Morsdagen i år ble en av de dagene som kommer til å sitte fast i minnet lenge. I vår familie har vi et relativt nøkternt forhold til slike dager, og det er ingen forventninger om gaver eller mye oppmerksomhet. Selvsagt har vi alltid fått fine kort til mors- og farsdag, kake en gang i blant, og det er alltid hyggelig. Hva ble annerledes i år? Jeg ble invitert på kino av fjortisen min for å se
Drageløperen, filmatiseringen av
Khaled Husseinis suksessroman med samme tittel, og det var både overraskende og utrolig koselig. Tenk at hun ville gå på kino med meg! Vi har lest boka begge to, og det var kjempegøy å se filmatiseringen sammen med henne. Jeg tenkte da jeg leste boka at den måtte egne seg veldig godt for filmatisering, for teksten er veldig visuell og historien er dramatisk og høyst aktuell i denne vår urolige tid. Vi fikk en god kino-opplevelse sammen, og siden historien er så gripende var vi helt utslitte av bevegelse etterpå begge to. En familie av tåreperser, det er sikkert. Som om ikke det var nok med kino fikk jeg verdens søteste sjokolade (for et ordvalg) av alle mine tre tullonger, og av den yngste fikk jeg dessuten arve den fine selen hun hadde på rommet sitt. Den skal få sitte her på arbeidsbordet mitt og minne meg om en av de fineste morsdagene på lenge.
En liten pause i en vanvittig innspurt mot 120 standpunktkarakterer - unnskyld, 240, jeg glemte et øyeblikk at alle elever skal ha tre karakterer i norsk - tilbragt på Hvalstrand og Vollen.
Morsdagen i år ble en av de dagene som kommer til å sitte fast i minnet lenge. I vår familie har vi et relativt nøkternt forhold til slike dager, og det er ingen forventninger om gaver eller mye oppmerksomhet. Selvsagt har vi alltid fått fine kort til mors- og farsdag, kake en gang i blant, og det er alltid hyggelig. Hva ble annerledes i år? Jeg ble invitert på kino av fjortisen min for å se Drageløperen, filmatiseringen av Khaled Husseinis suksessroman med samme tittel, og det var både overraskende og utrolig koselig. Tenk at hun ville gå på kino med meg! Vi har lest boka begge to, og det var kjempegøy å se filmatiseringen sammen med henne. Jeg tenkte da jeg leste boka at den måtte egne seg veldig godt for filmatisering, for teksten er veldig visuell og historien er dramatisk og høyst aktuell i denne vår urolige tid. Vi fikk en god kino-opplevelse sammen, og siden historien er så gripende var vi helt utslitte av bevegelse etterpå begge to. En familie av tåreperser, det er sikkert. Som om ikke det var nok med kino fikk jeg verdens søteste sjokolade (for et ordvalg) av alle mine tre tullonger, og av den yngste fikk jeg dessuten arve den fine selen hun hadde på rommet sitt. Den skal få sitte her på arbeidsbordet mitt og minne meg om en av de fineste morsdagene på lenge.
Det er januar, men likevel er det et mildt drag i lufta. Regnet de siste dagene har vasket bort det meste av snøen, og i dag skinner sola. Det føles unaturlig med det milde været, men jeg kan ikke la være å glede meg over at det er lyst og mildt i dag. Det gir vårfornemmelser, akkurat som tulipaner. Etter to uker med utrolig mange arbeidstimer er det herlig å ha en helt fri - blank - helg. Slike er det ikke altfor mange av i løpet av et skoleår.
