Arne Krokans oppfordring om å studere statistikken på bloggen fikk meg til å ta en ny titt på min egen. Det går tydelig fram at 17. mai er en usedvanlig dårlig bloggedag i Norge også for meg, noe som jeg anser som et sunnhetstrekk ved bloggosfæren. Ellers ligger antall sidetreff hos meg mellom 70-100, antall unike besøkende er et sted mellom 20 og 60 alt etter hvor ofte jeg oppdaterer og hva jeg skriver om. Det å vite at noen faktisk leser det jeg skriver er definitivt motiverende i seg selv. For å holde styr på statistikken bruker jeg Statcounter. Der kan jeg se hvem som leser, hvor ofte, hvilke innlegg de er mest interessert i osv. I tillegg har jeg registrert bloggen min på Technorati slik at jeg kan se hvem som har lenket til bloggen min. Jo flere som lenker, jo høyere opp på rankingen kommer den, og dette er også spennende å følge med på - hvor høyt kommer jeg? Jeg ser at blogginnlegg som handler om web 2.0-tjenester er det som får flest til å legge en lenke til min blogg. Målt i antall kommentarer er innlegget om å holde styr på elever og pc i klasserommet det som har fått mest oppmerksomhet, men det er ikke det mest leste. Det er nemlig innlegget om Firefly med 42 treff til nå.
Bloggingen har gitt meg adgang til et spennende nettverk av personer som kan mye om ting jeg er interessert i. Jeg kunne nøyd meg med å lese de gode bloggene mange skriver, noe jeg også gjorde noen måneder, men det ble ikke fart i sakene før jeg begynte å skrive selv. Og som i mange andre sammenhenger var det da dialogen med andre begynte å utvikle seg via mine kommentarer på deres blogger, deres på min, og innspill via Twitter i tillegg, at jeg kjente at dette var i ferd med å bli skikkelig bra. Blooms taksonomi for læringsmål i praksis, altså. Jeg mener at erfaringene mine med bloggingen lett kan overføres til elevene, og bloggen min er derfor blant annet et sted for utprøving og læring for egen del. Det beste av dette kan jeg dra nytte av i jobben, og bloggingen har dermed stor overføringsverdi til andre ting jeg gjør. Noe av det første jeg lærte elevene var logisk nok å føre statistikk, og jeg ser at mange av dem gjør det. De er også blant de ivrigste bloggerne.
Jørns innlegg i går om bloggosfæren som fragmentert eller en mosaikk; ser vi delene eller helheten, fikk meg til å konkludere med at for meg er alt sammen - bloggen, twitter, wikier - ulike sider av samme sak, og jeg ser hele tiden mønstre, overlappinger, gjentakelser og variasjoner. Kanskje det er mitt tidligere liv som quilter som spiller inn? Når du driver med lapper må du finne ut hva som skaper helhet for at det skal bli fint. Jeg leter etter helhet og overføringsverdi gjennom bloggingen. Dette vil jeg gjerne skrive litt om av og til. Jeg liker også å tenke på bloggen min som et sted der jeg kan samle ting som kan komme til nytte siden, slik for eksempel Svend Andreas gjør på sin gjemmeside.
På denne måten blir bloggen min et uttrykk for det jeg er opptatt av, og jeg prøver å ikke bli for opphengt i hva andre tydeligvis liker at jeg skriver om. Jeg skriver jo også for å holde styr på egne tanker. Men selvsagt er jeg glad for leserne mine. Så nå lurer jeg på: Hva motiverer DEG til å blogge? Eventuelt: Hvorfor blogger du ikke? Og du som enda ikke har sagt i fra at du er her - jeg vil gjerne høre din mening også!
3 kommentarer:
Takker for inspirerende innlegg, - her er mine tanker.
Du fikk meg til å tenke over hvorfor jeg har begynt å blogge litt. Men jeg klarer ikke å legge inn en direkte link til min eget innlegg her.
Jeg er imponert over hvor mye du får til, og ser at jeg har mye å lære av å klese bloggen din. Du skriver dessuten godt og inspirerende :)
Jeg har tatt de første ustøe skritt inn i bloggens verden, og opplever det som veldig inspirerende (selv om jeg nesten aldri får tid til å skrive der). Har blant annet reflektert over bloggingens vesen i dette innlegget: http://vibekesanne.blogspot.com/2008/05/bekjennelser.html
Har nå hjemmeeksamen i "digitale tekster i norskfaget" (videreutdanningskurs ved NTNU). Oppgaven er faktisk å analysere bloggen til Marita Aksnes (men det har jeg ikke fortalt henne ennå...)
Legg inn en kommentar
Jeg har flyttet, så kommentarer på denne bloggen blir ikke lenger fulgt opp. Du finner meg på http://ingunnkjolwiig.no