Ny runde med elevblogging

Jeg vet at det nå er enda flere skoler som har startet med elevblogging, og det er selvsagt veldig moro. I morgen skal vi i gang med ny runde hos oss, og 180 elever i Vg3 skal begynne å blogge. Hvordan kan de motiveres best mulig slik at de overvinner sin skepsis? Jeg har nemlig hørt enkelte halvsure kommentarer allerede, og vet at elevene ikke uten videre jubler når de får beskjed om at de skal bli bloggere. Derfor har jeg lagd en liten screencast der jeg ser over noe av det vi gjorde i fjor. Denne kan naturligvis spilles av for andre elever enn mine. Med slike elever som jeg har nytter det ikke bare å si at det er gøy - de er matnyttig orientert, og vil nok ikke gjøre noe de ikke får betalt for. Til det har de altfor mye å gjøre. De må med andre ord se nytteverdien av dette. Jeg håper at disse elevene også lar tvilen komme tiltalte blogg til gode slik som mine sporty elever i fjor gjorde.

Dessverre har jeg hatt litt trøbbel med mikrofonen i dag, så jeg er ikke helt fornøyd med kvaliteten på opptaket. Det kunne med fordel vært mer entusiasme å spore - stemmen ble utrolig flat! Hvordan tenker dere andre om å lage gode screencaster?

Jeg har også lagd en liten fem-minutters snutt om hvordan man oppretter en blogg på Blogger. Den er helt grunnleggende, og tenkt i stedet for det femsidersdokumentet jeg trykket opp i farger i fjor. Mye mer miljøvennlig, og kan sees på min kurswiki, eventuelt på min profil hos Vimeo.

Hvorfor blogge på skolen? from Ingunn Kjol Wiig on Vimeo.

Andre innlegg om elevblogging på Tanketråder:
Hvorfor blogge på skolen?
norskboka.no
Mitt web 2.0-klasserom
Elevene om blogging 
Elevene snakker ut om bloggingen sin

Exchange students

I år underviser jeg bare i norsk, så derfor trodde jeg ikke at jeg skulle få så mye bruk for mine engelskkunnskaper i timene. Men nå viser det seg plutselig at jeg har fått to utvekslingselever, en i hver klasse! De er fra ikke-engelskspråklige land i Europa begge to, men ikke det samme. Dette er ingen enkel oppgave verken for dem eller meg. Ingen av dem snakker noe norsk ennå, og de skal følge mine timer sammen med alle de andre i klassen. Temaet for undervisningen for tiden er språkhistorie, og vi har seks timer sammenhengende norsk i uken. De kan jo ikke bare sitte der hele dagen, så her må noe gjøres. De må få et tilbud som får fart på norsklæringen, men jeg er på upløyd mark her (for meg). Hva gjør man når eleven begynner på null? Er det noen som har erfaring med å få elever i klassen som absolutt ikke kan noe norsk? De bør ikke tas ut for mye av undervisningen - de skal jo også sosialiseres. Dersom det finnes gode selvinstruerende norskkurs på nettet hadde det vært supert. Et raskt søk gjorde meg ikke mye klokere... jeg setter min lit til alle dere kloke mennesker der ute i bloggosfæren!Foto: bintr på Flickr

Blogging gir innflytelse

For den som fremdeles ler av blogging er denne artikkelen nyttig lesning. Aftenposten skriver i dag om hvordan bloggere får egne akkrediteringer og sponsede lokaler for å følge demokratenes landsmøte i USA. 150 bloggere fra hele landet har fått akkreditering inn til selve landsmøtet, men over 3000 søkte om plass! Mange av disse ble tilbudt å være i et eget lokale (telt) med trådløst nett og andre fasiliteter i nærheten av møtet. Dette blir sponset av bl.a. Google.  En ting er at så mange er interessert i å skrive om politikk, det er interessant i seg selv, og for første gang siden møteplassen på torget har vi en arena der vi kan møtes og drøfte synspunkter på en enkel måte. Mer interessant er det at blogging har blitt en maktfaktor som ofte tør mer og går dypere enn gamle medier. Interessant utvikling. Kan norske pedagogiske blogger bidra til å forme hvordan skolen skal se ut i fremtiden?

Starbucks setter pris på lærere

Jeg kunne ikke motstå denne reklamen som jeg fikk kjennskap til via Teach.Eng.Us. Det viser seg at Starbucks spanderer kaffe på alle lærere hver mandag ut september!

"Kick off the new school year at Starbucks. Stop by each Monday now through September 29 and receive a tall cup of Pike Place Roast ™, on us. Just present a valid K-12 teaching credential and the coffee’s our treat. It’s a little recognition for everything you do."

Hva kan man si til sånt? Det er til å få klump i halsen av. Jeg skulle ønske at det var en Starbucks nær meg.

Og så er det god reklame også, da.

(I hope you don't mind me ripping off your blog, Ben. It is always a treat to read.)

Miniforelesning i språkhistorie

En av mine ambisjoner i år er å lage miniforelesninger til elevene som de kan få etter en gjennomgang av presentasjonen på skolen. På den måten kan jeg lage bedre lysbilder med stikkord i stedet for mye tekst, elevene trenger ikke å notere under gjennomgangen og kan delta i en samtale i stedet. Jeg mener at de får større utbytte av undervisningen fordi de kan engasjere seg i det som blir sagt, de kan komme med tilbakemeldinger til meg og input til hverandre, og de har ikke muligheten til å forsvinne inn i cybespace i løpet av de 20 minuttene foredraget tar fordi de ikke får ha pc-en oppe under fellessamtaler. I morgen skal jeg har en gjennomgang av det viktigste ved språkhistorien på 1800-tallet. Denne er overfladisk og ment som en innføring i stoffet før elevene går i dybden med egen lesing og oppgaveløsning etterpå. De elevene som vil notere kan gjøre dette når de ser gjennom presentasjonen på egenhånd. Samtalen rundt lysbildene blir naturligvis ikke helt det samme som når jeg tar opptak på egen hånd. Filmen varer nesten 15 minutter.

Norsk språkhistorie på 1800-tallet, en oversikt from Ingunn Kjol Wiig on Vimeo.

Denne gangen legger jeg også ut lysbildene slik at de som har nytte av det kan legge på egne kommentarer og ellers tilpasse dem etter behov.

Bare Egil Band synger Aasen (punk)

Jeg fant denne videoen da jeg lette etter ressurser til en introduksjon til språkhistorien i dag. Nordmannen har aldri vært mer inderlig fremført. Kanskje en måte å revitalisere nynorskundervisningen på også ;)?

Fagdag uke 35

Neste uke skal vi ha den første ordentlige fagdagen med resten av klassene. Den blir ikke så veldig ulik fra den vi hadde på torsdag, men vi får tid til å begynne å gjøre oppgaver og la elevene sette seg skikkelig inn i fagstoffet. Første del av dagen er vi bare to lærere på 90 elever, så vi må gjøre det beste ut av det. Utfordringen blir å holde en miniforelesning for så mange - vi fikk ikke auditoriet, og da spørs det om stemmen bærer godt nok i det store klasserommet (vi må åpne skilleveggene). Når de går i gang med eget arbeid skal de samarbeide to og to om å skaffe seg oversikt over ca 20 sider fagstoff. Deretter må de oppsummere og levere inn på ITL for å dokumentere innsatsen. Etterpå får de oppgaver som kan løses individuelt eller sammen. De må også leveres inn på slutten av dagen. Vi har funnet ut at det å kreve en innlevering på slutten av en fagdag øker produktiviteten betraktelig. Vi har igjen fordelt oppgaver mellom oss lærere slik at elevene sirkulerer på tre rom etter tur.

Fagdag i norsk uke 35

	3STA	3STB	3STC
8.30-9.15	1. Presentasjon Presentere fagplanen Wiki Blogg Felles regler	Felles	Felles
915-9.30	Pause	Pause	Pause
9.30-11	Ingunn: Introduksjon til språkhistorien 15 min. Samarbeid: To og to går gjennom teksten sammen. Oppsummere hovedpunkter. Begynne på oppgaver.	Felles	Felles
11-12	Lunsj	Lunsj	Lunsj
12-12.30	Mette: Introduksjon til fordypningsoppgaven 12-06	Andreas: Arbeide med oppgaver 12-05	Ingunn: Delicious-kurs 12-07
12.30-13	Andreas: Arbeide med oppgaver 12-05	Ingunn: Delicious-kurs 12-07	Mette: Introduksjon til fordypningsoppgaven 12-06
13-13.15	Pause	Pause	Pause
13.15-45	Ingunn: Delicious-kurs 12-07	Mette: Introduksjon til fordypningsoppgaven 12-06	Andreas: Arbeide med oppgaver 12-05
13.15-14.30	Gjøre ferdig oppgaver. Oppsummering.	Gjøre ferdig oppgaver. Oppsummering.	Gjøre ferdig oppgaver. Oppsummering.

Screencast: Delicious-instruksjon

Jeg har lagd en instruksjon for bruk av Delicious der hovedhensikten er å vise elevene hvordan tags og nettverk kan være en fordel i arbeidet med oppgaver på skolen. Den er 11 minutter lang, og jeg lurer på om jeg bør redigere den og legge mer vekt på hvordan man innstallerer knappene i nettleseren. De fleste finner vanligvis greit ut av dette, det er verre å få folk til å bruke tjenesten regelmessig. Videoen skal også ligge ute på Sammensatt:klassewikien slik at elevene kan finne den der om de trenger det. Den er tenkt som repetisjonsmateriale for dem etter at de har fått en innføring i bruk av Delicious på skolen. Naturligvis finnes det andre verktøy for det samme, men jeg anbefaler dette fordi det er relativt enkelt, gratis og lett å dele med andre. Selv har jeg hatt mye glede av tips fra folkene i mitt Delicious-nettverk.

Delicious-instruksjon from Ingunn Kjol Wiig on Vimeo.

Rullering første fagdag i norsk

Vi har fagdager hos oss, så alle klassene har en dag hver i uka med norsk. Det betyr at vi er tre lærere som deler seks klasser, tre på mandager og tre på torsdager. På den første fagdagen vår i år vil vi at alle skal få innføring i å bruke Delicious, litt om fordypningsoppgaven (særemnet), og en kort innføring i kapittelet om språkhistorie. Dette har vi fordelt mellom oss slik at vi rullerer på tre klasser slik:

Fagdag i norsk uke 34

	3STD	3STE	3STF
8.30-9.00	1. Presentasjon Litt om meg Presentere fagplanen Felles regler Navnestabling	Felles oppstart MetteK og MettE	Felles
9-9.15	Pause	Pause	Pause
9.15-10.15	Ingunn: Kurs i Delicious (lite auditorium)	MetteK: Introduksjon av fordypningsoppgaven. Elevene gjør et foreløpig valg av emne.	MettE: Placemat. Metoder som fungerte i fjor. Presentasjon av noen hovedpunkter i språkhistorien på 1800-tallet.
10.15-10.30	pause	Pause	Pause
10.30-11.15	MettE: Placemat. Metoder som fungerte i fjor. Presentasjon av noen hovedpunkter i språkhistorien på 1800-tallet.	3STE henter bøker (MetteK)	Ingunn: Kurs i Delicious (lite auditorium)
11.15-12	Lunsj	Lunsj	Lunsj
12-12.45	MetteK: Introduksjon av fordypningsoppgaven. Elevene gjør et foreløpig valg av emne.	Ingunn: Kurs i Delicious (lite auditorium)	3STF henter bøker (MettE)
12.45-13	Pause	Pause	Pause
13-14	3STD henter bøker (Ingunn)	MettE: Placemat. Metoder som fungerte i fjor. Presentasjon av noen hovedpunkter i språkhistorien på 1800-tallet.	MetteK: Introduksjon av fordypningsoppgaven. Elevene gjør et foreløpig valg av emne.

Slik får alle elevene møte alle tre lærerne, og vi får gitt 90 elever lik opplæring i hvertfall denne dagen. Selv så kan vi planlegge en time og kjøre den tre ganger, noe som sparer oss for litt tid nå i en travel oppstart. Dette mener jeg vi burde gjøre på regelmessig basis, selv om hver lærer likevel har "sin" klasse å ta hovedansvaret for.

Samarbeidslæring og IKT

Kurset på planleggingsdagene var veldig bra etter min mening.  Jeg vet at mange ikke er helt mottagelige for denne typen kurs midt i skolestarten, men jeg mener at vi fikk mange konkrete tips vi kan ta med oss inn i klasserommet allerede den første uka. Jeg har for eksempel tenkt å prøve å bryte isen med mine nye elever i morgen ved å la dem få prøve seg på "Hvem er jeg?", en teambuildingsøvelse der alle skriver noe på en gul post-it og henger på ryggen til sin partner. Deretter må alle gå rundt og spørre de andre om hvem de er, men det er kun lov til å svare ja eller nei. Når de har funnet ut hvem de er (!) kan de flytte lappen foran til brystet og hjelpe de andre ved å komme med hint. Hva skal det stå på lappen? Navnet på en kjendis eller et tresifret tall er gode alternativer. Denne leken kan gjøres mer faglig orientert ved å la dem være norske forfattere, historiske personer etc.

Men til saken. Hvordan gjøre samarbeidslæring og IKT til gode venner? Dette er ikke så innlysende for alle. Men det handler om å skape grupper med positiv, gjensidig avhengighet av hverandre her også. Alle skal ansvarliggjøres for innsats og resultat. Det kan skje ved at antallet pc'er på gruppen reduseres slik som vi gjorde i fjor på vårt lille Hole in the wall-eksperiment. En annen måte å tenke på er å lage korte frister og definerte oppgaver som for eksempel da vi hadde om norske lyrikere i fjor. Det er ingen grunn til å la elevene sitte og henge over hver sin pc hele skoledagen fordi om alle har egen pc. Det kan de gjøre hjemme.

Blogginnlegg om pc og samarbeid:
Den nyttige pc-en: Elevene underviser i litteratur
Elevene om å jobbe a la "the Hole in the Wall"

Kurs i samarbeidslæring

Den andre planleggingsdagen dette skoleåret gikk med til første del av et kurs i samarbeidslæring med Marie Geelen fra Canada (se foto). Hun har vært på Sandvika vgs flere ganger, og mange andre norske skoler har også hatt besøk av henne, ofte sammen med Jim Craigen. Det er ikke rart, for hun er en dyktig kursholder som formidler hva samarbeidslæring dreier seg om på en tydelig og konkret måte. Vi får prøve i praksis hvordan de ulike typene oppgaver og metoder virker, og vi blir hele tiden bedt om å relatere dette til egen praksis. Dette gjør det enkelt å se nytteverdien av kurset i forhold til egen praksis, og det er vel det mange lærere trenger og etterlyser.

Hva er samarbeidslæring? Det er en metodikk som søker å utvikle en positiv gjensidig avhengighet i grupper av elever. De skal oppleve at de trenger hverandre for å løse oppgaven de har fått, de skal føle individuelt ansvar for at oppgaven blir løst, og de skal samarbeide slik at alle lærer like mye og det samme. For å nå disse målene må læreren skape trygghet og tillit i elevgruppene, elevene må oppleve mestring, og de må lære å håndtere konflikter, ta ansvar og kommunisere godt. Dersom disse målene nås vil elevene engasjere seg mer i sin egen læring, og det vil bli færre konflikter og forstyrrelser i klasserommet.  Når elevene i større grad aksepterer hverandre som de er vil en naturlig konsekvens være mindre mobbing og sosial utestenging, bedre læringsmiljø og større læringsutbytte.

Samarbeidslæring er basert på fem grunnleggende elementer:

1. Gjensidig, positiv avhengighet (vi svømmer eller synker sammen)
2. Lik og jevnbyrdig deltagelse (ansikt-til-ansikt, fremme hverandres suksess)
3. Individuell ansvarlighet & gruppeansvarlighet (ingen gratispassasjerer)
4. Samarbeidskompetanse i par og små grupper, trene sosiale ferdigheter
5. Prosessvurdering

Grunnenheten i samarbeidslæring er par eller firergrupper (to par). I denne konstellasjonen kan størst mulig grad av engasjement og deltagelse hos hver enkelt deltager sikres. De enkelte medlemmene tildeles ofte ulike typer oppgaver og ansvar i gruppen. Gruppene kan settes sammen på et utall forskjellige måter, og det er et poeng å bryte opp gruppene med jevne mellomrom og sørge for at det ikke danner seg uheldige grupperinger i klasserommet på permanent basis. Når oppgaven er løst er det naturlig å danne nye grupper til neste oppgave. Samarbeidslæring egner seg godt til å riste sammen en klasse i begynnelsen av året, men det er gode grunner til å huske på disse oppgavene utover i året og ikke bare la det bli sosiale øvelser.

Elevene passiviseres ofte for mye i undervisningen, og trenger å trene på refleksjon over eget arbeid. Konsekvensene av samarbeidslæring er godt dokumentert i forskning. En metaundersøkelse av 122 studier fra 1980 viser at erfaringene med samarbeidslæring gir bedre resultater enn konkurrerende og individuell læring (Johnsons og Maruayma, Johnson, Nelson & Skol 1981). Andre sider om samarbeidslæring:
The Cooperative Learning Center at The Universty of Minnesota
Kennesaw State University, ETC,Georgia

I morgen forsetter kurset. Dersom jeg får tid skal jeg prøve å legge ut noen konkrete eksempler på oppgaver vi har fått som er anvendelige å bruke i oppstarten med elevene neste uke.

Veiledning og vurdering

Skoleåret er offisielt i gang. Det var kjempebra å se igjen gode kolleger etter ferien. Mye informasjon er det alltid på slike dager, og jeg trenger sikkert en oppfriskning av mye etterhvert. Noe av det viktigste i år er at vi ikke lenger har midtveisvurdering. Begrunnelsen er at vi heller skal gi elevene underveisvurdering i forbindelse med prøver og oppgaver, og alle elever skal uansett ha en utviklingssamtale med sin kontaktlærer i løpet av hver termin. I tillegg kommer samtalene med faglærerne.

I utgangspunktet er jeg positiv til å slippe midtveisvurderingen. Den opplevde jeg som påtatt og for ordens skyld, og jeg følte ikke at elevene hadde noe utbytte av den. Men dersom Opplæringslovens forskrifter skal tas alvorlig har vi likevel mye å forholde oss til. Utdrag fra kap. 4, paragraf 4-4:

Elevar skal ha undervegsvurdering og sluttvurdering. Undervegsvurderinga skal ein gi løpande i opplæringa som rettleiing til eleven. (....) Undervegsvurderinga kan gis både med og utan karakter. (....)

Elevene får alltid en tilbakemelding sammen med karakteren, så her er vi på trygg grunn. Hvorvidt tilbakemeldingene blir konkrete nok til at elevene klarer å få noe konstruktivt ut av dem er en annen sak. Det å skrive gode tilbakemeldinger på tekster er en tidkrevende prosess, og står ikke alltid i forhold til utbyttet mottakeren har av kommentaren. Jeg har lyst til å ta i bruk Markin for å se om det kan gjøre akkurat denne delen av jobben enklere. Men hva med paragraf 4-5?

I videregåande opplæring skal ein gi vurdering utan karakter i form av korleis eleven (...) står i forhold til kompetansemåla i faga (...)med sikte på at dei på beste måte skal kunne nå desse måla. (....) Det skal kunne dokumenterast at vurdering er gitt. Eleven (...) skal kunne delta i vurderinga av sitt eige arbeid. Som ein del av rettleiinga og vurderinga utan karakter skal skolen (...)minst ein gang kvart halvår gjennomføre ein samtale med eleven (...).

For at dette skal bli meningsfylt må vi altså gjennomføre fagsamtaler med alle elevene våre, ikke bare de 15 vi er kontaktlærere for. I tillegg bør de få disse samtalene/vurderingene på tider som gir dem en sjanse til å forbedre seg etterpå, altså senest i november i 1. termin og innen mars/april i 2. termin. Jeg kan ikke tenke meg at mine kolleger i Vg1 klarer å ha 120 fagsamtaler i halvåret. Selv vil jeg få 60 fagsamtaler å gjennomføre, og det er også mye, men kansje mulig. Et alternativ er selvsagt at kontaktlærer henter inn vurderinger i alle fag fra alle faglærerne til sine kontaktelever, og inkluderer disse i elevsamtalen om elevens sosiale trivsel, faglige utvikling og nivå. På den måten slipper alle lærerne å snakke med alle elevene, og ikke minst, elevene slipper å ha samtaler med hver eneste lærer de har. Det kan bli i meste laget for alle. Men er ikke dette det samme som en midtveisvurdering? Det smaker av Catch 22, men likevel er det en bedre løsning enn 120 elevsamtaler. I tillegg blir all skriftlig dokumentasjon på hver elev samlet på ett sted, hos kontaktlæreren.

Hva med elevenes egenvurdering? Den kan tas hånd om ved å la dem skrive rapporter om egen utvikling som f. eks. leveres inn på It's Learning. I tillegg komme selvsagt elevsamtalen og klassesamtaler om vurdering. Det er også lurt å la elevene være med å vurdere andres arbeid i forbindelse med prosjekter e.l. Vi hadde god erfaring med å la elevene vurdere hverandre i fjor - de var svært realistiske, ofte litt strengere enn oss, og de viste tydelig at de forsto vurderingskriteriene.

There's no such thing as a free lunch. Likevel tror jeg vi har tatt et skritt i riktig retning nå.

Foto: Silje-Maries reklameplakat fra Vg1-prosjektet i fjor

"Og det er siste sommerferiedag i sommerferien...

... si meg skal jeg lese Donald på toget hjem. Før var det første skoledag og ganske spennende. Nå er jeg redd for at høsten kan bli slem", synger deLillos. En ganske vemodig sang, men veldig fin. Det er siste sommerferiedag i dag. Jeg er glad for at jeg har en skole å gå til i morgen, en jobb jeg trives med. Det betyr utrolig mye. Sommerferien har vært begivenhetsrik og lang, og jeg har fått gjort mye som jeg vanligvis ikke rekker.

Da skolen sluttet satte jeg opp en liste over ting jeg ville få gjort i sommer. Jeg er vanligvis flink til å lage lister og systemer, men ikke alltid like flink til å følge opp. Denne sommeren har jeg faktisk rukket å gjøre veldig mye av det som sto på lista mi. Jeg tror at bloggingen bidrar til å gjøre det lettere å fokusere på det jeg vil få gjort, og jeg ser ikke bort fra at det ligger et visst press i at jeg informerer "hele verden" om det jeg har tenkt å gjøre. Det samme gjelder vel for elevene våre? Mange av de jeg hadde i fjor var bevisste på at de skjerpet seg når de visste at andre skulle lese bloggen deres. Nå begynner jeg med to nye klasser, og jeg er spent på om de kommer til å være like ivrige bloggere om noen måneder som noen av de jeg hadde i fjor. Klassebloggen for Vg3 er i hvertfall klar. Årshjulet er klart. Jeg har også satt opp en wiki som vi skal fylle med innhold etterhvert som året skrider frem.

Nå blir jeg snart fanget inn i hvirvelen igjen, og det blir høst. Men ikke med en gang.

Pimp my blog

Skolestart er en fin anledning til å pimpe bloggen litt. Det er noe med å ha skrivesakene i orden før man begynner, ikke sant? Jeg har lenge irritert meg over at bloggen er så smal, men ikke turt å gå løs på HTML-koden alene. Men min kreative venn Merete har hjulpet meg i gang, så nå er bloggene 100 piksler bredere enn før, og jeg har fjernet rammene på bildene og lagd nye, bredere bannere til begge bloggene. Dermed blir det plass til mer tekst på hver linje og større bilder. Samtidig fikk jeg lagd et banner til Tanketråder som forhåpentligvis understreker temaet for bloggen litt bedre. Ta en titt på Meretes blogg, hun bruker nemlig den samme malen som meg, Minima. Det er det ikke lett å se lenger. Neste skritt for meg blir vel å lage faneblad, men det blir nok ikke i dag.

Før sommeren vurderte jeg å bytte til Wordpress. Det blir det ikke noe av, jeg liker fleksibiliteten i Blogger så godt når det kommer til stykket at de fancy finessene til Wordpress får klare seg uten meg. Jeg har dessuten alltid likt hjemmestrikket bedre enn kjøpegensere. Særlig hvis jeg har strikket dem selv.

Få din egen chat på bloggen med Firefly

I mai skrev jeg om Firefly her på Tanketråder. Det er et verktøy som lar deg legge til en chattefunksjon på bloggen din eller andre nettsteder du administrerer. Sist jeg skrev om det var det bare de utvalgte få som fikk tilgang til å prøve dette ut, men nå er det lansert for alle. Jeg har installert det på bloggene mine nå i kveld, og det gikk veldig greit. Du må først innstallere en liten kodesnutt i malen på bloggen. Den finner du på nettsidene til Firefly, kopierer og limer inn rett over den avsluttende </body> -taggen slik:

Deretter velger du et alternativ for hvordan chatten skal se ut og innstallerer koden for dette i et sideelement (dette gjelder Blogger). Du kan velge mellom ulike typer, i hovedsak en widget og en statusbar. Jeg prøver ut begge varianter, og vil gjerne ha tilbakemeldinger på hvordan det virker. Den ene er på Tanketråder, den andre på Resten av dagen.

Dersom du lurer på hva som har blitt sagt i chatten tidligere kan du gå inn på historikken - alt dette finner du i menyene som blir aktivert når du starter chatten. Du kan også legge til Twitter her, så du kan poste til Twitter også, og/eller bruke Twitter-profilbildet ditt som markør i chatten. Det vil nok lette kommunikasjonen, for jeg tror det kan bli nokså forvirrende om det er mange inne samtidig. Men - hva skal vi bruke dette til? Jeg holder fast på at det kan vise seg å være til nytte for elever som skal diskutere en oppgave på en klasseblogg, for eksempel. De kan drøfte ulike tolkninger av en tekst eller et bilde. Det går også an å spore samtalen gjennom loggen etterpå slik at de kan få oppsummert. Den som lever får se, men vi vet ikke om det er bra uten å prøve. Bli med og chat, da vel!

Morsomt om Twitter

Tidligere i sommer fikk vår kjære mikrobloggingstjeneste Twitter et litt frynsete rykte etter utallige timer og dager nede. Nå ser det ut til at det er i orden igjen, men hvem kan vel glemme hvordan det føltes?

Snutten ble funnet på NRKbeta, en gullgruve for alle som liker å leke med web 2.0! Takk til Øyvind Solstad som jobber der og tipset meg om hvordan jeg kunne endre koden så filmen passer på bloggen min.

OMG! SMS-og chattespråk igjen

Interessen for språk er på mange måter overraskende sterk blant folk flest, men det er vel ikke egentlig så rart siden språk og identitet er så sterkt knyttet sammen. Her hjemme har for eksempel Petter Skjerven gjort suksess med Typisk norsk på NRK, der han blant mye annet også er innom chatting og SMS. Fenomenet har mange navn. På norsk kalles det ofte SMS-språk, mens engelskspråklige kaller det textese. Noe av det som kan få enhver norsklærer til å steile er for eksempel stavemåter som oxo for også, d for det, eller enda verre, en kombinasjon av sms-språk og engelsk i norsktekstene: C U L8R (see you later). Jeg har det siste året sett at mine 16-åringer til dels hadde veldig god kompetanse på både textese og lolcatese (chattespråk), og uten å kunne vise til systematisk forskning hadde jeg et inntrykk av at de som hadde best skrivekompetanse generelt også var utrolig kjappe og dyktige med disse forkortningene. Dette gjaldt både engelsk-og norsktekster. I en artikkel i Newsweek denne uka skriver Lily Huang følgende:

People are communicating more and faster than ever, but some worry that, as textese drops consonants, vowels and punctuation and makes no distinction between letters and numbers, people will no longer know how we're really supposed to communicate. Will text messaging produce generations of illiterates? Could this—OMG—be the death of the English language?

Den samme frykten har vi sett målbåret på norsk mange ganger. Debatten gikk høyt for noen år siden med sterke utfall fra blant annet professor Finn Erik Vinje, der lærere ble beskyldt for unnfallenhet fordi noen så på dette som et spennende felt med potensiale for språkutvikling hos ungdom. Nå har det gått noen år, og gemyttene har roet seg. Forskning viser at det er sammenheng mellom chattekompetansen til ungdom og deres generelle lese- og skrivekompetanse. Professor David Chrystal, pensjonert lingvist og forsker ved Bangor og Reading, har gitt ut en bok som heter Txting: the gr8 db8, Oxford 2008. Han har to hovedpoeng - SMS-språk avviker ikke så mye fra normalspråket som folk flest tror, og ungdom som behersker dette har høyere lese-og skrivekompetanse enn de som ikke gjør det. På bloggen sin skriver han en kommentar til all opppmerksomheten boka har fått, og han peker på mytene forbundet med SMS-språk:

It’ll take quite a while to get rid of the myths about texting. The trouble is that they are well established on the Internet. That hoax essay from 2003, in which a pupil was supposed to have bemused her teacher by writing an essay entirely in textisms, is still doing the rounds. Someone sent me a copy just the other day as ‘evidence’ of the terrible state we’re in. If it was a regular happening, or (more to the point) if teachers were letting this happen, we might have cause to worry. But it isn’t. They aren’t. And we shouldn’t.

Den gode nyheten er med andre ord at fenomenet ikke er så utbredt som vi kunne tro, og det er med på å styrke den generelle skrivekompetansen. Det betyr naturligvis ikke at vi skal akseptere alt mulig i elevenes arbeider, for det er fremdeles mangel på dømmekraft å skrive "d er fett, ass LOL" i en skoletekst dersom det ikke er overbevisende gjort som et uttrykk for språkbevissthet og skrivekompetanse. Lingvister kan dokumentere at dette er en del av en naturlig språkutvikling som har pågatt siden tidenes morgen, og som slett ikke ble født med internett og mobiltelefonen. Både artikkelen i Newsweek og bloggen til David Chrystal er interessant lesning, og anbefales alle språkinteresserte. LOL!

Foto: anomalous4 på Flickr

YouTube - har du fremdeles ikke skjønt det?

Mange lærere voksne har en litt nedlatende holdning til YouTube. Jeg pleier å nevne at jeg bruker YouTube-videoer mye i undervisningen når jeg holder foredrag om vår digitale praksis, og møter ofte litt hevede øyenbryn og spørsmål. Men saken er jo at det er mye mer enn en samling videoer på nettet, det er et verdensomspennende samfunn og nettfenomen som går utenpå det meste annet som finnes der ute. Det å forstå hvordan nettsamfunn fungerer er avgjørende for å kunne forstå og dra skikkelig nytte av web 2.0 i undervisningen etter min mening. Alt annet blir bare krusninger på overflaten. Elevene må få mulighet til å bruke sosiale medier i skoletiden, men som aktive bidragsytere, ikke passive tilskuere. Vår oppfatning av hva som er elevarbeid må utvides og innbefatte podcaster og video. Hvorfor? Fordi det er der de er. Og det er langt lettere å engasjere og motivere elever som blir møtt der de er enn de som ikke idetifiserer seg med det som skjer i klasserommet. Skolen må ikke være et venterom for det virkelige livet, så vi må tilpasse oss, ikke omvendt. Ved å integrere sosiale medier i undervisningen vil elevene kunne lære av hverandre, og de vil kunne samarbeide med elever andre steder for å inspirere og bidra, noe som øker eierskapet til kunnskapen og viktigheten av å kunne noe. Selv de som bare henger med lærer mer etter min mening selv om ingenting er perfekt.

En som har brukt mye tid på å forstå nettsamfunn og sosiale medier er Mike Wesch, ass. professor i kulturell sosialantropologi på Kansas State University. Dersom du lurer på hvor mektig YouTube egentlig er, bør du se denne videoen. Den er veldig lang til en YouTube-video å være, 55 minutter, men det er vel anvendt tid. Tankevekkende, og forhåpentligvis et bidrag til å forstå den nye generasjonen bedre. Kanskje noe for fellesmøtet på skolen også? Tipset kom fra Tom Erik Holteng via Twitter. Takk, Tom Erik!

Fagblogg, privatblogg og klasseblogg

Dette er blogginnlegg nr 100 på Tanketråder, og det passer kanskje godt å bruke det til å fortelle om et par små endringer jeg har valgt å gjøre. Tanketråder er og har hele tiden vært en blogg om IKT og skole, men av og til har det sneket seg inn innlegg som er lite relevante bare fordi jeg hadde så lyst til å skrive dem. For å bøte på denne ubendige skrivekløen har jeg bestemt meg for å opprette en søsterblogg til Tanketråder, og den har fått det klingende navnet Resten av dagen. Det er naturligvis fordi den kommer til å handle om litt av det som skjer i livet mitt utenom arbeidstid. I skoleåret er det ikke så mye tid til overs som nå, så vi får se hvor mye skriving det blir når det kommer til stykket. Jeg gjør det fordi jeg liker å skrive, og fordi jeg syns bloggingen er en morsom måte å føre en "dagbok" på. Jeg håper også at jeg dermed skåner dem som syns det private er uvedkommende for dem, og at fokuset på IKT og skole kan styrkes her på Tanketråder. Kanskje gir en deling også større spillerom for min ukritiske sans? Av hensyn til privatlivets fred er den personlige bloggen nå passordbelagt. Men den er ikke mer privat enn at de som ønsker det gjerne kan få tilsendt en invitasjon til å lese den. Jeg ønsker bare å ha litt kontroll på hvem det er.

I tillegg til disse to kommer jeg til å føre en klasseblogg for Vg3, høytidelig døpt Sammensatt. Den vil være norskfaglig med tips og oppgaver til elevene. Foreløpig vet jeg ikke om mine kollegaer på trinnet kommer til å ville bli medforfattere på den, men de blir i hvertfall invitert til det så fort vi kommer igang den 13. Uansett vil den være tilgjengelig for alle elevene og andre interesserte. Bloggene De røde pennene og Bloggsberg kan fortsette som Vg1-blogger, eller de kan bli nedlagt. Det blir opp til mine kollegaer på det trinnet.

Jeg gleder meg til å ta fatt på et nytt skoleår, og til å videreutvikle det jeg har begynt på med elevblogging og annen IKT-moro i klasserommet. Jeg gleder meg til å jobbe sammen med de fine kollegaene mine på Sandvika vgs. Jeg gleder meg også til å samarbeide med Leif om å utvikle en wiki for Vg3. Det er i det hele tatt all grunn til å se lyst på tiden fremover.

Fra tekst til lydfil

De aller fleste lærere har elever som er svake lesere, og som sliter med å komme gjennom en novelle eller en fagtekst. Ofte er det ønskelig å kunne gi dem muligheten til å lytte til teksten i stedet, men alt fins ikke som lydbok. Nettet har flere tilbud på sider som konverterer tekst til tale, og HearWho er ett av dem. På dette nettstedet kan du legge inn en hvilken som helst tekst og få den konvertert til en mp3-fil. Dette er dessverre ikke noe for norsklærere, for du kan bare velge mellom engelsk og spansk. Men du kan få en mannlig eller kvinnelig oppleser etter eget ønske, og stemmekvaliteten er ikke så gal selv om et visst robotpreg skjemmer noe. Du kan også velge lydkvalitet, og på den måten redusere filstørrelsen dersom det er nødvendig. Den ferdige mp3-filen kan deretter lastes ned og spilles av på pc-en, eventuelt på en mp3-spiller. Utvilsomt et nyttig alternativ til lesing i engelsk- og spanskundervisningen, og jeg skulle gjerne hatt en tilsvarende tjeneste på norsk. Denne er så enkel å bruke at elevene godt kan klare dette selv, og mange av dem vil nok sette pris på muligheten til å "lese" med ørene.

For å teste dette ut tok jeg en tilfeldig novelle fra nettet og kopierte den inn i tekstfeltet. Deretter fikk jeg en mp3-fil på 86,3 mb, altså temmelig stor, omtrent på størrelse med en cd. Den lot seg ikke avspille direkte på nettet via min pc, men jeg lastet den ned (høyreklikk+ lagre lenke som), og da gikk det fint. Jeg fant fram til Hearwho via Jørn og hans tips om nye leketøy verktøy til undervisningen. Takk, Jørn!

Mer funksjonalitet med Twitter - prøv Phweet

Jeg har tidligere skrevet endel om Twitter her på Tanketråder. For meg har det vært både nyttig og morsomt å være med i et nettverk der, fordi det gir mulighet til å få informasjon raskt, både ut og inn, samtidig som det er en mer uformell og direkte kommunikasjonsform enn å blogge. Det dukker stadig opp nye tilleggstjenester som kan brukes sammen med Twitter, og via Twitter og min gode sjef og kollega AnnS. Michaelsen fikk jeg tips om Phweet, en tjeneste som lar deg snakke med andre tvitrere via mikrofon og pc. Du bruker det samme brukernavnet og passordet som du allerede har på Twitter. Jeg har fremdeles ikke prøvd dette ut, så jeg tar forbehold om at de holder hva de lover. Hva kan man så gjøre med dette? For eksempel kan man la elevene snakke sammen i (språk)undervisningen når de skal øve inn nye ord og begreper, diskutere eller gjøre muntlige oppgaver. Det koster ikke noe, og ingen programvare må innstalleres lokalt, ingen e-post utveksles etc. Dersom en elev skal arbeide utenfor skolen av en eller annen grunn kan man raskt kommunisere med vedkommende dersom det er behov for det. Dette kan sikkert være nyttig ved prosjekter, sykdom etc. Andre kan sikkert tenke ut mer kreative og interessante bruksområder for Phweet, men dette var det jeg kom på i farten.

Tidligere innlegg om Twitter:

Twitter (mikroblogging)
Edublogging, kart og terreng, skog eller trær?
Presenter nettverket via TwitterCamp
TweetScan: Finn det du trenger