mandag 29. desember 2008

Vg3 i vårsemesteret

Jeg fikk faktisk de to tingene jeg ønsket meg mest til jul i år, en flanellspysj og et kamerastativ. 2. juledag var jeg på Hove, Tromøy i Arendal, og fotograferte i det fine været. Nå sitter jeg og blogger i pysjen en tidlig morgenstund mens familien sover. Herlig!

Men nå er juledagene snart over, og det er på tide å begynne å tenke på våren, innspurten i vg3. Ikke alt gikk som planlagt i høst, og jeg funderer over hva som vil være den beste strategien fremover.

Større metodevalgfrihet for elevene i innspurten

Vi innførte blogging for alle da vi startet opp, men til min overraskelse var det mye motstand i klassene. De hadde mange fordommer mot blogging, og relativt mange hadde stort besvær med å skulle publisere eget arbeid på nettet. Status i dag er at relativt få har gjort en veldig god jobb med bloggen sin, ganske mange har gjennomført et halvhjertet pliktløp, og litt for mange har ikke fulgt opp i det hele tatt. Siden det er siste termin for dem i vgs nå synes jeg ikke at vi skal bruke tid på å tvinge gjennom en form de ikke trives med. Derfor ønsker jeg å tilby dem å velge selv. De som vil fortsette å blogge kan få lov til det, mens de som ikke vil kan få slippe. Til gjengjeld vil jeg at de skal gjøre noe annet. Hva det blir er jeg ikke helt sikker på ennå. Det er mulig at jeg lar bloggerne få stryke en vurdering etter eget ønske før sluttvurderingen, mens de andre må ta det de får. Innspill ønskes her!

Bearbeiding av egne tekster fra i høst

Da jeg rettet heldagsprøvene til elevene i høst la jeg mye arbeid i å gi dem fyldige tilbakemeldinger på både språk, form og innhold. I tillegg til generell språkvask fikk alle et skjema med tilbakemeldinger. Dette skjemaet er basert på det som Udir har lagd til eksempeloppgavene. Denne tilbakemeldingen bør sette dem i stand til å bearbeide tekstene sine slik at det gir mening å vurdere dem på nytt. Jeg vet at noen av dem kommer til å legge arbeid i dette, andre ikke. Derfor vurderer jeg å gi dem sjansen til å levere inn på nytt dersom de vil, mens de som ikke trenger/orker/gidder å rette opp noe får tilbud om å la vurderingen fra første runde bli stående. Jeg vil gjerne bruke tid på å rette om igjen, men ikke dersom de ikke gjør sin del av jobben. De etterlyser ansvar for egen læring - nå skal de få det. Bedre bruk av kilder vil inngå i denne oppgaven.

Bedre helhetstenkning rundt norskfaget ved skolen vår

Jeg er også fagkoordinator i norsk, og en av oppgavene mine i den sammenhengen er å skape bedre sammenheng mellom de tre årstrinnene. Siden skolen er såpass ny har det tatt litt tid å finne ut av hvordan dette skal løses. Fra neste høst håper jeg å få på plass noen føringer for hva vi mener at hvert trinn skal inneholde utover det som er målfestet i kompetansekmålene i K-06. Da tenker jeg på hvordan vi kan integrere ulike digitale ferdigheter og verktøy i Vg1, Vg2 og Vg3. Norskfaget har blitt enda mer baktungt enn før, og det kan kanskje la seg gjøre å trekke noen Vg2-emner inn i Vg1, slik at vi kan begynne å jobbe med "det moderne prosjektet" i Vg2. Hvordan dette konkret skal skje vet jeg ikke ennå, men det som er sikkert er at for mange elever er dette veldig abstrakt, og de trenger god tid til å forstå hva det er. Tanken min er at dersom elevene har fått muligheten til å opparbeide seg høy skrivekompetanse, god evne til kildekritikk og til å vurdere hvilke verktøy som egner seg best for formålet osv innen de begynner i Vg3, så vil Vg3 i større grad kunne preges av at elevene skal få jobbe prosjektbasert, de vil kunne få større metodefrihet og selvsagt få sjansen til å konsentrere seg skikkelig om fagstoffet det siste viktige året i videregående skole. Det er klart at dersom vi må bruke tid på vise hvordan de kan laste ned en nettleser, finne igjen filer på harddisken sin, komme inn på nettet osv, så går mye verdifull tid bort.

Fordypningsoppgaven

Det siste store prosjektet elevene skal gjennomføre i norsk er fordypningsoppgaven. Til min store glede har noen gått bort fra sin opprinnelige plan om å levere en bok/film-analyse, og valgt å jobbe med andre emner innenfor fagområdet. Ikke noe galt om adaptasjon, men ofte blir det mest handlingsreferater, og da er det ikke så interessant verken å skrive eller å vurdere. En av elevene mine har valgt å skrive om blogging, og jeg er spent på hva hun får ut av det. Vi ønsker å presse dem til å utelate lange referater av tekstene de har lest, og å fokusere på at de må lese sekundærlitteratur dersom det skal bli noe sving på det. Vurderingskravene i norskfaget gjør det vanskelig å gi elevene så stor valgfrihet til å fremføre oppgaven sin i den formen de ønsker fordi vi da kanskje ikke rekker å vurdere dem tilstrekkelig i hver enkelt delkarakter. Nye vurderingskrav i norsk står derfor på min ønskeliste for neste års jul. Kanskje får jeg det jeg ønsker meg da også?

6 kommentarer:

Tove sa...

Startet på en kommentar med noen idèer her, men så tok den ene setningen den andre - og til slutt ble det for mye for en kommentar og jeg postet det på egen blogg. Viser nytten av å lese fagblogger, man får satt igang en del tankeprosesser.

Digresjon: Jeg tror jeg må for alvor dykke ned i læreplanene for Norsk, det finnes så mange krysningspunkter mellom våre fag.

Jeg fikk til et samarbeid en gang, hvor elevene gjennomgikk dikt som de så laget hørespill av hos meg. Utfordringen her var for oss lærere vurderingen, og liten tid til å diskutere dette på forhånd. Men det ga mersmak.

Ingunn sa...

Det var hyggelig, jeg kommer på besøk etter middag!

Leif sa...

Det er dilemmaer og problemstillinger som jeg kjenner meg igjen i. Problemstillingen rundt blogging er én av dem. Noe av det skyldes antakelig at vi ikke har rukket å utvikle en mer helhetlig tenkning rundt norskfaget, det nye oppfattes å komme på toppen av det gamle.

Ingunn sa...

@Leif: Det tror jeg du har helt rett i. Det er liksom det bare er en ekstra bør for noen, ikke en sjanse til å slippe ut av litt for trange sko. Andre ser det ike sånn, heldigvis. Jeg ser frem til å få diskutere dette over bordet i februar, så får vi se om vi klarer å sette ord på noe vesentlig da.

margreta sa...

Hei Ingunn og godt nyttår!
Vi hadde ei vellukka samling for Vg3-lærarar i Hordaland før jul, der vi diskuterte fordjupingsemne, skjønnlitterært program og munnleg eksamen. Eg limer inn oppsummeringa av diskusjonen her, eg veit ikkje kor mykje du får ut av det, men kanskje er det noko å hente? Eg er heilt einig i at vi treng å sjå på heile faget i samanheng, eg trur kanskje det kan vera lurt å tenkja systematisk på opplæringa i dei grunnleggjande ferdigheitene og ha det som ein slags inngang til tenkinga?

Forsøk på oppsummering av diskusjonen på Tertnes:

Skjønnlitterært program:

• ein føremon å ha dette seint på året, særleg på påbygg, for då har elevane større spekter av tekstar dei kjenner
• Ein kan sjå programmet i samband med fordjupingsemnet, slik at fordjupingsemnet vert ei utviding, ei meir analytisk tilnærming til same tema. Innvendinga mot dette er at det ekskluderer språklege fordjupingsemne.
• tidsbruk: alt frå 8 til 18 timar vart nemnt, men reknemåtane var nok litt ulike; nokre rekna inn framføringa
• programmet kan ”omhandle” eller ”handle om” skjønnlitteratur
• ein bør legga vekt på at dette skal vera ei oppleving både for dei som framfører, og dei som er publikum
• erfaringa i år tilseier at ein må stramme inn når det gjeld kva kompetansemål elevane skal arbeide med – at det vert tydeleggjort
• dersom ein jobbar med retorikk på førehand, kan ein bevisstgjera elevane på dette med framføring
• ein kan la elevane jobba ut frå eit komparativt aspekt – med å setja saman tekstar med f. eks eit felles motiv frå ulike tidsperiodar
• Mange let elevane skrive eit refleksjonsnotat i ettertid – gir ein skriftleg karakter på dette
• vurdering: bør ikkje ha like stor vekt som fordjupingsemnet innvendinga er at begge er avgrensa til eitt kompetansemål i planen
• dersom elevane kan koma med eit ferdig produkt – t.d. eit fjernsynsprogram, stiller det andre krav til vurdering

Fordjupingsemne

• djupn vs. breidd: Kanskje ein no kan gå vekk i frå krava til omfang ein hadde i særemnet og lata elevane fordjupa seg i eit mindre tekstkorpus eller smalare emne?
• korleis skal ein tolke formuleringa i læreplanen? Er det berre emnet som skal vera sjølvvalt, eller er det også forma på produktet (skriftleg, munnleg eller samansett)? Uansett går det vel an å bruka mild overtaling?
• Ei tilnærming til emneval/problemstilling kan vera å be eleven velja kompetansemål og formulera problemstilling ut frå dette.
• Kor mykje tel karakteren? Dersom ein reduserer omfang og tidsbruk, bør vel det reflekterast i vektinga? Ein må hugsa at fordjupingsemnet berre er eitt kompetansemål.

Munnleg eksamen
• vi må snarast mogleg få avklart med opplæringsavd. om det er mogleg å ha eksamen med inntil ein times førebuing også til våren.
• Når det gjeld 48-timars modellen: Vi foreslår å nytta kompetansemåla under ”Språk og kultur” på Vg2 og Vg3 som utgangspunkt for eksamen. Elevane kan t.d. trekkja eitt av desse kompetansemåla, og laga ei problemstilling innan for dette.
• Fordjupingsemnet bør ikkje vera ein del av eksamen etter 48-timars modellen, anna enn om det er naturleg i samtalen etterpå. Og då skal sensor få vite at dette var fordjupingsemne.
• Vi må jobba med å få klarlagt krava til faglærarrapporten. Det bør stå kva elevane har hatt som fordjupingsemne der.
• Det er viktig med god kontakt mellom sensor og faglærar i tida før eksamen.

margreta sa...

Eg må berre understreka at dette er ein oppsummering av ein diskusjon, så det inneheld nok ein del motsetnader. Vi hadde ikkje som mål å bli einige om alt.

Legg inn en kommentar

Jeg har flyttet, så kommentarer på denne bloggen blir ikke lenger fulgt opp. Du finner meg på http://ingunnkjolwiig.no