tirsdag 18. november 2008

Tekst og tolkning

Arne Olav Nygard skriver skarpt og innsiktsfullt om hvordan vi lett innsnevrer lesekompetanse til bare det å faktisk kunne lese av en tekst og referere innholdet. Har du ikke lest innlegget hans bør du ta en tur over. Dette innlegget er sprunget ut av noen tanker jeg gjorde meg etter at jeg leste det.

Lesetestene mine barn tar på skolen handler om dette: Lesehastigheten måles, deretter testes forståelsen ved at de må svare på spørsmål knyttet til teksten. Har de høy lesehastighet og få feil blir diagnosen at de har gode leseferdigheter. Det stemmer forsåvidt også, de har tilegnet seg basale egenskaper som er nyttige for dem videre i utdanningsforløpet. De mer komplekse forholdene mellom lesing, skriving og nivåer av kompetanse testes derimot ikke så vidt jeg vet. Samtidig vet alle at vi trenger ulike typer lese- og skrivekompetanse, akkurat som vi trenger ulike uttrykksstrategier til bruk i vennegjengen, hjemme, på jobben og hos bestemor. Burde vi ikke da tilstrebe å teste flere sider ved barn og unges lese- og skrivestrategier enn evnen til å avkode tekst? Det er for meg også mer og mer underlig at vi skiller mellom IKT-kunnskaper og generelle lese/skriveferdigheter. Er ikke det mer eller mindre to sider av samme sak? Å ikke mestre grunnleggende digitale ferdigheter vil bare bære mer og mer preg av analfabetisme jo lenger inn i fremtiden vi kommer.

Gutter og jenter er fortsatt gutter og jenter - heldigvis, vil jeg si. Mine vg3-elever skal igang med sitt litterære prosjekt, og de hadde ulike og ganske kjønnsdelte reaksjoner på oppgaven. Ordet "dramatisering" ble nevnt, og jentene strålte opp mens gutta rynket pannen bekymret. Heldigvis må ikke alle spille teater, de skal få styre valg av oppgavetype selv. Men så kom jeg i tanker om Poetry Slam takket være vår velorienterte bibliotekar Ingrid. De som leser bloggen min husker kanskje presentasjonen "What Teachers Make" for en tid tilbake. Det er et eksempel på slam poetry, og forfatteren av teksten, Taylor Mali, er både slam-poet og lærer. Kanskje mine gutter vil prøve seg i en poesi-slam de også? Det hadde vært utrolig moro. Kanskje de til og med vil skrive egne tekster basert på noen av tekstene de har lest? Det hadde vært noe, ikke sant? Konkurranseinstinkt har de så det holder, og taleføre er de. Og de kan definitivt lese også.

På denne måten håper jeg å treffe litt flere med en slik oppgave. Kanskje gutters tekstkompetanse lettere kan komme til sin rett om de får stå frem i rommet og konkurrere seg imellom om å ha den beste fremføringen? Det er jo det de gjør uansett, men kanskje de kan ha mer glede av det på denne måten? Jentene ønsker å samarbeide, ingen bombe det heller. Det skal de selvsagt få lov til. Og er det en jente eller to som vil være slam poet, så vil hun naturligvis få være det. Skulle bare mangle. Hva har alt dette å gjøre med lesekompetansen jeg innledet med? Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror i hvertfall det er på høy tid at guttene får litt oppreisning av sine norsklærere. Jeg tror garantert at de kan være knakende gode poeter og skuespillere bare de får gjøre det litt mer på sitt vis. Og jeg tror de er flinkere til å lese enn mange tror også. En av dem sa til meg i dag at "norskfaget, det er liksom bare repetisjon av det samme om og om igjen fra 8. klasse og utover". Kanskje vi må motbevise den påstanden snart?

Det er dags for en ny Mali-fremføring: "Miracle Workers"(han har forresten mange tekster som ikke er om skole også).

5 kommentarer:

LK sa...

Har stor tro på at noen av gutta leverer så det holder dersom ordet konkurranse blir nevnt i en eller annen sammenheng. Jeg må også få nevne at mange av mine VG1-gutter faktisk har vist sine mer "dramatiske" sider denne høsten også, og at mange av de har skrevet lange og gode tekster om lesing. Det varmer en språklærers hjerte å ha noen som leser litt flere bøker enn gjennomsnittet. Uansett, jeg husker en av foreleserne vi hadde på etterutdanningskurset sist vinter snakket om lesing og vårt inntrykk av at elevene ikke leser. Vi bør vel alle gå litt i tenkeboksen og forstå at lesing handler om mer enn bare å lese en roman fra perm til perm. Det har i hvert fall gitt meg noe å tenke på.

Kjersti Engelstad Stokke sa...

Tenker på det med lese kompetanse og digitale tekster.Dagens elever lærer å lese på en helt annen måte enn det vi gjorde. De går fortsatt på skolen og lærer å lese på den "gammeldagse" måte, hvor de også blir målt etter lesehastighet og forståelse. Samtidig opplever de en helt annen type tekster på fritiden, og i noen tilfeller også på skolen. Elevene leser digitale tekster, hvor de starter et sted, trykker på en spennende lenke og fortsetter på en tur ut i cyberspace. De trenger derfor etter min mening en helt annen trening en det den tradisjonelle skolen gir dem. Tekstene ligger "lagvis" og "sideløpende" og de må ha en helt annen orienteringsevne enn det som behøves for å lese en bok fra begynnelse til slutt. De må vite hvor de starter, hvor de vil og samtidig få med seg alt det spennende de kommer innom på veien til målet.

Ingunn sa...

Konklusjonen min er at vi har hatt trange rammer for hva vi definerer som lesning og hvilken tekstkompetanse som er gyldig i mange år i skolen. Det må vi gjøre noe med. Både gutters og jenters forskjellighet er det viktig å ta med, og ikke-lineære tekster også. Det er så sant at lesing er mye mer enn det som skjer mellom to stive permer.

margreta sa...

Det er ein veldig interessant diskusjon, både dine perspektiv og Arne Olav sine. Men eg syns de er vel enkle når det kjem til kjønnsskilnader. Og, fordi eg trur at ord skapar røynd, syns eg de skal vera litt varsame. Eg har hatt mange gutar som elskar dramatisering opp gjennom åra, og det har nok du også. Kan vi snakke om store ulikskapar elevane i mellom i staden for? Då er eg meir bekvem.

Ingunn sa...

Margreta: Du har selvsagt helt rett. Ved å generalisere såpass kriftig gjør en mange urett. Men samtidig prøvde jeg å si noe om en tendens, og at det faktisk er ganske alvorlig at den kompetansen som særlig gutter har ofte underkjennes til fordel for skoleflinke jenter som leser mange bøker i året. For å få frem et budskap må en av og til tråkke på noens ømme tær - og ja, jeg har møtt mange flinke, kreative gutter som ikke er redde for å vise seg frem på scenen. Men jeg har møtt mange flere som velger det motsatte.

Legg inn en kommentar

Jeg har flyttet, så kommentarer på denne bloggen blir ikke lenger fulgt opp. Du finner meg på http://ingunnkjolwiig.no