Skoleåret er offisielt i gang. Det var kjempebra å se igjen gode kolleger etter ferien. Mye informasjon er det alltid på slike dager, og jeg trenger sikkert en oppfriskning av mye etterhvert. Noe av det viktigste i år er at vi ikke lenger har midtveisvurdering. Begrunnelsen er at vi heller skal gi elevene underveisvurdering i forbindelse med prøver og oppgaver, og alle elever skal uansett ha en utviklingssamtale med sin kontaktlærer i løpet av hver termin. I tillegg kommer samtalene med faglærerne.
I utgangspunktet er jeg positiv til å slippe midtveisvurderingen. Den opplevde jeg som påtatt og for ordens skyld, og jeg følte ikke at elevene hadde noe utbytte av den. Men dersom Opplæringslovens forskrifter skal tas alvorlig har vi likevel mye å forholde oss til. Utdrag fra kap. 4, paragraf 4-4:
Elevar skal ha undervegsvurdering og sluttvurdering. Undervegsvurderinga skal ein gi løpande i opplæringa som rettleiing til eleven. (....) Undervegsvurderinga kan gis både med og utan karakter. (....)
Elevene får alltid en tilbakemelding sammen med karakteren, så her er vi på trygg grunn. Hvorvidt tilbakemeldingene blir konkrete nok til at elevene klarer å få noe konstruktivt ut av dem er en annen sak. Det å skrive gode tilbakemeldinger på tekster er en tidkrevende prosess, og står ikke alltid i forhold til utbyttet mottakeren har av kommentaren. Jeg har lyst til å ta i bruk Markin for å se om det kan gjøre akkurat denne delen av jobben enklere. Men hva med paragraf 4-5?
I videregåande opplæring skal ein gi vurdering utan karakter i form av korleis eleven (...) står i forhold til kompetansemåla i faga (...)med sikte på at dei på beste måte skal kunne nå desse måla. (....) Det skal kunne dokumenterast at vurdering er gitt. Eleven (...) skal kunne delta i vurderinga av sitt eige arbeid. Som ein del av rettleiinga og vurderinga utan karakter skal skolen (...)minst ein gang kvart halvår gjennomføre ein samtale med eleven (...).
For at dette skal bli meningsfylt må vi altså gjennomføre fagsamtaler med alle elevene våre, ikke bare de 15 vi er kontaktlærere for. I tillegg bør de få disse samtalene/vurderingene på tider som gir dem en sjanse til å forbedre seg etterpå, altså senest i november i 1. termin og innen mars/april i 2. termin. Jeg kan ikke tenke meg at mine kolleger i Vg1 klarer å ha 120 fagsamtaler i halvåret. Selv vil jeg få 60 fagsamtaler å gjennomføre, og det er også mye, men kansje mulig. Et alternativ er selvsagt at kontaktlærer henter inn vurderinger i alle fag fra alle faglærerne til sine kontaktelever, og inkluderer disse i elevsamtalen om elevens sosiale trivsel, faglige utvikling og nivå. På den måten slipper alle lærerne å snakke med alle elevene, og ikke minst, elevene slipper å ha samtaler med hver eneste lærer de har. Det kan bli i meste laget for alle. Men er ikke dette det samme som en midtveisvurdering? Det smaker av Catch 22, men likevel er det en bedre løsning enn 120 elevsamtaler. I tillegg blir all skriftlig dokumentasjon på hver elev samlet på ett sted, hos kontaktlæreren.
Hva med elevenes egenvurdering? Den kan tas hånd om ved å la dem skrive rapporter om egen utvikling som f. eks. leveres inn på It's Learning. I tillegg komme selvsagt elevsamtalen og klassesamtaler om vurdering. Det er også lurt å la elevene være med å vurdere andres arbeid i forbindelse med prosjekter e.l. Vi hadde god erfaring med å la elevene vurdere hverandre i fjor - de var svært realistiske, ofte litt strengere enn oss, og de viste tydelig at de forsto vurderingskriteriene.
There's no such thing as a free lunch. Likevel tror jeg vi har tatt et skritt i riktig retning nå.
Foto: Silje-Maries reklameplakat fra Vg1-prosjektet i fjor