En liten pause i en vanvittig innspurt mot 120 standpunktkarakterer - unnskyld, 240, jeg glemte et øyeblikk at alle elever skal ha tre karakterer i norsk - tilbragt på Hvalstrand og Vollen.
...blir det nokså stille her. Dersom jeg skal kunne avslutte skoleåret med æren noenlunde i behold må jeg få unna en hel del papirarbeid, mye mer enn det jeg orker å liste opp her. I stedet får dere dette bildet, og så kan dere jo lure på om jeg valgte det fordi det denoterer ørken, konnoterer sterk varme eller at det brenner under føttene, har min favoritt-komplementærkontrast, symboliserer (romantikkens) ensomme vandrer eller bare fordi det er vakkert?
De siste par dagene har både blogginnlegg og aviskronikker fått meg til å tenke over hvordan vi forholder oss til barns og unges kunnskaper og interesser, både som foreldre og lærere. Dagens kronikk i Aftenposten, Å snakke med en 12-åring av Dagfinn Nordbø, har forhåpentligvis blitt lest av mange. Han setter fingeren på noe veldig viktig, nemlig at vi så lett avfeier det vi ikke forstår, i dette tilfellet barns begeistring for data og dataspill. Han fokuserer riktignok på spilling, noe vi forbinder mest med gutter, men argumentasjonen er like gyldig for jenter som chatter, spiller Sims, "er på Facebook" osv. Vi tar det for gitt at det ikke er bra for dem å sitte foran pc'en "hele dagen". Argumentasjonen er velkjent, den har fulgt oss i evigheter, og vi forstår fremdeles samtiden gjennom gårsdagens briller. "Kulepennen ødelegger håndskriften (de hadde litt rett), "farge-tv er farlig og fordervende, og bør forbys", "kalkulatorer ødelegger for hoderegningen". Med unntak av tv-argumentet er det sikkert en kjerne av sannhet i dette, men poenget er at vi lever i en tid hvor det ikke lenger er like viktige ferdigheter som før å ha en vakker håndskrift eller et lynkjapt hode for regning.
Vi har avsluttet et reklameprosjekt i vg1 som elevene har jobbet med i to uker. Vi startet opp med en nokså kjapp introduksjon til temaet, noen husker kanskje Camtasiasnutten jeg lagde om reklame. Den dannet utgangspunktet for teorigrunnlaget. De måtte også analysere noen reklamer på bloggene sine.
Arne Krokans oppfordring om å studere statistikken på bloggen fikk meg til å ta en ny titt på min egen. Det går tydelig fram at 17. mai er en usedvanlig dårlig bloggedag i Norge også for meg, noe som jeg anser som et sunnhetstrekk ved bloggosfæren. Ellers ligger antall sidetreff hos meg mellom 70-100, antall unike besøkende er et sted mellom 20 og 60 alt etter hvor ofte jeg oppdaterer og hva jeg skriver om. Det å vite at noen faktisk leser det jeg skriver er definitivt motiverende i seg selv. For å holde styr på statistikken bruker jeg Statcounter. Der kan jeg se hvem som leser, hvor ofte, hvilke innlegg de er mest interessert i osv. I tillegg har jeg registrert bloggen min på Technorati slik at jeg kan se hvem som har lenket til bloggen min. Jo flere som lenker, jo høyere opp på rankingen kommer den, og dette er også spennende å følge med på - hvor høyt kommer jeg? Jeg ser at blogginnlegg som handler om web 2.0-tjenester er det som får flest til å legge en lenke til min blogg. Målt i antall kommentarer er innlegget om å holde styr på elever og pc i klasserommet det som har fått mest oppmerksomhet, men det er ikke det mest leste. Det er nemlig innlegget om Firefly med 42 treff til nå.
Bloggingen har gitt meg adgang til et spennende nettverk av personer som kan mye om ting jeg er interessert i. Jeg kunne nøyd meg med å lese de gode bloggene mange skriver, noe jeg også gjorde noen måneder, men det ble ikke fart i sakene før jeg begynte å skrive selv. Og som i mange andre sammenhenger var det da dialogen med andre begynte å utvikle seg via mine kommentarer på deres blogger, deres på min, og innspill via Twitter i tillegg, at jeg kjente at dette var i ferd med å bli skikkelig bra. Blooms taksonomi for læringsmål i praksis, altså. Jeg mener at erfaringene mine med bloggingen lett kan overføres til elevene, og bloggen min er derfor blant annet et sted for utprøving og læring for egen del. Det beste av dette kan jeg dra nytte av i jobben, og bloggingen har dermed stor overføringsverdi til andre ting jeg gjør. Noe av det første jeg lærte elevene var logisk nok å føre statistikk, og jeg ser at mange av dem gjør det. De er også blant de ivrigste bloggerne.
Jørns innlegg i går om bloggosfæren som fragmentert eller en mosaikk; ser vi delene eller helheten, fikk meg til å konkludere med at for meg er alt sammen - bloggen, twitter, wikier - ulike sider av samme sak, og jeg ser hele tiden mønstre, overlappinger, gjentakelser og variasjoner. Kanskje det er mitt tidligere liv som quilter som spiller inn? Når du driver med lapper må du finne ut hva som skaper helhet for at det skal bli fint. Jeg leter etter helhet og overføringsverdi gjennom bloggingen. Dette vil jeg gjerne skrive litt om av og til. Jeg liker også å tenke på bloggen min som et sted der jeg kan samle ting som kan komme til nytte siden, slik for eksempel Svend Andreas gjør på sin gjemmeside.
På denne måten blir bloggen min et uttrykk for det jeg er opptatt av, og jeg prøver å ikke bli for opphengt i hva andre tydeligvis liker at jeg skriver om. Jeg skriver jo også for å holde styr på egne tanker. Men selvsagt er jeg glad for leserne mine. Så nå lurer jeg på: Hva motiverer DEG til å blogge? Eventuelt: Hvorfor blogger du ikke? Og du som enda ikke har sagt i fra at du er her - jeg vil gjerne høre din mening også!
Via Ewan McIntosh's Edu.blogs fant jeg en artikkel om Speed-geeking, og i all sin fjollete innpakning er det faktisk en god ide! Tanken er at innledere på konferanser skal gi en kjapp presentasjon av det beste de har å by på.At the end of a SpeedGeeking session participants will:
Denne posten henger sammen med den forrige, og er også inspirert av Leif og Marita sine ønske- og forbedringslister. Jeg er i ferd med å avslutte et skoleår som er det mest spennende jeg har opplevd så langt i min yrkesaktive tilværelse, men samtidig det mest arbeidskrevende. Hva kan gjøres for å få det bedre til neste år? Da skal jeg i all hovedsak undervise i norsk på vg3. Det er to ting som må prioriteres oppover på listen min, og det ene er mer tid til familien og venner før jeg ikke har noen lenger, det andre er raskere tilbakemeldinger til elevene. Spørsmålet er hvordan det skal skje. Jeg ser for meg følgende:
Mye har forbedringspotensiale. It's Learning for eksempel. Nå har jeg brukt en god stund på å rydde på fagsidene, føre inn karakterer på etterslengere og annet, og det forbauser meg alltid hvor lang tid det tar å klikke seg ut og inn av de forskjellige oppgavene, kalender og fagsider. Elevene mine etterlyser stadig tilbakemeldinger, og med god grunn. Det tar for lang tid. Det verste er at jeg har liten troverdighet når jeg sier at jeg jobber mye, men likevel ikke rekker å få ut igjen oppgaver på langt nær så fort som de skulle ønske. Kritikken er ikke urimelig, men jeg sliter med å synliggjøre hva det er jeg driver med som gjør at det går så sent. Noe er selvsagt grunnet i menneskelig latskap. Det er jo ikke sånn at jeg ivrer etter å hive meg over rettebunkene når jeg er ferdig med å planlegge neste dags undervisning ved 9-10-tiden om kvelden. Men likevel så slår det meg igjen, i dag også, at det tar lenger tid å føre inn kommentarene fra fremføring på gruppearbeid i engelsk enn det ville ha tatt å gi dem en karakter og muntlig tilbakemelding på den gammeldagse måten. Det burde jo gå fortere nå som vi har fått så mye moderne teknologi å hjelpe oss med. Vi må ha dokumentasjon, må vite, så en liten, nærmest bagatellmessig karakter må man altså sette av to-tre timer til for å få ført inn i systemet. Merkelig. Det papirløse samfunn ser ut til å finne sin veg fram til meg, men når kommer det uendelig-mange-klikk-hit-og-dit-og frem og tilbake-løse-samfunn?
Noen ganger kommer man til ferdig servering - slik også her: Alan Levine, aka CogDog, har laget en formidabel liste over verktøy av mange slag som egner seg til å fortelle historier med. Han har også laget en presentasjon av kurset sitt, den kan du få som video og mp3. Alle lærere trenger en slik liste! Bare se selv - 50 Ways to Tell a Web 2.0 Story.
Har du noen gang lurt på hvem andre som besøker en nettside samtidig med deg? Dagens blogglesning førte til en litt over gjennomsnittet spennende nyhet: Firefly, en tjeneste som lar deg chatte med de andre som er inne på siden samtidig med deg. Du kan rett og slett begynne å skrive et vilkårlig sted på siden, det du skriver kommer opp som en snakkeboble og forsvinner deretter inn i en lineær chat sammen med de andres kommentarer. Som vanlig er det vanskelig med æ,ø,å. Jeg ser at det kan kreve trening å få god flyt i samtalen på denne måten, men ideen er god, og jeg ser for meg at elever som har får i oppgave å kommentere en tekst, for eksempel, vil kunne ha glede av denne tjenesten. Man kan søke om å få betaversjonen av Firefly på siden sin, og etterhvert som dette blir bedre har jeg forhåpninger til at det kan bli spennende å bruke. Jeg antar at det går an å få det på en blogg også, men siden vi er små i denne sammenhengen er de nok mest interessert i sider med mye trafikk foreløpig. Jeg fant ut om Firefox via TeachEng.us.
Det dukker stadig opp morsomme, praktiske tips på bloggen til Clay Burell, Beyond School. I dag er det Tweet Scan, en tjeneste som du kan bruke til å søke opp tweets om hva som helst. Dersom du bruker Twhirl har du alt denne tjenesten integrert i søkefunksjonen. Jeg søkte på NKUL for å se om det var flere som hadde skrevet noe om det - ikke særlig stor fangst, men likevel. Nok en app til Twitter! Er du over gjennomsnittet interessert i å lære mer om Twitter, er det en god ide å lese Den store Twitterguiden 1 og 2 på TeknoNytt.
Så har vi kommet til siste plenumsamling på NKUL 08. Før foredraget får vi en liten harpekonsert - et fasinerende instrumentvalg på en konferanse med fokus på fremtiden. Men sånn er det jo - fortiden og fremtiden må gå hånd i hånd, og det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre. Vakkert er det også. Deretter er det utdeling av pris til Jan Vibe fra Norsk Pedagogisk Dataforening.
er "Change", ny teknologi og hvordan det endrer vårt syn på læring. "The learners will inherit the future, while the learned are beautifully equipped to deal with a world that no longer exists". Hun holder et morsomt foredrag der endringer i vår bruk av tv og telefon underbygger hvordan vi forholder oss til utviklingen av datateknologi, nettilgang og informasjonsflom. Lærere er ikke lenger "gatekeepers of information", men den som kan bringe verden inn i klasserommet. Vi må lære elevene hvordan de best får tilgang til informasjon, og hvordan de skal bruke den. Ved å skaffe oss kontroll over dette vil vi også ha kontroll over hvordan våre elever forholder seg til informasjon (?). Vi blir introdusert for TED, technology, education & design.
Så er jeg på plass igjen, og endelig på nett etter endel forsøk på å få logget meg på. Dagens første sesjon er med lærere fra Kongsberg vgs med Jan-Arve Overland i spissen. Vi får se eksempler på ulike opplegg der digitale løsninger endrer undervisningspraksisen. Morsomme, kreative opplegg av lærere som ser ut til å kunne sine ting. Presentasjonen ligger på SlideShare. Presentasjonen veksler mellom live-innslag og filmsnutter der både lærere og elever ved skolen viser og forteller hva de driver med. Rammen rundt det hele er "skolestua" (for et hyggelig ord!) Veldig mye informasjon på kort tid, men heldigvis har de lagt ut ressursene sine slik at vi har muligheten til å se på dette i ro og mak etterpå også. Stikkord for den digitale praksisen ved skolen ser ut til å være nysgjerrighet, faglig entusiasme, tydelige rammer for oppgavene og klare tanker om hva som skal evalueres underveis og etterpå. Kan IKT motivere? Svaret på det bør være et ubetinget JA, under forutsetning av at det brukes på denne forbilledlige måten.
Dagens siste sesjon er om fri programvare. Fri betyr ikke gratis, men at vi får retten til å bruke programvaren mot å betale for utvikling av teknologien. I tillegg får vi
Utdanning.no vil samle alle undervisningressurser for alle trinn og fag under en paraply. Det sier seg selv at det er en formidabel jobb. Arbeidet foregår på dugnad i utdanningssektoren, og det gjenstår mye før det er ferdig. Alle ressurser skal kvalitetssikres. Et grep de gjør er å trekke frem gode eksempler og legge dem under anbefalinger. De er hele tiden på utkikk etter nye ressurser, og vil gjerne ha tips fra oss, enten det er ting vi har produsert selv, eller gode ressurser vi kjenner til fra andre sider. Det er selvsagt mulig å abonnere på nyheter fra utdanning.no via RSS.
Erfaringer fra Høgskolen i Vestfold og Stord/Haugesund ved studieleder Anne Fængsrud, Høgskolen i Vestfold og Jostein Tvedte, Høgskolen i Stord/Haugesund. Forelesningen finnes som wiki på gwendoline. Først en gjennomgang av utviklingen ved skolen siden innføringen av IKT(Fængsrud). Mye har vært prøvd ut, en av de tingene de er fornøyde med er at alle lærerne har en IKT-fadder. Mappevurdering, arbeidsmappe og vurderingsmappe for alle studenter. Økt vekt på formativ vurdering i forhold til summativ vurdering. Studentene må ha et publiseringsverktøy, f.eks. Joomla, så de kan se hverandres arbeid og reflektere sammen og lære av hverandre. Digitale mapper bidrar til å gi tettere oppfølging, økt samarbeid, økt lese-og skrivekompetanse. Studentene må presentere mappen sin som en del av eksamen, noe som bidrar til økte muntlige ferdigheter. Mappene er i utgangspunktet åpne, men personvernhensyn gjør at studentene fra neste år aktiv må velge å ha mappene sine åpne for alle. Undervisningen er organisert i team, med en teamleder som har ansvar for en gruppe fag. Teamledere og faglærere skal ha en forbilledlig IKT-praksis.
Dagen begynte med en plenumspresentasjon av Du bestemmer, en kampanje for å bevisstgjøre ungdom på hva de kan gjøre for å sikre sitt eget personvern på Internett. Vi fikk se filmer som er laget av og med ungdom, og disse kan brukes i undervisningen senere. Det går an å bestille klassesett. Opplegget er veldig bra, og anbefales for alle elever mellom 13-14 og 16-17 år. Se også Marita og Leif om dette.
Image via WikipediaNKUL er Norges største konferanse for bruk av IKT i utdanning og læring, og arrangeres ved NTNU i Trondheim. I år er det over 1000 deltagere, og jeg er en av de heldige. Bare det å få komme tilbake til byen jeg tilbragte flere fine år i som student er en glede i seg selv! Konferansen ble åpnet av Øystein Johannesen fra Kunnskapsdepartementet. Innlegget hans tok blant annet opp kunnskap om unge og deres mediebruk, IKT og kjønn, og lærernes ferdigheter. Bra innlegg, men ikke mye vi ikke har hørt før. Det er vel ingen nyhet, akkurat, at det må satses på lærernes kompetanseutvikling, eller at gutter spiller mer dataspill enn jenter. Likevel er det alltid interessant å få skilt mellom myter og fakta, og det som ble bekreftet er at vi fremdeles har problemer med å dokumentere våre antagelser om ungdom, medier og undervisning. Ellers har Marita skrevet et glimrende sammendrag, takk for det!
Jeg fikk et artig tips som kan komme til nytte dersom jeg skal vise fram Twitter på kurs e.l. fra CogDogBlog i dag, nemlig om det lille programmet TwitterCamp. Det kjører via Adobe Air, og lar deg visualisere nettverket på en litt annen måte enn Thwirl, som viser alle i sekvens. I grunnen er det fasinerende hvor mange apps'er det finnes til Twitter, noe for enhver smak! Det morsomme med TwitterCamp er at du får tvitrene opp som dialogbokser, og de skifter etterhvert som nye meldinger kommer inn. Når du logger deg på popper samtalene vakkert opp, en etter en. Jeg er som vanlig litt overivrig og legger dette ut selv om jeg ikke helt har fått kontroll på alt - blant annet går det an å tilpasse utseendet så det blir mer elegant. Forfatteren, Daniel Dura, gir forklaringer på hvordan du gjør dette. Igjen er det dessverre en ulempe å bruke et annet språk enn engelsk: æ, ø og å forsvinner simpelthen. Min TwitterCamp ser for eksempel slik ut:
Store deler av denne helgen går med til å rette elevenes individuelle engelskprosjekter. Det var en nokså stor oppgave, og de fikk flere uker på seg til å fullføre den. Noen valgte å holde foredrag, noen har lagd film, men de fleste har levert en skriftlig oppgave på 4-5 sider om et selvvalgt emne, dvs det må ligge innefor årsplanen i engelsk. Som vanlig blir kvaliteten på det de skriver veldig høy på denne typen oppgaver. Mistenkelig høy, fordi de fleste av dem ikke klarer å føre et tilsvarende språk på skolen, verken muntlig eller skriftlig. Altså ligger språket tett opp til kildene. Det kan alltids aksepteres så lenge de oppgir kildene ærlig og redelig, noe mange begynner å få godt grep om nå. Men - til tross for mine gjentatte oppfordringer om å få godkjent en problemstilling, velge et relevant tema osv - enkelte har levert inn noe som i beste fall er en oppgave de skrev i fjor, i et annet fag eller hva vet jeg. I verste fall har de lastet det ned fra nettet og levert det som sitt eget. Alle lærere vet hva jeg snakker om nå. For det første er det provoserende å få inn noe som åpenbart er et forsøk på juks, fordi jeg da må bruke dyrebar tid på å skrive forklaringer på hvorfor oppgaven står til 1. Det er ikke hyggelig. For det andre blir jeg oppgitt over at vi gjør det så lett for dem å gjøre dette. Kanskje tiden for alvor er kommet for at hjemmeoppgavenes tid er forbi, i hvertfall i den form de har i dag. Kanskje den eneste måten å teste elevers skriveferdigheter er ved å la dem sitte bevoktet i et rom på skolen uten internettforbindelse. Og hvor interessant er egentlig det? Det vil være synd for alle dem som har høy integritet og leverer gode oppgaver. Spørsmålet har vært stilt av andre enn meg tidligere, for eksempel Will Richardson, og jeg gjentar: Når skal vi slutte å gi elever oppgaver som inviterer til juks? Og hva slags oppgaver kan erstatte en individuell oppgave av ovennevnte type, en oppgave mange elever tross alt setter pris på å få?
Image via WikipediaMen hva skjer når jeg skriver på norsk? Kanskje jeg kan skrive om kunnskapsløftet, eller regjeringen, eller NRK? Hva om jeg skriver ordet "blogging", vil den da reagere? Mange egennavn bør bli kunne bli fanget opp, og kanskje andre også. Lesing, skriving, skole, utdanning, elever, egen praksis, verktøy, hva vil skje om jeg skriver om dette på norsk?
Image by Tom Raftery via FlickrAll right, here is another gadget for you to try out. Maybe it is a bit odd to put it in this blog, I should probably rather place this post in Great Teacher's Society. Maybe I will, too, because it would be rather awkward to start blogging in English here. The thing is, I've downloaded Zemanta, a tool that suggests images and links based on what you are writing about, and then you can add them directly to your blog posts. It updates itself in every 300 characters you write. Unfortunately it works best in English. Anyway, I guess I am still able to make up my blogposts without this, too, but as you know, I'm always on the lookout for new toys.
