Med dette bildet
ønsker jeg herved
alle som leser
Tanketråder et riktig
godt nytt år!
Jeg ser frem til å treffe igjen de av dere jeg allerede kjenner i 2009, og til å kanskje møte noen flere av dere som ennå er ukjente for meg.
Min første faglige utflukt går til Levanger vgs på fredag 2. januar, og så blir det antikonferanse på Gardermoen 3. februar før jeg deltar på Kongsbergkonferansen 10. februar. Nytt år, nye muligheter. Jeg gleder meg!
Jeg fikk faktisk de to tingene jeg ønsket meg mest til jul i år, en flanellspysj og et kamerastativ. 2. juledag var jeg på Hove, Tromøy i Arendal, og fotograferte i det fine været. Nå sitter jeg og blogger i pysjen en tidlig morgenstund mens familien sover. Herlig!
Men nå er juledagene snart over, og det er på tide å begynne å tenke på våren, innspurten i vg3. Ikke alt gikk som planlagt i høst, og jeg funderer over hva som vil være den beste strategien fremover.
Større metodevalgfrihet for elevene i innspurten
Vi innførte blogging for alle da vi startet opp, men til min overraskelse var det mye motstand i klassene. De hadde mange fordommer mot blogging, og relativt mange hadde stort besvær med å skulle publisere eget arbeid på nettet. Status i dag er at relativt få har gjort en veldig god jobb med bloggen sin, ganske mange har gjennomført et halvhjertet pliktløp, og litt for mange har ikke fulgt opp i det hele tatt. Siden det er siste termin for dem i vgs nå synes jeg ikke at vi skal bruke tid på å tvinge gjennom en form de ikke trives med. Derfor ønsker jeg å tilby dem å velge selv. De som vil fortsette å blogge kan få lov til det, mens de som ikke vil kan få slippe. Til gjengjeld vil jeg at de skal gjøre noe annet. Hva det blir er jeg ikke helt sikker på ennå. Det er mulig at jeg lar bloggerne få stryke en vurdering etter eget ønske før sluttvurderingen, mens de andre må ta det de får. Innspill ønskes her!
Bearbeiding av egne tekster fra i høst
Da jeg rettet heldagsprøvene til elevene i høst la jeg mye arbeid i å gi dem fyldige tilbakemeldinger på både språk, form og innhold. I tillegg til generell språkvask fikk alle et skjema med tilbakemeldinger. Dette skjemaet er basert på det som Udir har lagd til eksempeloppgavene. Denne tilbakemeldingen bør sette dem i stand til å bearbeide tekstene sine slik at det gir mening å vurdere dem på nytt. Jeg vet at noen av dem kommer til å legge arbeid i dette, andre ikke. Derfor vurderer jeg å gi dem sjansen til å levere inn på nytt dersom de vil, mens de som ikke trenger/orker/gidder å rette opp noe får tilbud om å la vurderingen fra første runde bli stående. Jeg vil gjerne bruke tid på å rette om igjen, men ikke dersom de ikke gjør sin del av jobben. De etterlyser ansvar for egen læring - nå skal de få det. Bedre bruk av kilder vil inngå i denne oppgaven.
Bedre helhetstenkning rundt norskfaget ved skolen vår
Jeg er også fagkoordinator i norsk, og en av oppgavene mine i den sammenhengen er å skape bedre sammenheng mellom de tre årstrinnene. Siden skolen er såpass ny har det tatt litt tid å finne ut av hvordan dette skal løses. Fra neste høst håper jeg å få på plass noen føringer for hva vi mener at hvert trinn skal inneholde utover det som er målfestet i kompetansekmålene i K-06. Da tenker jeg på hvordan vi kan integrere ulike digitale ferdigheter og verktøy i Vg1, Vg2 og Vg3. Norskfaget har blitt enda mer baktungt enn før, og det kan kanskje la seg gjøre å trekke noen Vg2-emner inn i Vg1, slik at vi kan begynne å jobbe med "det moderne prosjektet" i Vg2. Hvordan dette konkret skal skje vet jeg ikke ennå, men det som er sikkert er at for mange elever er dette veldig abstrakt, og de trenger god tid til å forstå hva det er. Tanken min er at dersom elevene har fått muligheten til å opparbeide seg høy skrivekompetanse, god evne til kildekritikk og til å vurdere hvilke verktøy som egner seg best for formålet osv innen de begynner i Vg3, så vil Vg3 i større grad kunne preges av at elevene skal få jobbe prosjektbasert, de vil kunne få større metodefrihet og selvsagt få sjansen til å konsentrere seg skikkelig om fagstoffet det siste viktige året i videregående skole. Det er klart at dersom vi må bruke tid på vise hvordan de kan laste ned en nettleser, finne igjen filer på harddisken sin, komme inn på nettet osv, så går mye verdifull tid bort.
Fordypningsoppgaven
Det siste store prosjektet elevene skal gjennomføre i norsk er fordypningsoppgaven. Til min store glede har noen gått bort fra sin opprinnelige plan om å levere en bok/film-analyse, og valgt å jobbe med andre emner innenfor fagområdet. Ikke noe galt om adaptasjon, men ofte blir det mest handlingsreferater, og da er det ikke så interessant verken å skrive eller å vurdere. En av elevene mine har valgt å skrive om blogging, og jeg er spent på hva hun får ut av det. Vi ønsker å presse dem til å utelate lange referater av tekstene de har lest, og å fokusere på at de må lese sekundærlitteratur dersom det skal bli noe sving på det. Vurderingskravene i norskfaget gjør det vanskelig å gi elevene så stor valgfrihet til å fremføre oppgaven sin i den formen de ønsker fordi vi da kanskje ikke rekker å vurdere dem tilstrekkelig i hver enkelt delkarakter. Nye vurderingskrav i norsk står derfor på min ønskeliste for neste års jul. Kanskje får jeg det jeg ønsker meg da også?
Selv om pedagogiske problemstillinger viker for praktiske julegjøremål i disse dager vil jeg gjerne skrive noen ord på bloggen min i dag. Nå er det nesten et år siden den ble opprettet. Som de fleste newbies hadde jeg ingen ide om at noen kom til å lese det jeg skrev - i høyden et par kolleger på jobben, tenkte jeg den gangen. Men det tok ikke lang tid før de første ga livstegn fra seg i kommentarfeltet. Fra da av ble denne bloggen navet i mitt personlige læringsnettverk (PLN). Ingenting av det jeg har gjort siden jeg ble ferdig med hovedfaget har lært meg så mye, tror jeg. Jeg har også vært med i andre nettverk før, og vet at i det øyeblikket jeg går inn for å investere tid og energi i å være sammen med andre så vil læringskurven bli bratt og tilfredstillelsen høy. PLN anbefales herved for alle som trenger ny inspirasjon eller ønsker å utvikle seg videre. Du må investere noe, men du får så mye mer igjen enn du må gi. Takk til alle dere som har beriket dagene mine dette året. Ingen nevnt, ingen glemt. Dere vet nok hvem dere er.
Da jeg var i Seattle for tre uker siden var det så vakkert pyntet i gatene til jul. Trærne hadde fått fine lys viklet rundt alle grener. Dessuten viste det seg at håndlaget glasskunst var en stor eksportartikkel i staten Washington, for eksempel i form av vakre glasshjerter til å henge på treet. Derfor har jeg laget et lite Seattle-tre i gangvinduet mitt her hjemme. Hvis ønsket mitt om kamerastativ til jul går i oppfyllelse vil jeg kunne ta skarpe bilder av det uten blits også :)
God jul, alle sammen! Jeg kommer igjen i romjula.
Nei, jeg har ikke bakt kaker ennå. Dette er mine 2.0-kaker som jeg har lånt fra Timitalia på Flickr. Leif har skrevet oppsummering av høsten allerede - takk for den, et eksempel til etterfølgelse. Selv føler jeg ikke at jeg er i mål i det hele tatt selv om det bare er to jobbedager igjen til jul. Jeg har to rettebunker med meg inn i helgen, og jeg må vurdere blogger i begynnelsen av januar. Terminoppgjøret vårt er den 12. januar - både en lettelse og en forbannelse fordi det er deilig å ikke måtte være ferdig med alt nå samtidig som det er ille at julen ikke markerer at jeg faktisk er det. Hmm. I morgen er det siste dag med fremføringer av vårt litterære program. Jeg måtte fire på min litt for ambisiøse plan, så jeg ga bare elevene en ubehagelig vid oppgave som de akket seg over: "Kan du ikke bare si hva vi skal gjøre? MÅ alt være så vanskelig i dette faget?" "Ja", sa jeg nådeløst. "Oppgaven er rett og slett å lage Et Litterært Program. Intet mer, intet mindre." Og hva fikk vi igjen for det? Flotte "radioprogram", et inklusive utenlandskorrespondent via Skype fra et grupperom (hysterisk morsomt), film, fine presentasjoner med og uten Glogs eller Power Point, diktopplesninger, vakker musikk, og ikke minst en dag der ikke en presentasjon var lik den forrige. Alt ble tatt opp på video, og når jeg får igjen pusten skal jeg oppsummere litt bedre enn nå. Men jeg er stolt av elevene mine. De lyktes kjempegodt med en vanskelig oppgave som innebærer å kunne mestre minst en av de viktigste ferdighetene man bør ha i det 21. århundre: Evnen til å tenke selv og stille kritiske spørsmål. Jeg er forresten også stolt over at Tanketråder i dag er nr 96 av de 100 mest leste norskspråklige bloggene. Tenk at en blogg om skole og IKT kan komme inn på en slik liste. Det gjør meg optimistisk og glad fordi jeg skjønner at jeg ikke er alene om å mene noe om at skolen kan, bør og vil bli stadig bedre, selv om det gjør litt vondt noen ganger.
Takk for at dere gidder å lese det jeg skriver - det gir så mye inspirasjon å vite at noen faktisk gjør det.
Mens jeg var i Seattle på konferanse hadde elevene mine hjemmeoppgaver tilsvarende en halv dags skole. Dermed kunne jeg sitte på hotellrommet om morgenen og sjekke hva de hadde gjort i løpet av dagen via It's Learning, (en artig erfaring i seg selv). Oppgaven de fikk var todelt: Først skulle de se gjennom tre presentasjoner som jeg fikk fra en tidligere kollega, Siv Marit Ersdal, som nå er skolebibliotekar i Drammen. De tar for seg kildekritikk, hvordan føre kilder og hvordan sitere riktig. Deretter skulle de demonstrere at de hadde forstått gjennom å skrive en kort eksempeltekst (brødtekst) der de skulle flette inn stoff fra sine to kilder, en selvvalgt bok og en nettekst etter eget valg. De skulle ha med vanlig direkte sitat og blokksitat, de skulle ha med indirekte sitat og parafrase. De skulle også sette inn fotnoter og føre kildene korrekt opp under teksten. Til slutt ble de bedt om å reflektere over hva som var enkelt og vanskelig med oppgaven, og på hvilken måte bruk av kilder er både nyttig og problematisk i skolearbeidet. Selve kurspakken ligger på It's Learning community og heter BFK - kurspakke digital kompetanse. Dette er viktig kompetanse som alle må ha, og det er et av kompetansemålene i norsk, Vg3.
Flere ting var interessante med denne oppgaven. Det som slo meg først var hvor vanskelig det tydeligvis var å gjøre alt dette helt riktig. Selv de aller dyktigste hadde noen formelle feil. Det andre var i hvilken grad oppgaven skilte mellom elevene når det gjaldt ferdighetsnivå. De aller fleste ga uttrykk for at dette var ganske vanskelig å gjøre riktig, det var tidkrevende, men det var veldig nyttig. Jeg tror blant annet at mange fikk seg en aha-opplevelse når det gjelder parafrase. For noen var det helt nytt at det ikke kan kalles eget arbeid når en bare skriver litt om på en tekst. En konklusjon jeg trekker er at dette burde de ha jobbet systematisk med tidligere enn i vg3 (det er godt mulig at de har det, men de har ikke lært det likevel). En annen er at jeg tror mange elever blir tatt for juks/plagiat når de har vært i god tro - de vet ikke hvordan de skal håndtere kilder. Det er tydeligvis et stort behov for denne typen dannelse. Det er også tydelig at elevene til en viss grad skjønte bedre hvorfor det ikke lønner seg å alltid satse på første og beste wikipedia-treff, men lete etter relevante kilder flere steder enn på nettet når de hadde sett gjennnom lærestoffet. Dessuten gikk det opp for flere hvor nødvendig det er å være korrekt ved kildeangivelse. Det er kanskje flere enn meg som har fått inn kildelister som den på bildet under? Artig, men ikke særlig nyttig! En annen morsom variant er den klassiske www.google.com. Ja vel, den finnes altså på jorden....
Noen av elevene har lagt ut oppgavesvarene sine på bloggen, for eksempel Chelsea, Håkon og Alexandra. All takk til skolebibliotekarene i Buskerud for et flott opplegg!
Det var fint å komme hjem igjen også. Gaver er delt ut og litt søvn er tatt igjen. En stor konferanse gir mange inntrykk, det tar tid å oppsummere alt, men jeg kommer til å legge ut flere referat fra innleggene etterhvert som jeg får tid. I dag blir det bare noen bilder fra de siste dagenes aktiviteter, blant annet en hyggelig middag med noen deltagere fra Østerrike og USA, og utflukten til Microsofts Campus i Redmont. Omvisningene der var interessante, men vi hadde muligens for store forventninger, for den store begeistringen uteble. I lobbyen på hotellet stod det noen særdeles store pepperkakehus, de ble også foreviget. Det majestetiske Mount Rainier fikk jeg foreviget på flybussen, og turens eneste burger ble spist på flyplassen.
Will Richardson har forøvrig gitt et balansert og riktig referat av inntrykkene fra SOF Summit, det anbefales.
To utfordringer: Vi må utfordre skeptikerne som motsetter seg endringer, og vi må identifisere 
Det interessante ved innlegget var først og fremst hvordan de ser for seg at teknologi skal gjøre det mulig å invitere foreldre inn i klasserommet igjen. Uttrykket "Det tar en landsby å oppdra et barn" faller meg inn. De snakket om at vi ved å knytte sammen databaser kan se hele eleven - hos meg ringte det noen advarende klokker. Hva med personvernet? Må alle lærere vite alt om elevenes psykososiale og medisinske situasjon til enhver tid? Vil det ikke være slitsomt for alle hvis det blir så åpent? Den nye informasjonstriangelen vil være en kraftig datamaskin + mobil enhet + cloud computing. Men er vi ikke nesten der allerede? Vi fikk se en liten demonstrasjon av det interaktive bordet Microsoft har utviklet, Surface, og det så sant og si ganske imponerende ut. Det jeg likevel tenker er: På hvilken måte er det bedre å vise frem virtuelle bilder enn papirbilder? Det spennende skjer når maskinene setter oss i stand til å gjøre ting som ikke er mulig ellers. Det viste de også eksempler på, men det burde vært understreket mer.
Mennesker danner grupper, og grupper påvirker utviklingen. Det er ikke noe nytt. Det nye er arenaene vi gjør det på. Mulighetene for å finne sine egne meningsfeller er større enn noensinne, og vi bør utnytte det. Vi må skape, utvikle og dyrke våre egne, personlige nettverk. Gjennom det kan vi lære utrolig mye. Digital kompetanse kan ikke læres som et eget "fag", det er en konstant utvikling. Voksne som er usikre på hvordan dette kan gripes an kan delta i nettverk at typen Ning der de kan gjøre seg erfaringer som kan overføres til andre sosiale nettverk senere. Disrupsjonen er her allerede, vi har ikke mer tid. Det er nå det skjer, og vi må være med."I don't do paper", sa han og ga oss adressen til wikien sin.
Under minglingen i går kveld fikk vi en prat med Will Richardson, en svært hyggelig mann, og han var slett ikke fremmed for å ta turen til Norge. Det ser jeg gjerne at han gjør, for jeg tror han snakker et språk de fleste forstår, og han har vært med lenger enn mange andre. Vi bør samarbeide om å få ham over.
Dagens første foredrag var ved Michael Horn, medforfatter av Disrupting Class sammen med Clayton Christensen og Curtis W. Johnson. Disruptiv innovasjon vil si at ny teknologi finner en nisje der den kan konkurrere med "ingenting", dvs at alternativet for forbrukeren er at selv om produktet i første omgang ikke er helt topp, så vil et mer profesjonelt alternativ være så dyrt at det er utenfor rekkevidde. Dermed kan produktet/teknologien få fotfeste og opparbeide seg en bedre markesdandel gjennom å utvikle seg innenfor rammene av dette. Etterhvert som teknologien blir bedre vil flere og flere få øynene opp for produktet, og plutselig vil det skje et skifte der den nye teknologien tar over for den gamle (disrupsjon). Eksempler på slike teknologier er hvordan de første pc-ene ble markedsført som leker for barn fordi de ikke hadde mulighet til å konkurrere med datamaskinene tilpasset forskning og næringsliv når det gjaldt hurtighet, lagringskapasitet og minne. Et annet eksempel er transistorradioen som rettet seg mot ungdom i første omgang, de hadde ikke råd til store bordbaserte radioer med vakuumrør og var glade for å få råd til en liten en som til og med var portabel selv om lyden var dårligere til å begynne med. Etter hvert har begge disse produktene fullstendig feid konkurrentene av banen.
Hvordan er dette relevant for undervisning? Problemet er at dagens skoler presser datamaskiner inn i sin eksisterende praksis (pc-en som skrivemaskin og leksikon). Fremdeles er undervisningen monolittisk, det er en innebygget motsetning i hvordan vi undeviser kontra 
Jeg leste boken før jeg kom hit, og det var greit å få en gjennomgang av hovedpoengene. Som foredrag betraktet var dette solid, Horn er rutinert og engasjert. Noen vil kanskje føle at dette blir vel mye business-orientert, elever er ikke radioer og biler, og de vil ikke nødvendigvis tilpasse seg å ta ansvar for egen læring slik det kanskje forutsettes her. Tanken er at elevene vil finne større motivasjon i egen læring når det er individuelt tilpasset enn det som er tilfelle i dag. Likevel savner jeg perspektivet om at hele mennesket må være med, alt som rommer et liv spiller inn for hvordan vi presterer i ulike perioder. Min konklusjon er at dette er veldig interessant, og dersom de har rett står vi overfor store endringer i utdanningssektoren de neste ti årene.
Dagen i dag var preget av å få unna viktige gjøremål som å kjøpe inn Converse All Stars til alle barna i familien - 130 dollar for tre par er ikke så verst, hjemme koster de bortimot det treobbelte - lange vandringer i sentrum og mer Pike Place Market, den største severdigheten i sentrum av Seattle. 
Det viktige i dag var selvsagt at konferansen åpnet. Vi minglet så godt vi kunne, og kom i kontakt med tre interessante damer, blant annet leder for The school of the future-satsningen i Philadelphia. De to andre var fra skoler på Hawaii og i San Fransisco. Flott opptakt til konferansen.
I morgen begynner det for alvor. Rapporter kommer. Jet lag-en sitter forstsatt i kroppen, så nå er det tidlig kveld for å prøve å være opplagt i morgen.
Dag 1:
