onsdag 13. august 2008

Veiledning og vurdering

Silje-Maries reklameplakat Skoleåret er offisielt i gang. Det var kjempebra å se igjen gode kolleger etter ferien. Mye informasjon er det alltid på slike dager, og jeg trenger sikkert en oppfriskning av mye etterhvert. Noe av det viktigste i år er at vi ikke lenger har midtveisvurdering. Begrunnelsen er at vi heller skal gi elevene underveisvurdering i forbindelse med prøver og oppgaver, og alle elever skal uansett ha en utviklingssamtale med sin kontaktlærer i løpet av hver termin. I tillegg kommer samtalene med faglærerne.

I utgangspunktet er jeg positiv til å slippe midtveisvurderingen. Den opplevde jeg som påtatt og for ordens skyld, og jeg følte ikke at elevene hadde noe utbytte av den. Men dersom Opplæringslovens forskrifter skal tas alvorlig har vi likevel mye å forholde oss til. Utdrag fra kap. 4, paragraf 4-4:

Elevar skal ha undervegsvurdering og sluttvurdering. Undervegsvurderinga skal ein gi løpande i opplæringa som rettleiing til eleven. (....) Undervegsvurderinga kan gis både med og utan karakter. (....)

Elevene får alltid en tilbakemelding sammen med karakteren, så her er vi på trygg grunn. Hvorvidt tilbakemeldingene blir konkrete nok til at elevene klarer å få noe konstruktivt ut av dem er en annen sak. Det å skrive gode tilbakemeldinger på tekster er en tidkrevende prosess, og står ikke alltid i forhold til utbyttet mottakeren har av kommentaren. Jeg har lyst til å ta i bruk Markin for å se om det kan gjøre akkurat denne delen av jobben enklere. Men hva med paragraf 4-5?

I videregåande opplæring skal ein gi vurdering utan karakter i form av korleis eleven (...) står i forhold til kompetansemåla i faga (...)med sikte på at dei på beste måte skal kunne nå desse måla. (....) Det skal kunne dokumenterast at vurdering er gitt. Eleven (...) skal kunne delta i vurderinga av sitt eige arbeid. Som ein del av rettleiinga og vurderinga utan karakter skal skolen (...)minst ein gang kvart halvår gjennomføre ein samtale med eleven (...).

For at dette skal bli meningsfylt må vi altså gjennomføre fagsamtaler med alle elevene våre, ikke bare de 15 vi er kontaktlærere for. I tillegg bør de få disse samtalene/vurderingene på tider som gir dem en sjanse til å forbedre seg etterpå, altså senest i november i 1. termin og innen mars/april i 2. termin. Jeg kan ikke tenke meg at mine kolleger i Vg1 klarer å ha 120 fagsamtaler i halvåret. Selv vil jeg få 60 fagsamtaler å gjennomføre, og det er også mye, men kansje mulig. Et alternativ er selvsagt at kontaktlærer henter inn vurderinger i alle fag fra alle faglærerne til sine kontaktelever, og inkluderer disse i elevsamtalen om elevens sosiale trivsel, faglige utvikling og nivå. På den måten slipper alle lærerne å snakke med alle elevene, og ikke minst, elevene slipper å ha samtaler med hver eneste lærer de har. Det kan bli i meste laget for alle. Men er ikke dette det samme som en midtveisvurdering? Det smaker av Catch 22, men likevel er det en bedre løsning enn 120 elevsamtaler. I tillegg blir all skriftlig dokumentasjon på hver elev samlet på ett sted, hos kontaktlæreren.

Hva med elevenes egenvurdering? Den kan tas hånd om ved å la dem skrive rapporter om egen utvikling som f. eks. leveres inn på It's Learning. I tillegg komme selvsagt elevsamtalen og klassesamtaler om vurdering. Det er også lurt å la elevene være med å vurdere andres arbeid i forbindelse med prosjekter e.l. Vi hadde god erfaring med å la elevene vurdere hverandre i fjor - de var svært realistiske, ofte litt strengere enn oss, og de viste tydelig at de forsto vurderingskriteriene.

There's no such thing as a free lunch. Likevel tror jeg vi har tatt et skritt i riktig retning nå.

Foto: Silje-Maries reklameplakat fra Vg1-prosjektet i fjor

3 kommentarer:

Kjemikeren sa...

Jeg tenkte også umiddelbart på å overlate en del av jobben til kontaktlærer. Kan man velge det på individuell elevbasis? Noen elever er jo veldig lette å vurdere og evaluere - en jevn 4-er, f.eks. som ikke egentlig har behov for noe mer enn informasjonen som følger vurderinger på innleveringer. Den korte enkle informasjonen kan formidles i en elevsamtale med kontaktlærer, som får lenger samtaler med de "enkle" elevene, men samtidig får lettet sin jobb med de mer kompliserte og tilbakemeldings-trengende elevene i form av at faglærerne tar hver sin bit for dem.

(Dette ble visst veldig lange kompliserte setninger, men...)

Jeg ser absolutt poenget i det dere gjør, og etter mitt syn er dere i tråd med det vurderingsforskriftene nå sier.

Jeg har alltid lurt litt på hvordan elever som får 0 og 1 på alle prøver (hvis de i det hele tatt møter opp) kan være genuint overrasket over å stryke... Man må jo kunne kreve at elevene ser på den tilbakemelding de får hele tiden og gjør seg opp en formening om egen status?

Ingunn sa...

Ja, jeg mener at kontaktlærer må ta ansvar for å innhente informasjon om sine elever fra de andre lærerne, og som du sier - hvis det ikke er noe spesielt å bemerke burde det ikke være store jobben å gi den nødvendige tilbakemeldingen for kontaktlærerne. Jeg er tilhenger av å heller gjøre en god jobb med 15 elever enn å gjøre en summarisk med 60, for ikke å si 120. På denne måten kan kanskje kvaliteten på underveisvurderingene øke. Når det gjelder elever som stryker på prøver: Noen er verdensmestere i fortrengning, for å si det slik.

Bjørn Helge sa...

Leser jo denne nå, 6 måneder etter at du skrev den, så her har det sikkert skjedd ting både hos dere og andre steder. Likevel hadde jeg lyst til å kommentere det - om ikke annet, så for å lufte egne tanker.
Jeg er veldig enig i ideen om å samle en del hos kontaktlærer, av flere grunner:
- det vil være gunstig å unngå urimelig opphopning av samtaler på lærere med mange storklasser. JEg tviler sterkt på at kvaliteten på samtalene vil bli all verdens og vil trolig få litt mye preg av pro forma. Litt av hensikten med veiledning bør jo være muligheten for oppfølging; ved å samle samtalene hos kontaktlærer (som i større grad vil kunne bruke tid, ev. gjennomføre flere samtaler) blir det mulig å oppnå høyere kvalitet. Elever med slikt tilbøyeligheter vil også ha vanskeligere for å "slippe unna" fordi det er en lærer som sitter med oversikten, og som sørger for å følge opp inngåtte avtaler/planer.
- mange av elevenes styrker og vekstpunkter er erfaringsmessig sammenfallende fra fag til fag. Ved at kontaktlærer samler inn informasjo fra faglærere, vil denne kunne se mønstre som for den enkelte faglærer kanskje ikke er synlig. Dermed kan kontaktlærer peke på noen konkrete ting som eleven kan arbeide med, og som vil kunne gi forbedring i flere fag. Det å få 2-3 vekstpunkter fra 6-7 faglærere virker mye å forholde seg til.

Selvsagt betyr ikke dette at faglærer kan sette seg tilbake med beina høyt - den fagspesifikke oppfølgingen blir fortsatt dennes domene. Kontaktlærer skal ikke forklare derivasjonens mysterier for elever som sliter på det feltet - den oppfølgingen tar faglærer seg av i klasserommet, tilbakemeldinger på prøver, hva det måtte være av veiledningsstituasjoner.

Legg inn en kommentar

Jeg har flyttet, så kommentarer på denne bloggen blir ikke lenger fulgt opp. Du finner meg på http://ingunnkjolwiig.no