Statsministeren møtte bloggere

En ikke helt vanlig dag på jobben er over. Som det sikkert fremgår av mitt forrige innlegg så ble jeg mildt sagt overrasket over å få invitasjon til statsministerens kontor for å møte ham og fire andre bloggere. Temaet for møtet var blant annet å snakke om bruk av blogging og andre sosiale medier i forbindelse med prosjektet Samarbeid for arbeid. Men at det var en gledelig overraskelse for meg håper jeg ingen er i tvil om. De fire andre som var invitert er Knut Johannessen som har bloggen Vox Populi, av flere kalt Norges beste politiske blogg, Bente Kalsnes, kommunikasjonsrådgiver i Origo der hun også har en blogg, sjefsengel Céline Thommesen, gründer, og fortelleren, eller børge som han også kalles (med liten b), student med innsikt i mangt knyttet til nettbruk og -løsninger. En nokså uensartet gruppe, altså, men mitt inntrykk var at dette var personer det absolutt var et privilegium å få treffe. Det var naturligvis også et privilegium å få treffe Jens Stoltenberg, hans politiske rådgiver Sindre Fossum Beyer og kommunikasjonsrådgiveren Åse Solberg.

Alle fem inviterte bloggere har bedt om innspill fra nettverket sitt, men ingen fikk så mange innspill som meg! Jeg tror en av grunnene er at mange så dette som en sjanse til å få gitt en beskjed som vi som regel ikke føler at når frem til mottaker: Vi vil bli hørt når fremtidens skole skal utformes. Det er jo vi som er der hver dag som faktisk vet best hvor det gjør vondt, og hva som er greit. Det var selvsagt umulig å få sagt alt det som kom frem i kommentarfeltet mitt, på Twitter og på facebook i løpet av fem minutter - min tilmålte tid på møtet. Men ikke fortvil - alt som står her på bloggen om dette blir lest med argusøyne av de samme som inviterte til møtet. Beskjeden er altså gitt videre. Jeg valgte å bruke tiden min på fokusere på verdien av å dele og å utvikle en felles forståelse av slikt som vurderingsforskrifter via deltagelse på nett, og at det er viktig at politikere som mener alvor med å bruke nye medier må være tilstede, gi tilbakemeldinger og fremheve de som kommer med gode innspill. Vi diskuterte også hvordan staten bedre kan tilrettelegge offentlige data på nett slik at de blir mye mer tilgjengelige, og vi snakket om at det er viktig at de ikke gjør seg avhengige av noen få kommersielle aktører, men at de har alternative løsninger som kan peke frem mot en plattformuavhengig kommunikasjon på nett. Dette kommer nok de andre til å blogge grundigere om.

Den store bredden i gruppen innebar at det ble lite tid til å snakke om egne hjertesaker, så mesteparten av tiden ble brukt til å diskutere hvordan sosiale medier kan anvendes i ulike settinger. Naturligvis er det annerledes å være en statsminister som blogger enn å være en privatperson som gjør det. Jeg skal ikke late som jeg har mye kjennskap til dette, men Forvaltningsloven etc. legger store begrensinger på hva en politiker eller byråkrat kan mene offentlig uten at det blir forpliktende. Kanskje tiden er moden for å regulere lovverket slik at det passer bedre til en debattform der innleggene kommer både via mail, sms, tweets, "thumbs up" og med snirkleskrift og frimerke? Bare sistnevnte kategori, pluss epost, må arkivføres. Dette må det ryddes opp i.

Fraværs/frafalldiskusjonen ble bare såvidt berørt. Jeg forsøkte å fremheve at det er fint at de nå strammer inn fraværsregelen, men at det er ikke nok å stramme den inn. Vi var også innom begrepet digital kompetanse, og statsministeren var naturligvis helt enig i at dette er viktige ferdigheter som alle må beherske. En skole uten bruk av digitale løsninger, ferdigheter og verktøy er umulig å se for seg. Jeg hadde mye mer på hjertet, men det var ikke tid til å ta det opp. For sikkerhets skyld hadde jeg forberedt en presentasjon basert på de temaene jeg var invitert for å mene noe om før møtet, men den var det naturligvis ikke rom for å bruke. Jeg ble bedt om å presentere bloggen min og hvilke temaer som engasjerer på den, litt om d&b, eventuelle meninger jeg hadde om frafall i skolen, og litt om hvordan staten kan bruke sosiale medier. Noe av innholdet fikk jeg formidlet, andre ting måtte ligge. Jeg legger den ut her, og håper at også denne beskjeden når frem. Og jeg vil gjerne ha en bekreftelse fra noen på statsministerens kontor om at dette er lest i kommentarfeltet mitt (slik vi snakket om i dag, hehe).

Dette blogginnlegget vil bli oppdatert etter hvert som det kommer ut mer vedrørende dagens møte, enten på de andre sine blogger eller på regjeringens sider. Nettavisen var der, så det kommer kanskje en sak der også. Bildet øverst er fra regjeringens flickr-konto og lagt ut med delingslisens (bra!). Det finnes også et par bilder til der. Det andre bildet er tatt med min iPhone.

Hva tror dere? Er det verdifullt å delta på slike møter? Og kan statsministeren/regjeringen/politikere/forvaltningen lære noe av å snakke med vanlige folk som oss?

Oppdateringer:
Nettavisens artikkel om møtet
Agderposten om Céline Thommesen og bloggermøtet
Bård Vegar Solhjell blogger om møtet
Reportasje fra møtet på regjeringens sider
Fortellerens referat fra møtet

En uventet invitasjon fra Jens Stoltenberg

Regjeringen går nye veier, blant annet via sosiale medier, for å få inn synspunkter på viktige saker. Dette synes jeg er interessant og et spennende initiativ. I forrige uke så jeg at statsministerens kontor etterlyste bloggere som kunne være med og diskutere temaer som sykefravær, frafall i videregående skole, næringsutvikling og en bærekraftig økonomi. Wow - det hørtes vanskelig ut! Men interessant! Lurer på hvem som blir blir med på det? Da jeg sjekket telefonen min etter undervisningen i dag så jeg plutselig at det var en melding til meg fra statsministerens kontor. Jeeez! Hva vil de meg? Det viste seg at jeg er invitert, jeg også. Møtet er planlagt på fredag 5. mars. Jeg vet ennå ikke hvem som kommer i tillegg til meg, men jeg har oppfattet det slik at jeg representerer skolebloggerne der. Det kan selvsagt være feil.

Skrekkblandet fryd! Hva sier jeg til vår statsminister når jeg har noen få minutter på meg til å få mitt budskap frem? Her må ikke noe tid kastes bort på uvesentligheter. Hva er det aller viktigste å formidle fra mitt ståsted som skoleblogger, grunnlegger av Del og bruk og lektor i videregående skole med dagens fraværs- og frafallsproblematikk innenfor horisonten? Jeg trenger hjelp. Det har gang på gang vist seg at jeg blir mye klokere etter innspill fra dere enten det er her på bloggen, på Twitter eller på d&b. Så jeg setter min lit til at alle som har lyst til å mene noe sammen med meg om disse temaene sier fra her eller på Twitter, facebook eller d&b så fort dere kan. Til gjengjeld lover jeg å fortelle om møtet her på bloggen etterpå.

Kunnskap mellom hodene er minst like viktig som den som finnes inni det enkelte kloke hode. Det har jeg ment lenge. Kjør debatt!

Tjue ti er her

Jeg registrerer at Språkrådet har bestemt at vi skal si to tusen og ti og ikke tjue ti. Noe så dumt. Språket vil nok selv lekende lett, på tvers av alle vedtak og regler vi måtte finne på, velge den mest effektive språkvarianten, og da er tre stavelser langt bedre enn fem. Det er jo en grunn til at vi fikk en synkopetid i perioden mellom urnordisk og norrønt. Det var rett og slett forferdelig tungvint med alle de stavelsene, så en hel haug av dem måtte bort. De fleste er vel enige i at det er lettere å si "en halv øl, takk" enn "en haduwulafar øl, takk".

Det har visst vært en synkopetid på bloggen min også i det siste. Innleggene er kanskje ikke akkurat kortere enn før, men de kommer med lengre mellomrom, og det kommer nok av at mine "trykklette stavelser" som regel kommer til uttykk i form av tvitringer nå til dags. Min Twitter-profil er langt raskere å oppdatere enn en blogg. Likevel har jeg bestemt meg for å holde det gående her på Tanketråder også i 2010. Bloggen min har snart toårsdag, og det har vært moro å holde på. Det er fortsatt mye som trenger mer enn 140 tegn for å kunne komme til uttrykk på en meningsfull måte - heldigvis, vil jeg si. Jeg bestemte meg for lenge siden for at det ikke skal være en plikt å blogge, og det forsettet har jeg holdt. Jeg har jo minst en jobb allerede, og blogging har kun vært et overskuddsprosjekt. Slik vil jeg også ha det i fortsettelsen selv om det betyr mindre blogging enn det første året.

1. januar er en dag hvor det er spennende å fabulere litt over tiden som kommer. Jeg har ingen særskilte nyttårsforsetter i år, klok av skade. Men jeg har lyst til å fortsette å utvikle en god og holdbar digital kompetanse både hos meg selv og hos mine kloke elever. Det er forsett godt nok. Noen spennende oppdrag blir det også i løpet av våren: I mars skal jeg til LNUs landsmøte i Stavanger sammen med Marita og debattere eksamensordningen i norskfaget. Det blir spennende å sitte i paneldebatt for første gang. I mai bærer det av sted til Trondheim og NKUL, også sammen med Marita. Vi skal holde innlegg om det digitale lærerværelset. Jeg gleder meg veldig til å samarbeide med Marita om dette. Det lærer jeg garantert mye av, og så er hun usedvanlig hyggelig.

Jeg er en person som liker å utforske ideer bedre enn faste rutiner. Det trengs variasjon og stadig nye utfordringer for at jeg skal trives. Det er også viktig med god balanse mellom tilværelsens tre grunnpillarer: Familie, fritid og arbeid. Det har blitt mye arbeid de siste årene, og familien vil nok si at det har gått ut over dem. Fritid er heller ikke noe man har, men noe man tar, viser det seg. Så jeg har bestemt meg for å ta mer fritid dette året. Unødvendige mellomstavelser må lukes bort, det må eksperimenteres videre med bedre måter å rette og vurdere på, sånn at jeg kan få tid til kreative sysler også. Veien blir til mens jeg går, og det er slik jeg liker det. Ha et flott tjue ti, alle sammen!

Foto: Winter Path, CC-lisensiert av meg på flickr

Leserne har talt

Jeg la ut en undersøkelse for noen dager siden der jeg ba om innspill til kåringen av den beste skolebloggen i Norge for tiden. Det var ingen overveldende respons (bare 19 stk svarte), men til gjengjeld var avstemmingen temmelig klar: Det er Eva 2.0 som fortjener tittelen “Årets skoleblogg” med fem stemmer. Eva Bratvold har gjennom mange måneder skrevet mange, lange og gode innlegg om IKT og skole, endringsledelse og om digital kompetanse på bloggen sin. Det er interessant at hun ikke er lærer selv, men prosjektleder for Digitalt skulesamarbeid i Sogn og Fjordane.  Det gir henne innblikk i mye av det som rører seg i skolen for tiden vedrørende digital kompetanse og digitalt samarbeid, men samtidig tar hun også et skritt tilbake og ser skolen fra utsiden, noe som gir henne et noe mer nøytralt ståsted enn oss som står med begge beina i klasserommet. Bloggen er veldig interessant for alle som ønsker å utvide sin digitale kompetanse, og hun har et praktisk fokus som er kjærkomment og ikke alltid så lett å få øye på fra byråkrathold ellers.

Det ble selvsagt stemt på andre blogger også. De som fikk minst en stemme var Lektor Aksnes’ skoleblogg, Gjemmesiden, KulturIKT, Kjemikerens utvikling, Norsklærer med digitalt grensesnitt, Digital Literacy, Per Abildgaard og Hopp Karoline! (Den siste er en elevblogg.) Utvalget er utvilsomt godt, men jeg vet om mange flere som burde ha vært nevnt, selv om mange er stillere enn før. Uansett: Valget av Eva 2.0 stiller jeg meg derimot helhjertet bak. I år har hun uten tvil vært den beste skolebloggeren etter min mening.

Gratulerer, Eva! Jeg spanderer kaffe og kake :)

Foto: “Ferrara's Chocolate Cake”, CC-lisensiert på flickr av Simply Schmoopie

Forventninger til norskfaget i Vg3

Hver sommer kan vi lese i avisa om hvordan gale - eller kanskje heller for store - forventninger kan ødelegge ferien for oss. Ekteskap og familier bryter sammen på grunn av slikt. Derfor er det viktig å snakke sammen, står det, slik at vi ikke møter ferien med helt ulike forventninger som ikke kan innfris. Dersom vi er enige om hva vi går til, eller i det minste vet hva de andre håper å få ut av ferien, er det større sjanser for at alle får en god opplevelse.

Det er noe i det. Derfor ba jeg klassene mine om å skrive ned forventningene de har til det kommende skoleåret, og deretter diskuterte vi dem sammen. Metoden jeg valgte er kjent fra samarbeidslæring og kalles "Placemat". Elevene deles i grupper på fire, de får deretter utdelt et A3-ark som deles inn i felt slik bildet viser. I første runde får de 90 sekunder til å notere ned tankene sine i hvert sitt hjørne av arket. Da er det viktig at de ikke snakker sammen. I 2. runde får de et par minutter på å bli enige om hva som er de tre viktigste forventningene, og disse skrives opp i firkanten i midten. Til slutt får hver gruppe komme med en forventning hver i plenum. Gjennom å bruke denne metoden får hver eneste elev sjansen til å bli hørt.

Hva forventer elever i Vg3 at det siste året med norsk skal by på for dem? Det er litt av hvert, og det de skriver gir all grunn til å legge lista høyt både for læreren og elevene:

• Variert undervisning, god struktur
• Konkrete/gode tilbakemeldinger, få prøvene fort tilbake
• Jobbe rettet mot eksamen
• Hardt arbeid
• Utfordringer
• Forhåpentlig litt moro
• Bra læringsmiljø
• Gode karakterer
• Utvide læringsplattformen
• Samarbeide med læreren
• Kreativt, tiltalende og variert læringsmiljø
• Lenger tid til forberedelser før prøver/innleveringer
• Et tungt fag som krever innsats
• Lære bedre nynorsk
• Faget dreier seg mye om bøker
• Vi har lyst til å blogge
• Lære mye artig
• Diskusjoner, mer muntlig
• Lære å analysere og drøfte ulike verk
• Lære om ulike epoker
• Film
• Lite gruppearbeid
• Fordypningsoppgaven
• Morsommere enn 2. klasse
• Flere vurderinger

Jeg er veldig fornøyd med disse svarene. Det viser at de aller fleste har en seriøs innstilling til faget, og at de har forventninger om at det kan bli et bra arbeidsår for dem. De forstår også godt at dette handler like mye om hva de selv gjør som hva jeg gjør for dem. "Variasjon" går igjen som forventning hos veldig mange, og det er ikke så rart siden vi har 6 timer norsk i strekk hver uke. Jeg vil også ha variasjon! Det er også interessant at flere nevner at de vil "utvide læringsplattformen". Jeg har ennå ikke nevnt Ningen jeg har satt opp, men jeg mistenker at noen av dem har lest om den på bloggen min, og at de er litt nysgjerrige på hva det er. Jeg planlegger å ta den i bruk i løpet av de neste to ukene. I følge spørreundersøkelsen jeg la ut på It's Learning er ca 80% positive til å blogge i norskfaget - en gledelig utvikling fra Vg1 da de samme elevene var mye mer skeptiske - og vi har allerede satt opp bloggene igjen og er i full gang med det.

De ønsker å samarbeide med læreren, og de ønsker gode, konkrete og hurtige tilbakemeldinger. Det forstår jeg godt. Jeg har begynt å bruke vurderingsskjemaer som fremovermeldinger også, noe som så ut til å slå godt an. De skal begynne med de første vurderingsoppgavene allerede til uka, og da bruker vi først tid på å gå gjennom hva de skal vurderes på og ulike grader av måloppnåelse før vi gjennomfører selve oppgaven. Jeg er spent på resultatet av det. Jeg har satt som mål for meg selv å være flinkere til å gi raske tilbakemeldinger dette året. Det har ofte tatt altfor lang tid tidligere.

Ved å sette ord på disse forventningene, både for dem og for meg, håper jeg å legge grunnlaget for et godt arbeidsmiljø i klassene mine dette året. Når vi kommer til juni 2010 skal jeg ta dem frem igjen. Det blir spennende å se hvor mange av forventningene vi har klart å innfri.

Uh-oh, I did it again (om å lage elevnettverk)

Forrige bloggpost kunne muligens oppfattes dit hen at jeg ikke lenger er overbevist om fordelene ved studentsentrert læring og samarbeid på nett. Det er langt fra tilfelle. Problemet er heller å finne en god nok form på dette - og natt til i dag, mens jeg likevel ikke fikk sove, så jeg plutselig for meg en mulig modell. For å ikke glemme den geniale planen mens jeg sov stod jeg straks opp og satte i gang med å jobbe.

Jeg innrømmer det før noen andre påpeker det: Jeg er ingen webdesigner. Dette prosjektet kan sikkert gjøres mye stiligere og mer funksjonelt når man kan slikt. Men jeg liker å lage ting selv, og det har jeg altså gjort igjen. Det vil si; jeg har begynt på noe som kanskje kan fungere godt nok for meg og 60 elever i Vg3 til at det kan kalles et fremskritt. "Man tager hvad man haver" er i grunnen et fint prinsipp! Ved hjelp av tre ulike web 2.0-applikasjoner og It's Learning håper jeg derfor å få til en bedre ramme rundt undervisningen enn i fjor.

Først litt om forutsetningene jeg har tatt utgangspunkt i:
a) It's Learning er fortsatt en nødvendig del av skolehverdagen både for meg og elevene. Alt av vurderinger og karakterer som skal synkroniseres med SkoleArena må ligge der. Dessuten er elevene vant til å bruke det, og de har de andre fagene sine der. Kalenderfunksjonen i ITSL kan skape oversikt for dem over deres totale skolehverdag. Dette må jeg ta hensyn til.
b) Jeg liker brukergrensesnittet i facebook, og Ning tilbyr nesten det samme. Målet er å etablere en startside ved hjelp av Ning der elevene finner så og si all nødvendig informasjon på samme side, slik at de raskt får oversikt over gjøremål i faget når de logger seg på. Dette kan gjøres blant annet ved å bruke RSS. I tillegg får de sin egen profilside i nettverket og muligheten til å delta i forum, chat og grupper samt at de får oppdatert siste nytt i nettverket.
c) Jeg liker ikke bloggfunksjonen i Ning. Den er for lik forumet, og det er en dårlig editor. Derimot liker jeg Blogger. Fleksible maler og mulighet for eget personlig uttrykk gjør at jeg fremdeles liker denne tjenesten veldig godt til undervisningsbruk. Det samme gjelder Wikispaces. Etter å ha brukt den i et par år er jeg fortsatt godt fornøyd med funksjonaliteten. Målet er å bygge opp en fagwiki omtrent som i fjor, basert på læreplanmålene.

Som tenkt, så gjort
Først opprettet jeg Ning-nettverket. Det fikk navnet Norskprotokollen fordi det både leder tankene til fortidens klasseprotokoller og til dagens datakommunikasjon.
Jeg har satt det opp med følgende innhold:

Deretter opprettet jeg klassebloggen. Den er selvsagt veldig uferdig ennå, og jeg skal nok komme tilbake til den i et senere innlegg. Det samme gjelder wikien som jeg ikke har gjort noe med i det hele tatt. Bloggen har fått sitt første innlegg og er tenkt som en kanal for løpende informasjon fra meg til elevene. Jeg vil også at elevene skal lenke sine blogger til den, samt legge inn egne blogginnlegg på sin profilside via RSS. På den måten kan vi finne stoffet fra flere innfallsvinkler. Sånn ser startsiden i Ningen ut nå:

Jeg er fryktelig spent på hva elevene synes. Det vil nok være et bristende punkt for noen at det er mange nettsteder involvert som krever egne kontoer, så jeg skal introdusere LastPass som hjelp til å holde styr på det hele. Det er også mye annet her som ikke er ferdig tenkt - skal vi bruke meldingssystemet i ITSL eller i Ning? Hvordan styre flowen dersom elevene kommer inn via ITSL? Skal vi endre navn på noe av dette så det ikke blir forvirrende at alt heter "Protokollen"? Elevene må være med og vurdere her. Dersom de ikke blir fortrolige med systemet mitt må det jo forenkles. Men jeg har stor tro på disse ungdommene, og håper det beste mens jeg venter spent på dommen.

Blogg fra Mac med Blogo

Det eneste jeg virkelig savner på min fine iMac er den gode bloggeditoren som Windows har, nemlig Live Writer. Jeg synes det har vært nokså vanskelig å finne en god erstatning for den, og har testet flere uten å bli det minste imponert. Det jeg vil ha er noe som tilsvarer Live Writers enkle WYSIWYG-grensesnitt, og hvor det er veldig enkelt å hente bilder, video med mer fra nettet med kode til embedding. Det er også viktig å kunne skifte mellom å redigere i WYSIWYG og Rich Text, og det er et krav at editoren kan laste ned bloggmalen slik at jeg får se hvordan innlegget vil ta seg ut i bloggen på forhånd. Jeg vil også ha full kontroll over bildenes størrelse og plassering før publisering. Men så fikk jeg høre om Blogo, en editor kun for Mac, og den kan muligens være en grei erstatning. Blogo har et tiltalende og pent utseende, veldig Mac-aktig, og det finnes en del bra funksjonalitet:

• Bra Preview-funksjon
• Grei editor med både WYSIWYG og Rich Text-mulighet
• Kompatibel med alle de vanlige bloggplattformene
• Microblog View lar deg bruke Twitter også via Blogo
• Egen bookmarklet til Safari og Firefox som lar deg sende Youtube-video, Flickrbilder med mer direkte til Blogo for deretter å la deg embedde det
  
• Dra og dropp bilder fra skrivebordet rett i editoren. Deretter kan de redigeres, inklusive å legge på et s/hv-filter eller sepia
  
• Fullskjermmodus blokkerer ut resten av skrivebordet

Blogo er ikke gratis, men det kan se ut til at de 25$ er verdt det. Det går an å teste det gratis i 21 dager. Det er tross alt irriterende å måtte bytte til pc for å skrive blogginnlegg når jeg har en så god Mac stående på arbeidsrommet mitt.

Videre opp og frem

Årets kull er i ferd med å oppsummere og avslutte det de har gjort gjennom tre år på videregående skole. En av dem skrev i den forbindelse på bloggen sin at hun skulle ønske det hadde vært mer fokus på å lære dem å bli bedre til å skrive! Men er det ikke det vi har som et hovedsatsningsområde gjennom 13 år, da? Dagens system legger opp til at norsklæreren skal rette og godkjenne det aller meste, men samtidig så vet vi at skal du bli skikkelig god til noe må det gjerne mengdetrening til. Dagens ungdommer forholder seg til skrift og bilder på en annen måte enn før. De leser og skriver noe mindre, og ser mye mer film og bilder. Dette må få større konsekvenser for hvordan vi jobber med skriving i skolen. Hvis jeg fikk velge fritt hvordan elevene skal få best og mest mulig skrivetrening i norsk ville jeg latt elevene skrive kortere og oftere og sørget for at de vurderte & kommenterte hverandres arbeid mest mulig i videregående skole. Alternativet er nemlig at norsklæreren sitter på bunkene av såkalte langsvarsoppgaver (tekster på 1,5-3 sider), vurderer og gir tilbakemeldinger uten at dette nødvendigvis fører til tilstrekkelig læringstrykk for eleven fordi det vanligvis tar for lang tid slik systemet er i dag, der hver norsklærer gjerne har ansvaret for 60-120 elever. Grunnen til at vi gjør dette likevel er naturligvis fordi elevene på eksamensdagen blir møtt med oppgaver i “norsk stil”, selv om kompetansemålene i Kunnskapsløftet egentlig åpner for langt mer varierte oppgaver enn denne klassikeren. Det er som om elevenes dannelsesnivå henger på evnen til å formulere denne særegne teksten som ikke ligner særlig på andre tekster de kommer til å skrive senere: “Gjør rede for…drøft… forklar… tolk… analyser”. Det må da være andre alternativer.

Jeg har nå prøvd ut å blogge med elever i ca et og et halvt år. Det har vært noen feilskjær underveis, og ikke alt har vært like vellykket. Det skulle forresten bare mangle, for hadde det vært så lett, så var det vel ikke mye ved det heller. Til sammenligning har jeg prøvd å lære dem å skrive stil i mange flere år, og det har ikke vært udelt vellykket det heller selv om noen sikkert har fått litt ut av det også. Når jeg presenterer blogging som et alternativ å bruke i undervisningen for kolleger er det alltid noen som spør om hvordan dette er eksamensrelevant. Jeg vil gjerne snu litt på det spørsmålet, og heller si: Hvordan er blogging med elever IKKE eksamensrelevant? Jeg nevner noen argumenter:

• Elevene får oftere skrivetrening enn ved tradisjonelle, større skriveoppgaver
• Elevene får god oversikt over fagstoffet de har gått gjennom
• Elevene får trening i å lage og tolke sammensatte tekster
• Elevene får mulighet til å få tilbakemeldinger fra flere enn læreren sin
• Elevene får øvd på å skrive korte, presise fagtekster
• Elevene venner seg til å presentere tanker, kunnskaper og meninger på en tydelig måte
• Elevene venner seg til å oppgi kilder (lenker)
• Elevene kan samarbeide og lære av hverandre

… og sånn kan jeg fortsette. Den som vil kan også ta en titt på begrunnelsen vi hadde for å begynne med skoleblogging i fjor. Alt dette er kvaliteter og ressurser som elevene kan ha nytte av til eksamen. Jeg har stor tro på jevn innsats som veien til gode kunnskaper og ferdigheter. Ikke alle klarer å motivere seg selv til dette. Det er derfor bra å ha små, hyppige oppgaver som andre umiddelbart gir sin respons på. Skoleblogging gir elevene mulighet til å gjøre dette, og læreren kan unngå å brekke nakken.

Eleven min har et viktig poeng, og hun gir selv svaret: Det er blant annet gjennom jevn innsats over tid, som blogger (på fritiden) og forumdebattant, at hun har forbedret sin skrivekompetanse. Norskfaget er i for stor grad preget av stivnede tradisjoner, og vi klarer ikke å gjøre det relevant nok for elevene våre. Dette må vi gjøre noe med. Hvis teksten på illustrasjonsbildet er riktig, så har vi en jobb å gjøre for å hindre at vi blir stående på stedet hvil. Nye vurderingsformer og andre oppgavetyper kan kanskje gi oss et dytt i riktig retning? La oss begynne med å fjerne to av karakterene i norsk og heller satse på en samlet karakter i faget. Det er jo den samlede sluttkompetansen som gjelder, tross alt.

Foto: CC-lisensiert av Superkimbo in PKK på Flickr

Vårens travleste eventyr?

Nå er det svært lenge siden jeg har postet noe her, dessverre. Det betyr ikke at bloggen min nå er en forlatt utpost, men bare at de siste ukene har jeg hatt fokus på mye annet enn å blogge, av ulike årsaker. Det skal ikke vare ved, men jeg tror det blir en travel tid fremover også.

Jeg har skyhøye rettebunker for tiden. Jeg mener - jeg har ansvaret for to Vg3-klasser, det er april; trenger jeg å si mer? Nok en gang må jeg konstatere at elevene venter utålmodig på respons mens jeg bruker altfor lang tid på å gi dem tilbakemeldinger. Vurderingskravene i skolen nærmer seg har passert det meningsløse, og vi er helt nødt til å gjennomføre vurderingen på en annen måte i fremtiden, nærmere bestemt ved å redusere antall innleveringer og karakterer som skal settes. Marita hadde et veldig godt innlegg om akkurat dette i går som jeg slutter meg 100% til. Jeg har prøvd meg med rubrikkvurdering, og det ser lovende ut, men det løser ikke det grunnleggende problemet: Norsklærere jobber seg i senk uten at elevene blir særlig mye klokere av det. Vi MÅ få en endring, ellers er det ingen grunn til å anbefale mennesker man liker å velge seg dette yrket, GNIST eller ei. Jeg beklager den litt sure tonen, men det må bli slutt på at alle lærere omtales som om vi er en homogen gruppe med like arbeidsoppgaver, for det er vi ikke. Det er IKKE det samme å være norsklektor i vgs som å jobbe som norsklærer i grunnskolen, med all respekt å melde. Vi har litt lavere leseplikt, men jeg har personlig erfaring med at det blir langt flere timers arbeid likevel, og forskjellen utgjøres blant annet av mengden retting. Dette er dårlig ressursutnyttelse og misbruk av verdifull kompetanse.

Mer givende enn for mye retting er det at jeg skal til Stavanger på torsdag for å delta i avslutningen på Rogaland fylkeskommunes kurs Skoleutvikling i det digitale nettsamfunnet. Ansvarlig for kurset er Arne Krokan, og jeg er veldig glad for å bli invitert. Jeg gleder meg til å få sjansen til å formidle at skal det skje endringer, så må det legges føringer for det blant annet i timeplanleggingen, og at lærerne må få både pisk og gulrot fra ledelsens side. Jeg håper de får utbytte av å blant annet få høre om mine erfaringer med god ledelse, og at de kan få noen ideer å bringe videre til sine skoler.

En annen gledelig utvikling er elevenes inntreden på d&b. Etter at vi i noen uker har diskutert pro's and con's ved innføringen av digitale verktøy, og metoder avledet av dette, var det på tide at målet for all vår eksperimentering fikk si sin mening om det vi driver med. Elever med reflekterte, saklige meninger finnes det mange av, og det er veldig interessant at det digitale nettsamfunnet også for dem gjør det mulig å få egne og andres lærere i tale på en ny måte, og kanskje de også trenger å få treffe likesinnede elever fra andre skoler - elever som ikke synes det er tilfredsstillende å tilbringe dagen på Facebook og 123Spill. Se for eksempel hva CingT, Julie og Davina skriver. Førstnevnte er elev et annet sted i landet, de to siste er mine. Mange lærere og skoleledere har tatt opp tråden, blant annet Kirsti, Jørn og Marita. Jeg følger debatten videre og oppfordrer andre til å gjøre det samme.

Det skjer så klart morsomme ting utenom jobb også: Jeg har omsider fått meg ny sykkel, og det å gjenoppdage syklingens gleder har vært kjempegøy! Målet i første omgang er å delta i Sykle til jobben 2009, og ellers kan aktivitetene mine på treningsfronten studeres på dailymile, et sosialt nettsted der man kan logge resultater etter sykling, løping etc samt dele tips og komme med oppmuntring. Det er veldig inspirerende å ha treningskamerater på nett - det anbefales! Legg meg gjerne til som venn der om du vil.

Foto: CC-lisensiert av Dario på Flickr

Notisbok om tilværet & språket

I dag har jeg lyst til å presentere Kristian her på Tanketråder. Han er student og skal bli norsklærer etter hvert dersom han ikke ombestemmer seg. Jeg håper han ikke gjør det. Bloggen hans begynner å fylles opp av små underfundige tekster som gjør meg i godt humør, og jeg synes han fortjener mange lesere. Han har et syn på språk og tekst som appellerer til meg selv om jeg ikke er enig i alt han skriver. Ikke minst er han god til å fabulere. Ta en tur over om du vil.

Så ble jeg endelig tagget!

De siste ukene har jeg sett en pussig farsott spre seg gjennom den engelskspråklige edublogosfæren, "The 7 things you don't need to know about me-meme". Det har vært artig å lese litt om personene bak bloggene, og det er vel også hensikten. Jeg har lurt på om det ville fenge hos oss, og det gjorde det - i dag ble jeg tagget av Guttorm. Nå gjenstår det å se om det er artig å finne ut sju ting om meg som dere nok ikke visste fra før:

1. Jeg har en mor som er født i Kina
2. Jeg har brukt dette blogginnlegget til å teste ut Scribefire for Mac
3. Jeg har vunnet en quiltekonkurranse (NQT i Odense 2000)
4. Jeg hadde en spesialavtale med biblioteket om å få låne så mange bøker jeg ville som barn selv om det egentlig var en begrensning på 2 bøker i uka
5. Jeg elsker sushi
6. Jeg er ikke glad i å gå på ski (der ble det endelig sagt)
7. Jeg drømmer fortsatt om å reise jorda rundt

Dett var dett. Så gjenstår det å finne sju stykker som ikke allerede er tagget - en utfordring siden Guttorm og June har forsynt seg grovt allerede: Liv Kristin, Anne Cathrine, Ann og Merete faller meg først inn. Så må det bli Svend Andreas, Frøydis og Jeanette. Dere er tagget!

Og så leter jeg etter en bra erstatning for Live Writer til Mac-en min.... ScribeFire var ikke helt det jeg trenger.

Tanketråder jubilerer

I dag er det allerede ett år siden jeg tastet ned mitt første innlegg på denne bloggen. Hu hei, hvor det går! Det har vært en spennende reise som heldigvis ikke er over ennå (jeg håper ingen er direkte uenige med meg i dette, men hvis du skulle være det så er det jo bare å holde seg unna denne siden ;). En liten fyldig oversikt over årets mest interessante innlegg passer vel bra som markering?

Januar: Den første måneden bar preg av en viss usikkerhet i forhold til dette for meg nye mediet (at andre mener at blogging er sååå 2004 får bli deres sak). De fleste innleggene er nokså korte. Svorsken (med bloggen Ja, vi elsker) som senere ble så viktig for oss på Sandvika, ble raskt oppdaget. Jeg ser også at jeg ikke har lært noe av fjorårets maratonretting før teminoppgjøret, det er nesten det samme kjøret i år igjen. Innlegget "Hvorfor blogge på skolen" er nok det viktigste fra denne måneden. I slutten av måneden var elevene våre i gang med egne blogger.

Februar: En av de første bloggoppgavene elevene fikk var å vurdere andres blogger. De vurderte blant annet Ja, vi elsker, og det resulterte i at jeg oppdaget at man kan føre statistikk over bloggtrafikken og finne ut hvem som leser. En veldig viktig motivator! Et innlegg som etter hvert ble lest av ganske mange var "Kjære kunnskapsminister: Jeg vil ha en assistentlege...eh, unnskyld en assistentlærer" (Solhjell, hvis du skulle komme til å lese dette: Jeg mener det samme fortsatt).

Mars: Sidemålsundervisningen ble debattert for første gang. Elevene har definitivt nyanserte og fornuftige meninger om sidemålsundervisningen. Ellers er mange av innleggene denne måneden refleksjoner omkring blogging ("Dra meg baklengs inn i fremtiden - jeg blogger"), digitale immigranter ("The future's so bright, I gotta wear shades") og innholdet i "Mitt web 2.0-klasserom". Jeg ser at jeg begynte å tvitre også denne måneden. En bra måned etter min mening.

April: En allsidig måned. En refleksjon omkring verdien av edublogging føles fortsatt relevant nå. "There's an elephant in the room" var et forsøk på å slå tilbake mot den ensidige sutringen og klagingen over pc-er i skolen som kom til syne gjennom media. It's Learnings brukerkonferanse i Bergen ga mye inspirasjon, og jeg lot elevene overta lærerrollen og undervise om norske lyrikere. De klarte det selvsagt helt utmerket.

Mai: En direkte konsekvens av It's Learningkonferansen var elevenes Hole in the wall-prosjekt. Kjempegøy! Mange av innleggene i mai er fra NKUL, en annen inspirerende konferanse jeg fikk delta på. Jeg produserte en screencast om Photostory som ble tatt godt i mot. Det er jeg glad for! Men suksessen til tross, når jeg leser videre må jeg konstatere at jeg nok likevel ikke er særlig bedre enn ranglefanten til Jakob Sande til å holde mine forsetter, dessverre. Elevene var derimot kjempeflinke og leverte et kjempeflott reklameprosjekt.

Juni: Av naturlige årsaker ble det lite blogging i juni (alle lærere skjønner hvorfor). Men jeg fikk da oppsummert elevbloggingen, og vi gjennomførte en fin plandag i norskseksjonen. En slik må vi ha i år også. Dessuten kan jeg med stor tilfredsstillelse konstatere at jeg fikk gjennomført ganske mange av sommerferieforsettene mine.

Juli: Sommerferie! Lite blogging, og ikke om noe viktig.

August: Skrivekløe etter lang tids tørke. Innlegget om Youtube i undervisningen er jeg fornøyd med. "OMG! SMS- og chattespråk igjen" ble også til på tampen av ferien, inspirert av tanker om språkkompetanse. Bloggen ble pimpet, noe som medførte at jeg lærte litegrann om HTML. Etter skolestart var fokus på vurdering og samarbeidslæring en stund. Viktige områder der mye er ugjort både fra lærernes side og fra skoleeierne og kanskje særlig myndighetene. Til slutt var det klart for ny runde med elevblogging.

September: Denne måneden dreide fokus litt bort fra verktøy til klasserommet og mer over på hvordan. En viktig inspirasjonskilde var Mike Wesch' foredrag via Youtube ("Digital kompetanse nå"). Hvordan lærerrollen skal fylles funderte jeg også over ("Lærer eller trener?"). I sammenheng med dette reflekterte jeg over "Hvordan motivere bedre". Men jeg er ikke Mrs Gadgets for ingenting, så både embedding av Google Skjema og Twitter (det finnes nemlig utrolig mye tilleggsfunksjonalitet til Twitter) får behørig omtale denne måneden.

Oktober: De som følger Tanketråder vet nok allerede at jeg er opptatt av vurderingskriteriene i norskfaget. Derfor skrev jeg en kronikk sammen med Marita Aksnes om at "Én karakter i norsk er nok!" Den er også publisert i Lektorbladet 6/08. Artikkelen burde utløst mer debatt enn den gjorde, men ok. Vi kom da på trykk! En hjemmedag førte til dette innlegget om vurdering av elevblogger. Høydepunktet denne måneden var ITUs konferanse om sosial web. Mange innlegg, og alle var bra! Ikke dårlig prestert av ITU. Utfordringen i å ha elever som er skrudd sammen annerledes enn før begynner å ta form. Den heteste debatten hittil på bloggen oppsto i kommentarfeltet til innlegget "Undervisning vs læring - Mike Wesch". Jeg håper diskusjonen ikke er over, for dette er etter min mening helt sentralt for å forstå hva slags skole vi kommer til å ha fremover.

November: Et godt verktøy jeg kom over i november var SlideRocket. Det er et greit alternativ til PPT, og har mange morsomme finesser. Glogster gjorde umiddelbar suksess hos elevene. Refleksjonene denne måneden sirklet rundt verdien av nettverksdanning og hva som egentlig er god lesekompetanse. Både Sandvikas egen konferanse og Skolelederkonferansen på Lillestrøm var verdt å få med seg. Det er inspirerende både å lære noe nytt og å møte nye mennesker i disse sammenhengene, og ekstra hyggelig er det å se ansiktene på dem jeg diskuterer med å nettet! Noen av ideene mine rundt undervisning trenger videre bearbeidelse. Forslaget til litterært program ble delvis realisert og var veldig morsomt å jobbe med. Elevene lagde både varierte og gode presentasjoner. Rollespillet med historiske personer, derimot, blir nok lagt på is til neste år. Ideen er god, men det er ikke nok tid nå.

Desember: Denne månedens store happening var selvfølgelig turen til Seattle og Microsofts SOF Summit. En kjempefin konferanse i en kjempefin by, og med litt tid til å være turist også. Hva mer kan man be om? Et av mange høydepunkter var foredraget til Will Richardson, en av de som virkelig har god innsikt i "The read-write web". Ut over det var det nok oppgaven elevene fikk om kildebruk og kildekritikk som var av interesse her på bloggen de siste ukene før jul. Til slutt var tiden inne for å reflektere litt omkring det kommende vårsemesteret i Vg3, og så var året omme. Det var også 166 blogginnlegg.

Det var et fint år, synes jeg. Starten på det nye året har også vært god. Det er ganske mange som kommenterer her nå, og enda flere leser. Et innlegg om motebloggeren Ulrikke Lund skapte til og med en viss røre her denne uka, og Tanketråder tok dermed et lite skritt hjemmefra og ut i bloggerbyen. Jeg er glad for all trafikk på bloggen, men fokuset vil fortsatt være IKT, pedagogikk og undervisning her på Tanketråder, så det er hva man kan forvente seg også fremover. Samtidig håper jeg at denne bloggen kan være et bidrag til å holde debatten om hva som er en god skole levende, og at stadig flere vil delta i denne diskusjonen. Jeg har ikke gått trett av skrivingen foreløpig, og regner med å holde det gående en stund til.

Jeg nevnte Will Richardson tidligere i dette innlegget. Han har skrevet et tankevekkende blogginnlegg om hvorfor blogging er vanskelig i dag som egentlig fortjener en egen post. Han setter nemlig ord på det som alltid ligger i bakhodet når jeg trykker "publiser": "And, obviously, [...] my “thin thinking” will not simply be responded to but will be ripped to shreds at the hands of those who disagree or who may be smarter or more wordly than I." Men han sier også noe om motivasjonen for å blogge likevel, nemlig: "[...] I really believe that there is an upside to sharing what you know and do with others; it’s the foundation for building learning networks. [...] One thing I do know is that when I write with a humility of not knowing I get a lot more learning in return." Og det, føler jeg, sier det meste om hvordan jeg har det med blogging.

Siden du har vært så tålmodig at du har lest hele dette lange innlegget vil jeg gjerne by på litt kake i anledning jubileet mitt:

Bursdagskaken blir servert av Don Solo på Flickr. Kaffe må du dessverre lage selv :) Eller hva med litt champagne, heller? Det er jo tross alt fest! Hurra-bildet øverst har Merete lagt ut med CC-lisens. Resten av bildene er mine egne. De er naturligvis også på Flickr med cc-lisens.

Egenvurdering i norsk

Ved et årsskifte ser vi gjerne både fremover og bakover samtidig - det er i grunnen et nyttig perspektiv som vi burde innta mye oftere. Jeg har bedt elevene om å kommentere en ting de er fornøyd med og en ting som  kunne ha vært bedre i 1. termin i norskundervisningen for å bruke det i planleggingen av 2. termin. Det ble i grunnen en veldig positiv opplevelse. De var mer fornøyde enn magefølelsen min tilsa, og det de var misfornøyde med har jeg tenkt på selv også. Kort sagt savner de tydeligere informasjon, mer nynorskundervisning og mer konkret undervisning i tekstskriving. Det de likte best å jobbe med var det litterære programmet, og mange trekker frem gruppearbeid og diskusjon i timene som positivt. Her er den usensurerte dommen:

1. Det litterære programmet er jeg faktisk stolt av. Det var gøy å jobbe med og resultatet ble bra syns jeg.
2. Det har vært masse oppgaver og mye skriving i blogg, noe jeg kanskje ikke er så glad i men. Det har også vært veldig lite nynorsk grammatikk, da hvertfall med tanke på at vi har hatt nynorsk tentamen uten mye øvelse.
3. Jeg syntes oversikten over hva vi skal ha gjort til når, når det gjelder både smålekser og større oppgaver har vært litt rotete. Jeg syntes vi går for fort gjennom pensum for at vi skal klare å lære noe mer enn overflaten, men vet dette er pga dårlig tid. En bra ting er at vi veksler mellom forskjellige læremetoder, selv om jeg misliker gruppearbeid med flere enn 2.
4. Jeg syntes nynorskundervisningen kunne vært bedre. Siden vi får en egen karakter i nynorsk syntes jeg vi burde brukt mer tid på det.
5. Jeg trodde bloggen skulle være mer fri. Det var litt kjedelig med alle bloggoppgavene vi fikk, fordi jeg ser for meg at på en blogg skriver man mer om interessene sine.
6. Jeg syns at det beste med norskfaget var å jobbe med litterærprogrammet..:)det var kjempegøy! Jeg kunne ha vært flinkere med bloggen.
7. Jeg syns at opplegget rundt bloggen har vært litt uklart kanskje, litt mye å gjøre både på den og lekser i tillegg.
8. Norskfaget i første termin har gått fort og vært veldig lærerikt. Til tider har det vært vanskelig å henge med i svingene, men stort sett har jeg fått med meg pensum.
9. Jeg syns vi gikk gjennom det viktigste man trenger å få med seg i et norskfag, i tillegg til at jeg personlig ble kjent med og lærte masse om noe som var ukjent for meg, og det var litteraturprogrammet.
10. Jeg synes det er bra at læreren har lagt opp til et variert opplæringsprogram.
11. Det som var bra i 1. termin var at det var variasjon i oppgavene vi fikk og jeg synes det var fint kunne gjøre noe litt anderledes i norskfaget som blogging. Det som kunne vært bedre var at noen av bloggoppgavene var litt vanskelige å forstå, hva som egentlig var meningen at vi skulle skrive.
12. Jeg syns det har vært fint med fremføringer og gruppearbeid! Jeg lærer av å arbeide sammen med andre og syns dette er en læringsmåte som passer meg fint. Jeg liker også når vi kan ha individuelle vurderinger og at vi kan lese og gjøre oppgaver selvstendig. Jeg liker også veldig godt når du holder foredrag og åpner for spørsmål underveis. Dette lærer jeg en hel masse av.
13. Jeg synes 1.termin i norsk har vært ganske slitsomt. Vi har måttet skrive ganske mange oppgaver, og jeg synes de har vært ganske vanskelige å forstå. I tillegg har det vært mye å skrive i bloggen. For dem som synes blogging er gøy har det nok ikke vært noe problem, men jeg har ikke hatt noen motivasjon for å skrive i bloggen, så det har blitt mer som en tvang. Jeg har nesten ikke fått noen kommentarer på bloggen heller (1 kommentar), så det gjør at det virker som bloggen min ikke blir lest, og jeg får ikke vite om jeg har bommet totalt på oppgaven eller ikke. Så det hjelper ikke så veldig på motivasjonen min. Det har vært lite nynorsk grammatikk, noe jeg synes vi burde ha mer av fordi det da er lettere for oss å skrive en tekst på nynorsk.

Umiddelbart tenker jeg følgende om vårterminen: Blogging: Jeg tenker å holde fast ved planen om at ingen må "tvangsblogge" i 2. termin. De som vil fortsette å blogge skal få ansvaret for å følge med på minst to andre bloggere og kommentere dem slik at alle får følelsen av å bli lest. Til gjengjeld vil jeg gi dem stor frihet i hva de skal skrive om på bloggen. Nynorsk: Jeg slipper visst ikke unna å kjøre et repetisjonskurs. Jeg kommer til å sette sammen et opplegg basert på Språkrådets kurs.Tanken er å la det bli frivillig, de som ikke ønsker felles gjennomgang vil få andre oppgaver i stedet. På den måten klarer vi kanskje å unngå å kaste bort tid for de som kan dette godt nok. Gruppeoppgaver: Elevene skal få lage tester på It's Learning (etter opplegg fra Svend Andreas) til lærestoffet som etterhvert skal danne en base for puggestoffet vårt. Wiki: Vi skal fortsette å legge ut oppsummeringer på wikien vår, den har ligget litt brakk en stund. Muntlig i timene: Noen felles gjennomganger blir det - som en av elevene nevnte er det viktig med dialog rundt lærestoffet for å øke forståelsen, men jeg kommer til å satse på å lage noen e-forelesninger slik som Leif gjør, disse kan deles og brukes til repetisjon også. Målet er at undervisningen skal være så fleksibel at alle kan få en viss innflytelse over hvordan de vil jobbe med stoffet denne våren. Jeg kommer ikke til å slepe noen etter håret gjennom undervisningen min - dersom de ikke vil satse på faget så kaster ikke jeg bort min tid heller. Her gjelder regelen: Ingenting inn - ingenting ut.

Er jeg på ville veier her - or what? 

Leser du Ulrikke Lund?

Ulrikke Lund er 20 år og blogger om moter, shopping og livet, viktige ingredienser i mange norske unge jenters liv. Bloggen hennes er en av de mest leste i Norge, sies det, med opptil 150 000 treff pr uke. Vi andre er overlykkelige om vi passerer 100. Rettelse: Ulrikke Lund BLOGGET om moter, shopping og livet. Nå har hun nemlig annonsert at hun gir seg.

Grunnen til at hun gir seg er at hun er sliten og lei. Det som sliter er blant annet mange frekke kommentarer og mye drittslenging i kommentarfeltet hennes, der hun beskyldes for både det ene og det andre. Sjalusi og smålighet, misunnelse og andre av Jantelovens stygge ansikter herjer tydeligvis fritt her. Jeg skjønner henne godt. En rask titt på to tilfeldig valgte av kommentarfeltene hennes gjorde meg riktig betenkt. Til og med det at hun kunngjør at hun gir seg blir fordreid og gjort til noe annet, noe stygt. Er det egentlig slik det er der ute? I såfall forstår jeg bedre vegringen en del elever legger for dagen mot å blogge på skolen. Hvis de tror at de må tåle denslags dritt fra tilfeldige fremmede, hvis de tror at alle kan skrive hva de vil i kommentarfeltet deres og komme ustraffet fra det, ja da forstår jeg frykten bedre. Jeg hadde ikke tålt det særlig godt selv.

Jeg presiserer at jeg ikke kjenner bloggen til Ulrikke Lund. Jeg har aldri lest den før i kveld. Men den fremstår som et tydelig eksempel på at vi har fått en generasjon unge mennesker som nok har mye digital kompetanse, men digital dannelse, det er det visst mange som ikke har. Det er ikke riktig at vi må tåle hva som helst bare vi stikker hodet frem litegrann. Noen mener visst det. Det er blant annet disse unge Will Richardson peker på når han sier at vi befinner oss i en buss som kjører i full fart, men vi har overlatt rattet til de unge (som selvsagt ikke har noe sertifikat) mens vi selv klamrer oss fast til baksetet. Det er med andre ord all grunn til å holde fast ved at vi som er voksne må ta ansvaret for å lære de som er yngre enn oss om hva som faktisk utgjør limet i et godt samfunn. Hvordan vi skaper trygghet og fellesskap, ikke et sted for ulvekobbel. Kanskje bloggen til Ulrikke Lund er et godt eksempel på hvorfor det er viktig å bruke blogg i skolen slik at vi kan skape en viss motvekt til det som skjer usensurert i nettsamfunn, i forum og på bloggene der ute. Kanskje dette også viser at det er gode grunner til å være seg selv på nettet, ikke anonym, slik Petter Bae Branzæg har tatt til orde for i høst. Det blir for dumt at en oppegående jente nærmest mobbes til å slutte med noe hun er riktig god til - nemlig å kommunisere om og skape interesse for noe hun er glødende interessert i.

Alle foreldre og lærere der ute: Vi har et ansvar. Tar du det? Ikke la besservisserne få rett i at nettet er et utrygt sted.

Årskavalkade: Hva 2008 bragte med seg

(Jeg følger opp trenden med å oppsummere året som gikk:)

2008 ble et vendepunkt for meg på mange måter. Det var da jeg begynte å blogge og blant annet fikk adgang til et nettverk av mange interessante, kloke og artige mennesker. Dette var veldig bra for meg siden jeg dermed fikk inspirasjon til å sette meg inn i mye nytt, både nyttig og mindre nyttig. 2008 ble også det året hvor paradigmeskiftet internett innebærer virkelig slo inn for alvor i livet mitt og fikk merkbare konsekvenser. Noen av endringene som har preget året mitt er:

Jeg ser mye mindre på tv. Det skal en virkelig god film til for å holde meg foran skjermen lenge av gangen nå (så fremt jeg ikke ser på DVD, selvsagt, da bestemmer jeg jo selv når og hvordan). Nyheter får jeg på nettet, og radio har jeg aldri vært særlig opptatt av. Avisen er også på vei ut, med unntak av A-magasinet som jeg leser fast.

Jeg tar mange flere bilder. Etter noen års fototørke fikk jeg endelig et digitalkamera i januar i fjor. I september fikk jeg enda ett - et digitalt speilreflekskamera. Nå tar jeg bilder nesten daglig, og noen av dem legger jeg ut på flickr. Der har jeg også fått noen nye venner som gir tips og tilbakemeldinger. Flickr er forresten min hovedkilde til illustrasjonsbilder til bloggen. Jeg lærer noe nytt om fotografering hele tiden.

Jeg skriver mye mer. Jeg har skrevet i gjennomsnitt 4,4 bloggposter i uka i følge Google Reader, og har i gjennomsnitt 140 abonnenter på bloggen min i følge feedburner. Den mest leste posten er Undervisning vs læring - Mike Wesch ifølge PostRank. Den mest lenkede er Elevene om å jobbe a la "the Hole in the Wall" i følge Twingly. Den mest kommenterte er Mrs Gadget's ønskeliste med 16 kommentarer, tett fulgt av ovennevnte innlegg og Kildebruk og kildekritikk som har 15 kommentarer hver.

Jeg reiser mye mer. Jeg har deltatt både som innleder og publikum på konferanser, kurs og foredrag i Bergen (It's Learning), Trondheim (NKUL), Nannestad (foredrag), Vettre (It's Learning superbrukere), Ski (foredrag), Oslo (ITU), Nadderud (foredrag), Steinkjer (foredrag), Lillestrøm (Skolelederkonferansen), Sandvika (Digitale løft), Seattle (SOF Summit) og Levanger (foredrag) både som innleder og som deltager. Uten unntak har jeg lært noe hver eneste gang.

Jeg har begynt å twitre. Twitter er genialt, men vanskelig å forklare. Det er en mikrobloggingstjeneste som er en mellomting mellom SMS, MSN og Facebook. Dersom du har gode venner på Twitter slik som jeg har får du vite mye morsomt, interessant og anvendelig på en kjapp og lettvint måte. Det er også veldig enkelt å dele bra ting med andre der. "Pauserommet i skrivebordskuffen", som Arne Olav så treffende kalte det.

Jeg har sluttet med nyttårsforsetter. Det har ingenting med web 2.0 å gjøre, eller kanskje litt forresten - trenden nå er jo å ikke planlegge for mye, tenke for mye fremover, for ingen vet lenger hva morgendagen bringer. Mine behov om seks måneder kan jo ha endret seg fullstendig! "Instant gratification for all". Heldigvis er jeg ikke fullt så så bastant, egentlig, jeg nøyer meg med å ønske meg mer moro for alle i 2009, inkludert meg selv!

Embed it

Noe mange setter pris på er å kunne "embedde" ulike medieobjekter på bloggen eller på andre nettsider. I stedet for bare å legge lenker til eksterne sider kan man rett og slett lime inn mange ulike filtyper i et blogginnlegg. De fleste kjenner sikkert til at man enkelt kan gjøre dette med f. eks. Youtube-videoer, men noen ganger er det en fordel å kunne legge også tekstfiler med mer direkte ut på bloggen. Det vil være særlig nyttig når vi ønsker å sikre oss mot at elevene klikker seg bort fra oppgavesiden vi har lagd, eller når vi vil fremheve en annen blogg uten å sende leseren bort fra vår egen(!). Denne muligheten har du i tjenesten embedit.in. Du trenger ingen egen konto, det går fint å logge seg på med din eksisterende Google-konto, OpenID eller Yahoo-konto. I eksempelet her har jeg brukt det samme vurderingsskjemaet som i forrige innlegg, men denne gangen som Word-fil som jeg helt enkelt lastet opp først. Funksjonelt dersom poenget bare er å vise frem skjemaet, men skal man dele det er nok Google docs å foretrekke fortsatt.


Filtypene som støttes er blant annet doc, docx, xls, xlsx, ppt, pptx, pdf, wpd, odt, ods, odp,png, jpg, gif, tiff, psd, bmp, eps, ai, txt, rtf, csv - det aller meste, med andre ord. Her setter vel bare fantasien grenser for anvendeligheten.

Det er også enkelt å embedde en annen nettside, du trenger bare URL-en, og så får du en kode du kan lime inn i blogginnlegget ditt. Resultatet blir ganske bra - her har jeg tatt min egen blogg som eksempel:



Ulempen er at siden blir ganske tung å laste, så det tar litt tid å få frem bloggen. Noen lurer kanskje litt på hvordan man helt konkret embedder noe på en nettside. Det man trenger da er en kode - den får du når du har lastet opp filen din eller lagt inn URL-en. Kopier den:


Deretter må du gå inn i editoren til bloggen din. I Blogger er det et faneblad som heter Rediger HTML. Her kan du lime inn koden din, enten den er fra embedit eller fra andre tjenester, Du kan eventuelt lime inn kode i sideelementene (funksjonalitet fra tredjepart).



Publiser innlegget. For å se hvordan det blir før du publiserer kan du velge forhåndsvisning først.

Et liten innvending: Jeg bruker vanligvis Live Writer når jeg skriver blogginnlegg, men embedit-koden lot seg ikke lime inn der, da hang editoren seg opp. Noen som vet hvorfor? For meg er det en ulempe å ikke kunne bruke Live Writer. Dette innlegget er derfor skrevet i Blogger-editoren, og jeg hadde litt av de samme problemene her, jeg måtte trikse litt med HTML-koden for å få innlegget som jeg ville. Faktisk måtte hele innlegget skrives i denne fanen. Dette kan nok virke litt avskrekkende på dere som er redde for å ødelegge noe når dere jobber på PC-en. Men det er ved slik fikling at jeg har lært meg mye av det jeg kan om IKT, så jeg vil oppmuntre alle til å prøve likevel.

Embetit.in kom min vei via John Evans og gruppen Literacy with ICT på Diigo.

Vg3 i vårsemesteret

Jeg fikk faktisk de to tingene jeg ønsket meg mest til jul i år, en flanellspysj og et kamerastativ. 2. juledag var jeg på Hove, Tromøy i Arendal, og fotograferte i det fine været. Nå sitter jeg og blogger i pysjen en tidlig morgenstund mens familien sover. Herlig!

Men nå er juledagene snart over, og det er på tide å begynne å tenke på våren, innspurten i vg3. Ikke alt gikk som planlagt i høst, og jeg funderer over hva som vil være den beste strategien fremover.

Større metodevalgfrihet for elevene i innspurten

Vi innførte blogging for alle da vi startet opp, men til min overraskelse var det mye motstand i klassene. De hadde mange fordommer mot blogging, og relativt mange hadde stort besvær med å skulle publisere eget arbeid på nettet. Status i dag er at relativt få har gjort en veldig god jobb med bloggen sin, ganske mange har gjennomført et halvhjertet pliktløp, og litt for mange har ikke fulgt opp i det hele tatt. Siden det er siste termin for dem i vgs nå synes jeg ikke at vi skal bruke tid på å tvinge gjennom en form de ikke trives med. Derfor ønsker jeg å tilby dem å velge selv. De som vil fortsette å blogge kan få lov til det, mens de som ikke vil kan få slippe. Til gjengjeld vil jeg at de skal gjøre noe annet. Hva det blir er jeg ikke helt sikker på ennå. Det er mulig at jeg lar bloggerne få stryke en vurdering etter eget ønske før sluttvurderingen, mens de andre må ta det de får. Innspill ønskes her!

Bearbeiding av egne tekster fra i høst

Da jeg rettet heldagsprøvene til elevene i høst la jeg mye arbeid i å gi dem fyldige tilbakemeldinger på både språk, form og innhold. I tillegg til generell språkvask fikk alle et skjema med tilbakemeldinger. Dette skjemaet er basert på det som Udir har lagd til eksempeloppgavene. Denne tilbakemeldingen bør sette dem i stand til å bearbeide tekstene sine slik at det gir mening å vurdere dem på nytt. Jeg vet at noen av dem kommer til å legge arbeid i dette, andre ikke. Derfor vurderer jeg å gi dem sjansen til å levere inn på nytt dersom de vil, mens de som ikke trenger/orker/gidder å rette opp noe får tilbud om å la vurderingen fra første runde bli stående. Jeg vil gjerne bruke tid på å rette om igjen, men ikke dersom de ikke gjør sin del av jobben. De etterlyser ansvar for egen læring - nå skal de få det. Bedre bruk av kilder vil inngå i denne oppgaven.

Bedre helhetstenkning rundt norskfaget ved skolen vår

Jeg er også fagkoordinator i norsk, og en av oppgavene mine i den sammenhengen er å skape bedre sammenheng mellom de tre årstrinnene. Siden skolen er såpass ny har det tatt litt tid å finne ut av hvordan dette skal løses. Fra neste høst håper jeg å få på plass noen føringer for hva vi mener at hvert trinn skal inneholde utover det som er målfestet i kompetansekmålene i K-06. Da tenker jeg på hvordan vi kan integrere ulike digitale ferdigheter og verktøy i Vg1, Vg2 og Vg3. Norskfaget har blitt enda mer baktungt enn før, og det kan kanskje la seg gjøre å trekke noen Vg2-emner inn i Vg1, slik at vi kan begynne å jobbe med "det moderne prosjektet" i Vg2. Hvordan dette konkret skal skje vet jeg ikke ennå, men det som er sikkert er at for mange elever er dette veldig abstrakt, og de trenger god tid til å forstå hva det er. Tanken min er at dersom elevene har fått muligheten til å opparbeide seg høy skrivekompetanse, god evne til kildekritikk og til å vurdere hvilke verktøy som egner seg best for formålet osv innen de begynner i Vg3, så vil Vg3 i større grad kunne preges av at elevene skal få jobbe prosjektbasert, de vil kunne få større metodefrihet og selvsagt få sjansen til å konsentrere seg skikkelig om fagstoffet det siste viktige året i videregående skole. Det er klart at dersom vi må bruke tid på vise hvordan de kan laste ned en nettleser, finne igjen filer på harddisken sin, komme inn på nettet osv, så går mye verdifull tid bort.

Fordypningsoppgaven

Det siste store prosjektet elevene skal gjennomføre i norsk er fordypningsoppgaven. Til min store glede har noen gått bort fra sin opprinnelige plan om å levere en bok/film-analyse, og valgt å jobbe med andre emner innenfor fagområdet. Ikke noe galt om adaptasjon, men ofte blir det mest handlingsreferater, og da er det ikke så interessant verken å skrive eller å vurdere. En av elevene mine har valgt å skrive om blogging, og jeg er spent på hva hun får ut av det. Vi ønsker å presse dem til å utelate lange referater av tekstene de har lest, og å fokusere på at de må lese sekundærlitteratur dersom det skal bli noe sving på det. Vurderingskravene i norskfaget gjør det vanskelig å gi elevene så stor valgfrihet til å fremføre oppgaven sin i den formen de ønsker fordi vi da kanskje ikke rekker å vurdere dem tilstrekkelig i hver enkelt delkarakter. Nye vurderingskrav i norsk står derfor på min ønskeliste for neste års jul. Kanskje får jeg det jeg ønsker meg da også?

Innspurt/avrunding

Nei, jeg har ikke bakt kaker ennå. Dette er mine 2.0-kaker som jeg har lånt fra Timitalia på Flickr. Leif har skrevet oppsummering av høsten allerede - takk for den, et eksempel til etterfølgelse. Selv føler jeg ikke at jeg er i mål i det hele tatt selv om det bare er to jobbedager igjen til jul. Jeg har to rettebunker med meg inn i helgen, og jeg må vurdere blogger i begynnelsen av januar. Terminoppgjøret vårt er den 12. januar - både en lettelse og en forbannelse fordi det er deilig å ikke måtte være ferdig med alt nå samtidig som det er ille at julen ikke markerer at jeg faktisk er det. Hmm. I morgen er det siste dag med fremføringer av vårt litterære program. Jeg måtte fire på min litt for ambisiøse plan, så jeg ga bare elevene en ubehagelig vid oppgave som de akket seg over: "Kan du ikke bare si hva vi skal gjøre? MÅ alt være så vanskelig i dette faget?" "Ja", sa jeg nådeløst. "Oppgaven er rett og slett å lage Et Litterært Program. Intet mer, intet mindre." Og hva fikk vi igjen for det? Flotte "radioprogram", et inklusive utenlandskorrespondent via Skype fra et grupperom (hysterisk morsomt), film, fine presentasjoner med og uten Glogs eller Power Point, diktopplesninger, vakker musikk, og ikke minst en dag der ikke en presentasjon var lik den forrige. Alt ble tatt opp på video, og når jeg får igjen pusten skal jeg oppsummere litt bedre enn nå. Men jeg er stolt av elevene mine. De lyktes kjempegodt med en vanskelig oppgave som innebærer å kunne mestre minst en av de viktigste ferdighetene man bør ha i det 21. århundre: Evnen til å tenke selv og stille kritiske spørsmål. Jeg er forresten også stolt over at Tanketråder i dag er nr 96 av de 100 mest leste norskspråklige bloggene. Tenk at en blogg om skole og IKT kan komme inn på en slik liste. Det gjør meg optimistisk og glad fordi jeg skjønner at jeg ikke er alene om å mene noe om at skolen kan, bør og vil bli stadig bedre, selv om det gjør litt vondt noen ganger.

Takk for at dere gidder å lese det jeg skriver - det gir så mye inspirasjon å vite at noen faktisk gjør det.

En fin elevblogg

Det er verdt strevet når man får se slike resultater. Dette er ikke den eneste flotte elevbloggen i år, langt i fra, men den utmerker seg med godt innhold, fin design og gjennomtenkt innhold. Dette er en jente som bruker tid på en annen blogg hun har også - hun holdt på med dette lenge før jeg lanserte ideen, og hun har tydeligvis øye for detaljene. Bra! Her er både tidslinjeverktøyet Dipity og Glogster anvendt på en fin måte. Klikk på bildet for å få ekte vare:

To blog or not to blog 2, eller om hvordan vi kanskje kan møte elevene der de er

To blog or not to blog.... av June Brevik reiser mange spørsmål. Jeg vil ikke prøve å svare direkte på innlegget hennes her, men jeg har noen refleksjoner i samme baner som blir litt mye å legge inn i kommentarfeltet hennes. Det er i det hele tatt mye spennende og interessant tenkning rundt skole og pedagogisk praksis for tiden. Via blogging, tvitring og annen nett(verks)virksomhet kan vi lettere dele synspunkter utenfor lærerværelset enn før. Det i seg selv er en endring jeg ønsker svært velkommen, og jeg skulle ønske mange flere lærere bidro med sine synspunkter i form av kommentarer og innlegg. For første gang i mitt yrkesaktive liv føler jeg at all praten som alltid har gått på lærerværelset om tingenes tilstand kan føre til noe konkret. Vi har lettere for å finne likesinnede, og vi kan bygge nettverk med personer som har mulighet til å endre på dagens orden. Slik kan vi faktisk få noe til å skje. Det gjør det ikke dersom vi bare fortsetter å klage sammen over kaffekoppen i storefri.

Elevene mine er nå stort sett i gang med bloggene sine, men ennå er det noen etternølere. Da jeg prøvde å ta det opp med en av dem flirte han meg opp i ansiktet hele tiden mens vi snakket sammen. Jeg spurt om hvorfor, og da brast det ut av ham. "Jeg klarer ikke å ta dette alvorlig. Fatter ikke hvorfor jeg skal drive og skrive masse søppel på en nettside". Han er med andre ord sterkt umotivert. Ingenting av det jeg har sagt om hvorfor blogging kan være verdifullt for ham har nådd gjennom. Denne eleven er ikke den eneste som har ytret motstand mot å gjøre ting på en annen måte enn de er vant til i mine timer, og jeg antar at dette er en erfaring jeg deler med de fleste av mine kolleger. Dette er ikke rart, for blogging er ikke noen vidundermedisin like lite som annen pedagogisk virksomhet er det. Endring tar tid, og det er fremdeles sånn at noen heller vil snakke enn å skrive og motsatt, så også i norskfaget selv om det er blitt mer digitalt. Jeg har ment at elever må vite hva blogging er før de kan uttale seg om det. De fleste har begrensede kunnskaper om hva det er, og de har mange fordommer om blogging og bloggere. Samtidig ser jeg at vi ikke skal bruke altfor mye tid i Vg3 på å presse igjennom en aktivitet som tydeligvis er ulystbetont for enkelte. Jeg kommer ikke til å kreve at alle blogger i 2. termin. De som ikke har opplevd at det var positivt i løpet av 1. termin skal få andre alternativer. Spørsmålet er hvilke.

Om ti dager skal jeg på School of the Future World Summit i Seattle med blant annet Michael Horn som keynote speaker. Det ser jeg veldig frem til. Han hevder at vi ikke vil se full nytte av innføringen av pc i klasserommet før vi skjønner at det handler om mye mer enn å sette strøm på blyanten:

Online or computer-based learning introduced disruptively can help solve this tradeoff. By being individually paced but not taking a child out of his or her social environment in essence, it allows for children to take what is most relevant for their individual needs at any given time. In theory it can also allow children to match with others from around the world that are in similar places, but not create static environments that could have negative effects on development. And for those children who remain “advanced” compared to their social peers, it can allow them to continue to work through challenging material to grow and expand their horizons without becoming bored—an exciting proposition to allow all children to realize their fullest potential and promise.

Ved å bruke ny teknologi disruptivt kan vi altså se for oss at hver eneste elev får sin egen studieplan, med egne mål, egne metoder og faktisk også sitt eget elevnettverk av likesinnede ved hjelp av online-undervisning og digitale hjelpemidler. Vel og bra, men jeg vet ikke hvordan dette skal foregå i praksis. Hvem skal følge opp dette, for eksempel? Jeg strever med lage opplegg for tredve av gangen, så ikke vet jeg om det er mulig for en lærer å lage individuelle opplegg for alle. Uansett er det nødvendig at vi ser på slike løsninger. Som June og mange andre påpeker er det grunn til å gjøre noe når så mange dropper ut av skolen, og for å kunne forsvare alle pengene vi har brukt på å kjøpe inn pc-er til alle elevene våre. Vi må prøve, så får vi heller feile og prøve igjen.

Som vanlig spinner mine tanketråder i mange retninger, de kan være både flokete og fuzzy. Hva hadde negative elevreaksjoner og Michael Horn med Junes innlegg å gjøre? For meg er det på sett og vis to sider av samme sak. June etterlyser endringsvilje og -evne. Elevene reagerer med protest på det de oppfatter som meningsløs aktivitet. Horn gir et forslag til hvordan noe kan bli bedre dersom vi våger å være radikale. Alt dette henger sammen. Men vi kan ikke sitte og vente på at noen skal gjøre det for oss, vi er nødt til å finne nye løsninger selv, eksperimentere videre, dele med hverandre det vi har funnet ut, engasjere oss. Bare slik blir det forandring. Så derfor sier jeg: Ja, vi skal blogge, både lærere og elever. Men kanskje ikke alle sammen, hele tiden. Kanskje noen heller skal samarbeide i Facebook-lignende nettverk, noen skal lage podcasts, skrive wikier, bruke kameraet sitt til å formidle det de kan. Vi lærere skal være der og legge til rette, gi dem det de trenger før de vet at de trenger det, lage sammenhenger og oversikt. Vi skal lære av dem og de av oss. Dagens unge trenger sine lærere mer enn noensinne skal de ende opp med mer enn et fragmentert og fremmedgjørende verdensbilde.

Foto: CC-lisensiert av thebigdurian på Flickr