tirsdag 23. mars 2010

ePedagogene kommer til Akershus

I forrige uke fikk jeg en spennende forespørsel på telefonen: Om jeg ville bli ePedagog i Akershus kommende skoleår? Det innebærer 40% frikjøp fra min faste
stilling for å jobbe sammen med fire kolleger fra fylket. Den ene av dem, Jørn Hoelstad Pettersen på Frogn vgs, har allerede blogget noen tanker om det kommende året. De andre tre er Anne Cathrine Gotaas som jeg kjenner godt og setter veldig stor pris på fra min egen skole, Henning Lund fra Eikeli vgs og Harald Nygaard fra Strømmen vgs. En ePedagog skal fungere som en ressursperson for de andre lærerne i fylket og bidra til å heve den samlede kompetansen på og erfaringen med pedagogisk bruk av IKT. Jeg håper vi til sammen representerer en bredde som gjør at alle lærere i Akershus kan få utbytte av jobben vi blir satt til å gjøre.
For hva innebærer egentlig dette for oss, og i neste instans for andre? Vi kommer nok til å se til Hordaland for å lære av dem siden de har hatt ordningen en stund allerede. Som June skriver tror jeg det er lurt å ikke ha for faste rammer for oppgaven. Feltet "digital kompetanse" er såpass omskiftelig at det fort blir begrensende og lite nyskapende å lage mye byråkrati ut av en ePedagogstilling. Heldigvis tror jeg ikke at det er meningen, og da hadde jeg heller ikke sagt ja til jobben. Fra bloggen til Jørn har jeg sakset følgende:
En modell jeg kunne tenke meg å foreslå er at ePedagogen (blir litt
vanskelig å ta den tittelen helt alvorlig, tror jeg …) følger en
prosess over tid hos en gruppe lærere som ønsker hjelp med å ta i bruk
teknologi. Det bør starte med et møte der jeg mest lytter og spør og
kanskje til og med observerer i klassene for å få et innblikk i dagens
situasjon, før jeg forhåpentlig har noen innspill om ting som kan
endres. Forutsetter dette opplæring i verktøy, gis det. Så prøves ting
ut i praksis, og deretter evaluerer vi sammen hva som virket bra og
mindre bra.
Det er interessante tanker Jørn lanserer her, og helt i tråd med hva jeg selv har tenkt på så langt. Jeg synes i tillegg at det er veldig interessant å jobbe med nettbasert undervisning, og jeg tror at for veldig mange lærere vil det være utrolig verdifullt å kunne øve, repetere og diskutere både erfaringer, kunnskap og metoder også hjemmefra via nett. En kombinasjon av kurs "på stedet" med et oppfølgingsnettsted er en modell som kan være spennende. Både It's Learning, Del og bruk og et nettsted opprettet spesielt for dette formålet er aktuelt å se nærmere på. Det er også veldig interessant å se hva ePedagogene i Hordaland skriver om sine erfaringer i kommentarfeltet til Jørn. De har mange gode erfaringer som vi garantert vil få glede av. Jeg tror også vi har mye å lære av det gode arbeidet som legges ned i Buskerud.
Nå gleder jeg meg til å komme i gang med planleggingen etter påske, og jeg merker at jeg er veldig spent på dette. Det ligger mange forventninger i en slik stilling, både egne og fra andre, og jeg håper at ingen blir skuffet over ressursbruken og resultatet om et års tid. Andres erfaringer med slikt arbeid, tips og eventuelle ønsker mottas med takk!

tirsdag 16. mars 2010

facebook i undervisningen

Sosiale medier har gjort sitt inntog i skolen for fullt, i hvertfall blant elevene, og det er nok ikke få lærere som har fortvilt over at elevene heller er på facebook enn på It’s Learning og gjør oppgaver. Jeg også, det skal jeg ikke benekte. Men hvis ikke Mohammed vil komme til fjellet, så får fjellet komme til Mohammed, tenkte jeg (eller hvordan det nå egentlig var). For ikke så lenge siden lanserte facebook en ny funksjon, nemlig muligheten til å lage sider. Facebooksider kjennetegnes ved at det ikke er nødvendig å bli “venner” med dem som ønsker å følge den. Den som står bak siden har dermed ikke innsyn i tilhengernes profil, og heller ikke motsatt. Likevel vil oppdateringer fra siden komme frem i nyhetsstrømmen til alle som følger den. Slik sett er facebooksider svært praktiske for alle som er ute etter å profilere noe, enten det er organisasjoner, firmaer, politikere, kjendiser, skoler – eller lærere – uten å bryte privatlivets fred. Jeg har derfor opprettet en facebookside for å lettere kunne informere mine elever.

2010-03-16_1512
Alle Mine elever er nok mye endel på facebook. Da er det vel logisk at det er der jeg sender dem en ekstra påminnelse, legger ut en lenke til det siste blogginnlegget på klassebloggen vår, gratulerer noen med dagen, tipser om nyttige verktøy og minner om at det er tentamen i neste uke? Vi kan fortsette å rive oss i håret over at det er så vanskelig å få dem til å sjekke innom ITSL i tide til å få gjort leksene, vi kan kjefte og formane og skrive anmerkninger, eller vi kan legge ut en kjapp påminnelse der de er og be dem finne resten av informasjonen der den alt ligger- i skolens LMS, på en blogg osv. Tilbakemeldingene fra klassene mine har vært veldig positive så langt, og ingen MÅ være med på dette. Likevel har over halvparten av dem alt lagt siden til profilen sin, og det før begge klassene har fått skikkelig informasjon om tiltaket.

Mange vil nok innvende at det er viktig at informasjonen skal være tilgjengelig på ett og samme sted, likt for alle ved skolen, og det er jeg enig i. For mange sololøp er ikke av det gode. Men min erfaring er at selv om vi har felles retningslinjer på vår skole (alle lekser skal legges i kalenderen på ITSL), så blir det ikke alltid slik likevel. Noen lærere bruker tavla i klasserommet, noen bruker oppslagstavla på ITSL, noen sier det muntlig i timen. Min strategi er å gi informasjonen flere steder slik at det er størst mulig garanti for å nå frem til rett adresse. Jeg legger altså ut lekser og annet viktig i kalenderen på ITSL, og så minner jeg om det på facebook også. Sandvika vgs har forøvrig hatt en facebookside en god stund alt, og dette er populært blant elevene, noe som vises ved at svært mange av dem velger å legge siden til profilen sin. Biblioteket vårt har også en egen side.

Det finnes et annet aspekt ved dette som er interessant å reflektere over. Slik det er nå må en ha mange ulike brukerkonti for å få tilgang til ulike sosiale nettsteder. Dette blir fort rotete og uoversiktlig dersom en ikke tar i bruk hjelpemidler som lastpass til å holde rede på passordene sine, og en bør også vurdere strategier for kryssposting slik at informasjon en sender ut ett sted også blir tilgjengelig andre steder på nettet. Det blir som de første årene med epost: For å sende det måtte mottakeren ha samme epostleverandør som deg selv (f.eks. en Yahoo-epost). Er det noen som husker dette i dag? Det er ikke lenge siden. Om ikke altfor lang tid vil det være slik med sosiale medier også, vil jeg tro. Epost er allerede gæmlis, ingen ungdommer bruker det til kommunikasjon seg i mellom. Vi kommer neppe til å se at de migrerer dit heller. Men de kan finne på å vandre videre til en ny plattform selv om facebook for tiden er svært dominerende i dette bildet. Dette er en annen innvending jeg får høre mot det å bruke facebook til informasjon mot elever. Men det er vel ikke noe problem, i så fall? Da kan vi vel bare følge etter? Når kommunikasjonen mellom ulike sosiale plattformer blir stadig mer sømløs, så blir også dette stadig enklere å få til uten at det trenger å bli en voldsom tidstyv ut av det. Fjellet flytter seg!

Andre lærere som også bruker facebooksider i faget sitt:
Matematikk 1P (Anne Cathrine Gotaaas, Sandvika vgs)
Norsk Vg2 (Johanne Nordhagen, Hamar katedralskole)
Kultur og kommunikasjon (Marita Aksnes, Randaberg vgs)
Norsk Vg2 (Liv Marie Schou, St. Hallvard vgs)

Skolesider:
Sandvika vgs
Kirkenes vgs


Skolebibliotek:
Sandvika vgs

torsdag 11. mars 2010

noRskbokA.no – en nyttig bok

Min kollega Leif Harboe ga ut norskboka.no for første gang i 2008. Den gangen skrev jeg også en anmeldelse av den her på bloggen. Boka var svært nyttig for meg da den kom ut fordi den ga god oversikt over muligheter med digitale verktøy og ressurser i undervisningen. Nå er den kommet i revidert utgave, sterkt utvidet og omskrevet.

Norskboka.no er en nyttig bok for alle som er ute etter konkrete tips om gode digitale verktøy til bruk i undervisningen, ikke bare i norskfaget. Den tar også opp ulike problemstillinger knyttet til begrepet digital kompetanse. Kapitlene er logisk organisert, og en kan både ha utbytte av å lese boka fra begynnelse til slutt, og å bruke den som et oppslagsverk. Boka fokuserer spesielt på gratis, lett tilgjengelige verktøy og applikasjoner for organisering, deling og produksjon av ulike typer tekster, for eksempel verktøy for wiki-skriving (Wikipedia, Wikispaces), publiserings- og deligngsverktøy (Blogger, flickr) og samarbeidsverktøy (nettbaserte tekstbehandlere som Google Docs, Etherpad). Den tar også opp verktøy for organisering av informasjon (sosial bokmerking, Delicious) og RSS (Google Reader, Bloglines, Netvibes). Enkle, nyttige verktøy som Photostory og GoAnimate brukes til å produsere sammensatte tekster i norskfaget, og den inneholder også en grundig gjennomgang av fordeler og ulemper ved å bruke et LMS (It’s Learning, Fronter o.l.) i skolen. Utover dette har den en tipsliste over tilgjengelige ressurser, og den kommer inn på problemstillinger knyttet til å få eleven til å holde fokus på oppgaven og ikke la seg distrahere for mye av den tidstyven pc-en også er.

Boka anbefales for alle som ønsker å komme raskt i gang med å utforske digitale muligheter i undervisningen. Det er også mange gode tips å hente for dem som har en del erfaringer allerede. Det som er bokas styrke er at den setter mange ulike verktøy og ressurser inn i en større sammenheng slik at det er lettere å få en helhetsforståelse av dette mangeartede feltet. Dersom du er interessert i boka finner du mer informasjon på Leifs nettsted norskboka.no.

For ordens skyld: Jeg har fått boken tilsendt gratis fra Universitetsforlaget – takk for det – veldig fint siden jeg hadde planlagt å kjøpe den likevel. Jeg anbefaler uansett boken på selvstendig grunnlag.

fredag 5. mars 2010

Statsministeren møtte bloggere

En ikke helt vanlig dag på jobben er over. Som det sikkert fremgår av mitt forrige innlegg så ble jeg mildt sagt overrasket over å få invitasjon til statsministerens kontor for å møte ham og fire andre bloggere. Temaet for møtet var blant annet å snakke om bruk av blogging og andre sosiale medier i forbindelse med prosjektet Samarbeid for arbeid. Men at det var en gledelig overraskelse for meg håper jeg ingen er i tvil om. De fire andre som var invitert er Knut Johannessen som har bloggen Vox Populi, av flere kalt Norges beste politiske blogg, Bente Kalsnes, kommunikasjonsrådgiver i Origo der hun også har en blogg, sjefsengel Céline Thommesen, gründer, og fortelleren, eller børge som han også kalles (med liten b), student med innsikt i mangt knyttet til nettbruk og -løsninger. En nokså uensartet gruppe, altså, men mitt inntrykk var at dette var personer det absolutt var et privilegium å få treffe. Det var naturligvis også et privilegium å få treffe Jens Stoltenberg, hans politiske rådgiver Sindre Fossum Beyer og kommunikasjonsrådgiveren Åse Solberg.

Alle fem inviterte bloggere har bedt om innspill fra nettverket sitt, men ingen fikk så mange innspill som meg! Jeg tror en av grunnene er at mange så dette som en sjanse til å få gitt en beskjed som vi som regel ikke føler at når frem til mottaker: Vi vil bli hørt når fremtidens skole skal utformes. Det er jo vi som er der hver dag som faktisk vet best hvor det gjør vondt, og hva som er greit. Det var selvsagt umulig å få sagt alt det som kom frem i kommentarfeltet mitt, på Twitter og på facebook i løpet av fem minutter - min tilmålte tid på møtet. Men ikke fortvil - alt som står her på bloggen om dette blir lest med argusøyne av de samme som inviterte til møtet. Beskjeden er altså gitt videre. Jeg valgte å bruke tiden min på fokusere på verdien av å dele og å utvikle en felles forståelse av slikt som vurderingsforskrifter via deltagelse på nett, og at det er viktig at politikere som mener alvor med å bruke nye medier må være tilstede, gi tilbakemeldinger og fremheve de som kommer med gode innspill. Vi diskuterte også hvordan staten bedre kan tilrettelegge offentlige data på nett slik at de blir mye mer tilgjengelige, og vi snakket om at det er viktig at de ikke gjør seg avhengige av noen få kommersielle aktører, men at de har alternative løsninger som kan peke frem mot en plattformuavhengig kommunikasjon på nett. Dette kommer nok de andre til å blogge grundigere om.

Den store bredden i gruppen innebar at det ble lite tid til å snakke om egne hjertesaker, så mesteparten av tiden ble brukt til å diskutere hvordan sosiale medier kan anvendes i ulike settinger. Naturligvis er det annerledes å være en statsminister som blogger enn å være en privatperson som gjør det. Jeg skal ikke late som jeg har mye kjennskap til dette, men Forvaltningsloven etc. legger store begrensinger på hva en politiker eller byråkrat kan mene offentlig uten at det blir forpliktende. Kanskje tiden er moden for å regulere lovverket slik at det passer bedre til en debattform der innleggene kommer både via mail, sms, tweets, "thumbs up" og med snirkleskrift og frimerke? Bare sistnevnte kategori, pluss epost, må arkivføres. Dette må det ryddes opp i.

Fraværs/frafalldiskusjonen ble bare såvidt berørt. Jeg forsøkte å fremheve at det er fint at de nå strammer inn fraværsregelen, men at det er ikke nok å stramme den inn. Vi var også innom begrepet digital kompetanse, og statsministeren var naturligvis helt enig i at dette er viktige ferdigheter som alle må beherske. En skole uten bruk av digitale løsninger, ferdigheter og verktøy er umulig å se for seg. Jeg hadde mye mer på hjertet, men det var ikke tid til å ta det opp. For sikkerhets skyld hadde jeg forberedt en presentasjon basert på de temaene jeg var invitert for å mene noe om før møtet, men den var det naturligvis ikke rom for å bruke. Jeg ble bedt om å presentere bloggen min og hvilke temaer som engasjerer på den, litt om d&b, eventuelle meninger jeg hadde om frafall i skolen, og litt om hvordan staten kan bruke sosiale medier. Noe av innholdet fikk jeg formidlet, andre ting måtte ligge. Jeg legger den ut her, og håper at også denne beskjeden når frem. Og jeg vil gjerne ha en bekreftelse fra noen på statsministerens kontor om at dette er lest i kommentarfeltet mitt (slik vi snakket om i dag, hehe).



Dette blogginnlegget vil bli oppdatert etter hvert som det kommer ut mer vedrørende dagens møte, enten på de andre sine blogger eller på regjeringens sider. Nettavisen var der, så det kommer kanskje en sak der også. Bildet øverst er fra regjeringens flickr-konto og lagt ut med delingslisens (bra!). Det finnes også et par bilder til der. Det andre bildet er tatt med min iPhone.

Hva tror dere? Er det verdifullt å delta på slike møter? Og kan statsministeren/regjeringen/politikere/forvaltningen lære noe av å snakke med vanlige folk som oss?


onsdag 3. mars 2010

En uventet invitasjon fra Jens Stoltenberg

Regjeringen går nye veier, blant annet via sosiale medier, for å få inn synspunkter på viktige saker. Dette synes jeg er interessant og et spennende initiativ. I forrige uke så jeg at statsministerens kontor etterlyste bloggere som kunne være med og diskutere temaer som sykefravær, frafall i videregående skole, næringsutvikling og en bærekraftig økonomi. Wow - det hørtes vanskelig ut! Men interessant! Lurer på hvem som blir blir med på det? Da jeg sjekket telefonen min etter undervisningen i dag så jeg plutselig at det var en melding til meg fra statsministerens kontor. Jeeez! Hva vil de meg? Det viste seg at jeg er invitert, jeg også. Møtet er planlagt på fredag 5. mars. Jeg vet ennå ikke hvem som kommer i tillegg til meg, men jeg har oppfattet det slik at jeg representerer skolebloggerne der. Det kan selvsagt være feil.
Skrekkblandet fryd! Hva sier jeg til vår statsminister når jeg har noen få minutter på meg til å få mitt budskap frem? Her må ikke noe tid kastes bort på uvesentligheter. Hva er det aller viktigste å formidle fra mitt ståsted som skoleblogger, grunnlegger av Del og bruk og lektor i videregående skole med dagens fraværs- og frafallsproblematikk innenfor horisonten? Jeg trenger hjelp. Det har gang på gang vist seg at jeg blir mye klokere etter innspill fra dere enten det er her på bloggen, på Twitter eller på d&b. Så jeg setter min lit til at alle som har lyst til å mene noe sammen med meg om disse temaene sier fra her eller på Twitter, facebook eller d&b så fort dere kan. Til gjengjeld lover jeg å fortelle om møtet her på bloggen etterpå.
Kunnskap mellom hodene er minst like viktig som den som finnes inni det enkelte kloke hode. Det har jeg ment lenge. Kjør debatt!