søndag 2. mars 2008

Om nynorsk som sidemål og kilde til begeistring og fortvilelse

For tiden sitter jeg og retter elevbesvarelser som er skrevet på nynorsk. Vi har også gitt dem en bloggoppgave der de fikk komme med forslag til måter å forbedre nynorsken sin på. Som norsklærer i beste Bærum blir nynorsk fort tungt å motivere til, og det kan jeg også godt forstå. Nesten ingen av elevene opplever at det er relevant for dem å ha dette sidemålet. De forstår ikke hvorfor de må kunne skrive tekster på nynorsk. Men som de samvitighetsfulle og flinke ungdommene de er, setter de seg ned og skriver gode og fornuftige innlegg om nynorsklæringen sin. Ingrid er en av dem som skrev ganske mye, formulert på en riktig morsom måte. Ett av tipsene hennes er at " - Man kan henge opp nynorske verb på doveggen og pugge dem mens man driter. (Realfaglærere anbefaler denne metoden på det sterkeste.)" Der fikk dere den, realister. Innlegget hennes er godt skrevet, og anbefales varmt. Synne skriver: "Men kva kan eg gjere for å bli betre i nynorsk?Det skal eg fortelje! Eg skal begynne å skrive nynorsk på denne bloggen, om ikkje anna er sagt." Det har hun også gjort, alle inleggene hennes er på nynorsk, og det betyr at hun skriver nynorsk hver eneste uke for tiden. Ikke dårlig! Noen gir tydeligere uttrykk for at det ikke er favorittfaget vi snakker om her. I sagastil er som kjent underdrivelse et virkemiddel, og jeg syns Simen gir et strålende eksempel på dette: "Vel, for å bli bedre i nynorsk så må du for det første ha interesse for faget. Du må kunne sette deg ned og pugge på bøyninger etc. Du må lese gjennom resultatet ditt etter du er ferdig med det, og til sist, du er nødt til å lære av feilene dine." Motviljen siver ut mellom linjene her selv om leksa er gjort. Innlegget er illustert med en gammel heks av en lærer, men jeg føler meg heldigvis ikke truffet...! Jeg har mange unge menn med sine meningers mot, og Kristoffer er en av dem. Han starter innlegget sitt med: "Jaja, jeg vet dere er lei, men her kommer altså enda et innlegg om den omdiskuterte nynorsken, men for en gangs skyld skal jeg skrive om noe annet enn hvorvidt den burde være obligatorisk eller ikke. Jeg har i dag tenkt til å drøfte hvordan jeg skal bli bedre i nynorsk! Den første tanken som slo ned i meg var at jeg muligens kunne flytte en periode til et område der de snakker nynorsk. Dessverre eksisterer ikke det stedet, siden nynorsk er et skriftspråk, så jeg må nok finne på noe annet i stedet. Denne innsikten har ikke alle. Anne oppsummerer forskjellen på nynorsk som viktig for enkeltindividet og for kulturnasjonen Norge slik: "Selv om jeg vet ganske sikkert at jeg aldri vil få bruk for nynorsk i mitt voksne liv, er jeg samtidig enig i at med all påvirkningen vi får fra andre land (f. eks USA), er det viktig å ta vare på vår egen kulturarv, som nynorsken er en del av. Så nynorsk er kanskje ikke avgjørende for min fremtid, men kanskje for Norge som en kulturnasjon."

Humor som kilde til motivasjon er det lite av i elevbloggene, så jeg tror jeg skal vise dem VirtuElvis' første skriveregel: "Du må vere ironisk og/eller satirisk, gjennomført gjennom heile teksten. Ein nynorskar kan ikkje skrive til dømes "dama var overvektig." Han må skrive "skapnaden, som etter alt å døme var hokjønn grunna a) lukeparkeringa ho nesten gjennomførte og b) to utvekster på kroppen som byrja på bringa og strakte seg som to slunkne beverhalar nedetter magen og stogga rett over bikinilinja, sannsynlegvis i angst, var i ein slik lekamleg forfatning at det var heilt tydeleg at ho hadde for vane å ete dessertane sine." Hva er det forresten VirtuElvis har imot hengepupper??

6 kommentarer:

Marita sa...

Innlegget til Ingrid var jo kjempebra, og jeg kjenner meg også igjen i det meste du skriver. Jeg skjønner også at elevene ikke føler det er særlig nødvendig å lære å skrive nynorsk, og hovedgrunnen til at jeg har hatt bruk for å kunne nynorsk, er jo fordi jeg er norsklærer...

Noen tanker: Vil vi styrke eller svekke nynorsken med en karakter i norsk skriftlig, ettersom det å skrive/lese nynorsk jo uansett er et gjennomgående kompetansemål i norskfaget? Jeg savner også en nynorsknormal som er slik at den skiller mellom de to målformene, ikke en som for elevene gjør det mulig å nesten skrive bokmål på nynorsk.

Ingunn sa...

Jeg syns det er bra at vi ikke lenger er programforpliktet til å forsvare nynorskopplæringen bare fordi vi er norsklærere. Det er ikke fornuftig ressursbruk å legge så stor vekt på noe som for de fleste er og blir marginalt, slik det er i dag. En felles karakter i skriftlig er klokt, da må de nødvendigvis bevise at de kan skrive i begge målformer. Noen vil kanskje få noe dårligere karakter da, men snittet blir vel likt uansett. Som egen fagdisiplin vil sikkert nynorsken svekkes, men jeg syns tiden er moden for denne utviklingen. Og ja - gi oss en nynorsknormal som forenkler retting, og som gjør det mulig for elevene å se forskjell på målformene i sin egen skriving!

Marita sa...

Jeg kunne ikke vært mer enig. Det blir litt som diskusjonen gammel - ny, må alt være som det har vært i 100 år? Dette ble bestemt i 1907, men må det være sånn i 2008? Og hva skjer dersom elevene får seg en jobb der de trenger å skrive nynorsk? Sannsynligvis kan jobben installere Nyno, eller de får hjelp av en språkkonsulent.

Guttorm Hveem sa...

Kanskje det kan vere nokre idear og tips å finna her: http://www.skuleipraksis.no/

Omtale:
"Ressurspakka i praksis: nynorsk som sidemål i grunnskulen er ei samling med over 20 kortfilmar. Filmane syner undervisningspraksis som er fagleg solid og som engasjerer barna."

Elles leste eg nett om eit spanande prosjekt i bladet Utdanning der elevane teksta filmar, og det kan ein jo gjere med nynorsk og. Kanskje litt spanande?

Ingunn sa...

Takk for tipset. Det er sikkert noe å hente her. Vi har nylig hatt et ganske vellykket opplegg knyttet til fire noveller, deriblant Belsviks. En bonus i denne pakken var at min gamle venn fra studietiden, Ane Kopreitan, er med på et par av filmene. Det visste jeg ikke!

Unknown sa...

Nynorskundervisningen slik den praktiseres idag stjeler tid fra kinesiskundervisningen og tyskundervisningen.

Legg inn en kommentar

Jeg har flyttet, så kommentarer på denne bloggen blir ikke lenger fulgt opp. Du finner meg på http://ingunnkjolwiig.no