Elevene om å jobbe a la "the Hole in the Wall"

På It's Learnings brukerkonferanse hørte jeg om Dr. Sugata Mitras fasinerende eksperiment "the Hole in the Wall for første gang. Jeg fortalte elevene om dette da jeg kom tilbake på jobb, og de fulgte interessert med. Etterpå sa en av jentene til meg: "Kan ikke vi også jobbe sånn Hole in the Wall en gang"? Det ga meg ideen til en oppgave knyttet til et av emnene vi har i engelsk i vg1, Indigenous people (urbefolkninger), nærmere bestemt the Native Americans, Maoris and Aboriginies. Sammen med min kollega Liv Kristin Høgvold utarbeidet jeg et lite prosjekt for våre to klasser. Vi tok utgangspunkt i at elevene skulle være i grupper på fire (to fra hver klasse), og de skulle bare få lov til å bruke en pc på hver gruppe. De måtte selv definere oppgaver og problemstillinger med utgangspunkt i kompetansemålene (se planen her). Tiden de fikk til rådighet var 1 1/2 fagdag, eller ca fem timer til forberedelse + fremføringer.

Igjen så vi at knapp tid gjorde elevene mer effektive. De fleste hadde bra problemstillinger og leverte fine fremføringer, både med sang, dans, Photo Story og annet morsomt de hadde funnet på. Men det vi var aller mest spent på, var hva de ville synes om å ha bare en pc på hver gruppe. Derfor gjennomførte vi en evaluering av prosjektet der vi bl. a. spurte om det. Elevene skrev blant annet:

- I liked this way of working very much! It made the group cooperate better, and every member read the same facts. Not only did everyone learn the same things, we also got to know each other better then if we had sit on our own computer. It was a social assignment. After the first lesson, we where almost done with the writings. So for next time we just had to work with the PowerPoint and the photo story.

- The fact that we only used one computer slowed us down, though had a better educational output, and it could have been (my group did their part well) rather hasty and stressing work to be done at the end. I learned a lot, the Photo Story rehersal spontaniously gave us an insight on what the other participants had done as they were played over again until it was good enough to be shown off.

- I thougt this project were funny to work with and very educational. One week were hardly not enough time, but its pushes us to do things quickly. It was easy to work with the group and everyone have some ideas. I did learn a lot about the aborginials, especially when we had the presentations. Sometimes it was not very effective to use just one computer, because we could only look up one thing at the time, but its made us to cooperate more.

- Working with only one computer was a good idea, then everybody would gather around and we got to discuss things together, and everyone was engaged in what was going on on that one pc. I absolutely think that we should be doing this again.

Disse kommentarene er representative for godt over halvparten av elevene. Andre var mer negative, og det er naturlig at erfaringene er blandet i en gruppe på 60 personer. Vi kunne sikkert gjort bedre forarbeid med gruppene også. Men min konklusjon er at det var veldig interessant å se hva som skjedde da vi begrenset tilgangen på ressurser for dem, og at så mange var positive til å bli fratatt sitt privilegium ved å ha en pc hver hele tiden. Elevene opplevde det mer sosialt i mange tilfeller når de måtte klare seg med en pc. De måtte også bruke mer tid på å diskutere de ulike sidene ved prosjektet sitt, og fikk dermed en mer helhetlig forståelse av stoffet. Denne erfaringen underbygger min oppfatning om at vi ikke skal være engstelige for å gå inn med ganske strenge krav når elevene skal løse oppgaver. Det gir dem også god mestringsfølelse å oppleve at de lykkes godt innenfor de oppsatte rammene. For hvis du ikke vet hvor grensene går - hvordan skal du da kunne vite om du har gjort noe bra eller dårlig?