Statsministeren møtte bloggere

En ikke helt vanlig dag på jobben er over. Som det sikkert fremgår av mitt forrige innlegg så ble jeg mildt sagt overrasket over å få invitasjon til statsministerens kontor for å møte ham og fire andre bloggere. Temaet for møtet var blant annet å snakke om bruk av blogging og andre sosiale medier i forbindelse med prosjektet Samarbeid for arbeid. Men at det var en gledelig overraskelse for meg håper jeg ingen er i tvil om. De fire andre som var invitert er Knut Johannessen som har bloggen Vox Populi, av flere kalt Norges beste politiske blogg, Bente Kalsnes, kommunikasjonsrådgiver i Origo der hun også har en blogg, sjefsengel Céline Thommesen, gründer, og fortelleren, eller børge som han også kalles (med liten b), student med innsikt i mangt knyttet til nettbruk og -løsninger. En nokså uensartet gruppe, altså, men mitt inntrykk var at dette var personer det absolutt var et privilegium å få treffe. Det var naturligvis også et privilegium å få treffe Jens Stoltenberg, hans politiske rådgiver Sindre Fossum Beyer og kommunikasjonsrådgiveren Åse Solberg.

Alle fem inviterte bloggere har bedt om innspill fra nettverket sitt, men ingen fikk så mange innspill som meg! Jeg tror en av grunnene er at mange så dette som en sjanse til å få gitt en beskjed som vi som regel ikke føler at når frem til mottaker: Vi vil bli hørt når fremtidens skole skal utformes. Det er jo vi som er der hver dag som faktisk vet best hvor det gjør vondt, og hva som er greit. Det var selvsagt umulig å få sagt alt det som kom frem i kommentarfeltet mitt, på Twitter og på facebook i løpet av fem minutter - min tilmålte tid på møtet. Men ikke fortvil - alt som står her på bloggen om dette blir lest med argusøyne av de samme som inviterte til møtet. Beskjeden er altså gitt videre. Jeg valgte å bruke tiden min på fokusere på verdien av å dele og å utvikle en felles forståelse av slikt som vurderingsforskrifter via deltagelse på nett, og at det er viktig at politikere som mener alvor med å bruke nye medier må være tilstede, gi tilbakemeldinger og fremheve de som kommer med gode innspill. Vi diskuterte også hvordan staten bedre kan tilrettelegge offentlige data på nett slik at de blir mye mer tilgjengelige, og vi snakket om at det er viktig at de ikke gjør seg avhengige av noen få kommersielle aktører, men at de har alternative løsninger som kan peke frem mot en plattformuavhengig kommunikasjon på nett. Dette kommer nok de andre til å blogge grundigere om.

Den store bredden i gruppen innebar at det ble lite tid til å snakke om egne hjertesaker, så mesteparten av tiden ble brukt til å diskutere hvordan sosiale medier kan anvendes i ulike settinger. Naturligvis er det annerledes å være en statsminister som blogger enn å være en privatperson som gjør det. Jeg skal ikke late som jeg har mye kjennskap til dette, men Forvaltningsloven etc. legger store begrensinger på hva en politiker eller byråkrat kan mene offentlig uten at det blir forpliktende. Kanskje tiden er moden for å regulere lovverket slik at det passer bedre til en debattform der innleggene kommer både via mail, sms, tweets, "thumbs up" og med snirkleskrift og frimerke? Bare sistnevnte kategori, pluss epost, må arkivføres. Dette må det ryddes opp i.

Fraværs/frafalldiskusjonen ble bare såvidt berørt. Jeg forsøkte å fremheve at det er fint at de nå strammer inn fraværsregelen, men at det er ikke nok å stramme den inn. Vi var også innom begrepet digital kompetanse, og statsministeren var naturligvis helt enig i at dette er viktige ferdigheter som alle må beherske. En skole uten bruk av digitale løsninger, ferdigheter og verktøy er umulig å se for seg. Jeg hadde mye mer på hjertet, men det var ikke tid til å ta det opp. For sikkerhets skyld hadde jeg forberedt en presentasjon basert på de temaene jeg var invitert for å mene noe om før møtet, men den var det naturligvis ikke rom for å bruke. Jeg ble bedt om å presentere bloggen min og hvilke temaer som engasjerer på den, litt om d&b, eventuelle meninger jeg hadde om frafall i skolen, og litt om hvordan staten kan bruke sosiale medier. Noe av innholdet fikk jeg formidlet, andre ting måtte ligge. Jeg legger den ut her, og håper at også denne beskjeden når frem. Og jeg vil gjerne ha en bekreftelse fra noen på statsministerens kontor om at dette er lest i kommentarfeltet mitt (slik vi snakket om i dag, hehe).

Dette blogginnlegget vil bli oppdatert etter hvert som det kommer ut mer vedrørende dagens møte, enten på de andre sine blogger eller på regjeringens sider. Nettavisen var der, så det kommer kanskje en sak der også. Bildet øverst er fra regjeringens flickr-konto og lagt ut med delingslisens (bra!). Det finnes også et par bilder til der. Det andre bildet er tatt med min iPhone.

Hva tror dere? Er det verdifullt å delta på slike møter? Og kan statsministeren/regjeringen/politikere/forvaltningen lære noe av å snakke med vanlige folk som oss?

Oppdateringer:
Nettavisens artikkel om møtet
Agderposten om Céline Thommesen og bloggermøtet
Bård Vegar Solhjell blogger om møtet
Reportasje fra møtet på regjeringens sider
Fortellerens referat fra møtet

En uventet invitasjon fra Jens Stoltenberg

Regjeringen går nye veier, blant annet via sosiale medier, for å få inn synspunkter på viktige saker. Dette synes jeg er interessant og et spennende initiativ. I forrige uke så jeg at statsministerens kontor etterlyste bloggere som kunne være med og diskutere temaer som sykefravær, frafall i videregående skole, næringsutvikling og en bærekraftig økonomi. Wow - det hørtes vanskelig ut! Men interessant! Lurer på hvem som blir blir med på det? Da jeg sjekket telefonen min etter undervisningen i dag så jeg plutselig at det var en melding til meg fra statsministerens kontor. Jeeez! Hva vil de meg? Det viste seg at jeg er invitert, jeg også. Møtet er planlagt på fredag 5. mars. Jeg vet ennå ikke hvem som kommer i tillegg til meg, men jeg har oppfattet det slik at jeg representerer skolebloggerne der. Det kan selvsagt være feil.

Skrekkblandet fryd! Hva sier jeg til vår statsminister når jeg har noen få minutter på meg til å få mitt budskap frem? Her må ikke noe tid kastes bort på uvesentligheter. Hva er det aller viktigste å formidle fra mitt ståsted som skoleblogger, grunnlegger av Del og bruk og lektor i videregående skole med dagens fraværs- og frafallsproblematikk innenfor horisonten? Jeg trenger hjelp. Det har gang på gang vist seg at jeg blir mye klokere etter innspill fra dere enten det er her på bloggen, på Twitter eller på d&b. Så jeg setter min lit til at alle som har lyst til å mene noe sammen med meg om disse temaene sier fra her eller på Twitter, facebook eller d&b så fort dere kan. Til gjengjeld lover jeg å fortelle om møtet her på bloggen etterpå.

Kunnskap mellom hodene er minst like viktig som den som finnes inni det enkelte kloke hode. Det har jeg ment lenge. Kjør debatt!

Tjue ti er her

Jeg registrerer at Språkrådet har bestemt at vi skal si to tusen og ti og ikke tjue ti. Noe så dumt. Språket vil nok selv lekende lett, på tvers av alle vedtak og regler vi måtte finne på, velge den mest effektive språkvarianten, og da er tre stavelser langt bedre enn fem. Det er jo en grunn til at vi fikk en synkopetid i perioden mellom urnordisk og norrønt. Det var rett og slett forferdelig tungvint med alle de stavelsene, så en hel haug av dem måtte bort. De fleste er vel enige i at det er lettere å si "en halv øl, takk" enn "en haduwulafar øl, takk".

Det har visst vært en synkopetid på bloggen min også i det siste. Innleggene er kanskje ikke akkurat kortere enn før, men de kommer med lengre mellomrom, og det kommer nok av at mine "trykklette stavelser" som regel kommer til uttykk i form av tvitringer nå til dags. Min Twitter-profil er langt raskere å oppdatere enn en blogg. Likevel har jeg bestemt meg for å holde det gående her på Tanketråder også i 2010. Bloggen min har snart toårsdag, og det har vært moro å holde på. Det er fortsatt mye som trenger mer enn 140 tegn for å kunne komme til uttrykk på en meningsfull måte - heldigvis, vil jeg si. Jeg bestemte meg for lenge siden for at det ikke skal være en plikt å blogge, og det forsettet har jeg holdt. Jeg har jo minst en jobb allerede, og blogging har kun vært et overskuddsprosjekt. Slik vil jeg også ha det i fortsettelsen selv om det betyr mindre blogging enn det første året.

1. januar er en dag hvor det er spennende å fabulere litt over tiden som kommer. Jeg har ingen særskilte nyttårsforsetter i år, klok av skade. Men jeg har lyst til å fortsette å utvikle en god og holdbar digital kompetanse både hos meg selv og hos mine kloke elever. Det er forsett godt nok. Noen spennende oppdrag blir det også i løpet av våren: I mars skal jeg til LNUs landsmøte i Stavanger sammen med Marita og debattere eksamensordningen i norskfaget. Det blir spennende å sitte i paneldebatt for første gang. I mai bærer det av sted til Trondheim og NKUL, også sammen med Marita. Vi skal holde innlegg om det digitale lærerværelset. Jeg gleder meg veldig til å samarbeide med Marita om dette. Det lærer jeg garantert mye av, og så er hun usedvanlig hyggelig.

Jeg er en person som liker å utforske ideer bedre enn faste rutiner. Det trengs variasjon og stadig nye utfordringer for at jeg skal trives. Det er også viktig med god balanse mellom tilværelsens tre grunnpillarer: Familie, fritid og arbeid. Det har blitt mye arbeid de siste årene, og familien vil nok si at det har gått ut over dem. Fritid er heller ikke noe man har, men noe man tar, viser det seg. Så jeg har bestemt meg for å ta mer fritid dette året. Unødvendige mellomstavelser må lukes bort, det må eksperimenteres videre med bedre måter å rette og vurdere på, sånn at jeg kan få tid til kreative sysler også. Veien blir til mens jeg går, og det er slik jeg liker det. Ha et flott tjue ti, alle sammen!

Foto: Winter Path, CC-lisensiert av meg på flickr

Impulskonferansen i Førde 17. og 18. september

Jeg er i Førde, den første konferansedagen er over og jeg ferdig med det første av to kurs. Det andre er i morgen, og jeg skal også holde et innlegg da. Dagens kurs dreide seg om samskrivingsverktøy. Ca 25 stykker møtte opp, og vi gikk gjennom hvordan EtherPad og GoogleDocs fungerer. Det ble også tid til en diskusjon omkring pedagogisk bruk av disse. Noen synspunkter og pekere ble delt i en kurspad. Som vanlig har jeg lagd en side på kurswikien min med pekere og annet kursmateriell. Google har lagd en veldig artig video om hvordan Google Docs kan (mis)brukes, og denne ble vist frem på kurset til allmenn munterhet:

I morgen skal jeg snakke om “Elevmedvirkning og vurdering i den digitale skolen”. Jeg kommer til å ta utgangspunkt i hvordan rammene rundt undervisningen er med og styrer de valgene jeg gjør som lærer. Med rammer tenker jeg på alt fra pc-er i klasserommet til fagdager, samarbeidslæring og sosiale nettverktøy, og selvsagt kompetansemål, grunnleggende ferdighetskrav, vurderingsforskrifter og elevenes rett til medbestemmelse. Ved å studere disse premissene kan vi finne noen mulige svar på hvilken retning vi skal styre undervisningen i, er min påstand. Noen fasit har jeg selvsagt ikke, men jeg er helt sikker på at skal vi lykkes må vi også tørre å feile noen ganger. Blogg, wiki og sosiale nettverk av typen Ning vil bli drøftet som verktøy som gir muligheter for elevmedvirkning og vurdering i det digitale klasserommet. Jeg kommer også inn på hvordan et eget personlig Læringsnettverk (PLN) kan gi mye inspirasjon og økt kunnskap som igjen kan komme elevene til gode.
Etter foredraget er blir det et praktisk rettet kurs i utprøving av digitale/sosiale nettverk. Jeg har lagd et kursnettverk i Ning, Nettverk to.null, og dette blir vår sandkasse for utprøving av ulike funksjoner i slike nettverk. Jeg har stengt det for andre enn kursdeltakerne inntil videre. Vi skal også se på hvordan dette kan brukes som fagportal integrert med wiki, It’s Learning/Fronter og evt ekstern blogg. Jeg håper selvsagt også på ny rekruttering til Del og bruk! Hvis det blir tid kan det hende at jeg kjører et kræsjkurs i Twitter også.
En veldig positiv konsekvens av å delta på slike konferanser er at jeg får anledning til å treffe personer som betyr mye for meg i mitt eget PLN, og at nye kontakter kan knyttes. I dag har jeg for eksempel truffet Albertine Aaberge for første gang IRL. Hun var en av de første jeg begynte å lese bloggen til da jeg bega meg ut i bloggosfæren, og vi har hatt jevnlig kontakt i minst et par år. Det var virkelig moro å endelig få møte henne og ha tid til en ordentlig prat. Jeg hadde også gleden av å ta fly hit sammen med Svend Andreas Horgen, en usedvanlig inspirerende mann. Han greide fint å lære meg et nytt triks i dag også. Nå har jeg endelig fått lagt inn feeden til delicious-nettverket mitt i Google Reader! Dessuten var jeg så heldig å få spise lunsj med Unni Walle og de to elevene hennes Malin og Vilde fra Arendal vgs. De hadde et interessant innlegg her i dag. Unni er en mester i å få til differensiert undervisning med utgangspunkt i verktøy i Fronter og kompetansemål, og elevene ser ut til å være veldig engasjerte. Dette vil jeg lære mer om. Det ble en både nyttig og veldig hyggelig prat – ellå  utroolig koslig, som mi siå i Ændal!
I morgen kommer Leif Harboe hit for å holde Markin-kurs. Det får jeg dessverre ikke med meg, men til gjengjeld får jeg nok en prat med ham etterpå. Da kan vi kanskje sammenligne knappesamlingene våre? Gode referater fra dagens innlegg finner du hos Albertine, Svend Andreas og ikke minst hos Eva Bratvold, eller Eva 2.0 som hun heter for meg - nok et hyggelig bekjentskap fra blogosfæren som materialiserte seg i dag. Se følgende fra Eva 2.0:
Elevmedvirkning (Elevorganisasjonen)
Aktiverte og motiverte elever i en digital hverdag (Unni Walle)
Web 2.0 (Svend Andreas Horgen)
Web 2.0 i praksis (Svend Andreas Horgen)
Evas liveblogging fra dag 2:
Samarbeid og vurdering i den digitale skolen (mitt plenumsinnlegg)
Bedre vurderingspraksis (Ranveig Fluge og Torrey Hummelsund)
Digitale nettverk (parallellsesjonen jeg ledet)

Ferien er her

Det er sommerferie. Sakte men sikkert slipper jobbtankene taket i meg, og jeg flytter fokus mot andre ting enn undervisning, læring, blogg, wiki, Ning og Twitter. Kanskje blir det et og annet innlegg her på bloggen i ferien også, men jeg har tenkt å ta en ordentlig pause. Det er nok lurt. Jeg trenger å frigjøre noe av skjermtiden til mer tilstedeværelse her jeg faktisk er, nå. Jeg trenger å vite at jeg lett kan velge det, for noen ganger merker jeg at jeg kanskje er litt hekta (ikke si det til noen - jeg blånekter uansett alltid ansikt til ansikt). De siste dagene av juni blir brukt til å rydde opp i litt rot som ble liggende urørt her hjemme i eksamensinnspurten. Jeg ser at det er litt av hvert som ble forsømt. Rot i hodet kan gå bra hvis det er av den kreative sorten, jeg tåler noen papirbunker og støv, men noen ganger hjelper det godt med ryddige omgivelser. Etter ferien skal det bli bra å ta tak i undervisning og prosjekter igjen. Jeg har noen interessante ideer for neste år også, men det får vente til begynnelsen av august når jeg er tilbake i startgropa. En nesten-frakoblet ferie mens jeg er på tur i Nord- og Sør-Skandinavia venter. Den første turen går til Bottenviken i Nord-Sverige, Nord-Finland og Porsanger i Finnmark. Lyset i nord gjorde stort inntrykk på meg i fjor, og jeg gleder meg til å oppleve det igjen. Den neste turen går til Sørlandet og Danmark, til Vesterhavet. Der har jeg ikke vært siden jeg var liten jente og elsket de magiske bølgene så høyt at jeg drømte om dem hele vinteren. Lurer på om de fortsatt er like magiske? Feriens store prosjekt er å bli en bedre fotograf. Kameraet skal selvsagt være med overalt, og jeg kommer nok til å legge ut noen bilder på Flickr av og til. Har du kommentarer til noen av dem er det selvsagt veldig hyggelig.

Jeg ønsker alle som følger Tanketråder en strålende juli måned, god ferie, og veldig velkommen tilbake i august!

Blogg fra Mac med Blogo

Det eneste jeg virkelig savner på min fine iMac er den gode bloggeditoren som Windows har, nemlig Live Writer. Jeg synes det har vært nokså vanskelig å finne en god erstatning for den, og har testet flere uten å bli det minste imponert. Det jeg vil ha er noe som tilsvarer Live Writers enkle WYSIWYG-grensesnitt, og hvor det er veldig enkelt å hente bilder, video med mer fra nettet med kode til embedding. Det er også viktig å kunne skifte mellom å redigere i WYSIWYG og Rich Text, og det er et krav at editoren kan laste ned bloggmalen slik at jeg får se hvordan innlegget vil ta seg ut i bloggen på forhånd. Jeg vil også ha full kontroll over bildenes størrelse og plassering før publisering. Men så fikk jeg høre om Blogo, en editor kun for Mac, og den kan muligens være en grei erstatning. Blogo har et tiltalende og pent utseende, veldig Mac-aktig, og det finnes en del bra funksjonalitet:

• Bra Preview-funksjon
• Grei editor med både WYSIWYG og Rich Text-mulighet
• Kompatibel med alle de vanlige bloggplattformene
• Microblog View lar deg bruke Twitter også via Blogo
• Egen bookmarklet til Safari og Firefox som lar deg sende Youtube-video, Flickrbilder med mer direkte til Blogo for deretter å la deg embedde det
  
• Dra og dropp bilder fra skrivebordet rett i editoren. Deretter kan de redigeres, inklusive å legge på et s/hv-filter eller sepia
  
• Fullskjermmodus blokkerer ut resten av skrivebordet

Blogo er ikke gratis, men det kan se ut til at de 25$ er verdt det. Det går an å teste det gratis i 21 dager. Det er tross alt irriterende å måtte bytte til pc for å skrive blogginnlegg når jeg har en så god Mac stående på arbeidsrommet mitt.

Sensuren 2009

Nå er siste skoledag avsluttet og elevene har fått tilbake resultatene på sine eksamener. Mange ble nok skuffet, for en god del av våre elever gikk ned i forhold til standpunkt, ikke bare i norsk, men også i andre fag. At man går ned en karakter er sjelden dramatisk, siden en standpunktkarakter gjenspeiler en bredere kompetanse enn det en eksamensoppgave kan vise, slik Leif kommenterer. Men litt for mange av våre elever gikk ned to karakterer, enkelte til og med tre! Da må vi se nærmere på hvorfor. Jeg har tenkt mye på ulike forklaringsmodeller de siste par dagene:

1. Elevene var så utslitte etter en hard russetid at de ikke klarte å prestere optimalt på eksamen. Dette er etter min mening en altfor enkel forklaring, men det kan nok ikke utelukkes at noen ble underytere av for lite søvn, sykdom og annet i måneden før eksamen. Uansett grad av effekt gjorde nok ikke russefeiringen saken bedre for dem.

2. Vi har en altfor “snill” vurderingspraksis ved skolen vår. Elevene blir ikke godt nok forberedt på den harde virkeligheten der strengere eksterne sensorer finnes. Dette kan heller ikke utelukkes, og vi kommer til å se på vår vurderingspraksis til høsten. Neste årskull kan ikke vente seg mildere vurdering enn den som det kullet som gikk ut nå fikk. Men vi har selvsagt hele året gjennom forsøkt å forholde oss til kompetansemål og vurderingsveiledninger på en fornuftig måte slik vi er pålagt, og vi har hatt mange og grundige diskusjoner om hvordan karakterskalaen skal praktiseres. Rapporter fra flere andre skoler tyder på at vi ikke er de eneste som er overrasket over at resultatet ble såpass svakt på egen skole. Dette indikerer at det ikke bare kan være oss som har vurdert for “snilt” i så fall.

3. Oppgavene er ikke entydig nok formulert, og dermed har for mange elever bommet på oppgaven. Det har vært mange diskusjoner i blogosfæren og på Twitter den siste tiden om ordlyden i oppgavene til årets norskeksamen. Jeg vil særlig trekke frem Maritas innlegg om årets oppgaver. Diskusjonene viser om ikke annet at det er mange som gjerne ser en dreining mot andre typer oppgaver, og at mange, også sensorene, ønsker at oppgavene bør knyttes tydeligere til de samme kompetansemål og vurderingskriterier som elevene har forholdt seg til gjennom sin skolegang. Det er rimelig å forvente at en ny læreplan gjenspeiles tydeligere i eksamensform og vurderingskriterier. Ellers blir det bare gammel vin på nye flasker, og vi får mange lærere som enkelt kan fortsette sin gamle praksis uten å ta hensyn til endringene i K06 og i siste ende få rett i at det var like greit.

4. Sensuren er for subjektiv og uforutsigbar. Dette punktet henger sammen med det forrige. Det kan se ut til at det er en tendens i årets oppgjør til at enkelte fylker viser et større avvik enn andre. Da er det nærliggende å tenke at det kan ha sammenheng med at man i noen fylker har vurdert strengere, og at elevene straffes hardere noen steder for formelle feil og språkfeil, men også for å ikke holde seg pinlig nøyaktig til oppgitt sjanger. Hvis dette har skjedd er det veldig betenkelig. Vi må kunne stole på at sensuren er rettferdig. Hvis ikke blir eksamen rene lottotrekningen.

Skriveopplæringen de siste årene har dreid mot et økt fokus på sjanger. Elevene må greie å skille mellom novelle, fortelling, eventyr, essay, kåseri, artikkel osv. Dette er vel og bra i teorien, men i virkeligheten er det vel ikke slik at det eksisterer vanntette skott mellom mange av disse ulike teksttypene? Jeg tror mange norsklærere er usikre på hvor strengt de skal tolke sjangerkravene, og at de derfor velger å være på den sikre siden og vurderer tekstene strengt. En slik praksis synes jeg er urimelig. Elever med godt språk, et rimelig formuftig innhold og et noenlunde bra svar på oppgaven bør ikke få lavere enn middels vurdering dersom de har skrevet en tekst som blir en krysning mellom to sjangere. Autentiske tekster er jo ofte det, så hvorfor skal elever avkreves noe annet? Er det ikke autentiske skrivere vi ønsker at de skal bli? Jeg er skuffet over årets resultater, men nekter å ta hele ansvaret for at mine elever fikk litt dårligere karaktererer enn forventet. Konsekvensen av dette er at jeg til neste år må se med et enda mer kritisk blikk på egen praksis, og finne ut om jeg i enda større grad enn nå skal praktisere “teaching for the test” for å sikre elevene mine bedre eksamenskarakterer. Men gjør jeg det, da mener jeg at jeg helt fundamentalt har feilet. Det er ikke evnen til å reprodusere innhold og form som er den viktigste egenskapen å ta med seg inn i voksenlivet.

Foto: CC-lisensiert av Sergi’s blog på Flickr.

Ravgni tv - ressurs for samfunnsfag

Jeg har en bror som er adjunkt og som underviser på Ny Krohnborg skole i Bergen. Ingvar Kjøl heter han, men han kan også treffes for eksempel på Twitter under nicket ravgni. Det er ham jeg twitrer til når det er noe jeg ikke finner ut av på Mac-en, for han er en trollmann med den. Nå har han lagd en fin videocast om oljepenger og statsbudsjett til elevene sine, 10. klassinger som kanskje skal opp i samfunnsfag i muntlig, noen av dem? Ressursen er så godt lagd at jeg synes flere bør få glede av den, og jeg har derfor fått hans tillatelse til å legge den ut her - udelt og ubrukt foreløpig, men det håper jeg vil endre seg fort! Han publiserer dette gjennom blip.tv. Gi gjerne en tilbakemelding til ham på Twitter eller her på bloggen om du bruker videoen, eller om du liker den. Det er alltid veldig hyggelig å høre at arbeidet som er lagt ned er til glede for andre også.

Kurs og foredrag våren 09

Denne våren har jeg vært aktiv på mange fronter: Jeg har blant annet vært så heldig å bli invitert til flere konferanser, samlinger og kurs de siste månedene. Det jeg stort sett blir bedt om å si noe om er blogging, wikiskriving og annen web 2.0-aktivitet i klasserommet, noe om hvordan jeg tenker meg og prøver ut løsninger på situasjonen med den trojanske musa, og i det siste også mye fokus på d&b. Det er alltid både inspirerende og hyggelig å få være "emissær" (min bestefar var det, kanskje jeg har formidlingsiveren etter ham?) Jeg håper selvsagt at jeg også treffer noen med det glade budskap.

I dag var det norsklærerne i Hordaland med Margreta Tveisme i spissen som inviterte. Margreta introduserte meg som en god kollega, noe jeg satte stor pris på siden jeg føler det samme om henne selv om vi bare såvidt har møttes en gang tidligere. Blogging og Twitter gjør skole-Norge mindre! Jeg hadde tre timers foredrag/kurs på Tertnes vgs i Åsane, og presentasjonen finner du under. Den observante leser vil se at jeg gjenbruker mange slides blant annet fra It's Learning-konferansen i presentasjonen her, men det er ikke nødvendigvis det samme innholdet som blir formidlet, eller samme vinkling fra gang til gang.

Hvordan lære i digitale nettverk

View more presentations from Ingwii.

All things Twitter

- eller alt du trenger å vite om Twitter så langt!

Jeg har vært en ivrig twitrer siden i fjor en gang, og det blir stadig bedre å bruke denne mikrobloggingstjenesten. Det er så mye nyttig og artig som kommer min vei gjennom Twitter at jeg ikke lenger vet hvordan jeg skal kunne skaffe meg dette like enkelt uten. Jeg bruker det rett og slett som min primære søkemotor, og det er knapt noe mitt nettverk ikke kan svare på. I dag kom jeg over en utrolig omfattende ressurs om Twitter: Hva det er, hvordan du bruker det, hvem som er mest lest på Twitter, masse tredjepartsløsninger som høyner Twitterkvaliteten betraktelig osvosvosv. Dersom du fortsatt er i det minste tvil om hva Twitter er, så bør du lese denne artikkelen. Hva den heter? "The Ultimate Guide for Everything Twitter", selvsagt! Jeg fikk tipset fra Tom Jarle Christiansen på d&b. Han la inn tipset i en diskusjon i gruppa "For oss som ikke kan så mye". Den er jeg med i, for selv om jeg kan litt mer enn jeg kunne før er det stadig noe nytt å lære.

Mike Wesch i Bergen 2009

Liveblogging - noen notater fra forelesningen til Dr. Mike Wesch, Assistant Professor of Cultural Ethnology at the University of Kansas.

Utgangspunkt: Vi er knyttet sammen på måter som ikke var mulig tidligere. All slags informasjon er tilgjengelig hele tiden. Det er ikke lenger grunnlag for undervisning og testing slik vi kjenner det. Sammen med oss i rommet er 1.4 milliarder andre som kan bidra med input hele tiden. Wesch krediterer studentene som sin viktigste inspirasjonskilde og læringsressurs.

Han forteller fra sine doktorgradsstudier i Papua Ny Guinea. Merkelig opplevelse å nærmest miste sin identitet fordi stammen ikke kunne lese krediteringene hans - så utrolig mye er knyttet til papir i vår kultur. I begynnelsen ingen ordentlig kommunikasjon pga språkmangel. Myndighetenes krav om registrering endret samfunnet der. Innføringen av skrift førte til at de måtte velge hvilket navn som var deres "egentlige" navn, selv om de naturlig forholdt seg til en hel rekke betegnelser akkurat som vi gjør (venn, mor, onkel osv). Refleksjon: Media er ikke bare verktøy. Når media endrer seg, så endrer også relasjoner seg. Relasjonene til kunnskap, begreper, identitet. Verktøyene endrer måten vi interagerer på (han viser kortversjonen av The Machine is Us/ing Us). Forklarer hvordan videoen kunne bli så populær ved hjelp av Digg, delicious mm. Hemmeligheten er brukeregenerert distribusjon. Brukergenerert rating, filtrering, organisering osv. er et av de mest sentrale kjennetegnene på sosial web.

Hva betyr dette for utdanning og skole? De som plukker opp denne teknologien vil være dem som ser den som nyttig for å løse problemene i skolesektoren. Mange kommer ikke til å plukke den opp, de vil ikke se nytten. Læring er basisen for å være menneske. At elever er ufokuserte, kjeder seg osv handler om at de ikke klarer å finne ut hva som er betydningsfullt av det som skjer i klasserommet. De fullfører 49% av oppgavene de får, de kjøper dyre bøker som ikke blir lest, de betaler for dyre klasser som ikke følges opp. De trenger å få muligheten til å føle seg betydningsfulle, til å finne mening i det de gjør.

Remix av innhold er kjernen av den sosiale web'en. Hvilken betydning har dette? Betydningen av å spille med, ha innflytelse. Dette er ikke massemedia. Endring av media har alltid ført til spådommer om at alt vil endre seg, vi vil slutte å bruke bøker, utdanne lærere, elever vil ha hjemmeskole etc. Slik går det ikke nødvendigvis. Men dagens elever blir forvirret av og relaterer ikke til et skolemiljø som til forveksling er likt det samme som elevene hadde på 1800-tallet. Hvordan er PPT annerledes enn tavla? Tavla er langsom, gir rom for interaksjon, men har sine begrensinger. Mangler bilder, video, lyd. PPT oppmuntrer til memorering av kulepunkter og gir inntrykk av at dette er det som skal til for å ta eksamen. Klasserommet oppmuntrer til å tro at det er begrenset hva en kan lære, så følg reglene og "spill med". I dette ligger krisen, mangelen på signifikans i læring.

På papir ble informasjon "en ting" med materielle kvaliteter (plassert i bøker, oppbevart i hyller, biblioteker). Hyperlinking viste at den samme teksten kan være mange steder samtidig. Hypertekst er ved kjernen av det som utgjør nettet i dag. Det er umulig å tenke seg nettet uten. Sammenligner TV-produksjonen i USA med innholdet på Youtube. Youtube har nemlig produsert flere timer video de siste seks månedene enn de tre største tv-selskapene i USA har på 60 år. Informasjonen på nettet er diskutabel, og diskusjonene er synlige (historikken på wikipedia, f.eks.). Tagging er en annen måte å organsisere informasjon på som er unik for nettet. Vi trenger altså ikke mapper, permer, bøker til dette. Et annet verktøy er RSS, la informasjonen finne deg fremfor å lete etter den.

PÅSTAND: Læring er tilegnelse av kunnskap. Men hva med diskutere, skape, produsere? Skape sigifikans? Hvordan kan læreren skape signifikans i klasserommet? Utfordringer: Adspredt fokus (litt her, der og alle steder på en gang: twitter, facebook, mobilen etc), informasjonsoverflod (surfing). Noe av det vi må gjøre er å gjenkjenne og få oversikt over læringsmiljøet så vi kan hjelpe elevene med å gjøre det samme. Vi må skape et miljø for deltagelse, seriøs lek. Leking er læring. Den kollektive intelligensen er uovertruffen.

Kongsbergkonferansen 09

Jeg var så heldig å bli invitert til å holde innlegg på Kongsbergkonferansen som ble arrangert i går. Arrangørene hadde satt sammen et variert og spennende program, og mange flere burde ha vært der og latt seg inspirere til å dele, bruke og gjenbruke slik mottoet for konferansen oppmuntrer til. De som var der virket veldig fornøyde, og mange hyggelige og blide elever i røde t-skjorter sto til disposisjon og hjalp med praktiske opplysninger og viste vei til ulike lokaliteter. Jeg satte spesielt stor pris på å treffe igjen Marita og min gamle kollega Siv Marit, og å få hilse på Jan-Arve og Svend Andreas, omsider. Liv Kristin og Anne Cathrine fra Sandvika vgs var hyggelig reisefølge.

Innlegget mitt handlet om sosial web i klasserommet: Hvordan kan vi forstå det og bruke det i perspektiv av et læringssyn som tar utgangspunkt i at kunnskap i stor grad konstrueres i samarbeid med andre, at kunnskap like mye er det som finnes mellom hodene som mellom ørene? Med et slikt syn på læring og kunnskap er det naturlig å jobbe aktivt med nettverksbygging både for lærere og elever - uten et personlig læringsnettverk (PLN) blir læring og forståelse mye vanskeligere. Vi snakket om blogging, wiki-skriving, Twitter, Facebook og Ning og mye annet. Det var en liten, men engasjert forsamling på kurset mitt, og jeg synes vi fikk en fin diskusjon rundt denne tematikken. Etterpå fikk jeg heldigvis også med meg Maritas innlegg om hvorfor det kan være viktig å blogge for lærere. Det har vært en markant økning i antall skolebloggere den siste tiden, men det er rom for mange flere, og jeg håper at det snart er helt dagligdags for lærere å delta i digitale nettverk for å øke sin egen personlige kompetanse og sitt utbytte av jobben de gjør. Jeg har publisert presentasjonen min på Slideshare, men det er nok begrenset hvor nyttig det er å se på den uten å få med samtalen rundt. Vil dere ha den kan dere jo invitere meg på besøk ;) Arne Krokan har vært så vennlig å dele noen av lysarkene med meg fra en presentasjon vi gjorde sammen i fjor høst - takk for at du deler, Arne!

Sosial web i klasserommet

View more presentations from Ingwii. (tags: sosial_web vgs)

Tanketråder jubilerer

I dag er det allerede ett år siden jeg tastet ned mitt første innlegg på denne bloggen. Hu hei, hvor det går! Det har vært en spennende reise som heldigvis ikke er over ennå (jeg håper ingen er direkte uenige med meg i dette, men hvis du skulle være det så er det jo bare å holde seg unna denne siden ;). En liten fyldig oversikt over årets mest interessante innlegg passer vel bra som markering?

Januar: Den første måneden bar preg av en viss usikkerhet i forhold til dette for meg nye mediet (at andre mener at blogging er sååå 2004 får bli deres sak). De fleste innleggene er nokså korte. Svorsken (med bloggen Ja, vi elsker) som senere ble så viktig for oss på Sandvika, ble raskt oppdaget. Jeg ser også at jeg ikke har lært noe av fjorårets maratonretting før teminoppgjøret, det er nesten det samme kjøret i år igjen. Innlegget "Hvorfor blogge på skolen" er nok det viktigste fra denne måneden. I slutten av måneden var elevene våre i gang med egne blogger.

Februar: En av de første bloggoppgavene elevene fikk var å vurdere andres blogger. De vurderte blant annet Ja, vi elsker, og det resulterte i at jeg oppdaget at man kan føre statistikk over bloggtrafikken og finne ut hvem som leser. En veldig viktig motivator! Et innlegg som etter hvert ble lest av ganske mange var "Kjære kunnskapsminister: Jeg vil ha en assistentlege...eh, unnskyld en assistentlærer" (Solhjell, hvis du skulle komme til å lese dette: Jeg mener det samme fortsatt).

Mars: Sidemålsundervisningen ble debattert for første gang. Elevene har definitivt nyanserte og fornuftige meninger om sidemålsundervisningen. Ellers er mange av innleggene denne måneden refleksjoner omkring blogging ("Dra meg baklengs inn i fremtiden - jeg blogger"), digitale immigranter ("The future's so bright, I gotta wear shades") og innholdet i "Mitt web 2.0-klasserom". Jeg ser at jeg begynte å tvitre også denne måneden. En bra måned etter min mening.

April: En allsidig måned. En refleksjon omkring verdien av edublogging føles fortsatt relevant nå. "There's an elephant in the room" var et forsøk på å slå tilbake mot den ensidige sutringen og klagingen over pc-er i skolen som kom til syne gjennom media. It's Learnings brukerkonferanse i Bergen ga mye inspirasjon, og jeg lot elevene overta lærerrollen og undervise om norske lyrikere. De klarte det selvsagt helt utmerket.

Mai: En direkte konsekvens av It's Learningkonferansen var elevenes Hole in the wall-prosjekt. Kjempegøy! Mange av innleggene i mai er fra NKUL, en annen inspirerende konferanse jeg fikk delta på. Jeg produserte en screencast om Photostory som ble tatt godt i mot. Det er jeg glad for! Men suksessen til tross, når jeg leser videre må jeg konstatere at jeg nok likevel ikke er særlig bedre enn ranglefanten til Jakob Sande til å holde mine forsetter, dessverre. Elevene var derimot kjempeflinke og leverte et kjempeflott reklameprosjekt.

Juni: Av naturlige årsaker ble det lite blogging i juni (alle lærere skjønner hvorfor). Men jeg fikk da oppsummert elevbloggingen, og vi gjennomførte en fin plandag i norskseksjonen. En slik må vi ha i år også. Dessuten kan jeg med stor tilfredsstillelse konstatere at jeg fikk gjennomført ganske mange av sommerferieforsettene mine.

Juli: Sommerferie! Lite blogging, og ikke om noe viktig.

August: Skrivekløe etter lang tids tørke. Innlegget om Youtube i undervisningen er jeg fornøyd med. "OMG! SMS- og chattespråk igjen" ble også til på tampen av ferien, inspirert av tanker om språkkompetanse. Bloggen ble pimpet, noe som medførte at jeg lærte litegrann om HTML. Etter skolestart var fokus på vurdering og samarbeidslæring en stund. Viktige områder der mye er ugjort både fra lærernes side og fra skoleeierne og kanskje særlig myndighetene. Til slutt var det klart for ny runde med elevblogging.

September: Denne måneden dreide fokus litt bort fra verktøy til klasserommet og mer over på hvordan. En viktig inspirasjonskilde var Mike Wesch' foredrag via Youtube ("Digital kompetanse nå"). Hvordan lærerrollen skal fylles funderte jeg også over ("Lærer eller trener?"). I sammenheng med dette reflekterte jeg over "Hvordan motivere bedre". Men jeg er ikke Mrs Gadgets for ingenting, så både embedding av Google Skjema og Twitter (det finnes nemlig utrolig mye tilleggsfunksjonalitet til Twitter) får behørig omtale denne måneden.

Oktober: De som følger Tanketråder vet nok allerede at jeg er opptatt av vurderingskriteriene i norskfaget. Derfor skrev jeg en kronikk sammen med Marita Aksnes om at "Én karakter i norsk er nok!" Den er også publisert i Lektorbladet 6/08. Artikkelen burde utløst mer debatt enn den gjorde, men ok. Vi kom da på trykk! En hjemmedag førte til dette innlegget om vurdering av elevblogger. Høydepunktet denne måneden var ITUs konferanse om sosial web. Mange innlegg, og alle var bra! Ikke dårlig prestert av ITU. Utfordringen i å ha elever som er skrudd sammen annerledes enn før begynner å ta form. Den heteste debatten hittil på bloggen oppsto i kommentarfeltet til innlegget "Undervisning vs læring - Mike Wesch". Jeg håper diskusjonen ikke er over, for dette er etter min mening helt sentralt for å forstå hva slags skole vi kommer til å ha fremover.

November: Et godt verktøy jeg kom over i november var SlideRocket. Det er et greit alternativ til PPT, og har mange morsomme finesser. Glogster gjorde umiddelbar suksess hos elevene. Refleksjonene denne måneden sirklet rundt verdien av nettverksdanning og hva som egentlig er god lesekompetanse. Både Sandvikas egen konferanse og Skolelederkonferansen på Lillestrøm var verdt å få med seg. Det er inspirerende både å lære noe nytt og å møte nye mennesker i disse sammenhengene, og ekstra hyggelig er det å se ansiktene på dem jeg diskuterer med å nettet! Noen av ideene mine rundt undervisning trenger videre bearbeidelse. Forslaget til litterært program ble delvis realisert og var veldig morsomt å jobbe med. Elevene lagde både varierte og gode presentasjoner. Rollespillet med historiske personer, derimot, blir nok lagt på is til neste år. Ideen er god, men det er ikke nok tid nå.

Desember: Denne månedens store happening var selvfølgelig turen til Seattle og Microsofts SOF Summit. En kjempefin konferanse i en kjempefin by, og med litt tid til å være turist også. Hva mer kan man be om? Et av mange høydepunkter var foredraget til Will Richardson, en av de som virkelig har god innsikt i "The read-write web". Ut over det var det nok oppgaven elevene fikk om kildebruk og kildekritikk som var av interesse her på bloggen de siste ukene før jul. Til slutt var tiden inne for å reflektere litt omkring det kommende vårsemesteret i Vg3, og så var året omme. Det var også 166 blogginnlegg.

Det var et fint år, synes jeg. Starten på det nye året har også vært god. Det er ganske mange som kommenterer her nå, og enda flere leser. Et innlegg om motebloggeren Ulrikke Lund skapte til og med en viss røre her denne uka, og Tanketråder tok dermed et lite skritt hjemmefra og ut i bloggerbyen. Jeg er glad for all trafikk på bloggen, men fokuset vil fortsatt være IKT, pedagogikk og undervisning her på Tanketråder, så det er hva man kan forvente seg også fremover. Samtidig håper jeg at denne bloggen kan være et bidrag til å holde debatten om hva som er en god skole levende, og at stadig flere vil delta i denne diskusjonen. Jeg har ikke gått trett av skrivingen foreløpig, og regner med å holde det gående en stund til.

Jeg nevnte Will Richardson tidligere i dette innlegget. Han har skrevet et tankevekkende blogginnlegg om hvorfor blogging er vanskelig i dag som egentlig fortjener en egen post. Han setter nemlig ord på det som alltid ligger i bakhodet når jeg trykker "publiser": "And, obviously, [...] my “thin thinking” will not simply be responded to but will be ripped to shreds at the hands of those who disagree or who may be smarter or more wordly than I." Men han sier også noe om motivasjonen for å blogge likevel, nemlig: "[...] I really believe that there is an upside to sharing what you know and do with others; it’s the foundation for building learning networks. [...] One thing I do know is that when I write with a humility of not knowing I get a lot more learning in return." Og det, føler jeg, sier det meste om hvordan jeg har det med blogging.

Siden du har vært så tålmodig at du har lest hele dette lange innlegget vil jeg gjerne by på litt kake i anledning jubileet mitt:

Bursdagskaken blir servert av Don Solo på Flickr. Kaffe må du dessverre lage selv :) Eller hva med litt champagne, heller? Det er jo tross alt fest! Hurra-bildet øverst har Merete lagt ut med CC-lisens. Resten av bildene er mine egne. De er naturligvis også på Flickr med cc-lisens.

Årskavalkade: Hva 2008 bragte med seg

(Jeg følger opp trenden med å oppsummere året som gikk:)

2008 ble et vendepunkt for meg på mange måter. Det var da jeg begynte å blogge og blant annet fikk adgang til et nettverk av mange interessante, kloke og artige mennesker. Dette var veldig bra for meg siden jeg dermed fikk inspirasjon til å sette meg inn i mye nytt, både nyttig og mindre nyttig. 2008 ble også det året hvor paradigmeskiftet internett innebærer virkelig slo inn for alvor i livet mitt og fikk merkbare konsekvenser. Noen av endringene som har preget året mitt er:

Jeg ser mye mindre på tv. Det skal en virkelig god film til for å holde meg foran skjermen lenge av gangen nå (så fremt jeg ikke ser på DVD, selvsagt, da bestemmer jeg jo selv når og hvordan). Nyheter får jeg på nettet, og radio har jeg aldri vært særlig opptatt av. Avisen er også på vei ut, med unntak av A-magasinet som jeg leser fast.

Jeg tar mange flere bilder. Etter noen års fototørke fikk jeg endelig et digitalkamera i januar i fjor. I september fikk jeg enda ett - et digitalt speilreflekskamera. Nå tar jeg bilder nesten daglig, og noen av dem legger jeg ut på flickr. Der har jeg også fått noen nye venner som gir tips og tilbakemeldinger. Flickr er forresten min hovedkilde til illustrasjonsbilder til bloggen. Jeg lærer noe nytt om fotografering hele tiden.

Jeg skriver mye mer. Jeg har skrevet i gjennomsnitt 4,4 bloggposter i uka i følge Google Reader, og har i gjennomsnitt 140 abonnenter på bloggen min i følge feedburner. Den mest leste posten er Undervisning vs læring - Mike Wesch ifølge PostRank. Den mest lenkede er Elevene om å jobbe a la "the Hole in the Wall" i følge Twingly. Den mest kommenterte er Mrs Gadget's ønskeliste med 16 kommentarer, tett fulgt av ovennevnte innlegg og Kildebruk og kildekritikk som har 15 kommentarer hver.

Jeg reiser mye mer. Jeg har deltatt både som innleder og publikum på konferanser, kurs og foredrag i Bergen (It's Learning), Trondheim (NKUL), Nannestad (foredrag), Vettre (It's Learning superbrukere), Ski (foredrag), Oslo (ITU), Nadderud (foredrag), Steinkjer (foredrag), Lillestrøm (Skolelederkonferansen), Sandvika (Digitale løft), Seattle (SOF Summit) og Levanger (foredrag) både som innleder og som deltager. Uten unntak har jeg lært noe hver eneste gang.

Jeg har begynt å twitre. Twitter er genialt, men vanskelig å forklare. Det er en mikrobloggingstjeneste som er en mellomting mellom SMS, MSN og Facebook. Dersom du har gode venner på Twitter slik som jeg har får du vite mye morsomt, interessant og anvendelig på en kjapp og lettvint måte. Det er også veldig enkelt å dele bra ting med andre der. "Pauserommet i skrivebordskuffen", som Arne Olav så treffende kalte det.

Jeg har sluttet med nyttårsforsetter. Det har ingenting med web 2.0 å gjøre, eller kanskje litt forresten - trenden nå er jo å ikke planlegge for mye, tenke for mye fremover, for ingen vet lenger hva morgendagen bringer. Mine behov om seks måneder kan jo ha endret seg fullstendig! "Instant gratification for all". Heldigvis er jeg ikke fullt så så bastant, egentlig, jeg nøyer meg med å ønske meg mer moro for alle i 2009, inkludert meg selv!

SOF Summit day 1: Will Richardson

Dagens høydepunkt ble ikke uventet innlegget til Will Richardson som burde være kjent for de fleste som har fulgt med i blogosfæren en stund. Hans hovedbudskap var kort og godt at det viktige ikke er å blogge, publisere eller hva ellers man gjør på nettet, det viktige er å "lytte til konversasjonen". Med det mener han at vi må delta i den løpende samtalen med andre som er interessert i det samme som oss. Næringsliv, politikere og skole bør være der folk er - på nettet og både bidra og delta. Eksempler er blant annet valgkampen til Obama, hvordan forsikringsselskap, banker og andre kan følge kundene sine på Twitter eller lignende og fange opp deres ønsker og behov, lærere bør være på sosiale nettverk og fange opp hva elevene deres trenger. Voksne må være der de unge er og lære dem hva de skal gjøre. Ellers er det som å sette seg bakerst i bussen, gi ungdommen nøkkelen og si "kjør på!" uten å gi dem kjøreopplæring. Det går veldig lett galt.

Mennesker danner grupper, og grupper påvirker utviklingen. Det er ikke noe nytt. Det nye er arenaene vi gjør det på. Mulighetene for å finne sine egne meningsfeller er større enn noensinne, og vi bør utnytte det. Vi må skape, utvikle og dyrke våre egne, personlige nettverk. Gjennom det kan vi lære utrolig mye. Digital kompetanse kan ikke læres som et eget "fag", det er en konstant utvikling. Voksne som er usikre på hvordan dette kan gripes an kan delta i nettverk at typen Ning der de kan gjøre seg erfaringer som kan overføres til andre sosiale nettverk senere. Disrupsjonen er her allerede, vi har ikke mer tid. Det er nå det skjer, og vi må være med."I don't do paper", sa han og ga oss adressen til wikien sin.

Under minglingen i går kveld fikk vi en prat med Will Richardson, en svært hyggelig mann, og han var slett ikke fremmed for å ta turen til Norge. Det ser jeg gjerne at han gjør, for jeg tror han snakker et språk de fleste forstår, og han har vært med lenger enn mange andre. Vi bør samarbeide om å få ham over.

Nettverksdanning

De som leser Arnes blogg vet allerede at vi skal holde foredrag om nettverk sammen på fredag på Sandvikas konferanse "Tid for digitale løft". Jeg er spent, men gleder meg. Det er veldig moro å få sjansen til å samarbeide med en som har så mye kompetanse på områder jeg er interessert i å lære mer om. Jeg håper han får noe ut av det også. Vi jobber på den samme presentasjonen nå via en delt Dropbox-mappe på nettet (som riktignok fusker litt). Uansett så blir det et annet produkt enn om vi deler tiden mellom oss - hvordan det kan gå ser vi ofte når elevene har fremføringer i grupper der den ene ikke aner hva den andre har gjort fordi de deler oppgavene mellom seg i stedet for å samarbeide. Ikke får de et bra resultat, og ikke får de oversikt over stoffet. Det finnes bedre måter å jobbe på.

Da jeg var yngre trodde jeg at nettverk var forbeholdt middelaldrende menn som klappet hverandre på skulderen og hjalp hverandre frem, og at det var like viktig å holde andre utenfor. Det var liksom noe lummert over det hele. Å benytte seg av nettverket sitt for å oppnå noe virket veldig kynisk, liksom. Nå ser jeg (heldigvis) annerledes på det. Saken er jo at vi alle er del av mange ulike nettverk i familien, vennekretsen, i klassen eller på arbeidsplassen. Vi klarer oss simpelthen ikke uten. Nett-nettverk er ikke prinsipielt annerledes. Jeg har vært på Facebook en stund nå. Til å begynne med var det mest kollegaer på nåværende og forrige arbeidsplass som ble inkludert på vennelisten min, og selvsagt personlige venner, noen litt fjernere enn andre. Det har vært morsomt å finne igjen mange jeg ikke har så mye kontakt med lenger. Nå begynner jeg også å få "venner" der som er en del av et løsere nettverk, mange har jeg aldri møtt i virkeligheten, men vi har felles interesser. Noen av dem treffer jeg også på Delicious, Twitter, LinkedIn, Messenger, last.fm og/eller Flickr - alt til sitt bruk, og noe av det overlapper akkurat som ellers i verden. Selvfølgelig har jeg også bloggosfæren, aldri hadde jeg kunnet forestille meg på forhånd hvilke muligheter og hva slags kunnskap jeg kunne få del i ved å begynne å publisere tanketrådene mine på nettet.

Nettverk er som regel løse, de er som oftest inkluderende, men du må selv gjøre en innsats for å få være med. Gjør du det vil du nok få mer igjen enn du gir. Alle trenger ikke å skrive sin egen blogg, det finnes andre måter å kommunisere på også. Will Richardson, en av mine helter, kommer med fem forslag til hvordan du kan komme i gang med lærende nettverksdanning på nettet i artikkelen "Footprints in the Digital Age" (som forøvrig bør leses - takk for tipset, Ann):

1. Les blogger med emner du er interessert i. Du finner dem for eksempel på Google bloggsøk.
2. Bidra ved å kommentere på blogginnlegg du finner interessante. Det trenger ikke være et direkte spørsmål i innlegget som du kan svare på- bare del dine refleksjoner.
3. Lag en Facebook-profil. Det er viktig at lærere vet hva digitale nettverk er, og Facebook er det største, og der elevene er. Det betyr ikke at du må ha elevene på vennelisten din.
4. Utforsk Twitter. Det er en mikrobloggingstjeneste som bare tillater meldinger på max 140 tegn. IM og blogging i ett! Her får du nettverket umiddelbart tilgjengelig.
5. Vær deg selv. Bruk ditt eget navn. Dine digitale spor er viktige, husk at du garantert blir googlet. Det er ingen grunn til å skille mellom digitale nettverk og andre sosiale nettverk du deltar i. God nettikette er viktig både å ha og å lære bort.

I dag skal jeg holde et lite kurs på fellesmøtet vårt om presentasjoner. Hvorfor? Jo fordi en av våre elever har forstått verdien av å bruke nettverket sitt, denne gangen meg, til å få gjennomført noe han ønsker seg - at lærere og elever på skolen skal bli flinkere til å lage gode presentasjoner. Kult, syns i hvertfall jeg.

Illustrasjon: Bizarro/Bizarroblog

ITU: Sosial web og læring 16. oktober del 1

Det er ikke lett å sammenfatte alt som ble sagt på konferansen i går på noen få linjer, så ha meg unnskyldt at det blir langt. Hovedinntrykket etterpå var at det ble sagt mye interessant, ikke noe direkte sjokkerende eller uventet, men en aksentuering av at vi nå begynner å nærme oss en mer moden bruk av web 2.0-verktøy (snakker kanskje mest for meg selv nå), der fokuset i mindre grad er på verktøyene og mer på hvordan egenskaper ved å jobbe sosialt på nettet endrer undervisningspraksis. Hvorvidt sosial web kan brukes i undervisning ble det ikke gitt noe entydig svar på, og det ble påpekt at en viss edruelighet var på sin plass. For å gjøre det lettere å komme med kommentarer til deler av teksten under setter jeg opp punkter som dere kan referere til.

1. Åpningsinnlegget

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) sto for åpningsinnlegget. Han tok utgangspunkt i sin egen historie som skoleelev på 80-tallet da de hadde om E-D-B, til lett humring fra salen. Mye har skjedd siden da. Han sa at mye er bra i den norske skolen, men at vi har et alvorlig problem med drop-outs fra videregående, 1 av 3 fullfører ikke. Av disse blir så mye som 1 av 4 gående uten å komme inn i arbeidslivet og blir avhengige av det offentliges hjelp. Det er et stort problem, og støtet må settes inn tidlig, allerede i barnehagen, for å forebygge. Det er for sent når de kommer til oss i vgs (tell me about it). Vi ser altså at en stor gruppe unge ikke i tilstrekkelig grad nyttiggjør seg den kompetansen skolen kan gi senere i livet. Dette er viktige grunner til å videreutdanne lærere, ingen kan regne med at den utdannelsen de tar som unge vil holde uten faglig påfyll resten av livet. Han trakk også frem at det skal etableres et nasjonalt senter for IKT i utdanningen, der blant annet dagens utgave av ITU vil være med. Det er satt av 210 millioner til ulike utviklingstiltak for IKT i skolen. Det var veldig hyggelig for Sandvika at vi bloggingen vår ble nevnt som et eksempel på hvordan sosiale web-verktøy kan brukes til å jobbe med grunnleggende kompetansemål og hovedmomenter i læreplanen. Min påstand om at læreren må være aktiv bruker av web 2.0 for å få nødvendig autoritet i klasserommet og forståelse av hva det er, ble sitert. Se også Dagsavisen i går om datasvake lærere og skoletrøtte elever. Åpningsinnlegget er også lagt ut på ITUs sider for de som er interessert i å se hele.

2. Introduksjon til konferansetemaet ved ITUs leder Morten Søby

Søby slo fast at digital kompetanse er grunnleggende og viktig for utdanningen. To ytterpunkter i norsk skole er full åpenhet på den ene siden og total utestengning på den andre. Han har ingen tro på at det lar seg gjøre å lage hermetisk lukkede undervisningsrom i det lange løp. Elevene vil forvente kontinuitet i sin bruk av ulike web 2.0-tjenester etterhvert som de dukker opp og viser seg relevante for dem. De vil også forvente å få større valgfrihet i hvilke verktøy de skal kunne ta i bruk, med individuell tilpasning. Skolen kan bremse utviklingen ved å se på nettet som et sidespor, ikke trekke dette inn i utviklingen. Verden har blitt flat, "All bits are created equal". Ingen eier nettet, men alle bruker det. Alle kan legge til tjenester, og dette skiller nettet fra alle tidligere medier. Dette får konsekvenser også for utviklingen av demokratiet - se bare hvordan den amerikanse valgkampen flyttes ut på nettet. han avsluttet med å anbefale boken The future of the internet and how to stop it av Jonathan Zittrain.

3. Taken out of Context: American Teen Sociality in Networked Publics av Dana Boyd

Som foredrag betraktet var dette dagens høydepunkt. Boyd var en utrolig engasjerende og dyktig formidler av stoffet sitt. Hun gikk tilbake til tidlige utgaver av sosiale nettsteder som Usenet og etterhvert mailinglister. Blogging ble en ny arena for sosialt nettbruk, men det tok ikke skikkelig av før steder som MySpace og Facebook ble tilgjengelige. Tenåringer som bruker disse tjenestene faller i tre kategorier: De som har 30-50 venner som de kjenner godt i det virkelige liv, de som har 50-500 venner og bekjente som inkluderer alle de en eller annen gang har møtt, og "samlere" som har tusenvis av "venner", dvs. f.eks. gutter som samler på søte jenter, men mange flere voksne enn ungdom er i denne gruppen, sånn som firmaer som bruker sosial web til markedsføring etc. Dette er ikke egentlig sosialt web, lite interaksjon. Hovedpoenget var at: "By and large, they are just hanging out in cyber space. It complements social interaction, and changes what we understand about public life." Det er et skille mellom det å finne noen å dele felles interesser med - hører hjemme i det offentlige rom, og å treffe dem man allerede kjenner - tilhører den private sfæren. Det er viktig å huske på at når tenåringer publiserer på nettet ser de for seg at mottakerne er de samme menneskene som er på vennelistene deres, og de oppfatter ikke nødvendigvis at de kan bli sett av alle andre. Her er hennes nøkkelbegreper for særtrekk ved sosialt web:

• Replicability: Alt kan enkelt kopieres og republiseres et annet sted
• Scalability: En liten kommentar kan blåses opp og tillegges enorm betydning
• Searchability: Det er utrolig lett å finne igjen alt som blir sagt og gjort
• Invisible audiences: misforhold mellom oppfattet målgruppe og reelt publikum (se over)
• Collapsed context: alt kan tas ut av sin sammenheng, konteksten blir uklar
• Public=private. Control is the notion of privacy: De som har best kontroll over sin bruk av sosiale nettjenester er også den som har størst kontroll over sitt privatliv.
• (De)locability: Så snart mobiltelefoner får løsninger som er godt nok egnet for sosialt web vil dette være løsrevet fra gutte- og jenterommene og fungere fullstendig integrert med ungdoms sosiale liv forøvrig. Boyd anslår at det vil skje innen 1-2 år.

4. Nye nettfenomener ved Vibeke Kløvstad og Magnus Hontvedt

Kløvstad og Hontvedt oppsummerte noen funn om ungdoms nettvaner, bl. a. at de i gjennomsnitt er med i 3,4 nettsamfunn, at de velger samfunn som utfyller hverandre (Facebook+Youtube), og at brukeren vanligvis har mange raske besøk og bruker mindre enn en halv time om dagen på dette. De tok utgangspunkt i ITUs definisjon av digital kompetanse, nemlig ferdigheter, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i samfunnet i den videre gjennomgangen. Elevenes interesser skal også ha rom i skolen. De er morgendagens voksne og skal være med og utforme sin hverdag. Bruk av nettfenomener som Twitter, Facebook, blogging, Wikipedia, flickr, Youtube og Nettby er dagligdags for mange av dem. Men hvor bevisste er ungdom i forhold til hva de legger ut på nettet? Mange har ikke en unik, helhetlig kompetanse. Kritisk dømmekraft på nett er svært viktig. Det blir en sentral oppgave for skolen å hjelpe unge å utvikle en kompetanse der de kan håndtere forandringer og komplekse utfordringer og nyttiggjøre seg kunnskapen sin i andre sammenhenger, en transformativ kompetanse. Sett i dette perspektivet er det nyttig for skolen å engasjere seg i bruken av nettsamfunn. Mye uformell læring foregår på f.eks. Youtube - alt fra å lære seg gitarspilling til å tilegne seg kunnskap om sammensatte tekster ved å videreutvikle andres tekster, video, musikk etc. Denne kompetansen bør i større grad utnyttes i skolesammenheng.

De fortalte om en lærer (fikk desverre ikke med meg navnet) som hadde brukt Facebook til historisk rollespill. Elevene opprettet profiler som kjente historiske personer, og de måtte sette seg inn i hva de sto for, debattere fagstoff, finne bilder og iscenesette seg selv. En ide for andre?

Lunsjen var veldig bra, ingen kø og god mat. Takk, ITU! Jeg skriver om siste del av dagen i et eget innlegg.

Oppdatering: Debatt på Twitter

Jeg har ofte tatt til orde for Twitters fortreffelighet her på bloggen. I går gikk debatten livlig der etter at jeg la ut Maritas og mitt innlegg om vurdering. Så livlig at nesten ingen hadde tid til å bruke kommentarfeltet her på bloggen, så dere som ikke er på Twitter gikk glipp av all moroa! I løpet av et par timer fylte vi minst fire nettsider med tungtveiende argumenter og påstander. Riktig artig var det, og mye klokt ble skrevet. Nynorskbrukere tvitret i iveren på bokmål og vice versa (husk å lese nedenfra og opp):

Jeg håper dette illustrerer hvor nyttig det er å ha noen å sparre med, og at nye sosiale nettjenester gjør det lettere å kommunisere kjapt og umiddelbart også på nett. Det gikk dessverre ut over kommentarfeltet på bloggen min, men det får så være! Dette ble en interessant erfaring, og kanskje viste det at selv om nedslagsfeltet var lite så traff det noen viktige aktører i en slik debatt. Blant annet fikk jeg spørsmål om kronikken kunne sirkuleres internt i Kunnskapsdepartementet fra en kontakt som jobber der. Det er akkurat der vi aller helst vil at den skal bli lest.

Én karakter i norsk er nok!

Av Marita Aksnes og Ingunn Kjøl Wiig

Denne kronikken er resultatet av et samarbeid mellom Marita og meg, og var egentlig tiltenkt Aftenpostens kronikkspalte. Den ble ikke valgt ut for publisering der, uvisst av hvilken grunn, men vi syns at saken er så viktig at den likevel bør publiseres. Hva mener bloggosfæren? Kjør debatt!

Det siste kullet fra Reform 94 er nå uteksaminert, og mange tusen elever har mottatt beviset på at de er allmenndannede mennesker i Gudmund Hernes’ ånd. På vitnemålet har de fem karakterer som sier noe om deres kunnskaper og ferdigheter i norskfaget. Vi ønsker en bredere diskusjon om antall karakterer i norskfaget i sammenheng med den siste skolereformen. Kunnskapsløftet innførte digital kompetanse som en grunnleggende ferdighet, og det bør få konsekvenser for vurderingen. De fleste fag i videregående har bare en karakter, mens i norsk får man tre. Vil det si at norsk er tre ganger viktigere enn for eksempel matematikk? Egen karakter i hovedmål og sidemål ble innført i 1907, men er det dermed gitt at det skal gjelde også i 2008? Sikrer dette god kvalitet på skriveopplæringen i norsk skole?

Vurderings- og eksamensordning i utakt med utviklingen. Ifølge Kunnskapsløftet skal de fem grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digital kompetanse stå sentralt i skolens virksomhet. Norskfaget er redskapsfaget fremfor noe og har et spesielt ansvar for dette. Elevene utstyres med hele bibliotek på pc-ene sine mens de fremdeles prøves og vurderes etter metoder som hører hjemme i en tid der den enkelte satt alene på sin pult og måtte klare seg med den kunnskapen som var tilgjengelig i eget hode. Eksamens- og vurderingsordningene er etter vårt syn helt i utakt med det store systemskiftet digitalisering og enkel deling av informasjon har medført. Dette står i kontrast til den voldsomme ressursbruken i skoleverket de siste årene der snart hver elev har egen pc, og denne motsetningen er ingen tjent med. Det er avgjørende for kvaliteten på opplæringen å få en tydeligere helhetstenkning rundt mål, gjennomføring og evaluering av undervisning og elevenes prestasjoner.

Slå sammen skriftlig og muntlig. I dag får elevene tre karakterer i norsk: Norsk hovedmål skriftlig, norsk sidemål skriftlig og norsk muntlig. Kunnskapsløftet sier ikke mye om hvilke kompetansemål disse karakterene skal måle. Med sterkt fokus på kompetanse og vurderingskriterier skulle man tro dette var svært viktig, men det er tydeligvis fortsatt opp til den enkelte lærer å finne ut hvilke kompetansemål som skal måles i den enkelte karakter. Elever produserer i dag både ren tekst, hypertekst, foredrag, film og andre lyd/bildepresentasjoner. De skal ha kompetanse på den vanligste teksttypen vi møter i samfunnet i dag - sammensatte tekster, men hvor passer dette inn? En sammensatt tekst ligger ikke nødvendigvis under "skriftlig norsk", ei heller "muntlig norsk". Hvordan vurdere dette rettferdig? Ved å fjerne skillet mellom muntlig og skriftlig kan læreren ha et mer relevant fokus, nemlig i hvilken grad eleven kommuniserer godt og behersker sine virkemidler.

Feil tidsbruk. Skriveopplæringen i videregående skole er i stor grad digitalisert. Elevene skriver på PC og vi retter digitalt, men retting tar minst like lang tid som før. Det er en kjent sak at rekrutteringen er dårlig for norsklærere, og de fleste er enige i at vi har den største etterarbeidsbyrden i skoleverket. Dette gjenspeiles ikke i våre arbeidstidsavtaler. Elevene skriver i snitt tekster på 2 sider, og med 30 elever i klassen blir det 60 sider som skal kommenteres og vurderes for hver innlevering. Når vi må ta inn like mange sidemålstekster som hovedmålstekster, blir det i meste laget både for lærere og elever uten at vi ser at innsatsen er verdt resultatet. All rettingen går ut over vår mulighet til å forberede og tilrettelegge god undervisning for elevene våre.

Sidemål gir ikke nødvendigvis kompetanseheving. Det hevdes ofte at opplæring i sidemål gir elevene økt kompetanse også i hovedmål. Vi kan ikke se at dette stemmer. De elevene som gjør det bra i hovedmål, gjør det gjerne også bra i sidemål, mens de som strever mer, ikke lykkes i særlig grad med sidemålet heller. Karakterpresset i skolen er ofte veldig stort, og for mange elever er det uheldig at de oppfatter sidemålskarakteren som noe som drar snittkarakteren ned. Vi ønsker å flytte fokuset bort fra vurdering og prøver i sidemål, og heller bruke det allsidige norske språket på bredt grunnlag for å trene elevene i det vi ser som vårt hovedmandat - å lære elevene opp i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, uttrykke seg muntlig, regne (ja, de skal regne også i norskfaget) og digital kompetanse. Moderne teknologi gjør det mulig å oversette tekst fra bokmål til nynorsk og omvendt. Vi vil derfor påstå at det ikke lenger er nødvendig for alle å beherske begge målformer fullt ut.

Fjern sidemålskarakteren. I praksis blir sidemålsundervisningen gjerne et eget fag i faget som det ofte er ganske tungt å motivere for. For flertallet av norske elever er nynorsk sidemålet, og debatten om nynorsk er ikke ny. Norsk målungdom forsvarer på sine nettsider karakteren i norsk sidemål slik: "Ved å fjerna den eigne karakteren i sidemål vil ein gje norsklærarar som ikkje likar nynorsk fritt spelerom til å lata vera å undervisa i sidemål. Det einaste ein vil oppnå med å fjerna eksamen og eigen karakter i sidemål er difor å svekkja stillinga til sidemålsundervisninga og slik nynorsken." En slik argumentasjon er vi sterkt uenige i. Den viser liten tillit til at vi som norsklærere gjør jobben vår. Undervisning i både bokmål og nynorsk er forankret i kompetansemål i læreplanen, noe vi plikter å forholde oss til. Ved å fjerne fokuset på karakteren i sidemål vil vi kunne integrere sidemål i annen undervisning med større selvfølge. Den språkhistoriske utviklingen har ført til dagens situasjon med to skriftspråk, men det er i seg selv ikke noe spesielt godt argument for at alle skal ha en egen karakter i begge målformer. Vi vil argumentere for at skolen til og med videregående nivå skal ha ansvaret for å gi elevene en generell innføring i sidemålet, og at det må være opp til høyskoler og universiteter å tilby fordypning i form av kurs for dem som vil trenge en dypere forståelse av sitt sidemål til ulike oppgaver i arbeidslivet.

En karakter er tilstrekkelig. Vi ser ikke at dagens skole er tjent med å opprettholde en vurderingsform som er grunnlagt i en helt annen tid. Å slå sammen alle karakterene i norskvurderingen til én vil være et skritt i riktig retning og gi oss mer tid til å gjøre det vi skal, nemlig å gi ungdommen den kompetansen i norsk de faktisk trenger.

Oppdatering: Debatten tok først og fremst av på Twitter, sikkert fordi det er et raskere medium enn blogg. Vil du lese kommentarene finner du mine på min Twitter-profil. Svarene, som er vel så interessante, er det verre med. Problemet med Twitter-kommentarer er å gå tilbake og finne sammenhengen i tvitringen, så hvis noen vet hvordan det gjøres vil jeg gjerne vite om det! Det er mulig at jeg legger ut noen skjermdumper etterhvert.

Twitter er et utrolig smart verktøy

Mange kvier seg for å blogge. Det tar for mye tid, man har ikke så mye å melde egentlig etc. Men alle burde delta i et nettverk for å øke sin kontaktflate og skaffe seg informasjon om sine interesse- og fagområder. Til dette er Twitter utrolig godt egnet. Twitter er et mikrobloggingsverktøy, det er gratis, og du har 140 tegn på deg til å fortelle andre hva du har på hjertet. Selv har jeg tvitret i ca et halvt år, og jeg har fått hjelp og tips utallige ganger ved å sende ut et spørsmål på nettet til mine Twitter-venner. Hvis du ikke vet hva Twitter er bør du sjekke ut presentasjonen under. Hvis du ikke helt ser nytten av mikroblogging bør du også ta en titt. Den kom min vei via Wesley Fryer, men er laget av Maggie Verster fra Sør-Afrika.

Twitter for educational purposes -A tutorial

View SlideShare presentation or Upload your own. (tags: school2.0 howto)

Twitter kan sikkert også brukes sammen med elevene, men jeg er litt usikker på om jeg vil ha dem på det samme nettverket som mitt nåværende "sosialt web-morsom-pedagogiske-geeky-nettverk" (unnskyld hvis noen ble støtt nå). Det er fordi jeg tror elever fort mister interessen dersom det kommer mye informasjon som ikke angår dem, og da er vitsen borte. Da er det sikkert bedre med egne elev/klassenettverk. Dessuten vil jeg ha noe for meg selv også.

Jeg har etterhvert skrevet mange innlegg om Twitter her på Tanketråder. Dersom du følger linken under får du en oversikt over noen tilleggstjenester du kan bruke sammen med Twitter, og litt om hvordan jeg har hatt nytte av nettverket mitt. Og hvis du vil følge meg på Twitter er jeg Ingwii.

Mer om Twitter på Tanketråder