lørdag 31. mai 2008

Smugstart på sommerferien

En liten pause i en vanvittig innspurt mot 120 standpunktkarakterer - unnskyld, 240, jeg glemte et øyeblikk at alle elever skal ha tre karakterer i norsk - tilbragt på Hvalstrand og Vollen.
Årets første sjøbad for jentene, høysommertemperatur på land, deretter deilig lunsj hos Mads & Martin. Nå: Rette videre!

tirsdag 27. mai 2008

Den neste uken....

...blir det nokså stille her. Dersom jeg skal kunne avslutte skoleåret med æren noenlunde i behold må jeg få unna en hel del papirarbeid, mye mer enn det jeg orker å liste opp her. I stedet får dere dette bildet, og så kan dere jo lure på om jeg valgte det fordi det denoterer ørken, konnoterer sterk varme eller at det brenner under føttene, har min favoritt-komplementærkontrast, symboliserer (romantikkens) ensomme vandrer eller bare fordi det er vakkert?
Foto: Matteo Dudek på Flickr

søndag 25. mai 2008

Hva kan vi lære av barn og unge?

De siste par dagene har både blogginnlegg og aviskronikker fått meg til å tenke over hvordan vi forholder oss til barns og unges kunnskaper og interesser, både som foreldre og lærere. Dagens kronikk i Aftenposten, Å snakke med en 12-åring av Dagfinn Nordbø, har forhåpentligvis blitt lest av mange. Han setter fingeren på noe veldig viktig, nemlig at vi så lett avfeier det vi ikke forstår, i dette tilfellet barns begeistring for data og dataspill. Han fokuserer riktignok på spilling, noe vi forbinder mest med gutter, men argumentasjonen er like gyldig for jenter som chatter, spiller Sims, "er på Facebook" osv. Vi tar det for gitt at det ikke er bra for dem å sitte foran pc'en "hele dagen". Argumentasjonen er velkjent, den har fulgt oss i evigheter, og vi forstår fremdeles samtiden gjennom gårsdagens briller. "Kulepennen ødelegger håndskriften (de hadde litt rett), "farge-tv er farlig og fordervende, og bør forbys", "kalkulatorer ødelegger for hoderegningen". Med unntak av tv-argumentet er det sikkert en kjerne av sannhet i dette, men poenget er at vi lever i en tid hvor det ikke lenger er like viktige ferdigheter som før å ha en vakker håndskrift eller et lynkjapt hode for regning.

Det er nye tider, og det stilles andre krav. De unge forstår dette av seg selv, for de har ingenting å sammenligne med. Det er deres samtid, og deres første tid. Vi som har levd lenger har opplevd en tid før pc og internett, men vi er forpliktet til å sette oss inn i dette for våre barns skyld.

Men hvordan? Foreldrenes oppgave er for såvidt enkel: Vi må sette oss inn i hva barna våre gjør på pc'en uten å innta en kontrollerende og fordømmende holdning. Jeg syns forslaget til Nordbø om å lage en film sammen var en utmerket ide. Gjennom et felles prosjekt kan hele familien samles like lett rundt en pc som de før gjorde det foran tv'en. Ved hjelp av medbragt pc og digitalkamera laget vi fotofortelling på hytta i vinterferien, klar til avspilling for farmor da vi kom hjem. Enkelt og morsomt både for store og små. Det finnes tusen andre ting vi kan gjøre sammen ved hjelp av en pc. Jeg chatter for eksempel litt med jentene mine av og til før jeg kommer hjem om ettermiddagen. Da betror de meg kanskje litt andre ting fra hverdagen sin enn når alle sitter samlet ved bordet etterpå. Og for den minste på 9 er ikke mamma så langt unna likevel.

Men hva med lærerne? Hva skal vi gjøre? Det er ikke så lett å fokusere på at elevene holder på med å skaffe seg livsviktig kompetanse når gutta i vg1 sitter bakerst og spiller for harde livet mens vi prøver å banke noe litt langsommere inn i hodene deres. Jentene sitter litt nærmere kateteret, men er like langt borte de også, på msn og Facebook. Det er alltid fristende, som lærer, å innta holdningen at vi tross alt vet best. Men gjør vi alltid det? Kanskje det er slik at vi trenger å være litt mer ydmyke overfor de guttene og jentene som heller velger å bruke skoledagen på å chatte og spille enn å følge med. Hva er det vi kan lære av dem? Noe må det jo være. Det er noe de vil fortelle oss, og det er kanskje at vi underviser i gårsdagens klasserom. Det er denne utfordringen vi må ta, og som vi såvidt begynner å akseptere, i hvertfall noen steder. Den dårligste løsningen er å stenge pc'en ute fra klasserommene. Vi må tilby dem strategier og oppgaver der de kan få utnyttet sine evner og kunnskaper, de må få samarbeide mest mulig med andre, fordi det er dette arbeidslivet venter at vi har forberedt dem til. Jørn Hoelstad Pettersen stiller viktige spørsmål i innlegget sitt "Bør vi tøyle dem?" i går. Utfordringen er å styre elevenes interesser og kreativitet i en retning som gjør at de får et fokus, en viss målrettethet i sine aktiviteter. Men vi må ikke detaljstyre for mye. Det vi har lykkes best med hos oss dette skoleåret er de oppgavene som har invitert til stor frihet med tanke på utforming og samarbeid med andre elever. Innholdet kan vi bestemme, men elevene vet ofte bedre enn oss hva som skal til for å lage et spennende resultat. Så mitt standpunkt står stadig klarere for meg: La oss leke sammen! Hvem vet hva som kan skje da? Jeg tar ansvaret.
FOTO: Woodleywonderworks: "Atlas, it's time for your bath" on Flickr

Andre innlegg på denne bloggen om pc i klasserommet:
"There is an elephant in the room": Eller hvordan hanskes med en pc i klasserommet?
Tanketråder fra NKUL 08: Fri programvare
IKT-satsningen i skolen er dårlig forberedt
Mitt web 2.0-klasserom
The future's so bright, I gotta wear shades
norskboka.no (anmeldelse av boka til Leif Harboe)

torsdag 22. mai 2008

Reclamare, eller en god dag på jobben

Vi har avsluttet et reklameprosjekt i vg1 som elevene har jobbet med i to uker. Vi startet opp med en nokså kjapp introduksjon til temaet, noen husker kanskje Camtasiasnutten jeg lagde om reklame. Den dannet utgangspunktet for teorigrunnlaget. De måtte også analysere noen reklamer på bloggene sine.

Oppgaven de fikk var å lage en reklame for skolen vår, Sandvika vs, og den skulle være rettet mot 10. klassinger. De kunne velge type produkt og de fikk jobbe sammen med hvem de ville i grupper på maksimum fem. De fleste var to eller tre sammen, noen få valgte å jobbe alene. I går og i dag har vi hatt fremføringer, og vi valgte - i tråd med temaet - å arrangere messe, eller stands, der først den ene klassen gruppevis presenterte produktet sitt for den andre klassen som sirkulerte fra bord til bord, og så byttet de etterpå. På denne måten klarte vi å gjennomføre vurderingen av 60 elevers arbeid på to klokketimer. For å gjøre det enkelt hadde vi laget et skjema der de skulle krysse av for om reklamen var appellativ, målrettet, informativ, kreativ, skikkelig utført og om den infridde AIDA - Attention, Interest, Desire, Action. Elevene var gode selgere av sine egne produkter, og de var veldig seriøse når de vurderte hverandre (stort sett). Da vi gikk gjennom vurderingene til den første klassen så vi at de avvek lite fra våre egne notater, stort sett var det bare snakk om å justere en halv karakter opp eller ned.

Reklamene var virkelig kreative, og mange viste god teft for å finne løsninger på tekniske utfordringer de støtte på underveis. De var også gode til å forklare hvorfor de hadde valgt ulike løsninger, og mange hadde veldig bevisst bruk av virkemidler. Noen av reklamene kan beundres på Bloggsberg og De røde pennene.

Reclamare(lat)=rope
Plakat: Sara Kristine og Hanne S

onsdag 21. mai 2008

Tanketråder om blogging: Hva motiverer meg?

Arne Krokans oppfordring om å studere statistikken på bloggen fikk meg til å ta en ny titt på min egen. Det går tydelig fram at 17. mai er en usedvanlig dårlig bloggedag i Norge også for meg, noe som jeg anser som et sunnhetstrekk ved bloggosfæren. Ellers ligger antall sidetreff hos meg mellom 70-100, antall unike besøkende er et sted mellom 20 og 60 alt etter hvor ofte jeg oppdaterer og hva jeg skriver om. Det å vite at noen faktisk leser det jeg skriver er definitivt motiverende i seg selv. For å holde styr på statistikken bruker jeg Statcounter. Der kan jeg se hvem som leser, hvor ofte, hvilke innlegg de er mest interessert i osv. I tillegg har jeg registrert bloggen min på Technorati slik at jeg kan se hvem som har lenket til bloggen min. Jo flere som lenker, jo høyere opp på rankingen kommer den, og dette er også spennende å følge med på - hvor høyt kommer jeg? Jeg ser at blogginnlegg som handler om web 2.0-tjenester er det som får flest til å legge en lenke til min blogg. Målt i antall kommentarer er innlegget om å holde styr på elever og pc i klasserommet det som har fått mest oppmerksomhet, men det er ikke det mest leste. Det er nemlig innlegget om Firefly med 42 treff til nå.

Bloggingen har gitt meg adgang til et spennende nettverk av personer som kan mye om ting jeg er interessert i. Jeg kunne nøyd meg med å lese de gode bloggene mange skriver, noe jeg også gjorde noen måneder, men det ble ikke fart i sakene før jeg begynte å skrive selv. Og som i mange andre sammenhenger var det da dialogen med andre begynte å utvikle seg via mine kommentarer på deres blogger, deres på min, og innspill via Twitter i tillegg, at jeg kjente at dette var i ferd med å bli skikkelig bra. Blooms taksonomi for læringsmål i praksis, altså. Jeg mener at erfaringene mine med bloggingen lett kan overføres til elevene, og bloggen min er derfor blant annet et sted for utprøving og læring for egen del. Det beste av dette kan jeg dra nytte av i jobben, og bloggingen har dermed stor overføringsverdi til andre ting jeg gjør. Noe av det første jeg lærte elevene var logisk nok å føre statistikk, og jeg ser at mange av dem gjør det. De er også blant de ivrigste bloggerne.

Jørns innlegg i går om bloggosfæren som fragmentert eller en mosaikk; ser vi delene eller helheten, fikk meg til å konkludere med at for meg er alt sammen - bloggen, twitter, wikier - ulike sider av samme sak, og jeg ser hele tiden mønstre, overlappinger, gjentakelser og variasjoner. Kanskje det er mitt tidligere liv som quilter som spiller inn? Når du driver med lapper må du finne ut hva som skaper helhet for at det skal bli fint. Jeg leter etter helhet og overføringsverdi gjennom bloggingen. Dette vil jeg gjerne skrive litt om av og til. Jeg liker også å tenke på bloggen min som et sted der jeg kan samle ting som kan komme til nytte siden, slik for eksempel Svend Andreas gjør på sin gjemmeside.

På denne måten blir bloggen min et uttrykk for det jeg er opptatt av, og jeg prøver å ikke bli for opphengt i hva andre tydeligvis liker at jeg skriver om. Jeg skriver jo også for å holde styr på egne tanker. Men selvsagt er jeg glad for leserne mine. Så nå lurer jeg på: Hva motiverer DEG til å blogge? Eventuelt: Hvorfor blogger du ikke? Og du som enda ikke har sagt i fra at du er her - jeg vil gjerne høre din mening også!

søndag 18. mai 2008

Speed-geeking?

Via Ewan McIntosh's Edu.blogs fant jeg en artikkel om Speed-geeking, og i all sin fjollete innpakning er det faktisk en god ide! Tanken er at innledere på konferanser skal gi en kjapp presentasjon av det beste de har å by på.

"(....) "At a SpeedGeek, one group of participants sets up at stations around a room to give 5 minute presentations while the rest of the group migrates in a circle around the room to hear these high-speed raps. The result is an obscene amount of fun, all tied up with a good dose of learning about how technology is being used for social change."

Hva kan man lære av dette?

At the end of a SpeedGeeking session participants will:

  • See and touch some of the world's best activist web sites and tools
  • Watch social change and technology converge before their very eyes
  • Laugh. Giggle. Smile. Catch breath. Repeat.
Det høres da ikke så verst ut? I bunn og grunn er dette det samme som Gallery Tour i samarbeidslæring, og jeg blir gjerne med på en Speed geek på neste konferanse så lenge det er noen kule geeker der :) Metoden er veldig godt egnet ved fremføringer i klasserommet også, og gir en kjærkommen avveksling fra fremføringer av typen Death by Powerpoint.

Andre innlegg om presentasjoner:
Power Point og andre presentasjoner
(Bildet tok jeg på Teknisk Museum i dag, et selvportrett med varmesøkende kamera. Er ikke det geeky så vet ikke jeg.)

Hurra for 17. mai i Arendal!



Selv om vi flyttet til Asker for flere år siden har jentene mine et sterkt ønske om å dra hjem til Arendal for å feire 17. mai hvert år. Med en bestemamma som er lærer blir det mulig å få gå i toget for de to yngste selv om de ikke bor der lenger. Fjortisen går med den gamle klassen sin. Tusen takk for at du gjør dagen så fin for oss, mamma. Og uten å si noe stygt om Asker må jeg få si at vi syns at Arendal feirer nasjonaldagen med stil!
Posted by Picasa

fredag 16. mai 2008

Til neste år skal eg byrja eit nytt og betre liv...trur eg

Denne posten henger sammen med den forrige, og er også inspirert av Leif og Marita sine ønske- og forbedringslister. Jeg er i ferd med å avslutte et skoleår som er det mest spennende jeg har opplevd så langt i min yrkesaktive tilværelse, men samtidig det mest arbeidskrevende. Hva kan gjøres for å få det bedre til neste år? Da skal jeg i all hovedsak undervise i norsk på vg3. Det er to ting som må prioriteres oppover på listen min, og det ene er mer tid til familien og venner før jeg ikke har noen lenger, det andre er raskere tilbakemeldinger til elevene. Spørsmålet er hvordan det skal skje. Jeg ser for meg følgende:

Bedre organisering av undervisningen og lærestoffet. Det kan skje ved tydeligere koblinger mellom kompetansemål og vurderingkriterier, og modulisering av lærestoffet. Leif hadde noen veldig interessante tanker om det. Jeg likte ideen om å ha en form for avsluttende vurdering etter hver modul, da kan vi kanskje si oss ferdige med ting etter hvert, og flytte fokus videre.
Jeg ønsker å få på plass en helhetstenkning rundt norskundervisningen her på skolen, og trykke på for at vi innfører visse felles mål for hvert årstrinn. Blant annet ønsker jeg at alle vg1-elever hos oss skal få lære å lage digitale fortellinger ved hjelp av Photo Story eller tilsvarende, og jeg ønsker at de skal få prøve ut blogging, i hvertfall i en periode. Jeg vil også at elevene gjennom tre år hos oss skal lære en bevisst tenkning omkring riktig kildebruk, og at de skal kunne bruke hjelpemidler som Scrapbook, delicious og Diigo.
Produsere eget lærestoff. Jeg vil bruke tid på å lage undervisningsressurser som podcaster, screencaster, wikier osv ved hjelp av Camtasia og andre verktøy. Dette har jeg så vidt begynt å teste ut, og det kan være en måte å få til mer effektiv undervisning på, bedre differensiering osv. dersom jeg får til å dele med andre slik Leif af foreslått.
Mer bruk av selvrettende tester
. Ja, det er en drøm, men den kan kanskje realiseres hvis vi samarbeider bedre, både på skolenivpå og på tvers av LMSer og fylkesgrenser? Det er sikkert mulig å dele på å utnytte de nye testverktøyene i It's Learning til å lage spennende, gode tester, og deretter legger dem ut i Community slik at andre kan spares for akkurat den jobben.
Mer effektivt samarbeid med kollegaer, både her på skolen og via nettet (bare det ikke tar for mye tid). Det nettverket jeg har fått via bloggen min og Twitter har gitt utrolig mye inspirasjon. Grunnen til det tror jeg er den grunnleggende positive innstillingen de har, noe som blir en drivkraft for videre utprøving. Derfor vil jeg fortsette å være med i et virtuelt kollegium med pauserom på Twitter, men jeg vil også forsøke å få til et mer fruktbart samarbeid med kollegaene mine på skolen, som også er noen utmerkede mennesker og fagfolk. Vi bør ha regelmessige Hole in the Wall-økter der vi deler kunnskap.
Mer struktur på meg selv. Jeg er litt for glad i å gå veldig opp i det som interesserer meg, noe som kan gå på bekostning av andre ting, og det må jeg skjerpe inn. Jeg merker et visst ubehag når jeg skriver dette, for det er jo lekelysten som gjør at jeg blir god til i hvertfall noe. Men, som sagt, det blir nok litt mye av og til. Løfte til meg selv: Jeg skal ikke jobbe mer enn fire kvelder i uken til neste år.

Hmmm..... vil noe av dette bidra til å frigjøre tid til andre ting? Jeg håper i hvertfall at jeg lykkes litt bedre enn ranglefanten til Jakob Sande.
Foto: ElDave on Flickr

Forbedringspotensiale

Mye har forbedringspotensiale. It's Learning for eksempel. Nå har jeg brukt en god stund på å rydde på fagsidene, føre inn karakterer på etterslengere og annet, og det forbauser meg alltid hvor lang tid det tar å klikke seg ut og inn av de forskjellige oppgavene, kalender og fagsider. Elevene mine etterlyser stadig tilbakemeldinger, og med god grunn. Det tar for lang tid. Det verste er at jeg har liten troverdighet når jeg sier at jeg jobber mye, men likevel ikke rekker å få ut igjen oppgaver på langt nær så fort som de skulle ønske. Kritikken er ikke urimelig, men jeg sliter med å synliggjøre hva det er jeg driver med som gjør at det går så sent. Noe er selvsagt grunnet i menneskelig latskap. Det er jo ikke sånn at jeg ivrer etter å hive meg over rettebunkene når jeg er ferdig med å planlegge neste dags undervisning ved 9-10-tiden om kvelden. Men likevel så slår det meg igjen, i dag også, at det tar lenger tid å føre inn kommentarene fra fremføring på gruppearbeid i engelsk enn det ville ha tatt å gi dem en karakter og muntlig tilbakemelding på den gammeldagse måten. Det burde jo gå fortere nå som vi har fått så mye moderne teknologi å hjelpe oss med. Vi må ha dokumentasjon, må vite, så en liten, nærmest bagatellmessig karakter må man altså sette av to-tre timer til for å få ført inn i systemet. Merkelig. Det papirløse samfunn ser ut til å finne sin veg fram til meg, men når kommer det uendelig-mange-klikk-hit-og-dit-og frem og tilbake-løse-samfunn?

onsdag 14. mai 2008

50 web 2.0 ways to tell a story by Alan Levine

Noen ganger kommer man til ferdig servering - slik også her: Alan Levine, aka CogDog, har laget en formidabel liste over verktøy av mange slag som egner seg til å fortelle historier med. Han har også laget en presentasjon av kurset sitt, den kan du få som video og mp3. Alle lærere trenger en slik liste! Bare se selv - 50 Ways to Tell a Web 2.0 Story.

Hvem der? Firefly lar deg chatte med dem

Har du noen gang lurt på hvem andre som besøker en nettside samtidig med deg? Dagens blogglesning førte til en litt over gjennomsnittet spennende nyhet: Firefly, en tjeneste som lar deg chatte med de andre som er inne på siden samtidig med deg. Du kan rett og slett begynne å skrive et vilkårlig sted på siden, det du skriver kommer opp som en snakkeboble og forsvinner deretter inn i en lineær chat sammen med de andres kommentarer. Som vanlig er det vanskelig med æ,ø,å. Jeg ser at det kan kreve trening å få god flyt i samtalen på denne måten, men ideen er god, og jeg ser for meg at elever som har får i oppgave å kommentere en tekst, for eksempel, vil kunne ha glede av denne tjenesten. Man kan søke om å få betaversjonen av Firefly på siden sin, og etterhvert som dette blir bedre har jeg forhåpninger til at det kan bli spennende å bruke. Jeg antar at det går an å få det på en blogg også, men siden vi er små i denne sammenhengen er de nok mest interessert i sider med mye trafikk foreløpig. Jeg fant ut om Firefox via TeachEng.us.
Oppdatering: Øyvind Solstad i NRKbeta sier i en kommentar til meg på Twitter at Firefly ser fint ut, men at det kan bli mye spam av det. Dessuten er det et poeng å vite hvor kommentarene blir av etterpå. Dermed har jeg igjen vært litt rask på avtrekkeren, så litt etterpåklokskap må til noen ganger. Jeg mener fortsatt at dette KAN bli et spennende verktøy for undervisning etterhvert.

tirsdag 13. mai 2008

Tweet Scan: Finn det du trenger

Det dukker stadig opp morsomme, praktiske tips på bloggen til Clay Burell, Beyond School. I dag er det Tweet Scan, en tjeneste som du kan bruke til å søke opp tweets om hva som helst. Dersom du bruker Twhirl har du alt denne tjenesten integrert i søkefunksjonen. Jeg søkte på NKUL for å se om det var flere som hadde skrevet noe om det - ikke særlig stor fangst, men likevel. Nok en app til Twitter! Er du over gjennomsnittet interessert i å lære mer om Twitter, er det en god ide å lese Den store Twitterguiden 1 og 2 på TeknoNytt.

Andre innlegg på denne bloggen om Twitter

søndag 11. mai 2008

Photo Story 3 - et fleksibelt verktøy

Jeg har laget en liten instruksjonsfilm, eller screencast, på ca 13 minutter som forhåpentligvis forklarer grunnleggende bruk av Photo Story. Dette lille programmet er gratis for alle som har gyldig Windows-lisens, og har vist seg å være et godt supplement til Power Point/Impress for elevene når de skal lage presentasjoner. En annen stor fordel med programmet for deg som lærer er at du kan se om igjen presentasjonene så mange ganger du vil, noe som er nyttig ved vurderingsarbeid. Det er mange måter å utnytte mulighetene i digitale fortellinger på både i norsk, engelsk, andre fremmedspråk og samfunnsfag for å nevne noe. Med litt hjelp kan dette brukes langt nedover i aldersgruppene, selv har jeg laget fortellinger sammen med barna mine på 9 og 11. Filmen er produsert ved hjelp av Camtasia Studio, og jeg har lagt den ut på wikien min også. Der er det mulig å se den i litt større format. Leif Harboe har skrevet en fin innføringsartikkel som du finner på Skolenettet (takk til Rolf-Anders Moldeklev for tipset). Et eksempel på elevarbeid med Photo Story finner du på Rishabs blogg. Han forklarer selv hva han har hatt som utgangspunkt. Det hadde vært interessant å høre litt hvilke erfaringer andre har med dette programmet også!

lørdag 10. mai 2008

Oppsummering av NKUL 08


  • Herlig å være i Trondheim igjen! Jeg fikk tatt bilde av huset på Bakklandet der jeg bodde i studietiden (nederst til venstre).
  • Veldig hyggelig å få hilse på Leif og Arne Olav for første gang i "first life"
  • Nesten - bare nesten - enda hyggeligere å se Marita og Einar igjen :)
  • Moro å blogge og tvitre sammen med menigheten
  • Veldig koselig å være sammen med mine utmerkede sjefer Ann og Arne
  • Trivelig å være med folkene i It's Learning på middag
  • Nostalgisk å være på Samfundet og se at lite egentlig har forandret seg
  • Interessante innlegg
  • Noen litt mindre interessante innlegg
  • Kommet ut av tellingen på hvor mange ganger jeg ble bedt om å rekke opp hånden hvis....
  • Gøy at så mange har lest og kommentert referatene mine
  • Ny inspirasjon til å fortsette å utforske i feltet mellom IKT, læring og undervisning
  • Takk for en fin konferanse! Jeg kommer gjerne igjen.
Flere enn meg har blogget om NKUL: se også Leif Harboe, Marita Aksnes, Einar Berg og Frøydis Hamre sine blogger.

fredag 9. mai 2008

Tanketråder fra NKUL 08 dag 3: Digital Trends and Learning. The World has Changed

Image via WikipediaSå har vi kommet til siste plenumsamling på NKUL 08. Før foredraget får vi en liten harpekonsert - et fasinerende instrumentvalg på en konferanse med fokus på fremtiden. Men sånn er det jo - fortiden og fremtiden må gå hånd i hånd, og det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre. Vakkert er det også. Deretter er det utdeling av pris til Jan Vibe fra Norsk Pedagogisk Dataforening.

Stephanie Hamilton, Strategic Education Solutions, Apple, holder avslutningsforedraget. TemaetThe monochrome Apple logo, used from 1998 to present er "Change", ny teknologi og hvordan det endrer vårt syn på læring. "The learners will inherit the future, while the learned are beautifully equipped to deal with a world that no longer exists". Hun holder et morsomt foredrag der endringer i vår bruk av tv og telefon underbygger hvordan vi forholder oss til utviklingen av datateknologi, nettilgang og informasjonsflom. Lærere er ikke lenger "gatekeepers of information", men den som kan bringe verden inn i klasserommet. Vi må lære elevene hvordan de best får tilgang til informasjon, og hvordan de skal bruke den. Ved å skaffe oss kontroll over dette vil vi også ha kontroll over hvordan våre elever forholder seg til informasjon (?). Vi blir introdusert for TED, technology, education & design.
Undervisning er, for studenter, som å reise med fly: "Sit down, face forward, strap down and turn off your electronical equipment"(Stor latter fra salen).
Motsetning mellom hva vi verdsetter av egenskaper i det 21. århundre og hva vi lærer våre elever:
Finne relevante spørsmål og svare på dem, teamarbeid, tverrfaglighet, finne og anvende relevant informasjon, ta initiativ og ansvar i flate organisasjonsstrukturer og ta utfordringer og sjanser etc. Hun påstår at de flinkeste av våre elever ikke innfrir på mange av disse områdene fordi vi ikke oppmuntrer til og belønner denne typen adferd og egenskaper i skolen.

Vi må forberede elevene til å bli fleksible studenter, tilpasningsdyktige arbeidstagere og produsenter av nye ting, for vi skal utdanne dem til en fremtid som vi ikke vet hvordan vil se ut. Nytt begrep for meg: Google Jockey - en som surfer på nettet under en presentasjon for å få mer informasjon om det som blir sagt (er det det jeg er, altså). Gaming kommer i undervisning for fullt, og vil kunne bidra med verdifull erfaring som arbeidslivet etterspør. Vi må lære elevene å lage mashups, dvs å kombinere to eller flere teknologier og skape noe nytt. Det er et skifte fra at eksperter skal utføre ting til at hvem som helst som er interessert nok i noe kan være med og skape nye ting.

Skoler som lykkes har en annen modell for sin teknologi enn næringslivet. Læring er å åpne sinnet, skape utforskning, det skal være en sandkasse for læring. Læreren skal ikke styre annet enn rammene slik at elevene ikke kommer borti noe som kan skade dem. De skal få utstyret de trenger, men innholdet skal de i stor grad skape selv.

"At the end of the day, our job is to unleash the genious in every one of our students". Litt å tenke over. Flott foredrag!

Tanketråder fra NKUL 08 dag 3, sesjon 4: Kan IKT motivere?

Så er jeg på plass igjen, og endelig på nett etter endel forsøk på å få logget meg på. Dagens første sesjon er med lærere fra Kongsberg vgs med Jan-Arve Overland i spissen. Vi får se eksempler på ulike opplegg der digitale løsninger endrer undervisningspraksisen. Morsomme, kreative opplegg av lærere som ser ut til å kunne sine ting. Presentasjonen ligger på SlideShare. Presentasjonen veksler mellom live-innslag og filmsnutter der både lærere og elever ved skolen viser og forteller hva de driver med. Rammen rundt det hele er "skolestua" (for et hyggelig ord!) Veldig mye informasjon på kort tid, men heldigvis har de lagt ut ressursene sine slik at vi har muligheten til å se på dette i ro og mak etterpå også. Stikkord for den digitale praksisen ved skolen ser ut til å være nysgjerrighet, faglig entusiasme, tydelige rammer for oppgavene og klare tanker om hva som skal evalueres underveis og etterpå. Kan IKT motivere? Svaret på det bør være et ubetinget JA, under forutsetning av at det brukes på denne forbilledlige måten.

torsdag 8. mai 2008

Tanketråder fra NKUL 08 dag 2, sesjon 3: Fri programvare

Image by LuisCarlos Díaz via FlickrDagens siste sesjon er om fri programvare. Fri betyr ikke gratis, men at vi får retten til å bruke programvaren mot å betale for utvikling av teknologien. I tillegg får vi
- frihet til å bruke programmet som vi selv vil
- frihet til å studere og tilpasse koden
- frihet til å dele dette med hvem vi vil

Kommersielle gratisprodukter har en agenda, og er lukkede, proprietære. Eksempler på dette er gratisversjoner av programmer med begrenset brukstid før du må kjøpe produktet.Asus EeePc - Papeleta

Eksempler på fri programvare er Linux, Firefox, Ubuntu og Open Office. Vi får også en kjapp demonstrasjon av Asus eee, den etterhvert så berømte lille pc-en som sies å skulle kunne revolusjonere utdannings-Norge ved Bjørn Venn. (Kritiske røster hevder at den tekniske kvaliteten ikke holder mål, blant annet har den visstnok dårllig batteri). Fri programvare gjør det lettere å dele uten å bryte loven. Dermed vil lærere kunne tilpasse operativsystem som f.eks. Ubuntu til sitt behov. Tilgang til fri programvare vil kunne stimulere elevenes interesse for data når de får lov til å tilpasse koden til sine behov. Vi trenger folk som kan bli gode programmerere og systemutviklere når de skal ut i arbeid. Grunnlaget for det kan legges tidlig i grunnutdanningen. Men går det egentlig an å sammeligne fri programvare med "merkevarene" til Apple og Microsoft? I følge Bjørn Venn er det ikke bare like bra, men gir mulighet til å laste ned massevis av tilleggsfunksjonalitet. Dessuten vil man få bedre sikkerhet fordi Linux og Ubuntu har færre sikkerhetshull enn Microsoft sine produkter.

Neste post er skolelinux ved Anders Kringstad. Undertittel: Fra et lite lokalt prosjekt til en global mulighet. Versjon 4 skal ut i 2009, og den skal være en pådriver for bruk av fri programvare generelt. Den skal inneholde verktøy som vil føre til bedre læring (?). "Alltid på, virker alltid". Tolerant for svært ulik programvare, noe som gjør at eldre, avlagte maskiner fra næringslivet etc kan få nytt liv i denne settingen. Det satses på stabil utgivelsessyklus på 18-24 måneder. Skolen vil kunne fokusere på sin rolle som pedagogisk lærested, ikke teknologipusher. Innføring av fri programvare kan godt skje skrittvis, for eksempel ved å legge inn Linux og fjerne Windows på skolebiblioteket først. Ta bort Office-pakken og innstaller Firefox. Noen lisenser mindre å betale for allerede, og så kan man ta det derfra.
Dette høres fantastisk ut, så det jeg lurer på nå er hvorfor vi ikke alle bruker dette allerede når det er så bra og billig?

Så er det tid for Moodle, et LMS som er fri programvare. Kjappis dette også, jeg henger snart ikke med i svingene her. Noe annet: Et interessant nettsted som nevnes er Kuling 2.0 (kulturell undring). Integrering av tekst, lyd, bilde, kart osv, og innholdet er lokalhistorie og kultur fra Vesterålen. Innholdet er blant annet produsert av elever og lærere. Se også Marita for referat fra denne sesjonen.

Tanketråder fra NKUL dag 2: Utstillerseminar 3, utdanning.no

Utdanning.no vil samle alle undervisningressurser for alle trinn og fag under en paraply. Det sier seg selv at det er en formidabel jobb. Arbeidet foregår på dugnad i utdanningssektoren, og det gjenstår mye før det er ferdig. Alle ressurser skal kvalitetssikres. Et grep de gjør er å trekke frem gode eksempler og legge dem under anbefalinger. De er hele tiden på utkikk etter nye ressurser, og vil gjerne ha tips fra oss, enten det er ting vi har produsert selv, eller gode ressurser vi kjenner til fra andre sider. Det er selvsagt mulig å abonnere på nyheter fra utdanning.no via RSS.

Det er mange gode tips å finne på sidene, men jeg håper at de snart gjør det lettere å finne fram på sidene, gjerne ved å knytte ressursene mot kompetansemålene slik det ble sagt her. Enda bedre er det sikkert å knytte dem mot emner i tillegg. Foreløpig er min opplevelse av nettstedet at det er for tungvint å finne frem til det som er nyttig for meg. Jeg får altfor mange irrelevante treff. Derfor har jeg heller ikke brukt det så mye ennå.

Tanketråder fra NKUL 08, dag 2: IKT i lærerutdanningen

Erfaringer fra Høgskolen i Vestfold og Stord/Haugesund ved studieleder Anne Fængsrud, Høgskolen i Vestfold og Jostein Tvedte, Høgskolen i Stord/Haugesund. Forelesningen finnes som wiki på gwendoline. Først en gjennomgang av utviklingen ved skolen siden innføringen av IKT(Fængsrud). Mye har vært prøvd ut, en av de tingene de er fornøyde med er at alle lærerne har en IKT-fadder. Mappevurdering, arbeidsmappe og vurderingsmappe for alle studenter. Økt vekt på formativ vurdering i forhold til summativ vurdering. Studentene må ha et publiseringsverktøy, f.eks. Joomla, så de kan se hverandres arbeid og reflektere sammen og lære av hverandre. Digitale mapper bidrar til å gi tettere oppfølging, økt samarbeid, økt lese-og skrivekompetanse. Studentene må presentere mappen sin som en del av eksamen, noe som bidrar til økte muntlige ferdigheter. Mappene er i utgangspunktet åpne, men personvernhensyn gjør at studentene fra neste år aktiv må velge å ha mappene sine åpne for alle. Undervisningen er organisert i team, med en teamleder som har ansvar for en gruppe fag. Teamledere og faglærere skal ha en forbilledlig IKT-praksis.

Neste hovedspørsmål: "Hva slags digitalkompetanse skal en lærer ha (Tvedte)?" I dag er det alvor. Fra 01.08.02 ble skolene forpliktet til å gi studentene opplæring i IKT. Fremdeles kan det være vanskelig å finne overbevisende argumenter for at IKT er en berikelse for læring, og mange som underviser i høyere utdanning har veldig spesielle holdninger til å bruke IKT. Det har tatt utrolig lang tid å implementere digitale ferdigheter i høyskoleutdanningen. Men: Alle må vel ikke ha den samme digitalkompetansen? Påstand: Bruken av digitale verktøy hører til på innsiden, ikke på utsiden av de fire andre grunnleggende ferdighetene. De fem grunnleggende ferdighetene er heller å lese, skrive, regne, snakke og vise, og alle disse ferdighetene kan uttrykkes gjennom digital kompetanse. Alle lærere skal ha den nødvendige kompetansen for å kunne gjenomføre kravene fra K06 på det undervisningstrinnet de er.

Tanketråder fra NKUL 08, dag 2: Du bestemmer og podcast/vodcast

Dagen begynte med en plenumspresentasjon av Du bestemmer, en kampanje for å bevisstgjøre ungdom på hva de kan gjøre for å sikre sitt eget personvern på Internett. Vi fikk se filmer som er laget av og med ungdom, og disse kan brukes i undervisningen senere. Det går an å bestille klassesett. Opplegget er veldig bra, og anbefales for alle elever mellom 13-14 og 16-17 år. Se også Marita og Leif om dette.

Utstillerseminar 2 handlet for min del om "Podcast/vodcast i læringsplattform" ved It's Learning/Jan Åge Skaathun. Utgangspunktet hans er at elever skal ha opplæring i sammensatte tekster, og at de i stigende grad har en ikke-lineær tekstoppfatning. Hittil har produksjon av multimediarikt innhold krevd høy kompetanse, men nå har det blitt veldig enkelt å bruke for lærere fordi de har integrert dette i editoren i It's Learning. Man kan sette inn ikoner, bilder, videoklipp fra tv2 skole, og også lage egne videosnutter og lydopptak ved hjelp av webkamera og mikrofon. Jeg har allerede prøvd ut dette, og det er helt klart med på å gjøre It's Learning mer attraktivt å bruke. Det går også an å gi elevene muntlige tilbakemeldinger på innleveringer, og elevene kan levere inn muntlige svar på oppgaver, noe som er særlig nyttig i språkfagene. Jan Åge viste et eksempel på hvordan elevene kan oversette en tekst til engelsk og deretter lese den inn ved hjelp av lydopptakeren i It's Learning. Deretter kan læreren vurdere både skriftlige og muntlige ferdigheter og gi tilbakemelding ved hjelp av den samme opptaksfunksjonen. Fiffig!

onsdag 7. mai 2008

Tanketråder fra NKUL 08, dag 1


Hovedbygget på NTNU.Image via WikipediaNKUL er Norges største konferanse for bruk av IKT i utdanning og læring, og arrangeres ved NTNU i Trondheim. I år er det over 1000 deltagere, og jeg er en av de heldige. Bare det å få komme tilbake til byen jeg tilbragte flere fine år i som student er en glede i seg selv! Konferansen ble åpnet av Øystein Johannesen fra Kunnskapsdepartementet. Innlegget hans tok blant annet opp kunnskap om unge og deres mediebruk, IKT og kjønn, og lærernes ferdigheter. Bra innlegg, men ikke mye vi ikke har hørt før. Det er vel ingen nyhet, akkurat, at det må satses på lærernes kompetanseutvikling, eller at gutter spiller mer dataspill enn jenter. Likevel er det alltid interessant å få skilt mellom myter og fakta, og det som ble bekreftet er at vi fremdeles har problemer med å dokumentere våre antagelser om ungdom, medier og undervisning. Ellers har Marita skrevet et glimrende sammendrag, takk for det!

Etter pausen var det tid for utstillerseminar 1. Jeg var på en presentasjon av NRK sine nettressurser. Det er ikke tvil om at de med sin kompetanse og profesjonalitet har mulighet til å lage veldig gode produkter, og vi bør definitivt bruke dette i undervisningen. NRK har blant annet levert presentasjoner til Panorama, Gyldendals norskverk for vgs. Det som ble vist derfra er noe av det bedre fra denne ressursen, for eksempel intervjuer med norske forfattere. Inspirerende presentasjoner, profesjonelt utført som seg hør og bør fra NRK. Den viktigste nyheten i dag er nok at større deler av NRKs arkiv skal gjøres lettere tigjengelig for oss. La oss håpe at det ikke blir altfor lenge til, for det er et problem at materiale til stadighet bli fjernet fra NRK sine sider, Det gjør det mer usikkert å lage opplegg beregnet på deling med andre lærere - en praksis vi definitivt bør bli flinkere til. Andre interessante ressurser som ble nevnt var ABC education resources fra Australia, SABC education fra Sør-Afrika, og Teachers tv fra England.

mandag 5. mai 2008

Presenter nettverket via TwitterCamp

Jeg fikk et artig tips som kan komme til nytte dersom jeg skal vise fram Twitter på kurs e.l. fra CogDogBlog i dag, nemlig om det lille programmet TwitterCamp. Det kjører via Adobe Air, og lar deg visualisere nettverket på en litt annen måte enn Thwirl, som viser alle i sekvens. I grunnen er det fasinerende hvor mange apps'er det finnes til Twitter, noe for enhver smak! Det morsomme med TwitterCamp er at du får tvitrene opp som dialogbokser, og de skifter etterhvert som nye meldinger kommer inn. Når du logger deg på popper samtalene vakkert opp, en etter en. Jeg er som vanlig litt overivrig og legger dette ut selv om jeg ikke helt har fått kontroll på alt - blant annet går det an å tilpasse utseendet så det blir mer elegant. Forfatteren, Daniel Dura, gir forklaringer på hvordan du gjør dette. Igjen er det dessverre en ulempe å bruke et annet språk enn engelsk: æ, ø og å forsvinner simpelthen. Min TwitterCamp ser for eksempel slik ut:

Jeg anbefaler å ta en titt hos Alan Levine aka CogDog for instrukser, jeg skal rette litt igjen, så det tar for lang tid å plagiere hele innlegget hans ;) Mer om Twitter nedenfor.

søndag 4. mai 2008

Tanketråder om elevenes skriftlige innleveringer, juks og moral

Store deler av denne helgen går med til å rette elevenes individuelle engelskprosjekter. Det var en nokså stor oppgave, og de fikk flere uker på seg til å fullføre den. Noen valgte å holde foredrag, noen har lagd film, men de fleste har levert en skriftlig oppgave på 4-5 sider om et selvvalgt emne, dvs det må ligge innefor årsplanen i engelsk. Som vanlig blir kvaliteten på det de skriver veldig høy på denne typen oppgaver. Mistenkelig høy, fordi de fleste av dem ikke klarer å føre et tilsvarende språk på skolen, verken muntlig eller skriftlig. Altså ligger språket tett opp til kildene. Det kan alltids aksepteres så lenge de oppgir kildene ærlig og redelig, noe mange begynner å få godt grep om nå. Men - til tross for mine gjentatte oppfordringer om å få godkjent en problemstilling, velge et relevant tema osv - enkelte har levert inn noe som i beste fall er en oppgave de skrev i fjor, i et annet fag eller hva vet jeg. I verste fall har de lastet det ned fra nettet og levert det som sitt eget. Alle lærere vet hva jeg snakker om nå. For det første er det provoserende å få inn noe som åpenbart er et forsøk på juks, fordi jeg da må bruke dyrebar tid på å skrive forklaringer på hvorfor oppgaven står til 1. Det er ikke hyggelig. For det andre blir jeg oppgitt over at vi gjør det så lett for dem å gjøre dette. Kanskje tiden for alvor er kommet for at hjemmeoppgavenes tid er forbi, i hvertfall i den form de har i dag. Kanskje den eneste måten å teste elevers skriveferdigheter er ved å la dem sitte bevoktet i et rom på skolen uten internettforbindelse. Og hvor interessant er egentlig det? Det vil være synd for alle dem som har høy integritet og leverer gode oppgaver. Spørsmålet har vært stilt av andre enn meg tidligere, for eksempel Will Richardson, og jeg gjentar: Når skal vi slutte å gi elever oppgaver som inviterer til juks? Og hva slags oppgaver kan erstatte en individuell oppgave av ovennevnte type, en oppgave mange elever tross alt setter pris på å få?
(Foto: Camilla Hoel på Flickr)

torsdag 1. mai 2008

Test av Zemanta på norsk

Norwegian Broadcasting Corporation (NRK)Image via WikipediaMen hva skjer når jeg skriver på norsk? Kanskje jeg kan skrive om kunnskapsløftet, eller regjeringen, eller NRK? Hva om jeg skriver ordet "blogging", vil den da reagere? Mange egennavn bør bli kunne bli fanget opp, og kanskje andre også. Lesing, skriving, skole, utdanning, elever, egen praksis, verktøy, hva vil skje om jeg skriver om dette på norsk?

Konklusjon: Zemanta foreslår seks bilder relatert til NRK etter denne teksten. Artikkelforslagene var høyst vidløftige. Men hvis mange norske bloggere begynner å bruke Zemanta vil det sikkert bli bedre treffsikkerhet enn nå i startfasen. Artig!

Zemanta - to whom it might concern

Zemanta Firefox pluginImage by Tom Raftery via FlickrAll right, here is another gadget for you to try out. Maybe it is a bit odd to put it in this blog, I should probably rather place this post in Great Teacher's Society. Maybe I will, too, because it would be rather awkward to start blogging in English here. The thing is, I've downloaded Zemanta, a tool that suggests images and links based on what you are writing about, and then you can add them directly to your blog posts. It updates itself in every 300 characters you write. Unfortunately it works best in English. Anyway, I guess I am still able to make up my blogposts without this, too, but as you know, I'm always on the lookout for new toys.

Elevene om å jobbe a la "the Hole in the Wall"

It's Learnings brukerkonferanse hørte jeg om Dr. Sugata Mitras fasinerende eksperiment "the Hole in the Wall for første gang. Jeg fortalte elevene om dette da jeg kom tilbake på jobb, og de fulgte interessert med. Etterpå sa en av jentene til meg: "Kan ikke vi også jobbe sånn Hole in the Wall en gang"? Det ga meg ideen til en oppgave knyttet til et av emnene vi har i engelsk i vg1, Indigenous people (urbefolkninger), nærmere bestemt the Native Americans, Maoris and Aboriginies. Sammen med min kollega Liv Kristin Høgvold utarbeidet jeg et lite prosjekt for våre to klasser. Vi tok utgangspunkt i at elevene skulle være i grupper på fire (to fra hver klasse), og de skulle bare få lov til å bruke en pc på hver gruppe. De måtte selv definere oppgaver og problemstillinger med utgangspunkt i kompetansemålene (se planen her). Tiden de fikk til rådighet var 1 1/2 fagdag, eller ca fem timer til forberedelse + fremføringer.

Igjen så vi at knapp tid gjorde elevene mer effektive. De fleste hadde bra problemstillinger og leverte fine fremføringer, både med sang, dans, Photo Story og annet morsomt de hadde funnet på. Men det vi var aller mest spent på, var hva de ville synes om å ha bare en pc på hver gruppe. Derfor gjennomførte vi en evaluering av prosjektet der vi bl. a. spurte om det. Elevene skrev blant annet:

- I liked this way of working very much! It made the group cooperate better, and every member read the same facts. Not only did everyone learn the same things, we also got to know each other better then if we had sit on our own computer. It was a social assignment. After the first lesson, we where almost done with the writings. So for next time we just had to work with the PowerPoint and the photo story.

- The fact that we only used one computer slowed us down, though had a better educational output, and it could have been (my group did their part well) rather hasty and stressing work to be done at the end. I learned a lot, the Photo Story rehersal spontaniously gave us an insight on what the other participants had done as they were played over again until it was good enough to be shown off.

- I thougt this project were funny to work with and very educational. One week were hardly not enough time, but its pushes us to do things quickly. It was easy to work with the group and everyone have some ideas. I did learn a lot about the aborginials, especially when we had the presentations. Sometimes it was not very effective to use just one computer, because we could only look up one thing at the time, but its made us to cooperate more.


- Working with only one computer was a good idea, then everybody would gather around and we got to discuss things together, and everyone was engaged in what was going on on that one pc. I absolutely think that we should be doing this again.

Disse kommentarene er representative for godt over halvparten av elevene. Andre var mer negative, og det er naturlig at erfaringene er blandet i en gruppe på 60 personer. Vi kunne sikkert gjort bedre forarbeid med gruppene også. Men min konklusjon er at det var veldig interessant å se hva som skjedde da vi begrenset tilgangen på ressurser for dem, og at så mange var positive til å bli fratatt sitt privilegium ved å ha en pc hver hele tiden. Elevene opplevde det mer sosialt i mange tilfeller når de måtte klare seg med en pc. De måtte også bruke mer tid på å diskutere de ulike sidene ved prosjektet sitt, og fikk dermed en mer helhetlig forståelse av stoffet. Denne erfaringen underbygger min oppfatning om at vi ikke skal være engstelige for å gå inn med ganske strenge krav når elevene skal løse oppgaver. Det gir dem også god mestringsfølelse å oppleve at de lykkes godt innenfor de oppsatte rammene. For hvis du ikke vet hvor grensene går - hvordan skal du da kunne vite om du har gjort noe bra eller dårlig?