I år hadde jeg to innlegg på NKUL sammen med Marita der det første var en parallellsesjon om produksjon av sammensatte tekster i norskfaget. Marita snakket først om hvordan hun jobber med produsjon av sammensatte tekster sammen med sin Vg1-klasse. Deretter snakket jeg om hvordan vi kan jobbe med bevisstgjøring omkring rettigheter, kildebruk, kvalitetssikring og kildereferering i forbindelse med tekstproduksjonen i klasserommet, enten den er digital eller ikke. Realiteten er vel at det aller meste som produseres av tekster i skolen nå er digitale, og jeg snakket spesielt om wikiskriving og oppgaveskriving, særlig knyttet til fordypningsoppgaven i Vg3. Presentasjonen min er lagt ut på Slideshare:
Vi hadde også et plenumsinnlegg med tittelen “Fortellinger fra det digitale lærerværelset”, og det kan de som er interesserte se i sin helhet på NKUL sine sider. Selve presentasjonen vår begynner ca 17 minutter ut i videoen. Filmen som vises i presentasjonen kan en også få se på Maritas blogg. Det er hun som har lagd den selv om hun så beskjedent krediterer meg for å ha bidratt. Det var første gang jeg samarbeidet med Marita på denne måten, men jeg håper ikke det blir siste, for jeg synes vi var et usedvanlig bra team!
Arne Olav Nygard, stipendiat i lesevitenskap fra UiS holder innlegg med tittelen “Google, Youtube og spanskrøyret. Digital kultur og kontroll i klasserommet.” Dette er noen anekdotiske skriblerier fra innlegget hans og ikke noe forsøk på et komplett referat:
Videoen er et eksempel på hvordan den nye web’en fungerer. Fremveksten av sosial web gjør det relativt enkelt for alle å dele og publisere på nett. Dette er veldig spennende. Men Arne Olav peker også på hvordan denne tilgjengeligheten og delingskulturen kan være truet av økende kommersialisering og kontroll. Digital kompetanse handler nemlig også om å ha innsikt i de økonomiske og politiske sidene ved nettet, og hvilke implikasjoner det har å involvere seg.
Copy/paste literacy Noe av det første ungdom delte på nettet var skolestiler. En rigid kultur satt opp mot en løs kultur legger opp til nettopp dette. Bilder, musikk, film deles også, og det har oppstått en rik remixkultur. Klipp fra kjente filmer som Star Wars gjenbrukes på nye måter som her:
Er dette alltid plagiering? Mange anerkjente kunstnere, musikere og forfattere har fått mye anerkjennelse av åpen plagiering, f.eks. Bob Dylan. Kan en i det hele tatt tenke seg en kultur uten remix/plagiering? Er det da naturlig at vi tilstreber dette i skolen? Mange blir rett og slett tatt fordi de er i god tro, de vet ikke at det de gjør er galt. De har ikke fått opplæring i god kildebruk.
“New Millenium Learners” OECD har gitt dagens unge denne tittelen, men Arne Olav er mer og mer skeptisk til at de fortjener å bli tillagt den kompetansen som dette impliserer. Mange læreres praktiske erfaring er at elevene i dag slett ikke alltid er så drevne med digitale verktøy, men mange kan svært mye innenfor et lite felt. Den store hopen trenger hjelp til å komme i gang, hjelp til å orientere seg på nettet. Digital kunnskap og kompetanse er ujevnt fordelt både i generasjoner og på tvers av dem.
Hvordan bruker elever pc på skolen i dag? Arne Olav har observert i klasser i videregående skole: Elevene veksler mellom facebook, notater i Word og avskrift fra tavla, de spiller spill, de kopierer svar på oppgaver fra Wikipedia og leverer inn allerede mens læreren snakker og forklarer oppe ved tavla. Mye av aktiviteten i løpet av skoledagen er ikke skolerelatert. Han viser deretter et eksempel: Elevtekst, blogg. Full av personlige vendinger, fri form, dialekt og smileys. Har vi språk til å kommunisere med elevene om slike tekster? Er disse tekstene fulle av “feil”, eller har de kvaliteter som vi bør oppvurdere? Arne Olav mener at det er opplagt. Her er det helt klart to kulturer som kolliderer.
Holdninger Det er ikke uvanlig å gi digitale medier skylden for mange slags problemer (sosiale, språklige, moralske, tekniske, infrastrukturelle etc). Det er f.eks. bra og oppbyggende å lese bok i sju timer sammenhengende, men regnes som farlig dersom du spiller dataspill like lenge. Dette er velkjent fra andre overgangsperioder i historien, som innføringen av bøker i stedet for memorisering av kunnskap. Se bare hva Sokrates hadde å si om alfabetet:
"The discovery of the alphabet will create forgetfulness in the learners' souls, because they will not use their memories; they will trust to the external written characters and not remember of themselves..." -Socrates, "Phaedrus"
Teknologi henger alltid sammen med holdninger, med økonomi og med politikk.
Hvordan forholder skolen seg til deling/remix/plagiering? Ofte først og fremst gjennom å prøve å skaffe seg kontroll over pc-ene til elevene rent teknisk. Overvåkning, internettkontroll, plagiatkontroll osv. Datamaskinen er slangen i paradis. Dette er grunnleggende feil i følge Arne Olav. Spørsmål om moral og etikk blir gjort til spørsmål om teknologi. Ved å innta denne rollen blir lærerne skadebegrensere i stedet for motivatorer, inspiratorer, igangsettere, utviklere. De personlige motivene som ligger bak en uønsket adferd blir dyttet over i en upersonlig begrensning av teknologi. Å ta utgangspunkt i at elevene er juksemakere er på alle vis et svært alvorlig signal å sende ut. Det er mye bedre å
Informere om opphavsrett, jus og etikk. Mange vet rett og slett ikke bedre.
Lage gode oppgaver som ikke inviterer til juks. “Ibsens liv” er en ren invitasjon til juks.
Fokusere på prosess heller enn resultat.
Dessuten – husk at det alltid finnes noen i nærheten med et mobilkamera dersom du tabber deg ut!
Takk for et innholdsrikt, morsomt og tankevekkende foredrag! Jeg håper disse tankene når frem til mange.
(Dette innlegget er krysspostet fra klassebloggen min, Protokollen, fordi flinke folk fortjener publisitet.)
Jeg var som nevnt så heldig å få dra til Salvador i Brasil for å delta på en konferanse i anledning at Sandvika er tatt opp i Pathfinder school-programmet til Microsoft. Turen var lærerik og uforglemmelig på mange måter, blant annet gjorde disse guttene et sterkt inntrykk:
De opptrådte for oss under åpningen av konferansen, og jeg kan ikke glemme de utrolig entusiastiske ansiktene og den fantastiske kraften de hadde! Hvilken viljestyrke, hvilket engasjement må ikke til for å utvikle ferdigheter på et slikt nivå? Hvis du har lyst kan du lese mer om capoeira, for det er en fasinerende historie. I dag er capoeira nasjonalsporten i Brasil. Å mestre capoeira gir selvaktelse og selvtillit, noe som igjen kan skape grobunn for en tilværelse uten rus og kriminalitet. Derfor brukes capoeira aktivt i kampen mot fattigdom. Jeg vet ikke om dette gjelder akkurat disse guttene her, men mange mennesker i Salvador, som ellers i brasilianske storbyer, lever under vanskelige forhold i favelas, slumområder. Det gjorde vondt å se hvor kummerlig det faktisk var. Ingen tv-bilder kan formidle det skikkelig. Men noen klarer seg bra likevel, utrolig nok.
Gutta holdt det gående i omtrent en halvtime. Er de ikke flinke?
Det er lørdag ettermiddag og stille i huset. Etter en travel uke er det godt å ha ro til å tenke lange tanker igjen. Livet er ofte hektisk, men jeg har ingenting å klage over: Jeg får være med på flere interessante prosjekter enn jeg hadde evne til å forestille meg da jeg begynte å utforske web 2.0 for et par år siden. Del og bruk-konferansen på Sandvika vgs ga ny inspirasjon til å fortsette i samme spor, og utover høsten kommer det til å skje mye annet interessant. Jeg har mange områder å konsentrere meg om nå, og det gjelder å holde prioriteringene i orden! Først og fremst har jeg mine to Vg3-klasser å ta meg av. De er akkurat så fine å jobbe med som jeg håpet på før skolestart, og det er viktig for meg at de føler seg godt ivaretatt. Ut over det håper jeg å få være en god ressurs for kolleger på egen arbeidsplass på samme måte som de er det for meg. Skolen vår har kontakt med to doktorgradsstipendiater, Petter Kongsgården og Toril Aagaard Brethvad, som skal ta doktorgrad på ulike aspekter ved vurdering i den digitale skolen med oss som informanter. Det blir spennende å se hva som kommer ut av det - det er uansett viktig at vi får dokumentert konsekvensene av den digitale revolusjonen vi er midt oppe i sånn at vi lettere kan vurdere hva som bør være veien videre. Jeg vil med det samme varmt anbefale Jørn Hoelstad Pettersens refleksjoner etter konferansen vår. Det setter ord på tanker mange har rundt konsekvensene av pc-ens inntreden i undervisningen, og peker på behovet for mer substans etter hvert.
Konferansen ga også anledning til å treffe alle moderatorene i Del og bruk samlet for første gang. Det ble en produktiv og særdeles hyggelig ettermiddag, og vi er nå klare for å videreutvikle d&b. Mer om det kommer etterhvert. Alle de fire andre moderatorene Margreta Tveisme, Rolf-Anders Moldeklev, Svend Andreas Horgen og Guttorm Hveem er personer jeg ble kjent med gjennom Internett i utgangspunktet, men jeg tok ikke feil - de er utrolig flinke og rause personer som jeg er sjeleglad for at vil bruke litt av sin tid på å gjøre d&b bedre sammen med meg.
Jeg har forresten fått sjansen til å prøve meg som nettunderviser i det små i høst. Universitetet i Stavanger har startet opp to moduler i et etterutdanningstilbud om web 2.0 for lærere, og jeg bidrar altså med litt undervisning. En stor utfordring som gir rike muligheter for å lære mye selv også, og jeg er veldig glad for å ha blitt spurt. Men det jeg er aller mest spent på akkurat nå er en forestående begivenhet litt utenom det vanlige: I begynnelsen av november drar min rektor Arne Opsahl, avdelingsleder Ann Michaelsen og jeg fra Sandvika vgs til Brasil for å være med på en konferanse. Foreløpig er det litt hemmelighetsskremmeri rundt dette, så jeg får heller komme med flere avsløringer når jeg vet at det er ok!
- Bildet tok jeg på Røros forrige søndag, og det ligger på flickr med CC-lisens. (Rennende vann virker alltid tiltalende på meg.) Nå er ettermiddagen nesten over, og jeg har andre planer. Det er jo lørdag!
Jeg er i Førde, den første konferansedagen er over og jeg ferdig med det første av to kurs. Det andre er i morgen, og jeg skal også holde et innlegg da. Dagens kurs dreide seg om samskrivingsverktøy. Ca 25 stykker møtte opp, og vi gikk gjennom hvordan EtherPad og GoogleDocs fungerer. Det ble også tid til en diskusjon omkring pedagogisk bruk av disse. Noen synspunkter og pekere ble delt i en kurspad. Som vanlig har jeg lagd en side på kurswikien min med pekere og annet kursmateriell. Google har lagd en veldig artig video om hvordan Google Docs kan (mis)brukes, og denne ble vist frem på kurset til allmenn munterhet:
I morgen skal jeg snakke om “Elevmedvirkning og vurdering i den digitale skolen”. Jeg kommer til å ta utgangspunkt i hvordan rammene rundt undervisningen er med og styrer de valgene jeg gjør som lærer. Med rammer tenker jeg på alt fra pc-er i klasserommet til fagdager, samarbeidslæring og sosiale nettverktøy, og selvsagt kompetansemål, grunnleggende ferdighetskrav, vurderingsforskrifter og elevenes rett til medbestemmelse. Ved å studere disse premissene kan vi finne noen mulige svar på hvilken retning vi skal styre undervisningen i, er min påstand. Noen fasit har jeg selvsagt ikke, men jeg er helt sikker på at skal vi lykkes må vi også tørre å feile noen ganger. Blogg, wiki og sosiale nettverk av typen Ning vil bli drøftet som verktøy som gir muligheter for elevmedvirkning og vurdering i det digitale klasserommet. Jeg kommer også inn på hvordan et eget personlig Læringsnettverk (PLN) kan gi mye inspirasjon og økt kunnskap som igjen kan komme elevene til gode.
Etter foredraget er blir det et praktisk rettet kurs i utprøving av digitale/sosiale nettverk. Jeg har lagd et kursnettverk i Ning, Nettverk to.null, og dette blir vår sandkasse for utprøving av ulike funksjoner i slike nettverk. Jeg har stengt det for andre enn kursdeltakerne inntil videre. Vi skal også se på hvordan dette kan brukes som fagportal integrert med wiki, It’s Learning/Fronter og evt ekstern blogg. Jeg håper selvsagt også på ny rekruttering til Del og bruk! Hvis det blir tid kan det hende at jeg kjører et kræsjkurs i Twitter også.
En veldig positiv konsekvens av å delta på slike konferanser er at jeg får anledning til å treffe personer som betyr mye for meg i mitt eget PLN, og at nye kontakter kan knyttes. I dag har jeg for eksempel truffet Albertine Aaberge for første gang IRL. Hun var en av de første jeg begynte å lese bloggen til da jeg bega meg ut i bloggosfæren, og vi har hatt jevnlig kontakt i minst et par år. Det var virkelig moro å endelig få møte henne og ha tid til en ordentlig prat. Jeg hadde også gleden av å ta fly hit sammen med Svend Andreas Horgen, en usedvanlig inspirerende mann. Han greide fint å lære meg et nytt triks i dag også. Nå har jeg endelig fått lagt inn feeden til delicious-nettverket mitt i Google Reader! Dessuten var jeg så heldig å få spise lunsj med Unni Walle og de to elevene hennes Malin og Vilde fra Arendal vgs. De hadde et interessant innlegg her i dag. Unni er en mester i å få til differensiert undervisning med utgangspunkt i verktøy i Fronter og kompetansemål, og elevene ser ut til å være veldig engasjerte. Dette vil jeg lære mer om. Det ble en både nyttig og veldig hyggelig prat – ellå utroolig koslig, som mi siå i Ændal!
I morgen kommer Leif Harboe hit for å holde Markin-kurs. Det får jeg dessverre ikke med meg, men til gjengjeld får jeg nok en prat med ham etterpå. Da kan vi kanskje sammenligne knappesamlingene våre? Gode referater fra dagens innlegg finner du hos Albertine, Svend Andreas og ikke minst hos Eva Bratvold, eller Eva 2.0 som hun heter for meg - nok et hyggelig bekjentskap fra blogosfæren som materialiserte seg i dag. Se følgende fra Eva 2.0: Elevmedvirkning (Elevorganisasjonen) Aktiverte og motiverte elever i en digital hverdag (Unni Walle) Web 2.0 (Svend Andreas Horgen) Web 2.0 i praksis (Svend Andreas Horgen)
Evas liveblogging fra dag 2: Samarbeid og vurdering i den digitale skolen (mitt plenumsinnlegg) Bedre vurderingspraksis (Ranveig Fluge og Torrey Hummelsund) Digitale nettverk (parallellsesjonen jeg ledet)
Denne våren har jeg vært aktiv på mange fronter: Jeg har blant annet vært så heldig å bli invitert til flere konferanser, samlinger og kurs de siste månedene. Det jeg stort sett blir bedt om å si noe om er blogging, wikiskriving og annen web 2.0-aktivitet i klasserommet, noe om hvordan jeg tenker meg og prøver ut løsninger på situasjonen med den trojanske musa, og i det siste også mye fokus på d&b. Det er alltid både inspirerende og hyggelig å få være "emissær" (min bestefar var det, kanskje jeg har formidlingsiveren etter ham?) Jeg håper selvsagt at jeg også treffer noen med det glade budskap.
I dag var det norsklærerne i Hordaland med Margreta Tveisme i spissen som inviterte. Margreta introduserte meg som en god kollega, noe jeg satte stor pris på siden jeg føler det samme om henne selv om vi bare såvidt har møttes en gang tidligere. Blogging og Twitter gjør skole-Norge mindre! Jeg hadde tre timers foredrag/kurs på Tertnes vgs i Åsane, og presentasjonen finner du under. Den observante leser vil se at jeg gjenbruker mange slides blant annet fra It's Learning-konferansen i presentasjonen her, men det er ikke nødvendigvis det samme innholdet som blir formidlet, eller samme vinkling fra gang til gang.
Nå er det svært lenge siden jeg har postet noe her, dessverre. Det betyr ikke at bloggen min nå er en forlatt utpost, men bare at de siste ukene har jeg hatt fokus på mye annet enn å blogge, av ulike årsaker. Det skal ikke vare ved, men jeg tror det blir en travel tid fremover også.
Jeg har skyhøye rettebunker for tiden. Jeg mener - jeg har ansvaret for to Vg3-klasser, det er april; trenger jeg å si mer? Nok en gang må jeg konstatere at elevene venter utålmodig på respons mens jeg bruker altfor lang tid på å gi dem tilbakemeldinger. Vurderingskravene i skolen nærmer seg har passert det meningsløse, og vi er helt nødt til å gjennomføre vurderingen på en annen måte i fremtiden, nærmere bestemt ved å redusere antall innleveringer og karakterer som skal settes. Marita hadde et veldig godt innlegg om akkurat dette i går som jeg slutter meg 100% til. Jeg har prøvd meg med rubrikkvurdering, og det ser lovende ut, men det løser ikke det grunnleggende problemet: Norsklærere jobber seg i senk uten at elevene blir særlig mye klokere av det. Vi MÅ få en endring, ellers er det ingen grunn til å anbefale mennesker man liker å velge seg dette yrket, GNIST eller ei. Jeg beklager den litt sure tonen, men det må bli slutt på at alle lærere omtales som om vi er en homogen gruppe med like arbeidsoppgaver, for det er vi ikke. Det er IKKE det samme å være norsklektor i vgs som å jobbe som norsklærer i grunnskolen, med all respekt å melde. Vi har litt lavere leseplikt, men jeg har personlig erfaring med at det blir langt flere timers arbeid likevel, og forskjellen utgjøres blant annet av mengden retting. Dette er dårlig ressursutnyttelse og misbruk av verdifull kompetanse.
Mer givende enn for mye retting er det at jeg skal til Stavanger på torsdag for å delta i avslutningen på Rogaland fylkeskommunes kurs Skoleutvikling i det digitale nettsamfunnet. Ansvarlig for kurset er Arne Krokan, og jeg er veldig glad for å bli invitert. Jeg gleder meg til å få sjansen til å formidle at skal det skje endringer, så må det legges føringer for det blant annet i timeplanleggingen, og at lærerne må få både pisk og gulrot fra ledelsens side. Jeg håper de får utbytte av å blant annet få høre om mine erfaringer med god ledelse, og at de kan få noen ideer å bringe videre til sine skoler.
En annen gledelig utvikling er elevenes inntreden på d&b. Etter at vi i noen uker har diskutert pro's and con's ved innføringen av digitale verktøy, og metoder avledet av dette, var det på tide at målet for all vår eksperimentering fikk si sin mening om det vi driver med. Elever med reflekterte, saklige meninger finnes det mange av, og det er veldig interessant at det digitale nettsamfunnet også for dem gjør det mulig å få egne og andres lærere i tale på en ny måte, og kanskje de også trenger å få treffe likesinnede elever fra andre skoler - elever som ikke synes det er tilfredsstillende å tilbringe dagen på Facebook og 123Spill. Se for eksempel hva CingT, Julie og Davina skriver. Førstnevnte er elev et annet sted i landet, de to siste er mine. Mange lærere og skoleledere har tatt opp tråden, blant annet Kirsti, Jørn og Marita. Jeg følger debatten videre og oppfordrer andre til å gjøre det samme.
Det skjer så klart morsomme ting utenom jobb også: Jeg har omsider fått meg ny sykkel, og det å gjenoppdage syklingens gleder har vært kjempegøy! Målet i første omgang er å delta i Sykle til jobben 2009, og ellers kan aktivitetene mine på treningsfronten studeres på dailymile, et sosialt nettsted der man kan logge resultater etter sykling, løping etc samt dele tips og komme med oppmuntring. Det er veldig inspirerende å ha treningskamerater på nett - det anbefales! Legg meg gjerne til som venn der om du vil.
Etter et par dager hjemme har jeg fått tid til å tenke gjennom opplevelsene fra uka som gikk i Bergen. It's Learning hadde også i år satt sammen et flott arrangement, og bortsett fra noen irriterende detaljer som iskaldt bad og ustabilt nett (egentlig ganske viktig når jeg tenker etter), var det mye som var veldig bra. Høydepunktet for min del var å få høre Mike Wesch "live" selv om han ikke sa så mye nytt i forhold til det jeg har lest og sett av ham på nettet fra før. Ellers likte jeg godt at det er høy kvalitet på innleggene, og det er lurt med en blanding av parallellsesjoner og fellesforedrag. Det var også fryktelig hyggelig å få møte noen nye bekjente fra bloggosfæren, og ikke minst å få snakke mer med dem jeg har mye kontakt med fra før. Nettkontakt til tross, ingenting slår Real Life. Ingen nevnt, ingen glemt!
Den siste dagen avslørte It's Learning at de har lagt til rette for mer integrering av web 2.0-applikasjoner i editoren sin. Dette er allerede på plass, og ser greit ut. Jeg synes fremdeles at skjermen blir litt trang noen ganger inne i LMS-en, og det er fint å kunne åpne mye i eget vindu. Samtidig vet jeg at mange elever blir forvirret av å måtte forholde seg til mange brukerkontoer, så å få mest mulig under en paraply er nok bra. Men det er to områder jeg ser på som utfordrende ved å bruke It's Learning eller tilsvarende LMS-er. For det første er det veldig synd at elever som har brukt mange år, kanskje hele sin skolegang, på å produsere innhold på web'en i en LMS kan miste tilgangen til dette når de slutter på skolen. Det samme gjelder lærere som bytter jobb. Dette er det forbausende lite diskusjon om. Hvem eier egentlig innholdet i læringsplattformen? Det andre er vanskelighetene med å dele med lærere utenfor eget fylke. Vi kan dele via Community, men det er tungvint. Og hva om jeg ønsker å dele med noen som ikke er registrert på ITSL? Det er ofte aktuelt, men så lenge det jeg har ligger bak lås og slå blir det ikke lett. Det er godt mulig at jeg ikke er godt nok orientert om mulighetene her, så dersom noen vet mer enn meg vil jeg gjerne høre om det.
Jeg er glad for at ITSL tar utfordringene fra alle gratistjenestene på nettet. Kanskje er det fremdeles sånn at en LMS er bedre enn en løsere sammensetning av tjenester totalt sett. Men den ideelle læringsplattform finnes fortsatt ikke slik jeg ser det, og jeg håper at vi en dag kan få en struktur på den som er brukersentrert heller enn fagsentrert. Det vil kanskje gjøre det enklere for lærere og elever å finne den informasjonen som er viktig for akkurat dem. Deling, enkelhet og oversikt: Er dette mulig?
Liveblogging - noen notater fra forelesningen til Dr. Mike Wesch, Assistant Professor of Cultural Ethnology at the University of Kansas.
Utgangspunkt: Vi er knyttet sammen på måter som ikke var mulig tidligere. All slags informasjon er tilgjengelig hele tiden. Det er ikke lenger grunnlag for undervisning og testing slik vi kjenner det. Sammen med oss i rommet er 1.4 milliarder andre som kan bidra med input hele tiden. Wesch krediterer studentene som sin viktigste inspirasjonskilde og læringsressurs.
Han forteller fra sine doktorgradsstudier i Papua Ny Guinea. Merkelig opplevelse å nærmest miste sin identitet fordi stammen ikke kunne lese krediteringene hans - så utrolig mye er knyttet til papir i vår kultur. I begynnelsen ingen ordentlig kommunikasjon pga språkmangel. Myndighetenes krav om registrering endret samfunnet der. Innføringen av skrift førte til at de måtte velge hvilket navn som var deres "egentlige" navn, selv om de naturlig forholdt seg til en hel rekke betegnelser akkurat som vi gjør (venn, mor, onkel osv). Refleksjon: Media er ikke bare verktøy. Når media endrer seg, så endrer også relasjoner seg. Relasjonene til kunnskap, begreper, identitet. Verktøyene endrer måten vi interagerer på (han viser kortversjonen av The Machine is Us/ing Us). Forklarer hvordan videoen kunne bli så populær ved hjelp av Digg, delicious mm. Hemmeligheten er brukeregenerert distribusjon. Brukergenerert rating, filtrering, organisering osv. er et av de mest sentrale kjennetegnene på sosial web.
Hva betyr dette for utdanning og skole? De som plukker opp denne teknologien vil være dem som ser den som nyttig for å løse problemene i skolesektoren. Mange kommer ikke til å plukke den opp, de vil ikke se nytten. Læring er basisen for å være menneske. At elever er ufokuserte, kjeder seg osv handler om at de ikke klarer å finne ut hva som er betydningsfullt av det som skjer i klasserommet. De fullfører 49% av oppgavene de får, de kjøper dyre bøker som ikke blir lest, de betaler for dyre klasser som ikke følges opp. De trenger å få muligheten til å føle seg betydningsfulle, til å finne mening i det de gjør.
Remix av innhold er kjernen av den sosiale web'en. Hvilken betydning har dette? Betydningen av å spille med, ha innflytelse. Dette er ikke massemedia. Endring av media har alltid ført til spådommer om at alt vil endre seg, vi vil slutte å bruke bøker, utdanne lærere, elever vil ha hjemmeskole etc. Slik går det ikke nødvendigvis. Men dagens elever blir forvirret av og relaterer ikke til et skolemiljø som til forveksling er likt det samme som elevene hadde på 1800-tallet. Hvordan er PPT annerledes enn tavla? Tavla er langsom, gir rom for interaksjon, men har sine begrensinger. Mangler bilder, video, lyd. PPT oppmuntrer til memorering av kulepunkter og gir inntrykk av at dette er det som skal til for å ta eksamen. Klasserommet oppmuntrer til å tro at det er begrenset hva en kan lære, så følg reglene og "spill med". I dette ligger krisen, mangelen på signifikans i læring.
På papir ble informasjon "en ting" med materielle kvaliteter (plassert i bøker, oppbevart i hyller, biblioteker). Hyperlinking viste at den samme teksten kan være mange steder samtidig. Hypertekst er ved kjernen av det som utgjør nettet i dag. Det er umulig å tenke seg nettet uten. Sammenligner TV-produksjonen i USA med innholdet på Youtube. Youtube har nemlig produsert flere timer video de siste seks månedene enn de tre største tv-selskapene i USA har på 60 år. Informasjonen på nettet er diskutabel, og diskusjonene er synlige (historikken på wikipedia, f.eks.). Tagging er en annen måte å organsisere informasjon på som er unik for nettet. Vi trenger altså ikke mapper, permer, bøker til dette. Et annet verktøy er RSS, la informasjonen finne deg fremfor å lete etter den.
PÅSTAND: Læring er tilegnelse av kunnskap. Men hva med diskutere, skape, produsere? Skape sigifikans? Hvordan kan læreren skape signifikans i klasserommet? Utfordringer: Adspredt fokus (litt her, der og alle steder på en gang: twitter, facebook, mobilen etc), informasjonsoverflod (surfing). Noe av det vi må gjøre er å gjenkjenne og få oversikt over læringsmiljøet så vi kan hjelpe elevene med å gjøre det samme. Vi må skape et miljø for deltagelse, seriøs lek. Leking er læring. Den kollektive intelligensen er uovertruffen.
Konferansen har nå åpnet, og vi hører direktøren for It's Learning Arne Bergby fortelle om utviklingen fra den spede starten for ti år siden til i dag, og om visjonene for tiden som kommer. Det blir spennende å se hvordan de kommer til å tilpasse seg forventningene om et mer åpent og fleksibelt system enn det vi har nå. Mye tyder på at ITSL tar denne utfordringen på alvor. Ingenting ville passe meg bedre enn å få det beste fra ITSL kombinert med mine personlige valg av web2.0-verktøy! Ellers så venter nok alle på Mike Wesch og den påfølgende paneldebatten i ettermiddag. Jeg gleder meg i hvertfall veldig til det, og skal prøve å blogge litt underveis.
På det personlige plan var det enormt frustrerende å komme hit i god tid til å få en arbeidsøkt på et par timer i morges bare for å oppleve at hotellet ikke greier å stille med stabilt nett. Etter en nokså nervøs time fikk jeg hjelp av folkene i ITSL så jeg kunne få forberedt meg litt mer til i morgen. Det er rart hvor avhengig jeg er av å komme på nett - alt jeg bruker er etter hvert der, og jeg tar det for gitt å få tilgang. En stor endring i mine arbeidsvaner på noen få år.
Jeg var så heldig å bli invitert til å holde innlegg på Kongsbergkonferansen som ble arrangert i går. Arrangørene hadde satt sammen et variert og spennende program, og mange flere burde ha vært der og latt seg inspirere til å dele, bruke og gjenbruke slik mottoet for konferansen oppmuntrer til. De som var der virket veldig fornøyde, og mange hyggelige og blide elever i røde t-skjorter sto til disposisjon og hjalp med praktiske opplysninger og viste vei til ulike lokaliteter. Jeg satte spesielt stor pris på å treffe igjen Marita og min gamle kollega Siv Marit, og å få hilse på Jan-Arve og Svend Andreas, omsider. Liv Kristin og Anne Cathrine fra Sandvika vgs var hyggelig reisefølge.
Innlegget mitt handlet om sosial web i klasserommet: Hvordan kan vi forstå det og bruke det i perspektiv av et læringssyn som tar utgangspunkt i at kunnskap i stor grad konstrueres i samarbeid med andre, at kunnskap like mye er det som finnes mellom hodene som mellom ørene? Med et slikt syn på læring og kunnskap er det naturlig å jobbe aktivt med nettverksbygging både for lærere og elever - uten et personlig læringsnettverk (PLN) blir læring og forståelse mye vanskeligere. Vi snakket om blogging, wiki-skriving, Twitter, Facebook og Ning og mye annet. Det var en liten, men engasjert forsamling på kurset mitt, og jeg synes vi fikk en fin diskusjon rundt denne tematikken. Etterpå fikk jeg heldigvis også med meg Maritas innlegg om hvorfor det kan være viktig å blogge for lærere. Det har vært en markant økning i antall skolebloggere den siste tiden, men det er rom for mange flere, og jeg håper at det snart er helt dagligdags for lærere å delta i digitale nettverk for å øke sin egen personlige kompetanse og sitt utbytte av jobben de gjør. Jeg har publisert presentasjonen min på Slideshare, men det er nok begrenset hvor nyttig det er å se på den uten å få med samtalen rundt. Vil dere ha den kan dere jo invitere meg på besøk ;) Arne Krokan har vært så vennlig å dele noen av lysarkene med meg fra en presentasjon vi gjorde sammen i fjor høst - takk for at du deler, Arne!
Det tok altfor lang tid å få ut dette innlegget, men heldigvis er det ingen avis jeg skriver. Jeg poster likevel siden det er godt å ha et resyme for egen del her på bloggen. Det bibelske tilsnittet har Jørn håndtert så elegant at jeg ikke en gang gidder å PRØVE å matche ham. Derfor ingen sitater fra meg. Derimot et bilde av standardiserte mål - er det det vi er ute etter? Kanskje ikke, men i hvertfall trenger vi å bli enige om hva målene faktisk er.
Jeg var så heldig å få være til stede på den famøse antikonferansen på Gardermoen i forrige uke, eller Antikristkonferansen som Arne Olav så elegant formulerte det. Utgangspunktet var et initiativ fra Leif Harboe om at vi trengte et samlingspunkt for å diskutere hvordan skolen, og kanskje særlig norskfaget skal utvikle seg videre i lys av Kunnskapsløftet, innføring av bærebare pc-er, fremveksten av sosial web og NetGen. Ønsket til Leif ble snappet opp av IST som sørget for at vi fikk transport, lokaler og mat og dermed muliggjorde antikonferansen. Det ble en interessant dag. (Mange lurer sikkert på hva som ligger i begrepet antikonferanse. Det er en betegnelse på en konferanse uten innleide foredragsholdere der deltagerne sammen blir enige om innholdet og står for presentasjonene, og kan vel best sammenlignes med et slags seminar. Betegnelsen er nokså geeky, og på engelsk kalles det unconference.) Til stede var Øystein J. fra KDEP, Marita + Kirsten fra Randaberg vgs, Jørn fra Frogn vgs, Arne Olav fra UIS, IST, Margreta fra Knarvik vgs, June fra Hordaland fylkeskommune, Leif + Lars Tore fra Bryne samt undertegnede.
Det var mange ulike innspill i løpet av dagen. Først ute var Øystein J. som snakket om muligheten for at skolen kan innoveres fra innsiden. Det er fremdeles forskjell på liv og lære i landet, men det går da fremover også. Vi har god infrastruktur, og bruk av IKT i fagene øker. Vi går fra nasjonale strategier til helhetlige rammeverk. Det vurderes å innføre egne nasjonale prøver i digital kompetanse på u-trinnet. En interessant mulighet er å løfte frem fokusområder der satsning på sosial web og IKT i fagene er spesielt interessant og kan gi overføringsverdi til andre fag og områder. Vi må unngå navleformørkelse og ha gode kvalitetsprinsipper for digitale læringsressurser. Det er satt av 170 millioner til etterutdanning. Dette er viktig, for lærere nyttiggjør seg i mindre grad enn andre profesjonsutøvere forskning som kan føre til endret praksis. Arne Olav kommenterte at dagens organisering av kunnskap representerer er tydelig skifte, og at dette i større grad bør gjenspeiles i vurderingen, noe jeg er helt enig i. Øysteins presentasjon ligger her.
Marita sa: "La informasjonen komme til meg. Hindre meg ikke i å være oppdatert selv om jeg ikke har klikket på 15 fag i It's Learning…!" Hun etterlyste med andre ord bedre informasjonsflyt i skolehverdagen, og en måte å imøtekomme behovet for rask oppdatering av oppgaver, møter, lekser osv på. Heldigvis hadde IST svaret på rede hånd og presenterte MinArena, et forsøk på å lage en hub eller en svitsj som kan generere informasjon fra mange ulike kilder som kalendere, It's Learning, SkoleArena osv samtidig som den kan synkroniseres med mobiltelefon osv. Sandvika vgs er allerede i gang med å prøve ut denne portalen, og det ser veldig lovende ut. En enklere fremtid venter dersom MinArena holder det den lover.
Lars Tore stilte mange gode spørsmål etter først å ha slått fast at vi står overfor et paradigmeskifte i synet på kunnskap, et syn jeg støtter. "Norskfaget er mange fag i ett. Hvem er kompetente, og hvordan får vi kompetanse? Kunnskap må deles, men kompetansen må også utvikles individuelt. Hvem er egentlig kollega nå? Hvem deler en erfaringer og kunnskaper med?" Om vurdering: "Vanskelig å strukturere skillet mellom underveisvurdering og sluttvurdering. Hvor bredt utvalg av kompetansemålene skal vurderes i mai? Kan alt som skjer etter 1. termin anses som sluttvurdering i vg3?" Med referanse til en av våre mest berømte dramatikere sa han videre at "Nokon kjem til å kome: Digitalt infødte 3.0, direktoratet gjennom utdanningsdirektøren (kvalitet/tidsbruk), kravstore pedagoger som ikke har som mål å få lysestake i fylkeskommunen, kravstore foreldre, en pågående skoleeier med forventninger om økt læringstrykk og økt læringsutbytte." Dette er viktige spørsmål som vi gjerne kan bruke en egen u/antikonferanse på.
Det ble sagt mye mer i løpet av en hel dag, men det meste er allerede gjengitt andre steder. Som oppsummering vil jeg si at det viktigste arbeidet nå er å få en bedre sammenheng mellom vurdering og læreplanmål, og jeg fastholder at det er for mange karakterer i norskfaget, noe mange norsklærere støtter (se kommentarfeltet). I tillegg er det viktig å få brutt ned læreplanmålene i kompetansemål som dekker læreplanens trettenårige løp, og vi må slå ettertrykkelig fast at det ikke går an å se årsplaner for de tre årene i vgs isolert fra hverandre. Elevene rapporterer i hvertfall om at de opplever at det er for mye repetisjon i faget, og det kan vi være mer lydhøre overfor ved plannlegging av hva slags lærestoff vi skal gå igjennom. Leif tok til orde for mer tematisert undervisning, og jeg lanserte et forslag om å prøve ut mer samarbeidslæring og sosial web i undervisningen i en dedikert forsøksklasse som eventuelt kan evalueres av forskere. Disse forslagene passer godt sammen, og jeg håper på et samarbeid om dette i nærmeste fremtid.
Takk til alle som var til stede for en dag full av spennende samtaler og til ettertanke. Jeg håper Antikonferansen 2009 kun var den første i en lang rekke, for vi trenger fortsatt å treffes IRL og snakke FTF (Face To Face) av og til - heldigvis!
Denne uka og den neste byr på usedvanlig mange ulike typer oppgaver. Jeg skal til Gardermoen i morgen og delta på antikonferanse om norskfagets videre utvikling. Vi trenger en dyptgripende endring for å få mer ut av mulighetene og utfordringene NetGen og sosial web byr på. Jeg har en ide til noe der, og gleder meg til å høre hva de andre tror om den. Spennende! Mer om det senere.
Elevene får studiedag denne uka med obligatoriske innleveringer på It's Learning. De velger selv om de vil jobbe hjemme eller på skolen. Det er fordypningsoppgavene det skal jobbes med. Så håper jeg de lever opp til mine forventninger om nødvendig innsats og resultat slik at vi kan gi dem denne friheten igjen en annen gang. Selv sitter jeg på kontoret og svarer på meldinger og telefoner fra dem om det er noe de trenger hjelp til. Skal vi ta LMS-ene på alvor må de også kunne brukes slik.
Onsdagen går med til kompetansehevingskurs i vurdering av sentralt gitt eksamen i Vg3, arrangert av Akershus fylkeskommune.
Av mer privat karakter er en stor familiebegivenhet denne uka - min kjære skal disputere for doktorgraden på Calvé-Legg-Perthes sykdom, og det innebærer et stort middagsselskap med 60 gjester der jeg har et visst ansvar for gjennomføringen. Doktorgraden har vakt oppsikt fordi den får konsekvenser for behandlingen av Perthes, og det er kjempebra! Jeg har en flink mann.
Tirsdag i neste uke bærer det av sted til Kongsbergkonferansen der jeg skal snakke om sosial web i klasserommet. Jeg vrir hjernen for å komme opp med noe litt mindre 1.0 enn et laaangt foredrag, men jeg lover ikke noe, tiden er knapp. Uansett gleder jeg meg til å få være med der, og håper at resultatet av min innsats blir tilfredsstillende for alle parter.
Onsdag neste uke er det kurs i OneNote her på skolen, vi skal i gang med et forsøk sammen med Microsoft om bruk av dette programmet sammen med elevene.
Ut over dette er det to bunker nynorskstiler å rette før vinterferien i uke 8, samt planlegging av to fagdager i neste uke. Det hadde gjort seg med en rettefri ferie for en gang skyld. Tipper jentene mine også vil sette pris på det. Uansett håper jeg å finne den røde tråden i alt dette, og at jeg kan avslutte mest mulig før vinterferien. Ukene mellom vinterferie og påske representerer nådestøtet i VG3 både for lærere og elever med innlevering av fordypningsoppgaver og heldagsprøver på løpende bånd....
2008 ble et vendepunkt for meg på mange måter. Det var da jeg begynte å blogge og blant annet fikk adgang til et nettverk av mange interessante, kloke og artige mennesker. Dette var veldig bra for meg siden jeg dermed fikk inspirasjon til å sette meg inn i mye nytt, både nyttig og mindre nyttig. 2008 ble også det året hvor paradigmeskiftet internett innebærer virkelig slo inn for alvor i livet mitt og fikk merkbare konsekvenser. Noen av endringene som har preget året mitt er:
Jeg ser mye mindre på tv. Det skal en virkelig god film til for å holde meg foran skjermen lenge av gangen nå (så fremt jeg ikke ser på DVD, selvsagt, da bestemmer jeg jo selv når og hvordan). Nyheter får jeg på nettet, og radio har jeg aldri vært særlig opptatt av. Avisen er også på vei ut, med unntak av A-magasinet som jeg leser fast.
Jeg tar mange flere bilder. Etter noen års fototørke fikk jeg endelig et digitalkamera i januar i fjor. I september fikk jeg enda ett - et digitalt speilreflekskamera. Nå tar jeg bilder nesten daglig, og noen av dem legger jeg ut på flickr. Der har jeg også fått noen nye venner som gir tips og tilbakemeldinger. Flickr er forresten min hovedkilde til illustrasjonsbilder til bloggen. Jeg lærer noe nytt om fotografering hele tiden.
Jeg reiser mye mer. Jeg har deltatt både som innleder og publikum på konferanser, kurs og foredrag i Bergen (It's Learning), Trondheim (NKUL), Nannestad (foredrag), Vettre (It's Learning superbrukere), Ski (foredrag), Oslo (ITU), Nadderud (foredrag), Steinkjer (foredrag), Lillestrøm (Skolelederkonferansen), Sandvika (Digitale løft), Seattle (SOF Summit) og Levanger (foredrag) både som innleder og som deltager. Uten unntak har jeg lært noe hver eneste gang.
Jeg har begynt å twitre. Twitter er genialt, men vanskelig å forklare. Det er en mikrobloggingstjeneste som er en mellomting mellom SMS, MSN og Facebook. Dersom du har gode venner på Twitter slik som jeg har får du vite mye morsomt, interessant og anvendelig på en kjapp og lettvint måte. Det er også veldig enkelt å dele bra ting med andre der. "Pauserommet i skrivebordskuffen", som Arne Olav så treffende kalte det.
Jeg har sluttet med nyttårsforsetter. Det har ingenting med web 2.0 å gjøre, eller kanskje litt forresten - trenden nå er jo å ikke planlegge for mye, tenke for mye fremover, for ingen vet lenger hva morgendagen bringer. Mine behov om seks måneder kan jo ha endret seg fullstendig! "Instant gratification for all". Heldigvis er jeg ikke fullt så så bastant, egentlig, jeg nøyer meg med å ønske meg mer moro for alle i 2009, inkludert meg selv!
Det var fint å komme hjem igjen også. Gaver er delt ut og litt søvn er tatt igjen. En stor konferanse gir mange inntrykk, det tar tid å oppsummere alt, men jeg kommer til å legge ut flere referat fra innleggene etterhvert som jeg får tid. I dag blir det bare noen bilder fra de siste dagenes aktiviteter, blant annet en hyggelig middag med noen deltagere fra Østerrike og USA, og utflukten til Microsofts Campus i Redmont. Omvisningene der var interessante, men vi hadde muligens for store forventninger, for den store begeistringen uteble. I lobbyen på hotellet stod det noen særdeles store pepperkakehus, de ble også foreviget. Det majestetiske Mount Rainier fikk jeg foreviget på flybussen, og turens eneste burger ble spist på flyplassen.
Will Richardson har forøvrig gitt et balansert og riktig referat av inntrykkene fra SOF Summit, det anbefales.
Martin Bean og Anthony Salcito fra Microsoft holdt innlegg sammen om utfordringer og muligheter i det 21. århundre sett fra deres ståsted. De viste også frem noen av løsningene Microsoft har på hvordan internett og annen teknologi kan brukes i klasserommet.
To utfordringer: Vi må utfordre skeptikerne som motsetter seg endringer, og vi må identifisere behovene til dagens studenter. Hvem er de og hva vil de? Dagens unge har andre verdier enn gårsdagens. De verdsetter autentisitet, kreativitet, autonomi, deling, øyeblikkelig tilfredsstillelse. De vil ha selvrealisering, venner, sanntidsinteraksjon. De liker ikke kompleksitet, kostnader og dårlig design(!). Dette er velkjent for de fleste som har med ungdom å gjøre.
Det interessante ved innlegget var først og fremst hvordan de ser for seg at teknologi skal gjøre det mulig å invitere foreldre inn i klasserommet igjen. Uttrykket "Det tar en landsby å oppdra et barn" faller meg inn. De snakket om at vi ved å knytte sammen databaser kan se hele eleven - hos meg ringte det noen advarende klokker. Hva med personvernet? Må alle lærere vite alt om elevenes psykososiale og medisinske situasjon til enhver tid? Vil det ikke være slitsomt for alle hvis det blir så åpent? Den nye informasjonstriangelen vil være en kraftig datamaskin + mobil enhet + cloud computing. Men er vi ikke nesten der allerede? Vi fikk se en liten demonstrasjon av det interaktive bordet Microsoft har utviklet, Surface, og det så sant og si ganske imponerende ut. Det jeg likevel tenker er: På hvilken måte er det bedre å vise frem virtuelle bilder enn papirbilder? Det spennende skjer når maskinene setter oss i stand til å gjøre ting som ikke er mulig ellers. Det viste de også eksempler på, men det burde vært understreket mer.
Dagens høydepunkt ble ikke uventet innlegget til Will Richardson som burde være kjent for de fleste som har fulgt med i blogosfæren en stund. Hans hovedbudskap var kort og godt at det viktige ikke er å blogge, publisere eller hva ellers man gjør på nettet, det viktige er å "lytte til konversasjonen". Med det mener han at vi må delta i den løpende samtalen med andre som er interessert i det samme som oss. Næringsliv, politikere og skole bør være der folk er - på nettet og både bidra og delta. Eksempler er blant annet valgkampen til Obama, hvordan forsikringsselskap, banker og andre kan følge kundene sine på Twitter eller lignende og fange opp deres ønsker og behov, lærere bør være på sosiale nettverk og fange opp hva elevene deres trenger. Voksne må være der de unge er og lære dem hva de skal gjøre. Ellers er det som å sette seg bakerst i bussen, gi ungdommen nøkkelen og si "kjør på!" uten å gi dem kjøreopplæring. Det går veldig lett galt.
Mennesker danner grupper, og grupper påvirker utviklingen. Det er ikke noe nytt. Det nye er arenaene vi gjør det på. Mulighetene for å finne sine egne meningsfeller er større enn noensinne, og vi bør utnytte det. Vi må skape, utvikle og dyrke våre egne, personlige nettverk. Gjennom det kan vi lære utrolig mye. Digital kompetanse kan ikke læres som et eget "fag", det er en konstant utvikling. Voksne som er usikre på hvordan dette kan gripes an kan delta i nettverk at typen Ning der de kan gjøre seg erfaringer som kan overføres til andre sosiale nettverk senere. Disrupsjonen er her allerede, vi har ikke mer tid. Det er nå det skjer, og vi må være med."I don't do paper", sa han og ga oss adressen til wikien sin.
Under minglingen i går kveld fikk vi en prat med Will Richardson, en svært hyggelig mann, og han var slett ikke fremmed for å ta turen til Norge. Det ser jeg gjerne at han gjør, for jeg tror han snakker et språk de fleste forstår, og han har vært med lenger enn mange andre. Vi bør samarbeide om å få ham over.
Så har den første konferansedagen kommet til sin ende her i Seattle. Vi har vært med på både veldig interessante innlegg og mer intetsigende saker. Jeg kommer til å legge ut flere innlegg, men det er såpass hektisk her at det er vanskelig å få tid til å blogge.
Dagens første foredrag var ved Michael Horn, medforfatter av Disrupting Class sammen med Clayton Christensen og Curtis W. Johnson. Disruptiv innovasjon vil si at ny teknologi finner en nisje der den kan konkurrere med "ingenting", dvs at alternativet for forbrukeren er at selv om produktet i første omgang ikke er helt topp, så vil et mer profesjonelt alternativ være så dyrt at det er utenfor rekkevidde. Dermed kan produktet/teknologien få fotfeste og opparbeide seg en bedre markesdandel gjennom å utvikle seg innenfor rammene av dette. Etterhvert som teknologien blir bedre vil flere og flere få øynene opp for produktet, og plutselig vil det skje et skifte der den nye teknologien tar over for den gamle (disrupsjon). Eksempler på slike teknologier er hvordan de første pc-ene ble markedsført som leker for barn fordi de ikke hadde mulighet til å konkurrere med datamaskinene tilpasset forskning og næringsliv når det gjaldt hurtighet, lagringskapasitet og minne. Et annet eksempel er transistorradioen som rettet seg mot ungdom i første omgang, de hadde ikke råd til store bordbaserte radioer med vakuumrør og var glade for å få råd til en liten en som til og med var portabel selv om lyden var dårligere til å begynne med. Etter hvert har begge disse produktene fullstendig feid konkurrentene av banen.
Hvordan er dette relevant for undervisning? Problemet er at dagens skoler presser datamaskiner inn i sin eksisterende praksis (pc-en som skrivemaskin og leksikon). Fremdeles er undervisningen monolittisk, det er en innebygget motsetning i hvordan vi undeviser kontra hvordan vi lærer (jf Howard Gardners teori om ulike intelligenser). Elever har forskjellige behov, og det er her en pc har sin styrke. Elevene kan i mye større grad få et personlig tilpasset tilbud gjennom online-kurs, differensiert undervisning i form av nivå, tempo etc. Et slikt tilbud må først rettes mot dem som ikke har noe alternativ i tradisjonell undervisning, for eksempel elever som vil ta et fag som ikke skolen tilbyr, elever som skal kontinuere, elever som er i ferd med eller allerede har droppet ut av vanlig skole. Studier viser at online-undervisning er i ferd med å få fotfeste, og man tror at innen 2019 vil over halvparten av all undervisning foregå via ulike online-alternativer. Konsekvensene for lærerrollen er at vi blir veiledere og rådgivere fremfor forelesere - "From the sage on the stage to the guide on the side".
Jeg leste boken før jeg kom hit, og det var greit å få en gjennomgang av hovedpoengene. Som foredrag betraktet var dette solid, Horn er rutinert og engasjert. Noen vil kanskje føle at dette blir vel mye business-orientert, elever er ikke radioer og biler, og de vil ikke nødvendigvis tilpasse seg å ta ansvar for egen læring slik det kanskje forutsettes her. Tanken er at elevene vil finne større motivasjon i egen læring når det er individuelt tilpasset enn det som er tilfelle i dag. Likevel savner jeg perspektivet om at hele mennesket må være med, alt som rommer et liv spiller inn for hvordan vi presterer i ulike perioder. Min konklusjon er at dette er veldig interessant, og dersom de har rett står vi overfor store endringer i utdanningssektoren de neste ti årene.
Dagen i dag var preget av å få unna viktige gjøremål som å kjøpe inn Converse All Stars til alle barna i familien - 130 dollar for tre par er ikke så verst, hjemme koster de bortimot det treobbelte - lange vandringer i sentrum og mer Pike Place Market, den største severdigheten i sentrum av Seattle.
Det viktige i dag var selvsagt at konferansen åpnet. Vi minglet så godt vi kunne, og kom i kontakt med tre interessante damer, blant annet leder for The school of the future-satsningen i Philadelphia. De to andre var fra skoler på Hawaii og i San Fransisco. Flott opptakt til konferansen.
I morgen begynner det for alvor. Rapporter kommer. Jet lag-en sitter forstsatt i kroppen, så nå er det tidlig kveld for å prøve å være opplagt i morgen.
Jeg er norsklektor ved Sandvika videregående skole. Her blogger jeg om det som opptar meg knyttet til skole og digital kompetanse. Bloggen er et uttrykk for mine personlige meninger og reflekterer ikke nødvendigvis min arbeidsgivers eller mine kollegers syn. Ved siden av min vanlige jobb er jeg timelærer på et videreutdanningskurs for lærere ved Universitetet i Stavanger. Jeg har også grunnlagt Del og bruk, et digitalt nettverk for lærere som for tiden har ca 5000 medlemmer.
Det er lørdag ettermiddag og stille i huset. Etter en travel uke er det godt å ha ro til å tenke lange tanker igjen. Livet er ofte hektisk, men jeg har ingenting å klage over: Jeg får være med på flere interessante prosjekter enn jeg hadde evne til å forestille meg da jeg begynte å utforske web 2.0 for et par år siden. 
Nå er det svært lenge siden jeg har postet noe her, dessverre. Det betyr ikke at bloggen min nå er en forlatt utpost, men bare at de siste ukene har jeg hatt fokus på mye annet enn å blogge, av ulike årsaker. Det skal ikke vare ved, men jeg tror det blir en travel tid fremover også. 
Denne uka og den neste byr på usedvanlig mange ulike typer oppgaver. Jeg skal til Gardermoen i morgen og delta på 
digitalkamera i januar i fjor. I september fikk jeg enda ett - et digitalt speilreflekskamera. Nå tar jeg bilder nesten daglig, og noen av dem legger jeg ut på 
