fredag 17. oktober 2008

ITU: Sosial web og læring 16. oktober del 1

Det er ikke lett å sammenfatte alt som ble sagt på konferansen i går på noen få linjer, så ha meg unnskyldt at det blir langt. Hovedinntrykket etterpå var at det ble sagt mye interessant, ikke noe direkte sjokkerende eller uventet, men en aksentuering av at vi nå begynner å nærme oss en mer moden bruk av web 2.0-verktøy (snakker kanskje mest for meg selv nå), der fokuset i mindre grad er på verktøyene og mer på hvordan egenskaper ved å jobbe sosialt på nettet endrer undervisningspraksis. Hvorvidt sosial web kan brukes i undervisning ble det ikke gitt noe entydig svar på, og det ble påpekt at en viss edruelighet var på sin plass. For å gjøre det lettere å komme med kommentarer til deler av teksten under setter jeg opp punkter som dere kan referere til.

1. Åpningsinnlegget

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) sto for åpningsinnlegget. Han tok utgangspunkt i sin egen historie som skoleelev på 80-tallet da de hadde om E-D-B, til lett humring fra salen. Mye har skjedd siden da. Han sa at mye er bra i den norske skolen, men at vi har et alvorlig problem med drop-outs fra videregående, 1 av 3 fullfører ikke. Av disse blir så mye som 1 av 4 gående uten å komme inn i arbeidslivet og blir avhengige av det offentliges hjelp. Det er et stort problem, og støtet må settes inn tidlig, allerede i barnehagen, for å forebygge. Det er for sent når de kommer til oss i vgs (tell me about it). Vi ser altså at en stor gruppe unge ikke i tilstrekkelig grad nyttiggjør seg den kompetansen skolen kan gi senere i livet. Dette er viktige grunner til å videreutdanne lærere, ingen kan regne med at den utdannelsen de tar som unge vil holde uten faglig påfyll resten av livet. Han trakk også frem at det skal etableres et nasjonalt senter for IKT i utdanningen, der blant annet dagens utgave av ITU vil være med. Det er satt av 210 millioner til ulike utviklingstiltak for IKT i skolen. Det var veldig hyggelig for Sandvika at vi bloggingen vår ble nevnt som et eksempel på hvordan sosiale web-verktøy kan brukes til å jobbe med grunnleggende kompetansemål og hovedmomenter i læreplanen. Min påstand om at læreren må være aktiv bruker av web 2.0 for å få nødvendig autoritet i klasserommet og forståelse av hva det er, ble sitert. Se også Dagsavisen i går om datasvake lærere og skoletrøtte elever. Åpningsinnlegget er også lagt ut på ITUs sider for de som er interessert i å se hele.


2. Introduksjon til konferansetemaet ved ITUs leder Morten Søby

Søby slo fast at digital kompetanse er grunnleggende og viktig for utdanningen. To ytterpunkter i norsk skole er full åpenhet på den ene siden og total utestengning på den andre. Han har ingen tro på at det lar seg gjøre å lage hermetisk lukkede undervisningsrom i det lange løp. Elevene vil forvente kontinuitet i sin bruk av ulike web 2.0-tjenester etterhvert som de dukker opp og viser seg relevante for dem. De vil også forvente å få større valgfrihet i hvilke verktøy de skal kunne ta i bruk, med individuell tilpasning. Skolen kan bremse utviklingen ved å se på nettet som et sidespor, ikke trekke dette inn i utviklingen. Verden har blitt flat, "All bits are created equal". Ingen eier nettet, men alle bruker det. Alle kan legge til tjenester, og dette skiller nettet fra alle tidligere medier. Dette får konsekvenser også for utviklingen av demokratiet - se bare hvordan den amerikanse valgkampen flyttes ut på nettet. han avsluttet med å anbefale boken The future of the internet and how to stop it av Jonathan Zittrain.

3. Taken out of Context: American Teen Sociality in Networked Publics av Dana Boyd

Som foredrag betraktet var dette dagens høydepunkt. Boyd var en utrolig engasjerende og dyktig formidler av stoffet sitt. Hun gikk tilbake til tidlige utgaver av sosiale nettsteder som Usenet og etterhvert mailinglister. Blogging ble en ny arena for sosialt nettbruk, men det tok ikke skikkelig av før steder som MySpace og Facebook ble tilgjengelige. Tenåringer som bruker disse tjenestene faller i tre kategorier: De som har 30-50 venner som de kjenner godt i det virkelige liv, de som har 50-500 venner og bekjente som inkluderer alle de en eller annen gang har møtt, og "samlere" som har tusenvis av "venner", dvs. f.eks. gutter som samler på søte jenter, men mange flere voksne enn ungdom er i denne gruppen, sånn som firmaer som bruker sosial web til markedsføring etc. Dette er ikke egentlig sosialt web, lite interaksjon. Hovedpoenget var at: "By and large, they are just hanging out in cyber space. It complements social interaction, and changes what we understand about public life." Det er et skille mellom det å finne noen å dele felles interesser med - hører hjemme i det offentlige rom, og å treffe dem man allerede kjenner - tilhører den private sfæren. Det er viktig å huske på at når tenåringer publiserer på nettet ser de for seg at mottakerne er de samme menneskene som er på vennelistene deres, og de oppfatter ikke nødvendigvis at de kan bli sett av alle andre. Her er hennes nøkkelbegreper for særtrekk ved sosialt web:

  • Replicability: Alt kan enkelt kopieres og republiseres et annet sted
  • Scalability: En liten kommentar kan blåses opp og tillegges enorm betydning
  • Searchability: Det er utrolig lett å finne igjen alt som blir sagt og gjort
  • Invisible audiences: misforhold mellom oppfattet målgruppe og reelt publikum (se over)
  • Collapsed context: alt kan tas ut av sin sammenheng, konteksten blir uklar
  • Public=private. Control is the notion of privacy: De som har best kontroll over sin bruk av sosiale nettjenester er også den som har størst kontroll over sitt privatliv.
  • (De)locability: Så snart mobiltelefoner får løsninger som er godt nok egnet for sosialt web vil dette være løsrevet fra gutte- og jenterommene og fungere fullstendig integrert med ungdoms sosiale liv forøvrig. Boyd anslår at det vil skje innen 1-2 år.

4. Nye nettfenomener ved Vibeke Kløvstad og Magnus Hontvedt

Kløvstad og Hontvedt oppsummerte noen funn om ungdoms nettvaner, bl. a. at de i gjennomsnitt er med i 3,4 nettsamfunn, at de velger samfunn som utfyller hverandre (Facebook+Youtube), og at brukeren vanligvis har mange raske besøk og bruker mindre enn en halv time om dagen på dette. De tok utgangspunkt i ITUs definisjon av digital kompetanse, nemlig ferdigheter, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i samfunnet i den videre gjennomgangen. Elevenes interesser skal også ha rom i skolen. De er morgendagens voksne og skal være med og utforme sin hverdag. Bruk av nettfenomener som Twitter, Facebook, blogging, Wikipedia, flickr, Youtube og Nettby er dagligdags for mange av dem. Men hvor bevisste er ungdom i forhold til hva de legger ut på nettet? Mange har ikke en unik, helhetlig kompetanse. Kritisk dømmekraft på nett er svært viktig. Det blir en sentral oppgave for skolen å hjelpe unge å utvikle en kompetanse der de kan håndtere forandringer og komplekse utfordringer og nyttiggjøre seg kunnskapen sin i andre sammenhenger, en transformativ kompetanse. Sett i dette perspektivet er det nyttig for skolen å engasjere seg i bruken av nettsamfunn. Mye uformell læring foregår på f.eks. Youtube - alt fra å lære seg gitarspilling til å tilegne seg kunnskap om sammensatte tekster ved å videreutvikle andres tekster, video, musikk etc. Denne kompetansen bør i større grad utnyttes i skolesammenheng.

De fortalte om en lærer (fikk desverre ikke med meg navnet) som hadde brukt Facebook til historisk rollespill. Elevene opprettet profiler som kjente historiske personer, og de måtte sette seg inn i hva de sto for, debattere fagstoff, finne bilder og iscenesette seg selv. En ide for andre?

Lunsjen var veldig bra, ingen kø og god mat. Takk, ITU! Jeg skriver om siste del av dagen i et eget innlegg.

4 kommentarer:

Arne Olav sa...

Læraren som nyttar Facebook til historisk rollespel reknar eg med er Magnus Sandberg, lærar ved Stovner videregående skole. ITU nyttar han ein del som føredragshaldar kring spel i undervisinga, var på same konferanse i førre veke.

Leif sa...

irriterende når folk tar ideene mine - jeg tenkte her forleden å gi bloggoppgaver med utgangspunkt i historiske eller litterære personer, ok - jeg kan jo fortsatt gjøre det.

Ingunn sa...

@arne olav: Det kan godt hende.
@ leif: Ikke sant? Jeg har brukt en lignende ide i høst i first life, rollespill fra 1800-tallet. Det fungerte bra, men det er en morsom tanke å utstyre Henrik Wergeland med egen Facebook-profil. Lurer på hva det hadde stått på wallen hans? Eller Ibsens?

Guttorm Hveem sa...

Shakespeare.kml var filnamnet der ein kunne sjå alle stadar omtalt i Shakespeare, sjekk alternativt http://themerchantofvenice.weebly.com/shakespeares-theatre.html.
"Historiske personar" hadde verkeleg vore ein god ide, kva vegg-til-vegg meldingar hadde desse personane skrive til kvarandre? Eg bør nok laga meg ein klone/kopi av facebook på viss eg skal i gong noko slikt. Ein kan sikkert verte straffa for å driva med fiktive namn, og ein bør vel kanskje ikkje oppfordra elevane til det...

Legg inn en kommentar

Jeg har flyttet, så kommentarer på denne bloggen blir ikke lenger fulgt opp. Du finner meg på http://ingunnkjolwiig.no