Ringebu-fjellet

norskboka.no

På vei ut av innkjørselen med bilen full av unger, ski og klær fikk jeg røsket med meg innholdet i postkassa - og heldigvis, der lå boka jeg hadde bestilt noen dager tidligere! Fem dager på en hytte uten internett skulle kortes ned bl.a.med å lese om hva jeg kan bruke nettet til i jobbsammenheng.

norskboka.no er skrevet av Leif Harboe, og den er en liten, inspirerende og lettlest bok som gir bra oversikt over en del av de mange gratisprogrammene og web-applikasjonene vi etterhvert har fått tilgang til. Boka er en innføring i det som vi etterhvert kjenner som web 2.0, en populærbetegnelse på en rekke tjenester som har som fremste fellestrekk at de ligger på nettet og at brukerne selv fyller dem med innhold. Typiske eksempler er Google, Facebook, You tube og Flickr. Men det finnes mange flere, og mange av dem har stor relevans i undervisningssammenheng - ikke bare for norsklærere. Harboe åpner med å gjøre greie for hvordan innføringen av IKT i skolen må få konsekvenser for undervisningsmetodene vi bruker. Digitale ferdigheter er en av de fem grunnleggende ferdighetene elevene skal ha etter Kunnskapsløftet, men samtidig bør disse ferdighetene være integrert i andre basisferdigheter som lesing og skriving. Noe av det viktigste vi skal lære elevene våre er å skaffe til veie den informasjonen de trenger og å vurdere den kritisk, samt å opptre med redelighet på nettet - mao god nettskikk.

norskboka.no går gjennom hvordan vi kan bruke verktøy for innsamling og systematisering av informasjon (bl.a. del.icio.us, ScrapBook, Google Notebook), leseverktøy (Google Reader, bloglines) og en rekke verktøy for produksjon av digitale/sammensatte tekster (bl.a. Google Docs, Flickr, Wikispaces, Blogger, Photo Story). Mange av disse tjenestene er nok ikke kjent for andre enn de ivrigste nettbrukerne, og derfor er denne boka en fin og oversiktlig innføring for dem som føler seg passivisert av informasjonsflommen på nettet. Siden jeg har lest bloggen til Leif Harboe i noen måneder nå har jeg allerede stiftet bekjentskap med mange av de verktøyene boka tar opp. Den føltes likevel nyttig fordi den gir viktig pedagogisk begrunnelse for hvorfor det er nødvendig å integrere internettets muligheter i undervisningen, og også hvorfor vi som lærere må ta kontroll over informasjonsstrømmen. En viktig konsekvens av økt nettbruk er faren for plagiering, og dette blir også diskutert i boka.

Derfor vil jeg anbefale alle som er interessert i å være med på å utnytte mulighetene som ligger i at elevene har pc og internett tilgjengelig i klasserommet, løp & kjøp! Harboe, Leif: norskboka.no. Digitale verktøy i norskfaget, Universitetsforlaget, 2008. ISBN 978-82-15-01241-4.

Kjære kunnskapsminister: Jeg vil ha en assistentlege... eh, unnskyld, en assistentlærer

Jeg var ferdig utdannet samtidig med min lege-mann. Da han begynte å jobbe var det som turnuskandidat. Han gikk inn i et system der han ble tatt hånd om av eldre, erfarne kolleger, han fikk gå kurs, og han måtte godkjennes før han kunne slippes løs på pasienter på egen hånd. I løpet av 18 måneder fikk han mye og systematisk erfaring om hva legeyrket går ut på. Vi har ikke noe tilsvarende system i skolen, selv om vi er en yrkesgruppe som kunne hatt tilsvarende nytte av det. Mitt første år i yrkeslivet - i ungdomsskolen - var et sjokk. Ingenting på PPU (eller ped, om man vil) hadde forberedt meg på hvor omfattende og ulike arbeidsoppgaver jeg skulle håndtere. Det ble å kaste seg ut i det uten sikkerhetsnett.

Jeg har i årene siden ofte tenkt at det hadde vært bra om vi innførte et tilsvarende system som legene har i skolen. Praksistiden i dagens PPU er altfor kort, studentene kommer knapt i gang før de er ferdig. (Jeg har vært øvingslærer, og det var frustrerende hvor lite vi rakk.) Den gir ikke et realistisk inntrykk av yrket vårt, etter min mening. Et turnusår kunne bli et vinn-vinn-system der de mer erfarne kan dra nytte av de ekstra par hendene som en nyutdannet lærer kan tilby. Vi kunne definert faste oppgaver for assistentlærere, f.eks. registrering av fravær, retting, vurdering sammen med sin sjefslærer (overlærer?), gradvis mer ansvar for planlegging og gjennomføring av undervisningen, elevsamtaler, dokumentasjon. Det er ofte fordelaktig å være to i klasserommet, og den erfarne er automatisk en rollemodell for den yngre. For å bli godkjent som øvingslærer måtte man ha en viss ansennitet, slik at vi sikrer at ikke nyutdannede uten nødvendig erfaring settes på oppdraget. Det skal være et gode, ikke en belastning, å få en slik oppgave, og det må innebære at andre oppgaver reduseres slik at vi klarer å gjøre en god jobb. Og selvsagt et ordentlig honorar. Et turnusår for nyutdannede lærere vil gi en annen og mer nyttig, praktisk erfaring enn enda et studieår i lærerutdanningen, og det må tilbys en lønn det går an å leve av. Unge lærere er vant til å klare seg med lite, så det hadde ikke behøvd å bli så altfor dyrt. De får muligheten til å finne ut om de bør satse på videregående eller være i grunnskolen. Til slutt må de godkjennes for ansettelse i skolen, og der har vi sjansen til å luke ut de mest uegnede før de kaster bort for mange år på å ødelegge eget og andres liv.

Kanskje kan vi ta bedre vare på de flinke, unge entusiastene på denne måten, så de ikke sliter seg ut og slutter før de er ordentlig i gang. Kanskje er dette innlegget også utløst av den desperate drømmen jeg har om at noen skal hjelpe meg med å rette de 120 nynorskoppgavene og 60 engelsktekstene jeg har liggende i den såkalte vinterferien. Som jeg sa, dette hadde blitt en vinn-vinn-situasjon.

Sofasurfing og lykketreff - Diginalet Web 2'ls

Mens jeg sitter her og surfer i sofaen så er det litt av hvert som strømmer over skjermen min. Blant annet en tjeneste som lar deg lage små post-it lapper som du etterpå kan laste ned og bruke til hva du vil, alt sammen gratis. Free Post-it heter tjenesten. Har dette noen nytteverdi? Det vil vel vise seg.

Noe som definitivt har nytteverdi er en blogg som er helt og holdent dedikert til web 2.0-verktøy. For en gullgruve! Diginalet ser ut til å være den oversikten jeg har ønsket meg en stund nå, og jeg skal utforske innholdet videre før jeg kommer tilbake til det igjen. Innehaveren av bloggen heter Jeanette Tranberg. Det var der jeg fant de gule lappene. Takk for tipset, Jeanette!

Morsdag 2008

Morsdagen i år ble en av de dagene som kommer til å sitte fast i minnet lenge. I vår familie har vi et relativt nøkternt forhold til slike dager, og det er ingen forventninger om gaver eller mye oppmerksomhet. Selvsagt har vi alltid fått fine kort til mors- og farsdag, kake en gang i blant, og det er alltid hyggelig. Hva ble annerledes i år? Jeg ble invitert på kino av fjortisen min for å se Drageløperen, filmatiseringen av Khaled Husseinis suksessroman med samme tittel, og det var både overraskende og utrolig koselig. Tenk at hun ville gå på kino med meg! Vi har lest boka begge to, og det var kjempegøy å se filmatiseringen sammen med henne. Jeg tenkte da jeg leste boka at den måtte egne seg veldig godt for filmatisering, for teksten er veldig visuell og historien er dramatisk og høyst aktuell i denne vår urolige tid. Vi fikk en god kino-opplevelse sammen, og siden historien er så gripende var vi helt utslitte av bevegelse etterpå begge to. En familie av tåreperser, det er sikkert. Som om ikke det var nok med kino fikk jeg verdens søteste sjokolade (for et ordvalg) av alle mine tre tullonger, og av den yngste fikk jeg dessuten arve den fine selen hun hadde på rommet sitt. Den skal få sitte her på arbeidsbordet mitt og minne meg om en av de fineste morsdagene på lenge.

Bloggingen vår blir lagt merke til!

Det er kjempegøy med respons, og nå har vi faktisk fått konstruktiv sådan fra Svorsken, mannen bak den utmerkede bloggen Ja, vi elsker....

Han takker elevene i 1STA og 1STB for nyttige kritikker av bloggen sin, noe som er resultatet av en oppgave vi ga dem i forrige uke. Dette viser at bloggingen har effekt langt utover vår egen lille sfære, og det er moro at han velger å takke elevene på denne måten!

På en fredag morgen

Elevene sitter og leser, og det er søvnig morgenstemning fremdeles. I dag skal vi snakke mer om nettsider og sammensatte tekster forøvrig. Elevene skal lære å bruke feeder, og vi skal jobbe videre med bloggene. Mange i klassen mangler tydeligvis motivasjon fremdeles, så jeg håper at jeg kan få dem mer på glid i løpet av dagen.