Om nynorsk som sidemål og kilde til begeistring og fortvilelse

For tiden sitter jeg og retter elevbesvarelser som er skrevet på nynorsk. Vi har også gitt dem en bloggoppgave der de fikk komme med forslag til måter å forbedre nynorsken sin på. Som norsklærer i beste Bærum blir nynorsk fort tungt å motivere til, og det kan jeg også godt forstå. Nesten ingen av elevene opplever at det er relevant for dem å ha dette sidemålet. De forstår ikke hvorfor de må kunne skrive tekster på nynorsk. Men som de samvitighetsfulle og flinke ungdommene de er, setter de seg ned og skriver gode og fornuftige innlegg om nynorsklæringen sin. Ingrid er en av dem som skrev ganske mye, formulert på en riktig morsom måte. Ett av tipsene hennes er at " - Man kan henge opp nynorske verb på doveggen og pugge dem mens man driter. (Realfaglærere anbefaler denne metoden på det sterkeste.)" Der fikk dere den, realister. Innlegget hennes er godt skrevet, og anbefales varmt. Synne skriver: "Men kva kan eg gjere for å bli betre i nynorsk?Det skal eg fortelje! Eg skal begynne å skrive nynorsk på denne bloggen, om ikkje anna er sagt." Det har hun også gjort, alle inleggene hennes er på nynorsk, og det betyr at hun skriver nynorsk hver eneste uke for tiden. Ikke dårlig! Noen gir tydeligere uttrykk for at det ikke er favorittfaget vi snakker om her. I sagastil er som kjent underdrivelse et virkemiddel, og jeg syns Simen gir et strålende eksempel på dette: "Vel, for å bli bedre i nynorsk så må du for det første ha interesse for faget. Du må kunne sette deg ned og pugge på bøyninger etc. Du må lese gjennom resultatet ditt etter du er ferdig med det, og til sist, du er nødt til å lære av feilene dine." Motviljen siver ut mellom linjene her selv om leksa er gjort. Innlegget er illustert med en gammel heks av en lærer, men jeg føler meg heldigvis ikke truffet...! Jeg har mange unge menn med sine meningers mot, og Kristoffer er en av dem. Han starter innlegget sitt med: "Jaja, jeg vet dere er lei, men her kommer altså enda et innlegg om den omdiskuterte nynorsken, men for en gangs skyld skal jeg skrive om noe annet enn hvorvidt den burde være obligatorisk eller ikke. Jeg har i dag tenkt til å drøfte hvordan jeg skal bli bedre i nynorsk! Den første tanken som slo ned i meg var at jeg muligens kunne flytte en periode til et område der de snakker nynorsk. Dessverre eksisterer ikke det stedet, siden nynorsk er et skriftspråk, så jeg må nok finne på noe annet i stedet. Denne innsikten har ikke alle. Anne oppsummerer forskjellen på nynorsk som viktig for enkeltindividet og for kulturnasjonen Norge slik: "Selv om jeg vet ganske sikkert at jeg aldri vil få bruk for nynorsk i mitt voksne liv, er jeg samtidig enig i at med all påvirkningen vi får fra andre land (f. eks USA), er det viktig å ta vare på vår egen kulturarv, som nynorsken er en del av. Så nynorsk er kanskje ikke avgjørende for min fremtid, men kanskje for Norge som en kulturnasjon."

Humor som kilde til motivasjon er det lite av i elevbloggene, så jeg tror jeg skal vise dem VirtuElvis' første skriveregel: "Du må vere ironisk og/eller satirisk, gjennomført gjennom heile teksten. Ein nynorskar kan ikkje skrive til dømes "dama var overvektig." Han må skrive "skapnaden, som etter alt å døme var hokjønn grunna a) lukeparkeringa ho nesten gjennomførte og b) to utvekster på kroppen som byrja på bringa og strakte seg som to slunkne beverhalar nedetter magen og stogga rett over bikinilinja, sannsynlegvis i angst, var i ein slik lekamleg forfatning at det var heilt tydeleg at ho hadde for vane å ete dessertane sine." Hva er det forresten VirtuElvis har imot hengepupper??