Årsplan i norsk for Vg1

Ferien er ugjenkallelig over, og det er i grunnen helt greit! I år skal jeg starte opp med to helt nye klasser, en første- og en andreklasse, og jeg gleder meg til å komme i gang. Jeg har også andre oppgaver i vente, blant annet som epedagog i Akershus, men det får det kommer mer om i en annen post.

Jeg har som de fleste av mine kolleger brukt de siste dagene til å planlegge neste skoleår. Foreløpig har jeg bare rukket å detaljplanlegge det jeg har tenkt å gjøre i Vg1. Det tar lang tid å skrive årsplaner, men jeg har heldigvis hatt noen å stå på skuldrene til, denne gangen særlig Inger Hilde som velvillig har delt sin egen plan. Planen min er fremdeles ikke ferdig, for den må selvsagt drøftes med de andre lærerne på teamet mitt først. Kanskje blir den temmelig mye endret i løpet av neste uke. Men slik har jeg i hverfall tenkt, i grove trekk:

• undervisningen styres ikke av læreboken, men av kompetansemålene
• viktig med innføring i gode digitale verktøy tidlig i 1. termin
• vi må etablere godt fellesskap rundt wikiskriving
• blogg brukes best til personlig refleksjon og deling
• en lengre periode med hovedfokus på sidemål hver termin er antagelig bra
• mye muntlig aktivitet i timene er bra
• regelmessige leseøkter er viktig - for lite tid til litteratur alltid
• prosessorientert skriving før "tentamen"
• fordypning i to skriftlige sjangre pr termin i henhold til Sandvika-modellen
• hyppig egenvurdering er viktig
• utarbeide vurderingsskjema sammen med elevene
  

Dersom du vil se på planen for Vg1 ligger den ute som et Google-dokument. Når jeg er ferdig med Vg2-planen legger jeg den ut også.

Jeg regner med å etablere en felles blogg for min nye førsteklasse til å legge ut oppgaver på, eller jeg viderefører den jeg hadde i fjor. Andreklassen har en blogg som de brukte i fjor, så den kan jeg overta. Det kan også hende at jeg lager nye facebooksider til de to klassene, men det blir nok ikke gjort første uka. Jeg må først forsikre meg om at det ikke blir for mye støy for dem (les: uoppmerksomhet) dersom jeg sender dem inn dit. Liv har gode, interessante erfaringer med facebook i undervisningen, og det er fristende å prøve igjen. Vi har også wikien vår, den er det fristende å videreføre og utvide til å gjelde alle tre årene. Det kommer selvsagt an på hva kollegene mine ønsker, men jeg merker at jeg nå er mest klar for å bygge videre på det vi allerede har skapt, ikke alltid begynne forfra. Er det noen andre som føler det sånn?

Jeg vil gjerne ha innspill på planen min, så har du synspunkter på den er kommentarfeltet åpent!

Innlegg på NKUL 5. mai 2010

I år hadde jeg to innlegg på NKUL sammen med Marita der det første var en parallellsesjon om produksjon av sammensatte tekster i norskfaget. Marita snakket først om hvordan hun jobber med produsjon av sammensatte tekster sammen med sin Vg1-klasse. Deretter snakket jeg om hvordan vi kan jobbe med bevisstgjøring omkring rettigheter, kildebruk, kvalitetssikring og kildereferering i forbindelse med tekstproduksjonen i klasserommet, enten den er digital eller ikke. Realiteten er vel at det aller meste som produseres av tekster i skolen nå er digitale, og jeg snakket spesielt om wikiskriving og oppgaveskriving, særlig knyttet til fordypningsoppgaven i Vg3. Presentasjonen min er lagt ut på Slideshare:

Kildekritiske ferdigheter ik wiig nkul 2010

View more presentations from Ingwii.

Vi hadde også et plenumsinnlegg med tittelen “Fortellinger fra det digitale lærerværelset”, og det kan de som er interesserte se i sin helhet på NKUL sine sider. Selve presentasjonen vår begynner ca 17 minutter ut i videoen. Filmen som vises i presentasjonen kan en også få se på Maritas blogg. Det er hun som har lagd den selv om hun så beskjedent krediterer meg for å ha bidratt. Det var første gang jeg samarbeidet med Marita på denne måten, men jeg håper ikke det blir siste, for jeg synes vi var et usedvanlig bra team!

Sosial repetisjon av pensum

Jeg husker hvor vanskelig det var å vite hvor jeg skulle begynne da jeg skulle repetere til eksamen i norsk tilbake på 80-tallet. Tidene har heldigvis forandret seg, så nå er det litt lettere å vite hva som kreves av en. Men det er like fullt et enormt materiale å komme gjennom, så jeg tenkte at en felles innsats kan føre til felles nytte her. Til uka skal noen av elevene mine ha vippetentamen. Resten skal jobbe hjemme med å lage oversikter over fagstoff fra Vg1 og Vg2. Det er omfattende kompetansemål også på disse trinnene i læreplanene, så min ide er å la dem velge ut noe som de setter seg godt inn i for deretter å dele det med de andre via wikien vår. I første omgang skal de levere inn hvert sitt tekstutkast, og når vi er samlet igjen i uke 19 skal disse tekstene bearbeides til wikitekster og publiseres på wikien. Den kan jo lastes ned som pdf- eller som html-fil og brukes som eksamensressurs av alle elevene, uansett hva de selv har bidratt med. På denne måten lager de et mye større repetisjonsmateriale til sammen enn den enkelte kan greie på egen hånd.

Jeg kunne selvsagt ha tildelt dem spesifikke kompetansemål for å på den måten sikre at de dekker hele pensum. Slik det er nå blir det antagelig en del overlapp og noen hull. Men for det første ønsker jeg at de skal få lov til å velge ut fra hva de har jobbet med tidligere, og derfor kan noe om, og for det andre er det også tid til å tette noen hull mellom skriftlig og muntlig. Oppgaven ligger på norskwikien vår, Sammensatt. De ferdige wikitekstene skal som sagt legges ut i uke 19 dersom alt går etter planen.

Jeg er litt spent på resultatet - om det er for ambisiøst, blir teksten bra nok etc? Er det andre som har prøvd noe lignende, så vil jeg gjerne høre om det! Innspill og kommentarer til oppgaven er jeg også veldig glad for. Hvis noen skulle ha lyst til å bruke oppgaven min i sin egen klasse er det bare å sette i gang; del og bruk. Den skulle være lett å tilpasse til andre fag også.

Todelt “tentamen” i norsk på Vg3

I disse dager sitter jeg og vurderer det som har vært årets “tentamen” i norsk i Vg3 hos oss. Vi har valgt en litt utradisjonell løsning hos oss i år, nemlig å dele både sidemåls- og hovedmålsskrivedagen i to med en tilbakemelding midt i. Det vil si at elevene først fikk en halv skrivedag der de skrev et førsteutkast, og så fikk de en ny runde med teksten etter at jeg hadde lest igjennom og gitt tilbakemeldinger. Dette utgjør til sammen en oppgave som i omfang og tidsbruk tilsvarer en heldagsprøve. Tilbakemeldingene besto av en generell kommentar til oppgaven de hadde valgt – takk til Leif for god hjelp og inspirasjon her- og en kortere kommentar som gikk konkret på elevens egen tekst. Jeg satte ingen karakter etter 1. runde, elevene fikk bare en antydning om lavt, middels eller høyt nivå, og jeg detaljrettet ikke teksten. Dermed gikk det veldig fort å lese gjennom og kommentere oppgavene. Elevene ble også bedt om å reflektere over hvordan de synes dette fungerte, og det virker som de fleste synes det var utbytterikt. Her er noen av elevenes tilbakemeldinger:

Jeg likte denne metoden veldig godt siden den gå meg mulighet til å se på teksten en gang til med "nyere" øyne. Når du sitter og skriver på en tentamen kan man lett bli blind på sine egne feil. Siden jeg også fikk en tilbakemelding på hvilken ca karakter det var vet jeg hva som må forbedres og hva som var bra. Førsteutkastet fra nynorsktentamen var ekstra viktig siden nynorsk ikke er min sterke side! Jeg trenger å jobbe med feilene mine og dette er en god måte å se over å lære av sine feil. Personlig hater jeg etterpåklokskap. Det hjelper ikke å komme med alle feilene som elevene har gjort uten å en gang nevne dette før. Men ved denne metoden unngår man altså det. En tommel opp fra meg :) (Anne)

Jeg opplevde denne måten å ha tentamen på som veldig bra. Det gir oss en mulighet til å forbedre oss, og forbedre den karakteren vi hadde fått, samtidig som vi lærer enda mer av våre egne feil. […] Dette gir jo ikke noe læring, og det er jo det skolen handler om. Derfor synes jeg det at å ha en todelt tentamen er veldig bra, fordi det er en god blanding mellom en vurdering av ferdighetene våre, samtidig som vi kan lære av det, og ikke bare en vurdering av våre ferdigheter. For min egen del var dette også veldig bra, fordi når jeg fikk den tilbake var jo resultatet svært dårlig, og langt under der jeg vil være. Det at jeg fikk den tilbake og kunne skrive og gjøre om på den, gjorde at jeg så utrolig mange slurve feil, og feil som aldri burde vært gjort. Jeg så også at jeg hadde bommet litt på sjangeren, eller i hvert fall at jeg burde ha fått frem hvilken sjanger jeg skrev i mye sterkere.
Ergo synes jeg dette er absolutt en veldig bra ordning, det vi kan både vise hva vi duger til gjennom at vi klarer å ta til oss kritikk og gjøre noe med det, og at vi kan vise hva slags ferdigheter vi har i bokmål og nynorsk. (Marcus)

Jeg kan skjønne at dette sikkert er en populær endring for de aller fleste, men jeg er litt usikker på hva jeg synes om forandringen. Jeg synes for det første tentamen i norsk og nynorsk, slettes ikke er så skrekkelig. Jeg synes det er svært behagelig og noen ganger gøy(dersom oppgavene fenger) å få en hel dag sammenhengene på samme oppgave; skrive en stil. Det at arbeidet denne gangen er stykket opp i to deler gjør at det blir vanskeligere å prestere det beste en kan den første dagen. Man tenker at man har bedre tid og at man kan rette på feil neste gang. Men når jeg fikk tilbake stilen den andre skrivedagen, virket den fjern og det var vanskelig å gjøre små endringer, uten å rett og slett begynne helt på nytt. Jeg la fortsatt ikke merke til feilene jeg vet er der, men som tydeligvis ikke vises for mine øyne før oppgaven er levert. (Ellisiv)

Disse kommentarene er ganske representative for hva elevene mener om å få en tilbakemelding før oppgaven skal skrives ferdig – ca to av tre er veldig fornøyde, og ingen er veldig misfornøyde. De som vil lese flere elevtilbakemeldinger kan gå inn på Protokollen og finne dem der i listen over elevblogger. Selv er jeg også fornøyd. Alt i alt var dette en positiv erfaring, og jeg kunne godt tenke meg å gjøre det slik  igjen. Men de elevene som jeg har nå trenger også å prøve seg i virkelighetens verden, så det må bli en tradisjonell tentamen til våren også. Det de skal måles i til slutt er jo hva de klarer å få til på fem timer, uten nettilgang, enten jeg liker det eller ikke.

“Da verden ble moderne”

Tittelen har jeg lånt fra Spenn for Vg3, lærebok i norsk (Jomisko m.fl., Cappelen 2008). Den er kapitteloverskriften til det som handler om det moderne prosjektet, en samlebetegnelse på en rekke sammenfallende oppdagelser, oppfinnelser og filosofisk tenkning omkring vitenskap, kunst, kultur og samfunn fra og med opplysningstiden og frem til ca 1900, da modernitetens innhold endelig var vel integrert i kunst, litteratur og samfunn, og modernismen som uttrykksform begynte å gjøre seg gjeldende. For et år siden skrev jeg et innlegg om at vi holdt på med dette temaet; nå er vi her altså  igjen, og det er like spennende i år som i fjor. Ingenting blir likt fra år til år, men denne gangen har vi også konsentrert oss om å strekke de lange linjene først, før vi har gitt oss i kast med å fylle inn litt farger her og der. Det er alltid en vanskelig avveining, synes jeg - hvor mye tekst skal jeg ta frem, for eksempel? Er det mest anekdotene som gjør stoffet levende, eller er det nærlesning av tekster? Hvordan griper andre dette an?

Noe av det vi har gjort hittil er å lage en wikiside om Henrik Ibsen (ca 60 elever har vært involvert i dette). Formålet er tredelt: a) Jeg ønsker at elevene skal vite noe om Ibsens rolle i utviklingen av det moderne teateret. De skal kjenne til sentrale trekk ved hans forfatterskap, og de skal kunne plassere ham i riktig periode. Hva mer må de vite? De googler uansett konstant etter fakta, og jeg håper at vi gjennom dette også klarer å belyse det som antagelig er det viktigste, etter min mening: b) Hvilke kilder og ressurser er mest hensiktsmessige å velge når vi leter etter informasjon på nettet i en gitt kontekst? Det er denne kunnskapen som vil gi dem mest på lengre sikt, for de av dem som vil sette seg skikkelig inn i Ibsens verker kan saktens gjøre det på universitetet senere. Gjennom en felles innsats på wikien kan vi lage en grei oversikt over sentrale trekk ved Ibsens liv og verk som elevene kan bruke i forbindelse med oppgaver og eksamen. c) Dessuten har vi faktisk produsert en sammensatt tekst sammen, og vi kan bruke denne som utgangspunkt for en retorisk analyse av sammensatte tekster. Tre ting på en gang.

Alle gruppeoppgaver av denne typen har en innebygd risiko for at alle sitter igjen med nokså fragmenterte kunnskaper om emnet som helhet. For å demme opp for dette gir jeg hele teksten de har lagd som lekse til neste gang, for da vil de få en test på It’s Learning som er basert på innholdet på wikien. Får de gode resultater på den vil de tyde på at de også har fått med seg noe av det de andre gruppene gjorde. Men er dette godt nok? Jeg vil også at de skal reflektere over verdien av en slik ressurs. Vi har tilgang til supre ressurser som ibsen.net, og er det da vits i å bruke tid på å lese en wiki som er skrevet av elever uten spesiell kompetanse på området? Her er det rom for diskusjoner om hva som er gode kilder. Dette kan for eksempel gis som en oppgave de skal publisere på bloggene sine.

Det er altså mulig å jobbe med litteraturhistorie og ha flere tanker i hodet samtidig. Tror jeg. Men eksamensspøkelset lurer i fremtiden – vil de kunne svare godt nok for seg så lenge oppgavene fortsatt premierer reproduksjon mest?

Klassekamp!

Det er mange begreper som skal læres, og pugging må fortsatt til noen ganger selv om vi lever i "connectivismens" tid. Det er ikke alltid like lett å få alle med på det. Det er også fint å ha noen aktiviteter som brekker opp en lang fagdag med mye skjermaktiviteter. I dag skal vi øve inn definisjonene av en rekke retoriske troper og figurer inspirert av en av konkurransene i tv-programmet Den store klassefesten!

Man tager:

• 30 elever
  
• 1 klasseliste med ruter
• 30 A4-ark
• sakser
• 10 gjenstander som kan fungere som "knapp" (en blyant, et viskelær etc)
  
• Ca 2 skoletimer
  
• Premier (litt sjokolade etc)

Reglene elevene får er som følger:

• 3 stk på hvert lag (jeg bestemmer lagene ved hjelp av line-up). Dere deles så inn i inn i 1ere, 2ere og 3ere.
• 3 A4-ark som deles i 12 kvadrater hver(=36 lapper) til hver gruppe, ett ark (12 lapper) pr elev
• Del begrepene fra retorikken på s. 185 i Spenn mellom dere (ca 12 hver). Notér ett begrep øverst på hver lapp. Skriv deretter definisjonen under ordet. Skriv pent - andre skal kunne lese dette.
• Bytt bunker. Puggerunde 5 minutter
• Bytt bunker igjen. Ny puggerunde 5 minutter
• 1eren samler alle kortene i en bunke og stokker dem
• Legg en blyant, et viskelær e.l. på pulten mellom 2eren og 3eren. 1eren tar det første kortet og spør: "Hva er [...]?" Den første som kan svare griper blyanten og får ordet. Hvis svaret er rett får h*n beholde kortet, hvis ikke går det til den andre. Hvis ingen kan svaret leses det opp, og lederen beholder kortet.
• Poengsum regnes ut (ett poeng pr kort etter hver runde) og noteres på klasselista av spillederen når runden er over.
• Når bunken er tom går leder til neste gruppe. 2erne er nye ledere i denne omgangen. Spillet gjentas. Når omgangen er slutt går 2erne videre til ny gruppe. 3erne er ledere i siste spilleomgang. Poengene regnes ut.
  
• Premier til de beste!

De fleste elever liker konkurranser, og ved hjelp av repetisjoner sitter forhåpentligvis mange av begrepene etter denne konkurransen. Jeg regner med å bruke ca 2 skoletimer på oppgaven fra begynnelse til slutt. Det er naturligvis mulig å lage mange variasjoner her. Hva som skal pugges inn kan være så mangt, og det går an å bare spille én runde. Som i alle oppskrifter er det lov til å tilpasse med det som måtte befinne seg i huset til enhver tid. Som oppfølging kan en gi en test på ITSL på de samme begrepene etter en uke eller to.

Jeg ser frem til en aktiv dag!

Foto: "Competition under the watchful eye of the coach" av Capt Kodak på Flickr, med CC-lisens.

Adaptasjon revisited

Det er et nytt skoleår og nye muligheter til å jobbe med adaptasjon. Sist jeg skulle i gang med adaptasjon fikk jeg mange gode tips fra Tanketråders lesere om ulike adaptasjoner og ressurser, men da rakk jeg ikke å gjøre så mye med det. I år har vi lagt temaet helt i oppstarten sånn at de som vil bruke teoristoffet i forbindelse med fordypningsoppgaven sin kan få muligheten til det. I tillegg kommer vi tilbake til dette noen ganger i løpet av året, så jeg er glad jeg har en ressursbank her på bloggen å ta av. Jeg har tenkt å bruke oppgaven basert på Mannen som elsket Yngve av Tore Renberg som brekkstang i år også (se innlegget jeg lenker til over). Dessverre er den opprinnelige filmsnutten slettet fra Youtube, men jeg har rippet de første fem minuttene av filmen ved hjelp av Handbrake og lagt ut på IT's Learning sånn at elevene kan se den flere ganger uavhengig av hverandre. De får også utdelt to kapitler fra boken. På grunn av opphavsrettighetene kan jeg ikke legge ut noe her, men dette er heldigvis lett tilgjengelig materiale for de fleste.

Jeg utvider undervisningen med mange flere adaptasjonseksempler denne gangen.
Sist jeg spurte fikk jeg tips om kortfilmen Ett halvt ark papper basert på Strindbergs novelle av samme navn sist jeg bragte temaet på banen her på bloggen. Den kommer jeg til å ta i bruk i introduksjonen av temaet for klassen. De som er interessert kan gjerne ta en titt på min plan for opplegget denne uka. Jeg fant forresten også en ny ressurs i dag via Mediana sine adaptasjonsssider. Novellen "Att döda ett barn" av Stig Dagerman er fin å bruke sammen med elever, den får alltid frem engasjementet:

Jeg er fortsatt interessert i gode tips til adaptasjonsundervisningen, så del gjerne dersom du har noen gode ideer på lager!

Oppdatering: 

Jeg fikk en hyggelig epost fra Hjørdis Ree, lektor på Byåsen vgs, med tips om en god adaptasjonsressurs basert på Bjarte Breiteigs "Der nede sørger de ikke". Den ligger på Lokus, så de som er raske kan benytte den gratis frem til 1. oktober. Da stenger portalen og blir betalingstjeneste.

Forventninger til norskfaget i Vg3

Hver sommer kan vi lese i avisa om hvordan gale - eller kanskje heller for store - forventninger kan ødelegge ferien for oss. Ekteskap og familier bryter sammen på grunn av slikt. Derfor er det viktig å snakke sammen, står det, slik at vi ikke møter ferien med helt ulike forventninger som ikke kan innfris. Dersom vi er enige om hva vi går til, eller i det minste vet hva de andre håper å få ut av ferien, er det større sjanser for at alle får en god opplevelse.

Det er noe i det. Derfor ba jeg klassene mine om å skrive ned forventningene de har til det kommende skoleåret, og deretter diskuterte vi dem sammen. Metoden jeg valgte er kjent fra samarbeidslæring og kalles "Placemat". Elevene deles i grupper på fire, de får deretter utdelt et A3-ark som deles inn i felt slik bildet viser. I første runde får de 90 sekunder til å notere ned tankene sine i hvert sitt hjørne av arket. Da er det viktig at de ikke snakker sammen. I 2. runde får de et par minutter på å bli enige om hva som er de tre viktigste forventningene, og disse skrives opp i firkanten i midten. Til slutt får hver gruppe komme med en forventning hver i plenum. Gjennom å bruke denne metoden får hver eneste elev sjansen til å bli hørt.

Hva forventer elever i Vg3 at det siste året med norsk skal by på for dem? Det er litt av hvert, og det de skriver gir all grunn til å legge lista høyt både for læreren og elevene:

• Variert undervisning, god struktur
• Konkrete/gode tilbakemeldinger, få prøvene fort tilbake
• Jobbe rettet mot eksamen
• Hardt arbeid
• Utfordringer
• Forhåpentlig litt moro
• Bra læringsmiljø
• Gode karakterer
• Utvide læringsplattformen
• Samarbeide med læreren
• Kreativt, tiltalende og variert læringsmiljø
• Lenger tid til forberedelser før prøver/innleveringer
• Et tungt fag som krever innsats
• Lære bedre nynorsk
• Faget dreier seg mye om bøker
• Vi har lyst til å blogge
• Lære mye artig
• Diskusjoner, mer muntlig
• Lære å analysere og drøfte ulike verk
• Lære om ulike epoker
• Film
• Lite gruppearbeid
• Fordypningsoppgaven
• Morsommere enn 2. klasse
• Flere vurderinger

Jeg er veldig fornøyd med disse svarene. Det viser at de aller fleste har en seriøs innstilling til faget, og at de har forventninger om at det kan bli et bra arbeidsår for dem. De forstår også godt at dette handler like mye om hva de selv gjør som hva jeg gjør for dem. "Variasjon" går igjen som forventning hos veldig mange, og det er ikke så rart siden vi har 6 timer norsk i strekk hver uke. Jeg vil også ha variasjon! Det er også interessant at flere nevner at de vil "utvide læringsplattformen". Jeg har ennå ikke nevnt Ningen jeg har satt opp, men jeg mistenker at noen av dem har lest om den på bloggen min, og at de er litt nysgjerrige på hva det er. Jeg planlegger å ta den i bruk i løpet av de neste to ukene. I følge spørreundersøkelsen jeg la ut på It's Learning er ca 80% positive til å blogge i norskfaget - en gledelig utvikling fra Vg1 da de samme elevene var mye mer skeptiske - og vi har allerede satt opp bloggene igjen og er i full gang med det.

De ønsker å samarbeide med læreren, og de ønsker gode, konkrete og hurtige tilbakemeldinger. Det forstår jeg godt. Jeg har begynt å bruke vurderingsskjemaer som fremovermeldinger også, noe som så ut til å slå godt an. De skal begynne med de første vurderingsoppgavene allerede til uka, og da bruker vi først tid på å gå gjennom hva de skal vurderes på og ulike grader av måloppnåelse før vi gjennomfører selve oppgaven. Jeg er spent på resultatet av det. Jeg har satt som mål for meg selv å være flinkere til å gi raske tilbakemeldinger dette året. Det har ofte tatt altfor lang tid tidligere.

Ved å sette ord på disse forventningene, både for dem og for meg, håper jeg å legge grunnlaget for et godt arbeidsmiljø i klassene mine dette året. Når vi kommer til juni 2010 skal jeg ta dem frem igjen. Det blir spennende å se hvor mange av forventningene vi har klart å innfri.

Uh-oh, I did it again (om å lage elevnettverk)

Forrige bloggpost kunne muligens oppfattes dit hen at jeg ikke lenger er overbevist om fordelene ved studentsentrert læring og samarbeid på nett. Det er langt fra tilfelle. Problemet er heller å finne en god nok form på dette - og natt til i dag, mens jeg likevel ikke fikk sove, så jeg plutselig for meg en mulig modell. For å ikke glemme den geniale planen mens jeg sov stod jeg straks opp og satte i gang med å jobbe.

Jeg innrømmer det før noen andre påpeker det: Jeg er ingen webdesigner. Dette prosjektet kan sikkert gjøres mye stiligere og mer funksjonelt når man kan slikt. Men jeg liker å lage ting selv, og det har jeg altså gjort igjen. Det vil si; jeg har begynt på noe som kanskje kan fungere godt nok for meg og 60 elever i Vg3 til at det kan kalles et fremskritt. "Man tager hvad man haver" er i grunnen et fint prinsipp! Ved hjelp av tre ulike web 2.0-applikasjoner og It's Learning håper jeg derfor å få til en bedre ramme rundt undervisningen enn i fjor.

Først litt om forutsetningene jeg har tatt utgangspunkt i:
a) It's Learning er fortsatt en nødvendig del av skolehverdagen både for meg og elevene. Alt av vurderinger og karakterer som skal synkroniseres med SkoleArena må ligge der. Dessuten er elevene vant til å bruke det, og de har de andre fagene sine der. Kalenderfunksjonen i ITSL kan skape oversikt for dem over deres totale skolehverdag. Dette må jeg ta hensyn til.
b) Jeg liker brukergrensesnittet i facebook, og Ning tilbyr nesten det samme. Målet er å etablere en startside ved hjelp av Ning der elevene finner så og si all nødvendig informasjon på samme side, slik at de raskt får oversikt over gjøremål i faget når de logger seg på. Dette kan gjøres blant annet ved å bruke RSS. I tillegg får de sin egen profilside i nettverket og muligheten til å delta i forum, chat og grupper samt at de får oppdatert siste nytt i nettverket.
c) Jeg liker ikke bloggfunksjonen i Ning. Den er for lik forumet, og det er en dårlig editor. Derimot liker jeg Blogger. Fleksible maler og mulighet for eget personlig uttrykk gjør at jeg fremdeles liker denne tjenesten veldig godt til undervisningsbruk. Det samme gjelder Wikispaces. Etter å ha brukt den i et par år er jeg fortsatt godt fornøyd med funksjonaliteten. Målet er å bygge opp en fagwiki omtrent som i fjor, basert på læreplanmålene.

Som tenkt, så gjort
Først opprettet jeg Ning-nettverket. Det fikk navnet Norskprotokollen fordi det både leder tankene til fortidens klasseprotokoller og til dagens datakommunikasjon.
Jeg har satt det opp med følgende innhold:

Deretter opprettet jeg klassebloggen. Den er selvsagt veldig uferdig ennå, og jeg skal nok komme tilbake til den i et senere innlegg. Det samme gjelder wikien som jeg ikke har gjort noe med i det hele tatt. Bloggen har fått sitt første innlegg og er tenkt som en kanal for løpende informasjon fra meg til elevene. Jeg vil også at elevene skal lenke sine blogger til den, samt legge inn egne blogginnlegg på sin profilside via RSS. På den måten kan vi finne stoffet fra flere innfallsvinkler. Sånn ser startsiden i Ningen ut nå:

Jeg er fryktelig spent på hva elevene synes. Det vil nok være et bristende punkt for noen at det er mange nettsteder involvert som krever egne kontoer, så jeg skal introdusere LastPass som hjelp til å holde styr på det hele. Det er også mye annet her som ikke er ferdig tenkt - skal vi bruke meldingssystemet i ITSL eller i Ning? Hvordan styre flowen dersom elevene kommer inn via ITSL? Skal vi endre navn på noe av dette så det ikke blir forvirrende at alt heter "Protokollen"? Elevene må være med og vurdere her. Dersom de ikke blir fortrolige med systemet mitt må det jo forenkles. Men jeg har stor tro på disse ungdommene, og håper det beste mens jeg venter spent på dommen.

Tony Wagner og sentrale ferdigheter del 6

Etter en lang pause er det nå på høy tid å avslutte serien om de sju overlevelsesferdighetene for det 21. århundre som Tony Wagner har lansert i boken sin The Global Achievement Gap (2008). De fem første innleggene ble alle publisert i løpet av våren, se liste nederst. Den sjette sentrale ferdigheten er svært viktig, og jeg mener at vi kan gjøre mye for å styrke våre elever på dette området. Den er spesielt viktig nå som vi har tilgang på uendelige mengder informasjon nesten til enhver tid:

Å skaffe til veie og analysere informasjon

Det er ikke det å finne informasjon som er utfordringen lenger - i dag er det så rikelige mengder av den at det vanskelige er å velge, analysere og sortere ulike typer informasjon. "Information overload" kan virke passiviserende, og jeg tror at mange lett kan gi opp fremfor å prøve fordi de ikke har gode nok strategier for slikt arbeid. Lar vi dette skje vil vi få et tydelig skille mellom de som kan og de som ikke kan utnytte informasjonsstrømmen i samfunnet. Dette vil ha store konsekvenser for hvilket utviklingspotensiale de vil ha som yrkesaktive. Men det er ikke bare selve informasjonsstrømmen som er utfordrende. Gamle sannheter står stadig for fall, og nye kommer til. Det innebærer et konstant behov for oppdatering og etterutdanning for praktisk talt alle yrkesgrupper i fremtiden, og jeg tror at vi i stor grad må sørge for å gjøre det på egen hånd. Den som sitter og venter på kurs fra sjefen vil i mange tilfeller vente forgjeves, eller få tilbudet så sent at det ikke lenger er særlig nyttig. Selvstendighet og initiativ blir altså viktig her.

Hvordan skal vi takle denne utfordringen i skolen? Jeg tar utgangspunkt i mitt ståsted som lærer i videregående skole for elever i sitt siste år. Elevene bør ha oppnådd nødvendig kompetanse for å håndtere store mengder informasjon når de kommer til dette stadiet i sin skolegang. De trenger gode søke- og evalueringsstrategier. Evnen til å absorbere store kunnskapsmengder er ofte godt utviklet, men ikke alle har like stor evne til å reflektere over det de har lært. Jeg håper det sier seg selv at evnen til å finne, vurdere og reflektere over informasjon ikke fremelskes av tradisjonell faktabasert tavle/power point-undervisning. Skal dette skje må elevene utfordres på andre måter enn ved å kunne gjenfortelle det læreren har sagt. Det har pågått en intens debatt om verdien av lærebøker kontra digitale læremidler (særlig NDLA) i d&b den siste tiden. Deler av debatten handler også om helt andre ting, men det tar jeg ikke opp her. Jeg mener at det er en feilslutning å tro at en god lærebok sikrer at elevene lærer det de trenger. Dette synet kan bare forsvares dersom en også mener at alt elevene trenger å kunne i et fag kan plasseres mellom to permer. Det er mulig at det stemmer i noen tilfeller, men slik er det i hvertfall ikke i norskfaget. En god lærebok kan aldri bli noe mer enn en grunnutrustning.

Jeg skulle gjerne sett at det siste året i vgs var et år til fordypning og spesialisering innenfor de enkelte fag, eller vel så gjerne på tvers av fag. Læreplanen i norsk inneholder et kompetansemål om bibliotekbruk og kildekritikk, og jeg mener at vi bør vektlegge dette i enda større grad enn vi gjør nå, gjerne på bekostning av mer tradisjonelle disipliner som språkhistorie, litteraturhistorie og dialektkunnskap om nødvendig. Jeg mener selvsagt ikke at slike emner er uvesentlige eller unødvendige, men jeg synes at mange legger for stor vekt på dem. Norskfaget i vgs kan ikke være et minigrunnfag i nordisk eller i litteraturvitenskap. Det kan elevene heller få tilegne seg dersom de velger å gå videre i den retningen senere. Som en foreløpig konklusjon vil jeg altså hevde at vi trenger større vekt på selvstendig arbeid mot slutten av grunnutdanningen (som vgs er), og at elevene bør få større emne- og metodefrihet enn i dag. Det vil si at de må ha lært tilstrekkelig mange læringsstrategier til å ha et reelt valg innen de kommer dit. Jeg ønsker et mye tettere samarbeid mellom lærerne, elevene og bibliotekene, siden de fleste bibliotekarer har mye større kompetanse enn lærerne på dette området. Yrkeslivet vil sikkert også kunne bidra mer enn i dag.

Men ingenting av dette vil skje så lenge vi fortsetter å teste elevene etter samme metode som i har gjort gjennom mer enn hundre år, med eksamen i norsk stil. Da vil det tryggeste fortsatt være å trene elevene på å skrive eksamensoppgaver. Vi har ikke tid til annet. Det er tross alt fortsatt karakterene som bringer dem videre i systemet eller ikke, og det kommer fortsatt til å være avgjørende for de aller fleste lærere, fornuftig nok. Konsekvensen er dessverre at da kommer vi heller ikke på banen i det 21. århundret.

Tidligere poster i denne serien:

Del 1: Kritisk tenkning og problemløsning
Del 2: Samarbeid gjennom nettverk og ledelse ved innflytelse
Del 3: Smidighet og tilpasningsevne
Del 4: Initiativ og entrepenørskap
Del 5: Effektiv muntlig og skriftlig kommunikasjon

Foto: "Seven Months", CC-lisensiert av dylanroscover på Flickr

Sensuren 2009

Nå er siste skoledag avsluttet og elevene har fått tilbake resultatene på sine eksamener. Mange ble nok skuffet, for en god del av våre elever gikk ned i forhold til standpunkt, ikke bare i norsk, men også i andre fag. At man går ned en karakter er sjelden dramatisk, siden en standpunktkarakter gjenspeiler en bredere kompetanse enn det en eksamensoppgave kan vise, slik Leif kommenterer. Men litt for mange av våre elever gikk ned to karakterer, enkelte til og med tre! Da må vi se nærmere på hvorfor. Jeg har tenkt mye på ulike forklaringsmodeller de siste par dagene:

1. Elevene var så utslitte etter en hard russetid at de ikke klarte å prestere optimalt på eksamen. Dette er etter min mening en altfor enkel forklaring, men det kan nok ikke utelukkes at noen ble underytere av for lite søvn, sykdom og annet i måneden før eksamen. Uansett grad av effekt gjorde nok ikke russefeiringen saken bedre for dem.

2. Vi har en altfor “snill” vurderingspraksis ved skolen vår. Elevene blir ikke godt nok forberedt på den harde virkeligheten der strengere eksterne sensorer finnes. Dette kan heller ikke utelukkes, og vi kommer til å se på vår vurderingspraksis til høsten. Neste årskull kan ikke vente seg mildere vurdering enn den som det kullet som gikk ut nå fikk. Men vi har selvsagt hele året gjennom forsøkt å forholde oss til kompetansemål og vurderingsveiledninger på en fornuftig måte slik vi er pålagt, og vi har hatt mange og grundige diskusjoner om hvordan karakterskalaen skal praktiseres. Rapporter fra flere andre skoler tyder på at vi ikke er de eneste som er overrasket over at resultatet ble såpass svakt på egen skole. Dette indikerer at det ikke bare kan være oss som har vurdert for “snilt” i så fall.

3. Oppgavene er ikke entydig nok formulert, og dermed har for mange elever bommet på oppgaven. Det har vært mange diskusjoner i blogosfæren og på Twitter den siste tiden om ordlyden i oppgavene til årets norskeksamen. Jeg vil særlig trekke frem Maritas innlegg om årets oppgaver. Diskusjonene viser om ikke annet at det er mange som gjerne ser en dreining mot andre typer oppgaver, og at mange, også sensorene, ønsker at oppgavene bør knyttes tydeligere til de samme kompetansemål og vurderingskriterier som elevene har forholdt seg til gjennom sin skolegang. Det er rimelig å forvente at en ny læreplan gjenspeiles tydeligere i eksamensform og vurderingskriterier. Ellers blir det bare gammel vin på nye flasker, og vi får mange lærere som enkelt kan fortsette sin gamle praksis uten å ta hensyn til endringene i K06 og i siste ende få rett i at det var like greit.

4. Sensuren er for subjektiv og uforutsigbar. Dette punktet henger sammen med det forrige. Det kan se ut til at det er en tendens i årets oppgjør til at enkelte fylker viser et større avvik enn andre. Da er det nærliggende å tenke at det kan ha sammenheng med at man i noen fylker har vurdert strengere, og at elevene straffes hardere noen steder for formelle feil og språkfeil, men også for å ikke holde seg pinlig nøyaktig til oppgitt sjanger. Hvis dette har skjedd er det veldig betenkelig. Vi må kunne stole på at sensuren er rettferdig. Hvis ikke blir eksamen rene lottotrekningen.

Skriveopplæringen de siste årene har dreid mot et økt fokus på sjanger. Elevene må greie å skille mellom novelle, fortelling, eventyr, essay, kåseri, artikkel osv. Dette er vel og bra i teorien, men i virkeligheten er det vel ikke slik at det eksisterer vanntette skott mellom mange av disse ulike teksttypene? Jeg tror mange norsklærere er usikre på hvor strengt de skal tolke sjangerkravene, og at de derfor velger å være på den sikre siden og vurderer tekstene strengt. En slik praksis synes jeg er urimelig. Elever med godt språk, et rimelig formuftig innhold og et noenlunde bra svar på oppgaven bør ikke få lavere enn middels vurdering dersom de har skrevet en tekst som blir en krysning mellom to sjangere. Autentiske tekster er jo ofte det, så hvorfor skal elever avkreves noe annet? Er det ikke autentiske skrivere vi ønsker at de skal bli? Jeg er skuffet over årets resultater, men nekter å ta hele ansvaret for at mine elever fikk litt dårligere karaktererer enn forventet. Konsekvensen av dette er at jeg til neste år må se med et enda mer kritisk blikk på egen praksis, og finne ut om jeg i enda større grad enn nå skal praktisere “teaching for the test” for å sikre elevene mine bedre eksamenskarakterer. Men gjør jeg det, da mener jeg at jeg helt fundamentalt har feilet. Det er ikke evnen til å reprodusere innhold og form som er den viktigste egenskapen å ta med seg inn i voksenlivet.

Foto: CC-lisensiert av Sergi’s blog på Flickr.

Hvordan komme i gang med ny undervisningspraksis?

Jeg innser mer og mer i hvor stor grad jeg har endret min tenkning omkring det å være lærer, å undervise, det siste året. Hva har egentlig skjedd?

For det første er det noen forutsetninger som har sparket i gang denne endringsprosessen: Jeg har nå jobbet nesten to år på en skole som organiserer undervisningen i fagdager. Det å gjennomføre en fagdag er noe helt annet enn å ha en 45-, 60- eller 90-minutters fagøkt. "Necessity, who is the mother of invention", sa Platon, og jeg er tilbøyelig til å si at dette har vært tilfellet for meg. Å stå 4-6 timer foran klassen og forelese er helt uaktuelt. Da sovner de. De kan heller ikke bare lese fra boka og gjøre oppgaver hele dagen. Dessuten har de laptop med trådløst nett! Vi må med andre ord utvide repertoaret. En annen faktor er at jeg tror mye mer på elevmedvirkning og samarbeid mellom elevene nå enn tidligere. Da jeg var nyutdannet var det "håndspåleggelse" som gjaldt: Jeg lagde omfattende presentasjoner og nærmest matet elevene med det de burde kunne etter min mening. For noen var nok dette greit, men ikke for så mange. Dessuten hadde de ikke tilgang til internett på skolen den gangen og var prisgitt mine analyser. Slik er det ikke i dag. Men får de til et godt samarbeid om oppgavene er det utrolig hva de kan utrette på et par timer. Jeg har også en ledelse på jobben som oppmuntrer til faglig fornyelse og pedagogisk utvikling. Klart det hjelper.

For det andre liker jeg å bruke hendene. Jeg har likt å lage ting fra jeg var liten, og har i alle år vært glad i ulike estetiske uttrykksformer, egenproduserte eller andres. Jeg liker også bilder, film, musikk og litteratur. Derfor var jeg lettmotivert da jeg oppdaget at blogging kunne kombinere svært mye av det jeg liker best å sysle med. Jobben ble litt hobby - yay!

Dette er mitt poeng. Det er ikke nødvendig med fagdager og velvillige sjefer for å lykkes med web 2.0 i klasserommet selv om det hjelper. Jeg tror heller at graden av suksess avhenger av i hvilken grad du som lærer er motivert for å få dette til. Dersom du gjør det av plikt vil det ikke vare lenge før du er tilbake i gamle vaner. Det er som jogging - du blir aldri god til det dersom hensikten bare er å bli tynn. Skal du lykkes med å endre egen praksis er det imidlertid et par ting du kan gjøre for å komme godt ut fra start:

1. Begynn med å identifisere et område av læreplanen som tiltaler deg spesielt, som du kan ekstra godt eller brenner for. Faglig trygghet er en sikker forutsetning for suksess, og du slipper å bruke energi på å sette deg inn i fagstoffet samtidig som elevene.
2. Velg et verktøy som interesserer deg, som du er fortrolig med fra begynnelsen. Det kan være wiki (mange som er skeptiske til blogging liker å bruke wiki med elevene), blogging, eller et enkelt verktøy som Glogster eller GoAnimate. Eller mye annet.
3. Velg et tidspunkt på året som gir litt ro til å utforske. Begynnelsen av 2. termin kan være et godt tidspunkt - da kjenner du klassen, det er lenge til eksamen, og du er ferdig med terminoppgjøret. Aksepter at det tar tid å sette seg inn i nye ting.
4. Unngå dobbelt bokholderi. Ta sjansen på at det flyter litt en stund. Det er ingen grunn til å gjøre alt slik du har gjort det bestandig i tillegg til det nye. Da er det ikke rart om det blir travelt.
5. Involver elevene. Dra nytte av deres kompetanse. Hver og en kan de kanskje ikke så mye mer enn deg, men til sammen kan du være helt sikker på at de har utrolig mye å lære deg også. Dessuten vokser de på ansvaret.
6. Gjør det morsomste først. Elevene dør ikke av å måtte vente litt lenger på en tilbakemelding innimellom. Dersom du alltid gjør alle må-tingene før vil-tingene får du heller ikke sjansen til å oppdage om det finnes andre og morsommere måter å jobbe på. Du er nemlig utkjørt før du kommer i gang. Sakte men sikkert implementerer du nye arbeidsrutiner, og du vil se at du rekker like mye som før, antagelig mer.

Til slutt gjenstår spørsmålet: Hvorfor skal vi gjøre dette? Jeg mener at det er mange gode argumenter for å endre praksis. Elevene blir gjerne mer motivert, læreren får bedre kontroll over pc-en i klasserommet, skolen er mer i takt med tiden, osv osv. Men det aller viktigste argumentet er faktisk at du etter hvert får det mye morsommere på jobben. Tro meg!

Videre lesning: "Getting started wit web 2.0 presentation" av John Larkin

Foto: "Quite a precise message" av Jan Boyd, CC-lisensiert på Flickr

En skoledag i nær fremtid?

En fabulering over hva fremtiden kan by på for den norske skolen - og meg.

Det er mandag morgen. Noen av elevene i klassen min velger å ta en rolig start på uka og sover derfor ennå. Andre, særlig de som bor nærmest skolen kommer ca 8.30, resten kommer sigende etter hvert som klokka nærmer seg 10. De setter seg ned og prater litt om helgen samtidig som de skaffer seg oversikt over ukas program. Noen gjør ferdig oppgaver som skal leveres inn snart. Dersom de ikke alt har gjort det ser de videoen på læringsplattformen der jeg kort forteller om hva vi skal gjøre denne uka og hva de må se på før vi treffes. Selv er jeg glad for at jeg kan vente med å dra på jobb til etter at minstejenta har gått ut døra hjemme kl. 8.45, frokosten er ryddet ordentlig opp og jeg har fått sett over ukens viktigste gjøremål i ro og mak, lest de siste beskjedene fra elever og kolleger osv i newsfeeden min. Ca 9.30 begynner rushtrafikken å gi seg, så det går fort å komme seg på jobb. Herlig å slippe å sitte 70 min i kø på en strekning som egentlig tar mindre enn 15 min å kjøre, slik jeg ofte måtte da alle måtte møte 8.30.

Først må jeg huke tak i de tre som var borte forrige gang og gi dem oppsummeringstesten fra sist uke. Så, kl. 10.15, starter dagens fellesgjennomgang. Vi har naturligvis fagdager, det har vi heldigvis hatt i mange år nå. Jeg husker hvor stressende det var med 45 minutters timer, der skoleklokka avgjorde når du var ferdig og ikke du selv. Det ble sjelden tid til å gå ordentlig i dybden på noe. Det er godt å slippe å ha det sånn. Etter ca 15 minutter har elevene fått en grunnleggende innføring i ukens tema som er dialektkunnskap. Dialekter er som regel et takknemlig emne å undervise i. Alle har meninger om det, og det er alltid noen i familien som snakker en annen dialekt. Noen er borte i dag også, og de har mulighet til å se gjennomgangen på screencasten jeg har lagt ut til dem når det passer.

På læringsplattformen vår har alle sin egen profil. Den er fullt utrustet blant annet med egen karakterbok, kalender, blogg, chat, kommentarvegg, videospiller og bildefremviser, musikk/podcastspiller og fil-arkiv, og de kan tilpasse den selv med ulike typer tredjepartsfunksjonalitet, utseende osv. Elevene danner selv ulike grupper basert både på fag og på tema, og vi har en fagwiki knyttet til hvert fag det undervises i på skolen. Alle grupper og wikier har forum der ulike problemstillinger kan diskuteres når elevene jobber hjemmefra, eller når de samarbeider med noen fra andre skoler. Det er naturligvis nødvendig å abonnere på disse diskusjonene for å sikre god oversikt over alt som skjer i de ulike gruppene. Elevene har lagt til de fagwikiene som er aktuelle for dem på profilsiden sin, de ligger som som faneblad øverst. Noen av wikiene er felles for elever på flere skoler - dette er særlig nyttig for dem som går på små fag. Vi lærere legger ut ulike ressurser til elevene på wikiene, og elevene abonnerer på nyhetene fra wikiene via RSS. Fem og fem av elevene har denne gangen skrevet et sammendrag av flere artikler om dialektkunnskap og lagt ut på norskwikien. Alle har lest disse sammendragene før timen begynner og forberedt spørsmål til hverandre. Spørsmålene blir diskutert etter at fellesdelen er ferdig og elevgruppene presenterer hver sin del av fagstoffet.

Etter fellesdelen går elevene sammen i små grupper. De skal ta opp eksempler på dialektprøver og kobler seg derfor opp på Skype. De kontakter elever som har fått samme oppgaver som dem selv i dag på Bryne, i Levanger, på Gol og i Bodø og foretar et intervju med dem før de selv blir intervjuet. Det blir litt kaotisk at alle sitter i samme rom, så de fordeler seg på grupperom rundt omkring på skolen. Etterpå blir opptakene analysert, målmerkene bestemt og kommentert, og det hele legges ut som podcast på elevenes blogger - noen bruker Audacity, andre GarageBand. Dette tar til sammen ca tre timer. Mens elevene jobber hjelper jeg til med råd og veiledning. Blir det liten etterspørsel har jeg alltid noe jeg skal vurdere og gi tilbakemelding på. Alle elevene abonnerer på hverandres blogger med RSS, så til neste uke må de ha hørt gjennom alle podcastene og kommentert dem. Nesten alle har tatt opp dialektprøver hjemme av familiemedlemmer med andre målformer enn bærumsk. Den siste timen har vi gjettekonkurranse i plenum der elevene får høre en liten dialektprøve fra elevenes familier før de må bestemme hvor dialekten er fra ved hjelp av målmerkene de har lært i løpet av dagen. Mye moro og stort engasjement! Til slutt må alle elevene ta en liten test som er lagt ut på fagwikien for å sjekke ut hva de har fått med seg i løpet av dagen. Den er individuell, og nettilgangen stenges midlertidig. Resultatene samles på lærerens profil til vurdering. De som ikke var på skolen i dag må ta denne testen om morgenen ved oppstart av neste fagdag så sant det ikke er spesielle grunner til at de var borte. Resultatene fra disse småtestene fungerer justerende på standpunktkarakteren og sikrer dermed en jevnere innsats gjennom året. Vi planlegger sammen hva som skal være med på den avsluttende testen i dette emnet. Elevene er flinke til å foreslå vurderingskriterier, og vi fører dem inn i rubrikkskjemaet de skal bli vurdert ut i fra. Selve prøven blir lagd med utgangspunkt i podcastene de har produsert. I tillegg kan de velge ut et produkt de har lagd fra denne arbeidsperioden som legges i den digitale porteføljen deres og blir med i sluttvurderingen når standpunkten skal settes.

Kl 15.30 er fagdagen over. Noen skal på jobb eller trening før de forbereder morgendagen sin, andre skal sitte litt lenger på skolen og gjøre ferdig litt skolearbeid før de går. Selv skal jeg hjem og lage middag til familien før jeg tar frem laptop'en igjen ved sjutiden og går i gang med dagens siste økt med vurderingsarbeid, planlegging og produksjon av nytt lærestoff, faglig oppdatering osv. Det blir fort fire slike kvelder i uka. Heldigvis kan jeg sitte i sofaen samtidig og følge med på hva familien snakker om med et halvt øre. I morgen er det undervisningsfri dag for meg, så da blir det mye retting og vurdering. Neste mandag er det hjemmeskrivedag med meg som veileder via chat'en på læringsplattformen. Jeg håper de husker å bruke kilder skikkelig denne gangen. Snart er det jo hjemmeeksamen.

Bilder: Daily Traffic av Burning Image, Ideas in Motion av David Silver, Podcast Wallpaper av Olly Hart, Apple Aluminum MacBook (Late 2008) av William Hook, CC-lisensiert på Flickr.

Mitt innlegg på ITSL 09

It's Learning Bergen 2009

View more presentations from Ingwii.

Stripgenerator

Jeg snublet over Stripgenerator i dag, et verktøy som lar deg lage korte tegneseriestriper. Det er ikke nødvendig å registrere seg for å bruke tjenesten, men ved å gjøre det får du mulighet til å lagre stripene samt tilgang på litt flere funksjoner. Veldig enkelt å ta i bruk, bare klikk-og-dra. Du kan legge til flere ruter, speilvende, skifte farger etc. Når du er ferdig kan du enkelt skrive ut eller dele stripa på annet vis via e-post eller embed-funksjon. Siden har også en sosial funksjon som lar deg finne venner, kommentere andres striper etc. Dette verktøyet kan sikkert brukes til arbeid med sammensatte tekster i skolen, blant annet. Jeg kunne ikke dy meg og lagde en liten kommentar til et par diskusjoner som har engasjert meg i det siste 8-) (Klikk på bildet for større format)

Stripgenerator fant jeg via makeuseof.com

Fordypningsoppgaver i Vg3

Særemnet - som nå heter fordypningsoppgaven - har alltid vært den store styrkeprøven i norskfaget i 3. klasse med tekster opp mot 15-20 siders lengde og mye tekst å lese, 3-5 romaner var vanlig. Etter Kunnskapsløftet er det ikke lenger noe spesifikt krav til lengde og omfang, men fremdeles er det en stor oppgave som krever mye tid og arbeid dersom den skal gjennomføres skikkelig. Kompetansemål som skal testes er blant annet elevenes evne til å

• bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider
• gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne
• beskrive utviklingen av egne tekster

For å forsvare at elevene bruker så mye tid på oppgaven som de gjør har vi valgt at de skal levere ett produkt (tekst/sammensatt tekst på 4 sider, vurdering i hovedmål) og holde en fremføring (10-15 min, vurdering i muntlig). Presentasjonen under fikk elevene da vi begynte å arbeide med oppgaven (den er todelt her av praktiske årsaker).

Nesten alle mine elever har valgt å skrive om enten en forfatter, en periode, et tema eller en adaptasjon. En har valgt å skrive om stedsnavn, en annen har valgt blogging. Vi begynte arbeidet med å velge temaer og tekstmateriale i høst. Det er en modningsprosess, og det er viktig å bruke tid på å finne en god problemstilling. Etter jul fikk de ca 4 uker til å jobbe med oppgaven, og de fikk mye tid på skolen til å skrive, inklusive en studiedag hjemme. Mot slutten av den måtte de levere inn et 1. utkast for å dokumenter at de hadde gjort noe. I disse dager har de første ferdige oppgavene begynt å sive inn i mine rettebunker i It's Learning. Eksempler på oppgaver de har skrevet er:

• Hvordan blir kvinnens situasjon fremstilt litterært fra det moderne gjennombrudd til i dag?
• Arbeiderklassen i norsk litteratur (nyrealismen)
• Hvordan fremstilles "flinkhetskulturen" litterært?
• Kulturkollisjoner (Pakkis, Et øye rødt)
• Adaptasjonen av Elling-bøkene
• Mannsrollen og mannlig seksualitet (Larsen, Behn, Hjort)
• Adaptasjonen av De dødes tjern
• Krimsjangeren - særtrekk
• Oppvekstromaner - hvorfor er de så populære?
• Ibsens kvinner
• Blogging
• Navnegranskning
• Nyromantikken
• Kjærlighet som drivkraft for fortellinger
• Er det mulig å sammenligne Ibsen og Nesbø? Et kontekstorientert blikk

De muntlige fremføringene skal gjennomføres med en digital støtte som fremhever temaet. De får ikke lov til å lese opp et manus. I går gikk de første forestillingene av stabelen, og jeg ble igjen positivt overrasket over hvor gode mange elever er til å formidle noe muntlig. Noen ser ut som rene tv-programledere der de står, andre foreleser med den største selvfølge. Av digital støtte var det mest Power Points, men ingen fylte lysarkene med tekst. Det var gode bilder, stikkord, spenningskurver med animasjoner bare for å nevne noe. Ellers ble Slide Rocket, Glogster, Photo Story og annet også tatt i bruk sammen med filmsnutter, musikk og forhåndsinnleste kommentarer. Innholdsmessig var det også bra, det skulle også bare mangle når de har satt seg så grundig inn i materialet sitt som i dette tilfellet. Nå gjenstår det å vurdere alt sammen, men det får bli en egen post.

Mer om adaptasjon

Jeg fikk mange hyggelige svar på min forespørsel om hjelp til å lage et opplegg om adaptasjon. Ett av tipsene er nå videreformidlet til elevene våre - de skal også lage en muntlig presentasjon av fordypningsoppgaven sin, og da vil det være spennende å se om noen kan gjøre noe annet enn å lage Power Point-presentasjoner. Derfor har jeg lagt ut tipset om å bruke Glogster på klassebloggen. Det er elever ved Katikati College som har laget disse. Det finnes naturligvis mange bøker om filmanalyse og adaptasjon. De to jeg fikk tips om var

Jakob Lothe: Fiksjon og film

Arne Engelstad: Fra bok til film: om adaptasjoner av litterære tekster

Jeg har ikke lest noen av dem, men Arne Engelstad har jeg hatt gleden av å høre flere ganger, og han kan sine ting.

Nettressurser er det også mange av, her er en oversikt over de jeg fikk tips om:
NDLA om film
Mediana.no om adaptasjon
Norsk filminstitutt
Læringsressurs om adaptasjon fra Masterpiece Theatre
Kortfilm av novellen "Der nede sørger de ikke" av Bjarte Breiteig (fra Surrogater)
Adaptasjon av "Det er din veg" av Olav H. Hauge (av Albertine Aaberge, Sogndal vgs)
Strindbergs "Ett halvt ark papper" (tekst) og film:

Takk til alle for verdifulle tips!

Men hva gjorde jeg da det kom til stykket i klasserommet den mandagen? Det endte med at jeg (igjen) hadde kommet for sent i gang med planleggingen, men heldigvis har jeg også veldig flinke kolleger her på skolen. Dermed kunne jeg lene meg på dem og bruke det samme opplegget som de gjorde i sine klasser. Vi tok utgangspunkt i Mannen som elsket Yngve av Tore Renberg. Først så vi innledningen til filmen:

Elevene fikk deretter utdelt kapittel 1 og kapittel 8 av romanen. Dette leste vi gjennom sammen, og kommenterte friskt underveis. Så gikk de sammen i grupper på 4 og løste følgende oppgave:

Dere skal se nærmere på anslaget i filmen ”Mannen som elsket Yngve”. Ved å se på to tekstutdrag (kapittel 1 og 8) fra boka til Tore Renberg og anslaget i filmatiseringen av den, skal dere finne ut hva som er skjedd i adaptasjonen. Stikkord som dere bør ha med i analysen av anslaget:

· Forskjeller mellom bok og film. Hva er lagt til/trukket fra?
· Synsvinkel og andre virkemidler (som musikk)
· Om dere vet hva boka handler om, kan dere finne ut om anslaget passer til temaet i boka.

Det gikk ganske bra. Elevene leverte inn en side med kommentarer til likheter og forskjeller mellom filmen og boka. Begreper som fortetning og reduksjon i filmen kontra romanen ble brukt, og noen klarte å si noe om bruken av subjektivt kamera kontra synsvinkel. Vi brukte ca tre (skole)timer på denne oppgaven. Bare en elev hadde lest boka (!), ikke mange hadde sett filmen heller. Alt i alt var dette et opplegg som fungerte greit, men på ingen måte uttømmende i forhold til emnet. Med andre ord: En ganske vanlig arbeidsøkt i den norske skolen.

Men jeg gir meg ikke med dette. Jeg kommer til å vise flere eksempler på film/tekst og jobbe med analysen. Nå har jeg jo så mye bra å velge mellom!

Adaptasjon

I dag trenger jeg hjelp fra dere: Mange av elevene våre har valgt adaptasjon som tema for sin fordypningsoppgave. Dessverre tror jeg det er fordi de forestiller seg at det er enklere å lese en bok og se en film enn å lese flere bøker. Men en god besvarelse om adaptasjon er vanskelig å få til, og jeg lurer litt på hvordan jeg skal formidle det essensielle uten å ta fra dem motet helt. Dessuten savner jeg gode verktøy for å samle teori og eksempler i en og samme presentsajon. Jeg liker ikke å stå og fikle med dvd-spilleren, svitsje til PPT og tilbake igjen. I morgen bør jeg ha noe klart som kan vise gangen i en adaptasjonsanalyse så konkret som mulig. Noen tips? Finnes det til og med noen ferdige opplegg der ute?

Nynorskundervisning? Yay!

Elevene etterlyste mer nynorskundervisning i tilbakemeldingene de ga meg denne uka. Jeg stritter i mot å stå og tegne opp bøyingsskjemaer på tavla, så det de fikk var et tilrettelagt opplegg som i all hovedsak er basert på Språkrådets nynorskkurs. Den første klassen fikk prøve dette i går, og det var bare blide fjes å se. Tilbakemeldingen på dagen var at det hadde vært nyttig og lærerikt. I tillegg ligger opplegget der slik at det kan gjentas når som helst. Foreløpig er det ikke ferdig, de siste områdene blir dekket i løpet av de neste ukene.

Elevene fikk også prøve Interlex, et lite program som lar deg lage ordlister, lister over fraser osv på to forskjellige språk - i vårt tilfelle nynorsk-bokmål, men dette egner seg naturligvis glimrende til all språkundervisning. Fordelen med dette programmet er at man veldig enkelt kan teste seg selv etter at listene er skrevet. Det er mange muligheter: a) Velg bokmålsord som kildeliste og test deg selv i hva disse heter på nynorsk. b) Skriv inn høyfrekvente uregelrette verb a verbo og test deg selv. c) Lag multiple choice-oppgaver. Et hendig lite hjelpemiddel, og mye morsommere enn å lage ordliste i Word!

Det er ganske mange som har fritak fra sidemålsvurdering i klassene våre, og de fikk oppgaver i språk og grammatikk - disse oppgavene passer for alle andre også. Noen er veldig enkle, andre mer utfordrende. I tillegg fikk disse elevene teste hvordan det er å lage oppgaver med testverktøyene i It's Learning. Jeg opprettet mapper til dem der bare de hadde tilgang og med alle rettigheter unntatt å kunne gi andre tilgang. Dette fungerte utmerket. Denne erfaringen er fin å ha med når jeg senere i vår skal la dem lage repetisjonsoppgaver/test til hverandre. Da er planen å opprette grupper der fritakselevene, som nå kan lage disse testene, fordeles på gruppene slik at de kan veilede de andre i hvordan man bruker testverktøyene.

Egenvurdering i norsk

Ved et årsskifte ser vi gjerne både fremover og bakover samtidig - det er i grunnen et nyttig perspektiv som vi burde innta mye oftere. Jeg har bedt elevene om å kommentere en ting de er fornøyd med og en ting som  kunne ha vært bedre i 1. termin i norskundervisningen for å bruke det i planleggingen av 2. termin. Det ble i grunnen en veldig positiv opplevelse. De var mer fornøyde enn magefølelsen min tilsa, og det de var misfornøyde med har jeg tenkt på selv også. Kort sagt savner de tydeligere informasjon, mer nynorskundervisning og mer konkret undervisning i tekstskriving. Det de likte best å jobbe med var det litterære programmet, og mange trekker frem gruppearbeid og diskusjon i timene som positivt. Her er den usensurerte dommen:

1. Det litterære programmet er jeg faktisk stolt av. Det var gøy å jobbe med og resultatet ble bra syns jeg.
2. Det har vært masse oppgaver og mye skriving i blogg, noe jeg kanskje ikke er så glad i men. Det har også vært veldig lite nynorsk grammatikk, da hvertfall med tanke på at vi har hatt nynorsk tentamen uten mye øvelse.
3. Jeg syntes oversikten over hva vi skal ha gjort til når, når det gjelder både smålekser og større oppgaver har vært litt rotete. Jeg syntes vi går for fort gjennom pensum for at vi skal klare å lære noe mer enn overflaten, men vet dette er pga dårlig tid. En bra ting er at vi veksler mellom forskjellige læremetoder, selv om jeg misliker gruppearbeid med flere enn 2.
4. Jeg syntes nynorskundervisningen kunne vært bedre. Siden vi får en egen karakter i nynorsk syntes jeg vi burde brukt mer tid på det.
5. Jeg trodde bloggen skulle være mer fri. Det var litt kjedelig med alle bloggoppgavene vi fikk, fordi jeg ser for meg at på en blogg skriver man mer om interessene sine.
6. Jeg syns at det beste med norskfaget var å jobbe med litterærprogrammet..:)det var kjempegøy! Jeg kunne ha vært flinkere med bloggen.
7. Jeg syns at opplegget rundt bloggen har vært litt uklart kanskje, litt mye å gjøre både på den og lekser i tillegg.
8. Norskfaget i første termin har gått fort og vært veldig lærerikt. Til tider har det vært vanskelig å henge med i svingene, men stort sett har jeg fått med meg pensum.
9. Jeg syns vi gikk gjennom det viktigste man trenger å få med seg i et norskfag, i tillegg til at jeg personlig ble kjent med og lærte masse om noe som var ukjent for meg, og det var litteraturprogrammet.
10. Jeg synes det er bra at læreren har lagt opp til et variert opplæringsprogram.
11. Det som var bra i 1. termin var at det var variasjon i oppgavene vi fikk og jeg synes det var fint kunne gjøre noe litt anderledes i norskfaget som blogging. Det som kunne vært bedre var at noen av bloggoppgavene var litt vanskelige å forstå, hva som egentlig var meningen at vi skulle skrive.
12. Jeg syns det har vært fint med fremføringer og gruppearbeid! Jeg lærer av å arbeide sammen med andre og syns dette er en læringsmåte som passer meg fint. Jeg liker også når vi kan ha individuelle vurderinger og at vi kan lese og gjøre oppgaver selvstendig. Jeg liker også veldig godt når du holder foredrag og åpner for spørsmål underveis. Dette lærer jeg en hel masse av.
13. Jeg synes 1.termin i norsk har vært ganske slitsomt. Vi har måttet skrive ganske mange oppgaver, og jeg synes de har vært ganske vanskelige å forstå. I tillegg har det vært mye å skrive i bloggen. For dem som synes blogging er gøy har det nok ikke vært noe problem, men jeg har ikke hatt noen motivasjon for å skrive i bloggen, så det har blitt mer som en tvang. Jeg har nesten ikke fått noen kommentarer på bloggen heller (1 kommentar), så det gjør at det virker som bloggen min ikke blir lest, og jeg får ikke vite om jeg har bommet totalt på oppgaven eller ikke. Så det hjelper ikke så veldig på motivasjonen min. Det har vært lite nynorsk grammatikk, noe jeg synes vi burde ha mer av fordi det da er lettere for oss å skrive en tekst på nynorsk.

Umiddelbart tenker jeg følgende om vårterminen: Blogging: Jeg tenker å holde fast ved planen om at ingen må "tvangsblogge" i 2. termin. De som vil fortsette å blogge skal få ansvaret for å følge med på minst to andre bloggere og kommentere dem slik at alle får følelsen av å bli lest. Til gjengjeld vil jeg gi dem stor frihet i hva de skal skrive om på bloggen. Nynorsk: Jeg slipper visst ikke unna å kjøre et repetisjonskurs. Jeg kommer til å sette sammen et opplegg basert på Språkrådets kurs.Tanken er å la det bli frivillig, de som ikke ønsker felles gjennomgang vil få andre oppgaver i stedet. På den måten klarer vi kanskje å unngå å kaste bort tid for de som kan dette godt nok. Gruppeoppgaver: Elevene skal få lage tester på It's Learning (etter opplegg fra Svend Andreas) til lærestoffet som etterhvert skal danne en base for puggestoffet vårt. Wiki: Vi skal fortsette å legge ut oppsummeringer på wikien vår, den har ligget litt brakk en stund. Muntlig i timene: Noen felles gjennomganger blir det - som en av elevene nevnte er det viktig med dialog rundt lærestoffet for å øke forståelsen, men jeg kommer til å satse på å lage noen e-forelesninger slik som Leif gjør, disse kan deles og brukes til repetisjon også. Målet er at undervisningen skal være så fleksibel at alle kan få en viss innflytelse over hvordan de vil jobbe med stoffet denne våren. Jeg kommer ikke til å slepe noen etter håret gjennom undervisningen min - dersom de ikke vil satse på faget så kaster ikke jeg bort min tid heller. Her gjelder regelen: Ingenting inn - ingenting ut.

Er jeg på ville veier her - or what?