobloggingstjeneste som er en mellomting mellom SMS, MSN og Facebook. Dersom du har gode venner på Twitter slik som jeg har får du vite mye morsomt, interessant og anvendelig på en kjapp og lettvint måte. Det er også veldig enkelt å dele bra ting med andre der. "Pauserommet i skrivebordskuffen", som Arne Olav så treffende kalte det.

Jeg har sluttet med nyttårsforsetter. Det har ingenting med web 2.0 å gjøre, eller kanskje litt forresten - trenden nå er jo å ikke planlegge for mye, tenke for mye fremover, for ingen vet lenger hva morgendagen bringer. Mine behov om seks måneder kan jo ha endret seg fullstendig! "Instant gratification for all". Heldigvis er jeg ikke fullt så så bastant, egentlig, jeg nøyer meg med å ønske meg mer moro for alle i 2009, inkludert meg selv!

Oppdatering: Debatt på Twitter

Jeg har ofte tatt til orde for Twitters fortreffelighet her på bloggen. I går gikk debatten livlig der etter at jeg la ut Maritas og mitt innlegg om vurdering. Så livlig at nesten ingen hadde tid til å bruke kommentarfeltet her på bloggen, så dere som ikke er på Twitter gikk glipp av all moroa! I løpet av et par timer fylte vi minst fire nettsider med tungtveiende argumenter og påstander. Riktig artig var det, og mye klokt ble skrevet. Nynorskbrukere tvitret i iveren på bokmål og vice versa (husk å lese nedenfra og opp):

Jeg håper dette illustrerer hvor nyttig det er å ha noen å sparre med, og at nye sosiale nettjenester gjør det lettere å kommunisere kjapt og umiddelbart også på nett. Det gikk dessverre ut over kommentarfeltet på bloggen min, men det får så være! Dette ble en interessant erfaring, og kanskje viste det at selv om nedslagsfeltet var lite så traff det noen viktige aktører i en slik debatt. Blant annet fikk jeg spørsmål om kronikken kunne sirkuleres internt i Kunnskapsdepartementet fra en kontakt som jobber der. Det er akkurat der vi aller helst vil at den skal bli lest.

Tanketråder jubilerer

I dag er det allerede ett år siden jeg tastet ned mitt første innlegg på denne bloggen. Hu hei, hvor det går! Det har vært en spennende reise som heldigvis ikke er over ennå (jeg håper ingen er direkte uenige med meg i dette, men hvis du skulle være det så er det jo bare å holde seg unna denne siden ;). En liten fyldig oversikt over årets mest interessante innlegg passer vel bra som markering?

Januar: Den første måneden bar preg av en viss usikkerhet i forhold til dette for meg nye mediet (at andre mener at blogging er sååå 2004 får bli deres sak). De fleste innleggene er nokså korte. Svorsken (med bloggen Ja, vi elsker) som senere ble så viktig for oss på Sandvika, ble raskt oppdaget. Jeg ser også at jeg ikke har lært noe av fjorårets maratonretting før teminoppgjøret, det er nesten det samme kjøret i år igjen. Innlegget "Hvorfor blogge på skolen" er nok det viktigste fra denne måneden. I slutten av måneden var elevene våre i gang med egne blogger.

Februar: En av de første bloggoppgavene elevene fikk var å vurdere andres blogger. De vurderte blant annet Ja, vi elsker, og det resulterte i at jeg oppdaget at man kan føre statistikk over bloggtrafikken og finne ut hvem som leser. En veldig viktig motivator! Et innlegg som etter hvert ble lest av ganske mange var "Kjære kunnskapsminister: Jeg vil ha en assistentlege...eh, unnskyld en assistentlærer" (Solhjell, hvis du skulle komme til å lese dette: Jeg mener det samme fortsatt).

Mars: Sidemålsundervisningen ble debattert for første gang. Elevene har definitivt nyanserte og fornuftige meninger om sidemålsundervisningen. Ellers er mange av innleggene denne måneden refleksjoner omkring blogging ("Dra meg baklengs inn i fremtiden - jeg blogger"), digitale immigranter ("The future's so bright, I gotta wear shades") og innholdet i "Mitt web 2.0-klasserom". Jeg ser at jeg begynte å tvitre også denne måneden. En bra måned etter min mening.

April: En allsidig måned. En refleksjon omkring verdien av edublogging føles fortsatt relevant nå. "There's an elephant in the room" var et forsøk på å slå tilbake mot den ensidige sutringen og klagingen over pc-er i skolen som kom til syne gjennom media. It's Learnings brukerkonferanse i Bergen ga mye inspirasjon, og jeg lot elevene overta lærerrollen og undervise om norske lyrikere. De klarte det selvsagt helt utmerket.

Mai: En direkte konsekvens av It's Learningkonferansen var elevenes Hole in the wall-prosjekt. Kjempegøy! Mange av innleggene i mai er fra NKUL, en annen inspirerende konferanse jeg fikk delta på. Jeg produserte en screencast om Photostory som ble tatt godt i mot. Det er jeg glad for! Men suksessen til tross, når jeg leser videre må jeg konstatere at jeg nok likevel ikke er særlig bedre enn ranglefanten til Jakob Sande til å holde mine forsetter, dessverre. Elevene var derimot kjempeflinke og leverte et kjempeflott reklameprosjekt.

Juni: Av naturlige årsaker ble det lite blogging i juni (alle lærere skjønner hvorfor). Men jeg fikk da oppsummert elevbloggingen, og vi gjennomførte en fin plandag i norskseksjonen. En slik må vi ha i år også. Dessuten kan jeg med stor tilfredsstillelse konstatere at jeg fikk gjennomført ganske mange av sommerferieforsettene mine.

Juli: Sommerferie! Lite blogging, og ikke om noe viktig.

August: Skrivekløe etter lang tids tørke. Innlegget om Youtube i undervisningen er jeg fornøyd med. "OMG! SMS- og chattespråk igjen" ble også til på tampen av ferien, inspirert av tanker om språkkompetanse. Bloggen ble pimpet, noe som medførte at jeg lærte litegrann om HTML. Etter skolestart var fokus på vurdering og samarbeidslæring en stund. Viktige områder der mye er ugjort både fra lærernes side og fra skoleeierne og kanskje særlig myndighetene. Til slutt var det klart for ny runde med elevblogging.

September: Denne måneden dreide fokus litt bort fra verktøy til klasserommet og mer over på hvordan. En viktig inspirasjonskilde var Mike Wesch' foredrag via Youtube ("Digital kompetanse nå"). Hvordan lærerrollen skal fylles funderte jeg også over ("Lærer eller trener?"). I sammenheng med dette reflekterte jeg over "Hvordan motivere bedre". Men jeg er ikke Mrs Gadgets for ingenting, så både embedding av Google Skjema og Twitter (det finnes nemlig utrolig mye tilleggsfunksjonalitet til Twitter) får behørig omtale denne måneden.

Oktober: De som følger Tanketråder vet nok allerede at jeg er opptatt av vurderingskriteriene i norskfaget. Derfor skrev jeg en kronikk sammen med Marita Aksnes om at "Én karakter i norsk er nok!" Den er også publisert i Lektorbladet 6/08. Artikkelen burde utløst mer debatt enn den gjorde, men ok. Vi kom da på trykk! En hjemmedag førte til dette innlegget om vurdering av elevblogger. Høydepunktet denne måneden var ITUs konferanse om sosial web. Mange innlegg, og alle var bra! Ikke dårlig prestert av ITU. Utfordringen i å ha elever som er skrudd sammen annerledes enn før begynner å ta form. Den heteste debatten hittil på bloggen oppsto i kommentarfeltet til innlegget "Undervisning vs læring - Mike Wesch". Jeg håper diskusjonen ikke er over, for dette er etter min mening helt sentralt for å forstå hva slags skole vi kommer til å ha fremover.

November: Et godt verktøy jeg kom over i november var SlideRocket. Det er et greit alternativ til PPT, og har mange morsomme finesser. Glogster gjorde umiddelbar suksess hos elevene. Refleksjonene denne måneden sirklet rundt verdien av nettverksdanning og hva som egentlig er god lesekompetanse. Både Sandvikas egen konferanse og Skolelederkonferansen på Lillestrøm var verdt å få med seg. Det er inspirerende både å lære noe nytt og å møte nye mennesker i disse sammenhengene, og ekstra hyggelig er det å se ansiktene på dem jeg diskuterer med å nettet! Noen av ideene mine rundt undervisning trenger videre bearbeidelse. Forslaget til litterært program ble delvis realisert og var veldig morsomt å jobbe med. Elevene lagde både varierte og gode presentasjoner. Rollespillet med historiske personer, derimot, blir nok lagt på is til neste år. Ideen er god, men det er ikke nok tid nå.

Desember: Denne månedens store happening var selvfølgelig turen til Seattle og Microsofts SOF Summit. En kjempefin konferanse i en kjempefin by, og med litt tid til å være turist også. Hva mer kan man be om? Et av mange høydepunkter var foredraget til Will Richardson, en av de som virkelig har god innsikt i "The read-write web". Ut over det var det nok oppgaven elevene fikk om kildebruk og kildekritikk som var av interesse her på bloggen de siste ukene før jul. Til slutt var tiden inne for å reflektere litt omkring det kommende vårsemesteret i Vg3, og så var året omme. Det var også 166 blogginnlegg.

Det var et fint år, synes jeg. Starten på det nye året har også vært god. Det er ganske mange som kommenterer her nå, og enda flere leser. Et innlegg om motebloggeren Ulrikke Lund skapte til og med en viss røre her denne uka, og Tanketråder tok dermed et lite skritt hjemmefra og ut i bloggerbyen. Jeg er glad for all trafikk på bloggen, men fokuset vil fortsatt være IKT, pedagogikk og undervisning her på Tanketråder, så det er hva man kan forvente seg også fremover. Samtidig håper jeg at denne bloggen kan være et bidrag til å holde debatten om hva som er en god skole levende, og at stadig flere vil delta i denne diskusjonen. Jeg har ikke gått trett av skrivingen foreløpig, og regner med å holde det gående en stund til.

Jeg nevnte Will Richardson tidligere i dette innlegget. Han har skrevet et tankevekkende blogginnlegg om hvorfor blogging er vanskelig i dag som egentlig fortjener en egen post. Han setter nemlig ord på det som alltid ligger i bakhodet når jeg trykker "publiser": "And, obviously, [...] my “thin thinking” will not simply be responded to but will be ripped to shreds at the hands of those who disagree or who may be smarter or more wordly than I." Men han sier også noe om motivasjonen for å blogge likevel, nemlig: "[...] I really believe that there is an upside to sharing what you know and do with others; it’s the foundation for building learning networks. [...] One thing I do know is that when I write with a humility of not knowing I get a lot more learning in return." Og det, føler jeg, sier det meste om hvordan jeg har det med blogging.

Siden du har vært så tålmodig at du har lest hele dette lange innlegget vil jeg gjerne by på litt kake i anledning jubileet mitt:

Bursdagskaken blir servert av Don Solo på Flickr. Kaffe må du dessverre lage selv :) Eller hva med litt champagne, heller? Det er jo tross alt fest! Hurra-bildet øverst har Merete lagt ut med CC-lisens. Resten av bildene er mine egne. De er naturligvis også på Flickr med cc-lisens.

Til neste år skal eg byrja eit nytt og betre liv...trur eg

Denne posten henger sammen med den forrige, og er også inspirert av Leif og Marita sine ønske- og forbedringslister. Jeg er i ferd med å avslutte et skoleår som er det mest spennende jeg har opplevd så langt i min yrkesaktive tilværelse, men samtidig det mest arbeidskrevende. Hva kan gjøres for å få det bedre til neste år? Da skal jeg i all hovedsak undervise i norsk på vg3. Det er to ting som må prioriteres oppover på listen min, og det ene er mer tid til familien og venner før jeg ikke har noen lenger, det andre er raskere tilbakemeldinger til elevene. Spørsmålet er hvordan det skal skje. Jeg ser for meg følgende:

Bedre organisering av undervisningen og lærestoffet. Det kan skje ved tydeligere koblinger mellom kompetansemål og vurderingkriterier, og modulisering av lærestoffet. Leif hadde noen veldig interessante tanker om det. Jeg likte ideen om å ha en form for avsluttende vurdering etter hver modul, da kan vi kanskje si oss ferdige med ting etter hvert, og flytte fokus videre.
Jeg ønsker å få på plass en helhetstenkning rundt norskundervisningen her på skolen, og trykke på for at vi innfører visse felles mål for hvert årstrinn. Blant annet ønsker jeg at alle vg1-elever hos oss skal få lære å lage digitale fortellinger ved hjelp av Photo Story eller tilsvarende, og jeg ønsker at de skal få prøve ut blogging, i hvertfall i en periode. Jeg vil også at elevene gjennom tre år hos oss skal lære en bevisst tenkning omkring riktig kildebruk, og at de skal kunne bruke hjelpemidler som Scrapbook, delicious og Diigo.
Produsere eget lærestoff. Jeg vil bruke tid på å lage undervisningsressurser som podcaster, screencaster, wikier osv ved hjelp av Camtasia og andre verktøy. Dette har jeg så vidt begynt å teste ut, og det kan være en måte å få til mer effektiv undervisning på, bedre differensiering osv. dersom jeg får til å dele med andre slik Leif af foreslått.
Mer bruk av selvrettende tester. Ja, det er en drøm, men den kan kanskje realiseres hvis vi samarbeider bedre, både på skolenivpå og på tvers av LMSer og fylkesgrenser? Det er sikkert mulig å dele på å utnytte de nye testverktøyene i It's Learning til å lage spennende, gode tester, og deretter legger dem ut i Community slik at andre kan spares for akkurat den jobben.
Mer effektivt samarbeid med kollegaer, både her på skolen og via nettet (bare det ikke tar for mye tid). Det nettverket jeg har fått via bloggen min og Twitter har gitt utrolig mye inspirasjon. Grunnen til det tror jeg er den grunnleggende positive innstillingen de har, noe som blir en drivkraft for videre utprøving. Derfor vil jeg fortsette å være med i et virtuelt kollegium med pauserom på Twitter, men jeg vil også forsøke å få til et mer fruktbart samarbeid med kollegaene mine på skolen, som også er noen utmerkede mennesker og fagfolk. Vi bør ha regelmessige Hole in the Wall-økter der vi deler kunnskap.
Mer struktur på meg selv. Jeg er litt for glad i å gå veldig opp i det som interesserer meg, noe som kan gå på bekostning av andre ting, og det må jeg skjerpe inn. Jeg merker et visst ubehag når jeg skriver dette, for det er jo lekelysten som gjør at jeg blir god til i hvertfall noe. Men, som sagt, det blir nok litt mye av og til. Løfte til meg selv: Jeg skal ikke jobbe mer enn fire kvelder i uken til neste år.

Hmmm..... vil noe av dette bidra til å frigjøre tid til andre ting? Jeg håper i hvertfall at jeg lykkes litt bedre enn ranglefanten til Jakob Sande.
Foto: ElDave on Flickr

En uventet invitasjon fra Jens Stoltenberg

Regjeringen går nye veier, blant annet via sosiale medier, for å få inn synspunkter på viktige saker. Dette synes jeg er interessant og et spennende initiativ. I forrige uke så jeg at statsministerens kontor etterlyste bloggere som kunne være med og diskutere temaer som sykefravær, frafall i videregående skole, næringsutvikling og en bærekraftig økonomi. Wow - det hørtes vanskelig ut! Men interessant! Lurer på hvem som blir blir med på det? Da jeg sjekket telefonen min etter undervisningen i dag så jeg plutselig at det var en melding til meg fra statsministerens kontor. Jeeez! Hva vil de meg? Det viste seg at jeg er invitert, jeg også. Møtet er planlagt på fredag 5. mars. Jeg vet ennå ikke hvem som kommer i tillegg til meg, men jeg har oppfattet det slik at jeg representerer skolebloggerne der. Det kan selvsagt være feil.

Skrekkblandet fryd! Hva sier jeg til vår statsminister når jeg har noen få minutter på meg til å få mitt budskap frem? Her må ikke noe tid kastes bort på uvesentligheter. Hva er det aller viktigste å formidle fra mitt ståsted som skoleblogger, grunnlegger av Del og bruk og lektor i videregående skole med dagens fraværs- og frafallsproblematikk innenfor horisonten? Jeg trenger hjelp. Det har gang på gang vist seg at jeg blir mye klokere etter innspill fra dere enten det er her på bloggen, på Twitter eller på d&b. Så jeg setter min lit til at alle som har lyst til å mene noe sammen med meg om disse temaene sier fra her eller på Twitter, facebook eller d&b så fort dere kan. Til gjengjeld lover jeg å fortelle om møtet her på bloggen etterpå.

Kunnskap mellom hodene er minst like viktig som den som finnes inni det enkelte kloke hode. Det har jeg ment lenge. Kjør debatt!

Blogg fra Mac med Blogo

Det eneste jeg virkelig savner på min fine iMac er den gode bloggeditoren som Windows har, nemlig Live Writer. Jeg synes det har vært nokså vanskelig å finne en god erstatning for den, og har testet flere uten å bli det minste imponert. Det jeg vil ha er noe som tilsvarer Live Writers enkle WYSIWYG-grensesnitt, og hvor det er veldig enkelt å hente bilder, video med mer fra nettet med kode til embedding. Det er også viktig å kunne skifte mellom å redigere i WYSIWYG og Rich Text, og det er et krav at editoren kan laste ned bloggmalen slik at jeg får se hvordan innlegget vil ta seg ut i bloggen på forhånd. Jeg vil også ha full kontroll over bildenes størrelse og plassering før publisering. Men så fikk jeg høre om Blogo, en editor kun for Mac, og den kan muligens være en grei erstatning. Blogo har et tiltalende og pent utseende, veldig Mac-aktig, og det finnes en del bra funksjonalitet:

• Bra Preview-funksjon
• Grei editor med både WYSIWYG og Rich Text-mulighet
• Kompatibel med alle de vanlige bloggplattformene
• Microblog View lar deg bruke Twitter også via Blogo
• Egen bookmarklet til Safari og Firefox som lar deg sende Youtube-video, Flickrbilder med mer direkte til Blogo for deretter å la deg embedde det
  
• Dra og dropp bilder fra skrivebordet rett i editoren. Deretter kan de redigeres, inklusive å legge på et s/hv-filter eller sepia
  
• Fullskjermmodus blokkerer ut resten av skrivebordet

Blogo er ikke gratis, men det kan se ut til at de 25$ er verdt det. Det går an å teste det gratis i 21 dager. Det er tross alt irriterende å måtte bytte til pc for å skrive blogginnlegg når jeg har en så god Mac stående på arbeidsrommet mitt.

Hvem der? Firefly lar deg chatte med dem

Har du noen gang lurt på hvem andre som besøker en nettside samtidig med deg? Dagens blogglesning førte til en litt over gjennomsnittet spennende nyhet: Firefly, en tjeneste som lar deg chatte med de andre som er inne på siden samtidig med deg. Du kan rett og slett begynne å skrive et vilkårlig sted på siden, det du skriver kommer opp som en snakkeboble og forsvinner deretter inn i en lineær chat sammen med de andres kommentarer. Som vanlig er det vanskelig med æ,ø,å. Jeg ser at det kan kreve trening å få god flyt i samtalen på denne måten, men ideen er god, og jeg ser for meg at elever som har får i oppgave å kommentere en tekst, for eksempel, vil kunne ha glede av denne tjenesten. Man kan søke om å få betaversjonen av Firefly på siden sin, og etterhvert som dette blir bedre har jeg forhåpninger til at det kan bli spennende å bruke. Jeg antar at det går an å få det på en blogg også, men siden vi er små i denne sammenhengen er de nok mest interessert i sider med mye trafikk foreløpig. Jeg fant ut om Firefox via TeachEng.us.
Oppdatering: Øyvind Solstad i NRKbeta sier i en kommentar til meg på Twitter at Firefly ser fint ut, men at det kan bli mye spam av det. Dessuten er det et poeng å vite hvor kommentarene blir av etterpå. Dermed har jeg igjen vært litt rask på avtrekkeren, så litt etterpåklokskap må til noen ganger. Jeg mener fortsatt at dette KAN bli et spennende verktøy for undervisning etterhvert.

SOF Summit day 1: Will Richardson

Dagens høydepunkt ble ikke uventet innlegget til Will Richardson som burde være kjent for de fleste som har fulgt med i blogosfæren en stund. Hans hovedbudskap var kort og godt at det viktige ikke er å blogge, publisere eller hva ellers man gjør på nettet, det viktige er å "lytte til konversasjonen". Med det mener han at vi må delta i den løpende samtalen med andre som er interessert i det samme som oss. Næringsliv, politikere og skole bør være der folk er - på nettet og både bidra og delta. Eksempler er blant annet valgkampen til Obama, hvordan forsikringsselskap, banker og andre kan følge kundene sine på Twitter eller lignende og fange opp deres ønsker og behov, lærere bør være på sosiale nettverk og fange opp hva elevene deres trenger. Voksne må være der de unge er og lære dem hva de skal gjøre. Ellers er det som å sette seg bakerst i bussen, gi ungdommen nøkkelen og si "kjør på!" uten å gi dem kjøreopplæring. Det går veldig lett galt.

Mennesker danner grupper, og grupper påvirker utviklingen. Det er ikke noe nytt. Det nye er arenaene vi gjør det på. Mulighetene for å finne sine egne meningsfeller er større enn noensinne, og vi bør utnytte det. Vi må skape, utvikle og dyrke våre egne, personlige nettverk. Gjennom det kan vi lære utrolig mye. Digital kompetanse kan ikke læres som et eget "fag", det er en konstant utvikling. Voksne som er usikre på hvordan dette kan gripes an kan delta i nettverk at typen Ning der de kan gjøre seg erfaringer som kan overføres til andre sosiale nettverk senere. Disrupsjonen er her allerede, vi har ikke mer tid. Det er nå det skjer, og vi må være med."I don't do paper", sa han og ga oss adressen til wikien sin.

Under minglingen i går kveld fikk vi en prat med Will Richardson, en svært hyggelig mann, og han var slett ikke fremmed for å ta turen til Norge. Det ser jeg gjerne at han gjør, for jeg tror han snakker et språk de fleste forstår, og han har vært med lenger enn mange andre. Vi bør samarbeide om å få ham over.