mandag 31. august 2009
Lene, 16 år!
Min egen 15-åring synes derimot ikke at dette var så overveldende morsomt, akkurat. Seriøst!
torsdag 27. august 2009
Forventninger til norskfaget i Vg3
Hver sommer kan vi lese i avisa om hvordan gale - eller kanskje heller for store - forventninger kan ødelegge ferien for oss. Ekteskap og familier bryter sammen på grunn av slikt. Derfor er det viktig å snakke sammen, står det, slik at vi ikke møter ferien med helt ulike forventninger som ikke kan innfris. Dersom vi er enige om hva vi går til, eller i det minste vet hva de andre håper å få ut av ferien, er det større sjanser for at alle får en god opplevelse.
Det er noe i det. Derfor ba jeg klassene mine om å skrive ned forventningene de har til det kommende skoleåret, og deretter diskuterte vi dem sammen. Metoden jeg valgte er kjent fra samarbeidslæring og kalles "Placemat". Elevene deles i grupper på fire, de får deretter utdelt et A3-ark som deles inn i felt slik bildet viser. I første runde får de 90 sekunder til å notere ned tankene sine i hvert sitt hjørne av arket. Da er det viktig at de ikke snakker sammen. I 2. runde får de et par minutter på å bli enige om hva som er de tre viktigste forventningene, og disse skrives opp i firkanten i midten. Til slutt får hver gruppe komme med en forventning hver i plenum. Gjennom å bruke denne metoden får hver eneste elev sjansen til å bli hørt.
Hva forventer elever i Vg3 at det siste året med norsk skal by på for dem? Det er litt av hvert, og det de skriver gir all grunn til å legge lista høyt både for læreren og elevene:
- Variert undervisning, god struktur
- Konkrete/gode tilbakemeldinger, få prøvene fort tilbake
- Jobbe rettet mot eksamen
- Hardt arbeid
- Utfordringer
- Forhåpentlig litt moro
- Bra læringsmiljø
- Gode karakterer
- Utvide læringsplattformen
- Samarbeide med læreren
- Kreativt, tiltalende og variert læringsmiljø
- Lenger tid til forberedelser før prøver/innleveringer
- Et tungt fag som krever innsats
- Lære bedre nynorsk
- Faget dreier seg mye om bøker
- Vi har lyst til å blogge
- Lære mye artig
- Diskusjoner, mer muntlig
- Lære å analysere og drøfte ulike verk
- Lære om ulike epoker
- Film
- Lite gruppearbeid
- Fordypningsoppgaven
- Morsommere enn 2. klasse
- Flere vurderinger
Jeg er veldig fornøyd med disse svarene. Det viser at de aller fleste har en seriøs innstilling til faget, og at de har forventninger om at det kan bli et bra arbeidsår for dem. De forstår også godt at dette handler like mye om hva de selv gjør som hva jeg gjør for dem. "Variasjon" går igjen som forventning hos veldig mange, og det er ikke så rart siden vi har 6 timer norsk i strekk hver uke. Jeg vil også ha variasjon! Det er også interessant at flere nevner at de vil "utvide læringsplattformen". Jeg har ennå ikke nevnt Ningen jeg har satt opp, men jeg mistenker at noen av dem har lest om den på bloggen min, og at de er litt nysgjerrige på hva det er. Jeg planlegger å ta den i bruk i løpet av de neste to ukene. I følge spørreundersøkelsen jeg la ut på It's Learning er ca 80% positive til å blogge i norskfaget - en gledelig utvikling fra Vg1 da de samme elevene var mye mer skeptiske - og vi har allerede satt opp bloggene igjen og er i full gang med det.
De ønsker å samarbeide med læreren, og de ønsker gode, konkrete og hurtige tilbakemeldinger. Det forstår jeg godt. Jeg har begynt å bruke vurderingsskjemaer som fremovermeldinger også, noe som så ut til å slå godt an. De skal begynne med de første vurderingsoppgavene allerede til uka, og da bruker vi først tid på å gå gjennom hva de skal vurderes på og ulike grader av måloppnåelse før vi gjennomfører selve oppgaven. Jeg er spent på resultatet av det. Jeg har satt som mål for meg selv å være flinkere til å gi raske tilbakemeldinger dette året. Det har ofte tatt altfor lang tid tidligere.
Ved å sette ord på disse forventningene, både for dem og for meg, håper jeg å legge grunnlaget for et godt arbeidsmiljø i klassene mine dette året. Når vi kommer til juni 2010 skal jeg ta dem frem igjen. Det blir spennende å se hvor mange av forventningene vi har klart å innfri.
tirsdag 25. august 2009
EtherPad forenkler samskriving
Samskrivingsverktøy er interessante blant annet fordi de åpner opp for samarbeid på tvers av fysiske grenser. Det betyr at samarbeidet som startet på skolen enkelt kan fullføres hjemmefra, noe som forenkler livet til kolleger eller klassekamerater som bor langt unna hverandre. En annen fordel er at to eller flere kan sitte i samme rom og notere fra en presentasjon eller forelesning i det samme dokumentet. To personer får med seg mer enn en, noe som kan gi et fyldigere referat. Man kan gi et par elever av gangen ansvaret for å lage et felles referat av en presentasjon som etterpå kan distribueres til hele klassen, og be de andre om å lukke igjen pc-en så lenge presentasjonen foregår. Eller grupper av elever kan notere spørsmål mens læreren gjennomgår nytt stoff, og spørsmålene kan deretter kan brukes til oppsummering. Til slutt deles resultatet, og alle får bedre notater enn de antagelig ville ha skrevet alene på tradisjonelt vis. Slikt samarbeid kan også være til støtte for elever som ellers litt for lett lar seg distrahere av andre nettsider - det er vanskeligere å drive avgårde på nettet dersom det blir veldig synlig for andre, som det blir ved samarbeidsoppgaver. Derfor kan det være lurt å ofte be elevene sitte to og to og notere. Det finnes flere samskrivingsverktøy å velge mellom, blant annet Google Docs og Microsoft Office Live Workspace, som begge leverer solide produkter. For noen måneder siden fikk jeg høre om EtherPad via Leif, og nå har jeg testet det ut. Det ser veldig nyttig ut. Så hvorfor velge EtherPad?
EtherPad har noen unike fordeler som gjør det svært tiltalende for bruk i klasserommet:
- Du trenger ingen konto, ikke noen pålogging
- Du skriver i ekte sanntid, alle endringer synes umiddelbart
- Ulike forfattere fargekodes slik at det er enkelt å se hvem som gjør hva
Dette er etter min mening de viktigste fortrinnene til EtherPad. I tillegg har de lagt inn muligheten til å eksportere teksten som Word, PDF osv, men vær obs på at fargekodene da forsvinner, så teksten bør være ferdig redigert først. Man kan også lagre underveis slik at det er mulig å gå tilbake hvis en feil skulle oppstå.
Hva med sikkerheten? Alle EtherPads lagres på nettet til "evig tid". Det er ikke mulig å slette dem. De bør derfor ikke inneholde sensitiv informasjon. Det er også viktig å bokmerke lenken sånn at du finner pad'en igen. Det er nemlig ingen mulighet for å spore opp en pad såfremt den ikke ligger i nettleserens historikk. Jeg har lagd en screencast som viser det viktigste du trenger å kunne om EtherPad. Det er kjempelett - du lærer deg det på fem minutter!
EtherPad screencast from Ingunn Kjol Wiig on Vimeo.
søndag 16. august 2009
Uh-oh, I did it again (om å lage elevnettverk)
Forrige bloggpost kunne muligens oppfattes dit hen at jeg ikke lenger er overbevist om fordelene ved studentsentrert læring og samarbeid på nett. Det er langt fra tilfelle. Problemet er heller å finne en god nok form på dette - og natt til i dag, mens jeg likevel ikke fikk sove, så jeg plutselig for meg en mulig modell. For å ikke glemme den geniale planen mens jeg sov stod jeg straks opp og satte i gang med å jobbe.
Jeg innrømmer det før noen andre påpeker det: Jeg er ingen webdesigner. Dette prosjektet kan sikkert gjøres mye stiligere og mer funksjonelt når man kan slikt. Men jeg liker å lage ting selv, og det har jeg altså gjort igjen. Det vil si; jeg har begynt på noe som kanskje kan fungere godt nok for meg og 60 elever i Vg3 til at det kan kalles et fremskritt. "Man tager hvad man haver" er i grunnen et fint prinsipp! Ved hjelp av tre ulike web 2.0-applikasjoner og It's Learning håper jeg derfor å få til en bedre ramme rundt undervisningen enn i fjor.
Først litt om forutsetningene jeg har tatt utgangspunkt i:
a) It's Learning er fortsatt en nødvendig del av skolehverdagen både for meg og elevene. Alt av vurderinger og karakterer som skal synkroniseres med SkoleArena må ligge der. Dessuten er elevene vant til å bruke det, og de har de andre fagene sine der. Kalenderfunksjonen i ITSL kan skape oversikt for dem over deres totale skolehverdag. Dette må jeg ta hensyn til.
b) Jeg liker brukergrensesnittet i facebook, og Ning tilbyr nesten det samme. Målet er å etablere en startside ved hjelp av Ning der elevene finner så og si all nødvendig informasjon på samme side, slik at de raskt får oversikt over gjøremål i faget når de logger seg på. Dette kan gjøres blant annet ved å bruke RSS. I tillegg får de sin egen profilside i nettverket og muligheten til å delta i forum, chat og grupper samt at de får oppdatert siste nytt i nettverket.
c) Jeg liker ikke bloggfunksjonen i Ning. Den er for lik forumet, og det er en dårlig editor. Derimot liker jeg Blogger. Fleksible maler og mulighet for eget personlig uttrykk gjør at jeg fremdeles liker denne tjenesten veldig godt til undervisningsbruk. Det samme gjelder Wikispaces. Etter å ha brukt den i et par år er jeg fortsatt godt fornøyd med funksjonaliteten. Målet er å bygge opp en fagwiki omtrent som i fjor, basert på læreplanmålene.
Som tenkt, så gjort
Først opprettet jeg Ning-nettverket. Det fikk navnet Norskprotokollen fordi det både leder tankene til fortidens klasseprotokoller og til dagens datakommunikasjon.
Jeg har satt det opp med følgende innhold:
Deretter opprettet jeg klassebloggen. Den er selvsagt veldig uferdig ennå, og jeg skal nok komme tilbake til den i et senere innlegg. Det samme gjelder wikien som jeg ikke har gjort noe med i det hele tatt. Bloggen har fått sitt første innlegg og er tenkt som en kanal for løpende informasjon fra meg til elevene. Jeg vil også at elevene skal lenke sine blogger til den, samt legge inn egne blogginnlegg på sin profilside via RSS. På den måten kan vi finne stoffet fra flere innfallsvinkler. Sånn ser startsiden i Ningen ut nå:
Jeg er fryktelig spent på hva elevene synes. Det vil nok være et bristende punkt for noen at det er mange nettsteder involvert som krever egne kontoer, så jeg skal introdusere LastPass som hjelp til å holde styr på det hele. Det er også mye annet her som ikke er ferdig tenkt - skal vi bruke meldingssystemet i ITSL eller i Ning? Hvordan styre flowen dersom elevene kommer inn via ITSL? Skal vi endre navn på noe av dette så det ikke blir forvirrende at alt heter "Protokollen"? Elevene må være med og vurdere her. Dersom de ikke blir fortrolige med systemet mitt må det jo forenkles. Men jeg har stor tro på disse ungdommene, og håper det beste mens jeg venter spent på dommen.
torsdag 13. august 2009
Qvo vadis, kommende skoleår?
I dag våknet jeg med en forferdelig følelse av å ikke ha gjort det jeg skulle. Jeg drømte at alle elevene mine fra i fjor av en eller annen grunn måtte gå enda en uke til på skolen, og de benyttet anledningen til å etterlyse en rekke tilbakemeldinger fra meg som de mente å ikke ha fått selv om jeg hadde gitt dem det etter beste evne. Det var ikke morsomt. Antagelig er det vurderingsforskriftene til Utdanningsdirektoratet som spøker i hodet mitt - mange lærere kjenner på hvor krevende disse forskriftene er. Dessuten merker jeg en viss ubesluttsomhet i meg i disse skolestart-dager i forhold til hvor hardt jeg skal gå ut med mitt "web 2.0-regime" overfor elevene. Jeg tror jo at med dagens eksamensform er det WYTIWYG: What You Test Is What You Get. Er det da forsvarlig å ikke bruke mest mulig tid på å terpe på å skrive eksamensoppgaver - stiloppgaver? Mange lærere mener absolutt at det ikke er det. Jeg er ikke så sikker.
Endringer tar ofte tid, og det kan noen ganger føles ensomt å tro på en endring som mange andre mer eller mindre aktivt motarbeider. For jeg gjør det. Jeg tror at skolen trenger den vitaliseringen som den kan få gjennom å oppdatere metodikken og utvide verktøykassen. Samtidig er det selvsagt fullstendig legitimt å stille krav om forskning og evaluering av nye retninger innen pedagogikk og undervisning. En av grunnene til at dette fagområdet lett kan latterliggjøres er kanskje nettopp at det stadig lanseres nye ideologier eller teorier uten at de er særlig godt vitenskapelig fundert. Det må aldri bli religion, det vi driver med i skolen. Da er vi på ville veier. Jørn Hoelstad Pettersen skriver godt om dette i sin kommentar til boken Why Don't Students Like School? av Daniel Willingham: Er det vi driver med et eneste stort eksperiment? Bruker vi flere årskull som prøvekaniner? Hvis svaret er at vi tar bort fagkunnskap og erstatter det med utprøving av web 2.0-verktøy nokså ukritisk, da tror jeg det er riktig å si at vi gjør det. Ingen blir en god snekker av å få utlevert en hammer. Men du kan heller ikke bli det ved å lese om snekring i en bok. Faglig innsikt og forståelse må læres på den harde måten uansett hvordan kunnskapen skal uttrykkes. Det har alltid vært skolens oppgave å legge til rette for dette, og slik er det selvsagt fremdeles.
Fremtiden skapes ikke bare ved å gjenta fortiden, vi må også se fremover og forsøke å gjette hva som kommer. Det vi driver med i skolen kan lett sammenlignes med å kjøre bil: Du må huske å se ofte i bakspeilet også for å ha full oversikt over veibanen. Det finnes mye verdifullt å videreføre selv om formen kanskje bør endres. En god tekst kan naturligvis like gjerne publiseres på en blogg med bilder og lenker som i en kladdebok. Men er den ikke godt skrevet, så kompenserer ikke bloggformatet for den dårlige teksten. I gamle dager var en vakker håndskrift med på å skape et godt inntrykk av skribenten. Dagens mennesker må beherske andre uttrykksformer, men innholdet er ikke nødvendigvis så veldig annerledes for det. Selv om det kan være fristende å jage etter regnbuer er det slett ikke sikkert at gullgryta står og venter ved enden, og når vi kommer dit vil vi garantert oppdage at målet for ekspedisjonen har flyttet seg. Heldigvis innebærer dette også et håp om utvikling. Det ligger i menneskets natur å være nysgjerrig og utforskende. Skolen skal formidle kunnskap, men sammenhengene må elevene skape selv gjennom utforskning av fagstoffet. Uten dette vil de aldri oppnå reell forståelse. Oppleste og vedtatte sannheter er ikke alltid bare behagelige, de kan være like mye mytebesatt som alt annet, og evnen til å stille kritiske spørsmål ved dem er selvfølgelig minst like viktig nå som før.
Her om dagen oppdaget jeg at det var ikke bare en, men to regnbuer utenfor huset mitt. Det er et sjeldent syn, og selv om det bare er et meteorologisk fenomen så gjorde det meg optimistisk.
fredag 7. august 2009
Nyspisset blyant og snart skolestart
Skole-blogosfæren våkner heldigvis til liv igjen etter ferien, og jeg kjenner på meg at det er på tide å komme i gang med planlegging og blogging - men ikke altfor fort til å begynne med! Det har vært godt å ha noen uker fri fra det vanlige, men nå merker jeg at motivasjonen siger på igjen. I år skal jeg ha en blanding av elever jeg hadde for to år siden og noen som jeg ikke kjenner så godt ennå. Men ut fra det jeg vet om dem så har jeg nok mye positivt å se frem til.
Jeg har hatt noen ideer liggende i bakhodet i sommer om hvordan vi kan komme enda et skritt videre med å integrere den digitale skolen i det fysiske klasserommet. Jeg ønsker at elevene skal sjonglere samarbeidet sitt like naturlig digitalt som på grupperommet eller i klassen, og at de skal bli gode til å finne, vurdere og bruke relevante kilder. Jeg ønsker også at informasjonsflyten fra meg til dem og tilbake igjen skal være så enkel og oversiktlig som mulig. Erfaringene fra i fjor var at ikke alle uten videre tok til seg min måte å jobbe på, det tok litt tid før de var med på notene, og det er det selvsagt flere grunner til. Litt dumt å bruke tid i Vg3 på å bli "varme i trøya" når tiden er så knapp. Siden jeg kjenner årets elever litt bedre enn fjorårets ved skolestart håper jeg at vi raskt skal finne tonen og en god samarbeidsform.
Noe av det jeg kommer til å bruke mye tid på i oppstarten i år er kildebruk og kildekritikk. Delicious er et nyttig verktøy her. Samskriving skal vi også venne oss til å gjøre mye, da er både Etherpad og GoogleDocs bra verktøy. Mange av elevene våre har dessuten OneNote, så vi kommer nok til å bruke det. For å binde det hele sammen vurderer jeg å bruke et Ning-nettverk, men uansett vil jeg at de skal lage en wiki og blogge litt også. Utfordringen er å finne en god balanse her.
Tiden vil nok også her vise hva som er best. Jeg har tre kolleger som sikkert også har meninger om metoder og verktøy - to av dem har jeg ennå ikke møtt. Vi skal nok bli enige. Jeg tror det blir et bra år.
(Bildet tok jeg på Sandøya utenfor Tvedestrand i sommer. Flere av mine sommerbilder ligger på Flickr dersom noen er interessert.)