Ord for dagen: en klassiker goes web 2.0

En klassisk oppgave i norskfaget er "Ord for dagen". Det er lange og gode tradisjoner for å la elevene velge hver sin tekst som så skal presenteres for klassen i tur og orden. Det er en god oppgave, og det er en fin mulighet for eleven til å få stå alene med sitt tema og ikke bli utkonkurrert av at mange i klassen skal fremføre noe på samme dag. Det som dessverre ofte skjer, er at elevene som er tilhørere ikke nødvendigvis får så veldig stort utbytte av det de ser og hører. De må derfor styres inn i en konsentrert oppmerksomhet. Det er praktisk å ivareta presentasjonene på et oversiktlig sted sånn at alle senere har en mulighet til å se på dem en gang til. Oppgaven gir også rom for å utvikle god digital kompetanse ved å ta i bruk noen enkle verktøy.

• Elevene mine fikk vite om denne oppgaven ved årets begynnelse, og via et delt google-dokument (skjermdumpen over) kunne alle gå inn og skrive seg opp på ønsket uke gjennom året med det samme. De må også fylle inn hva de skal snakke om etter hvert som det nærmer seg deres egen fremføring. Skjemaet ligger via en peker i It's Learning, men kunne like gjerne ha ligget koblet til bloggen vår eller noe slikt.
• De ble bedt om å lage en hensiktsmessig presentasjon, men ikke nødvendigvis en Power Point. De fikk også vite hvilke vurderingskriterier som gjelder.
• Når de fremfører gjelder det å fange de andres oppmerksomhet. For å hjelpe dem med det ber jeg alle om å ha skjermene nede, dette både for å trygge eleven som står der og fremfører, og for å sikre at ingen surfer alfor langt avgårde. Derfor må de notere på papir ved denne oppgavetypen. Jeg prøvde med EtherPad, men det genererte mye tøys og tull. Kanskje jeg gir det en ny sjanse senere når de er litt mindre nyfikne på selve verktøyet.
• De må formulere noen spørsmål underveis mens de lytter. Noen få utvalgte blir bedt om å stille spørsmålene sine etterpå, og det er læreren som bestemmer hvem det er. Disse spørsmålene kan eventuelt også samles inn, det er gjerne lurt å gjøre det av og til. Jeg ser også for meg at vi kan få til å samle oppsummeringsspørsmål i en felles fil.
• Når presentasjonen er over får eleven i oppgave å legge den ut på bloggen sin, tagget Ord for dagen. Da kan de for eksempel bruke SlideShare, Scribd eller lignende. Ingen av mine elever har hittil visst om slike tjenester (med ett mulig unntak), men de tar det selvsagt raskt, "innfødte" som de er. Siden bloggene er lenket til klassebloggen er det mulig for alle å gå inn og se presentasjonen igjen.
• Eleven får en vurdering av meg i form at at vurderingsskjemaet blir gulet ut på de aktuelle nivåene av måloppnåelse. Dette legges inn i en oppgave i It's Learning. Vurderingen inngår i muntligkarakteren.

Ord For Dagen

View more presentations from Sandvika vgs.

Her er presentasjonen til en av elevene. Hvis dere liker den skal jeg nok fortelle henne det. Hun er nemlig skeptisk til å ha en helt offentlig blogg, så jeg legger ikke ut peker til den her.

Jeg har tenkt at noen av tekstene eller temaene de presenterer, muligens alle, skal gå inn i faglærerrapporten som gjennomgåtte tekster til muntlig eksamen. De er flinke, elevene mine, og lager mye bra! Ingen grunn til at jeg skal lage masse presentasjoner av temaer, dikt og tekster når de greier det så bra selv. Dette systemet kommer alle til gode, også meg. Jeg håper andre kan ha nytte av dette. Innspill og forslag til forbedringer mottas gjerne!

Tablet+Markin=sant!

Jeg har endelig kommet i gang med Markin jeg også, og ikke forstår jeg nå hvorfor jeg nølte så lenge. Antagelig var det fordi jeg innerst inne også er en analog lærer fortsatt, og det å skrive med rød penn på elevenes oppgaver er grunnfestet i min lærersjel. Da jeg begynte å jobbe på Sandvika vgs fikk jeg, som alle ansatte der, en tablet-pc. Den er nyttig til mye, og det å kunne sitte med den i fanget og rette i sofaen om kveldene var et gode jeg ikke ville gi slipp på. Det blir mange nok timer i dårlig sittestilling uansett, og dessuten vil jeg gjerne være sammen med familien min også innimellom... Men altså - Markin på tablet-pc fungerer helt flott! Jeg bruker pennen til å markere ord, sette inn rettinger etc. Korte kommentarer fungerer også bra å skrive med penn. Riktignok får ikke elevene se min lett rustne håndskrift lenger, men det er nok ikke noe savn, vil jeg tro. Takk til Inger Hilde og Leif for gode forklaringer og knappe-deling. Det var akkurat det jeg trengte for å få begynt.

Bruk Explorer i Firefox

Det er mange som fortrekker Firefox som nettleser fremfor Explorer, blant annet på grunn av mulighetene for å legge til diverse add-ons, småprogram som lar deg tilpasse nettleseren til akkurat dine behov. En av mine elever så hvordan jeg knotet mellom ulike vinduer med IE og Firefox og forbarmet seg over meg med et tips om en add-on som viste seg å være veldig nyttig for meg, blant annet i forbindelse med It’s Learning. It’s Learning kjører nemlig bedre i Explorer, og det er bare der man har tilgang til funksjoner som Direct Edit. Ved å legge til IE Tab kan jeg nå åpne Firefox, ha så mange tabs jeg vil oppe, og selv velge om noen av dem skal være i IE. Genialt! Alt jeg trenger i det daglige kan nå styres via den samme nettleseren. Etter at jeg lastet ned tillegget tok det litt tid før jeg fikk helt tak i hvordan det virker. For å spare deg for denne tiden skal jeg forklare litt hvordan du gjør det:

Du kan enten velge ny visningsmotor når du åpner en ny peker, eller du kan skifte for den siden du allerede står i. Dette gjør du ved å velge det aktuelle alternativet i menyen du får opp ved å høyreklikke, enten på en peker eller på fanen du er i. Innstillinger for IE-sider velger du i menyen Verktøy. Dette tillegget har sine begrensinger, og jeg tror for eksempel at det er bedre å oppdatere Explorer/Windows via originalen – mange kommentarer på nedlastningssiden tyder på dette. Dessuten gjelder det bare Windows, det finnes ikke for Mac/Linux. Men til mitt bruk var dette et skritt i riktig retning. Takk, Eirik!

Impulskonferansen i Førde 17. og 18. september

Jeg er i Førde, den første konferansedagen er over og jeg ferdig med det første av to kurs. Det andre er i morgen, og jeg skal også holde et innlegg da. Dagens kurs dreide seg om samskrivingsverktøy. Ca 25 stykker møtte opp, og vi gikk gjennom hvordan EtherPad og GoogleDocs fungerer. Det ble også tid til en diskusjon omkring pedagogisk bruk av disse. Noen synspunkter og pekere ble delt i en kurspad. Som vanlig har jeg lagd en side på kurswikien min med pekere og annet kursmateriell. Google har lagd en veldig artig video om hvordan Google Docs kan (mis)brukes, og denne ble vist frem på kurset til allmenn munterhet:

I morgen skal jeg snakke om “Elevmedvirkning og vurdering i den digitale skolen”. Jeg kommer til å ta utgangspunkt i hvordan rammene rundt undervisningen er med og styrer de valgene jeg gjør som lærer. Med rammer tenker jeg på alt fra pc-er i klasserommet til fagdager, samarbeidslæring og sosiale nettverktøy, og selvsagt kompetansemål, grunnleggende ferdighetskrav, vurderingsforskrifter og elevenes rett til medbestemmelse. Ved å studere disse premissene kan vi finne noen mulige svar på hvilken retning vi skal styre undervisningen i, er min påstand. Noen fasit har jeg selvsagt ikke, men jeg er helt sikker på at skal vi lykkes må vi også tørre å feile noen ganger. Blogg, wiki og sosiale nettverk av typen Ning vil bli drøftet som verktøy som gir muligheter for elevmedvirkning og vurdering i det digitale klasserommet. Jeg kommer også inn på hvordan et eget personlig Læringsnettverk (PLN) kan gi mye inspirasjon og økt kunnskap som igjen kan komme elevene til gode.
Etter foredraget er blir det et praktisk rettet kurs i utprøving av digitale/sosiale nettverk. Jeg har lagd et kursnettverk i Ning, Nettverk to.null, og dette blir vår sandkasse for utprøving av ulike funksjoner i slike nettverk. Jeg har stengt det for andre enn kursdeltakerne inntil videre. Vi skal også se på hvordan dette kan brukes som fagportal integrert med wiki, It’s Learning/Fronter og evt ekstern blogg. Jeg håper selvsagt også på ny rekruttering til Del og bruk! Hvis det blir tid kan det hende at jeg kjører et kræsjkurs i Twitter også.
En veldig positiv konsekvens av å delta på slike konferanser er at jeg får anledning til å treffe personer som betyr mye for meg i mitt eget PLN, og at nye kontakter kan knyttes. I dag har jeg for eksempel truffet Albertine Aaberge for første gang IRL. Hun var en av de første jeg begynte å lese bloggen til da jeg bega meg ut i bloggosfæren, og vi har hatt jevnlig kontakt i minst et par år. Det var virkelig moro å endelig få møte henne og ha tid til en ordentlig prat. Jeg hadde også gleden av å ta fly hit sammen med Svend Andreas Horgen, en usedvanlig inspirerende mann. Han greide fint å lære meg et nytt triks i dag også. Nå har jeg endelig fått lagt inn feeden til delicious-nettverket mitt i Google Reader! Dessuten var jeg så heldig å få spise lunsj med Unni Walle og de to elevene hennes Malin og Vilde fra Arendal vgs. De hadde et interessant innlegg her i dag. Unni er en mester i å få til differensiert undervisning med utgangspunkt i verktøy i Fronter og kompetansemål, og elevene ser ut til å være veldig engasjerte. Dette vil jeg lære mer om. Det ble en både nyttig og veldig hyggelig prat – ellå  utroolig koslig, som mi siå i Ændal!
I morgen kommer Leif Harboe hit for å holde Markin-kurs. Det får jeg dessverre ikke med meg, men til gjengjeld får jeg nok en prat med ham etterpå. Da kan vi kanskje sammenligne knappesamlingene våre? Gode referater fra dagens innlegg finner du hos Albertine, Svend Andreas og ikke minst hos Eva Bratvold, eller Eva 2.0 som hun heter for meg - nok et hyggelig bekjentskap fra blogosfæren som materialiserte seg i dag. Se følgende fra Eva 2.0:
Elevmedvirkning (Elevorganisasjonen)
Aktiverte og motiverte elever i en digital hverdag (Unni Walle)
Web 2.0 (Svend Andreas Horgen)
Web 2.0 i praksis (Svend Andreas Horgen)
Evas liveblogging fra dag 2:
Samarbeid og vurdering i den digitale skolen (mitt plenumsinnlegg)
Bedre vurderingspraksis (Ranveig Fluge og Torrey Hummelsund)
Digitale nettverk (parallellsesjonen jeg ledet)

Klassekamp!

Det er mange begreper som skal læres, og pugging må fortsatt til noen ganger selv om vi lever i "connectivismens" tid. Det er ikke alltid like lett å få alle med på det. Det er også fint å ha noen aktiviteter som brekker opp en lang fagdag med mye skjermaktiviteter. I dag skal vi øve inn definisjonene av en rekke retoriske troper og figurer inspirert av en av konkurransene i tv-programmet Den store klassefesten!

Man tager:

• 30 elever
  
• 1 klasseliste med ruter
• 30 A4-ark
• sakser
• 10 gjenstander som kan fungere som "knapp" (en blyant, et viskelær etc)
  
• Ca 2 skoletimer
  
• Premier (litt sjokolade etc)

Reglene elevene får er som følger:

• 3 stk på hvert lag (jeg bestemmer lagene ved hjelp av line-up). Dere deles så inn i inn i 1ere, 2ere og 3ere.
• 3 A4-ark som deles i 12 kvadrater hver(=36 lapper) til hver gruppe, ett ark (12 lapper) pr elev
• Del begrepene fra retorikken på s. 185 i Spenn mellom dere (ca 12 hver). Notér ett begrep øverst på hver lapp. Skriv deretter definisjonen under ordet. Skriv pent - andre skal kunne lese dette.
• Bytt bunker. Puggerunde 5 minutter
• Bytt bunker igjen. Ny puggerunde 5 minutter
• 1eren samler alle kortene i en bunke og stokker dem
• Legg en blyant, et viskelær e.l. på pulten mellom 2eren og 3eren. 1eren tar det første kortet og spør: "Hva er [...]?" Den første som kan svare griper blyanten og får ordet. Hvis svaret er rett får h*n beholde kortet, hvis ikke går det til den andre. Hvis ingen kan svaret leses det opp, og lederen beholder kortet.
• Poengsum regnes ut (ett poeng pr kort etter hver runde) og noteres på klasselista av spillederen når runden er over.
• Når bunken er tom går leder til neste gruppe. 2erne er nye ledere i denne omgangen. Spillet gjentas. Når omgangen er slutt går 2erne videre til ny gruppe. 3erne er ledere i siste spilleomgang. Poengene regnes ut.
  
• Premier til de beste!

De fleste elever liker konkurranser, og ved hjelp av repetisjoner sitter forhåpentligvis mange av begrepene etter denne konkurransen. Jeg regner med å bruke ca 2 skoletimer på oppgaven fra begynnelse til slutt. Det er naturligvis mulig å lage mange variasjoner her. Hva som skal pugges inn kan være så mangt, og det går an å bare spille én runde. Som i alle oppskrifter er det lov til å tilpasse med det som måtte befinne seg i huset til enhver tid. Som oppfølging kan en gi en test på ITSL på de samme begrepene etter en uke eller to.

Jeg ser frem til en aktiv dag!

Foto: "Competition under the watchful eye of the coach" av Capt Kodak på Flickr, med CC-lisens.

Adaptasjon revisited

Det er et nytt skoleår og nye muligheter til å jobbe med adaptasjon. Sist jeg skulle i gang med adaptasjon fikk jeg mange gode tips fra Tanketråders lesere om ulike adaptasjoner og ressurser, men da rakk jeg ikke å gjøre så mye med det. I år har vi lagt temaet helt i oppstarten sånn at de som vil bruke teoristoffet i forbindelse med fordypningsoppgaven sin kan få muligheten til det. I tillegg kommer vi tilbake til dette noen ganger i løpet av året, så jeg er glad jeg har en ressursbank her på bloggen å ta av. Jeg har tenkt å bruke oppgaven basert på Mannen som elsket Yngve av Tore Renberg som brekkstang i år også (se innlegget jeg lenker til over). Dessverre er den opprinnelige filmsnutten slettet fra Youtube, men jeg har rippet de første fem minuttene av filmen ved hjelp av Handbrake og lagt ut på IT's Learning sånn at elevene kan se den flere ganger uavhengig av hverandre. De får også utdelt to kapitler fra boken. På grunn av opphavsrettighetene kan jeg ikke legge ut noe her, men dette er heldigvis lett tilgjengelig materiale for de fleste.

Jeg utvider undervisningen med mange flere adaptasjonseksempler denne gangen.
Sist jeg spurte fikk jeg tips om kortfilmen Ett halvt ark papper basert på Strindbergs novelle av samme navn sist jeg bragte temaet på banen her på bloggen. Den kommer jeg til å ta i bruk i introduksjonen av temaet for klassen. De som er interessert kan gjerne ta en titt på min plan for opplegget denne uka. Jeg fant forresten også en ny ressurs i dag via Mediana sine adaptasjonsssider. Novellen "Att döda ett barn" av Stig Dagerman er fin å bruke sammen med elever, den får alltid frem engasjementet:

Jeg er fortsatt interessert i gode tips til adaptasjonsundervisningen, så del gjerne dersom du har noen gode ideer på lager!

Oppdatering: 

Jeg fikk en hyggelig epost fra Hjørdis Ree, lektor på Byåsen vgs, med tips om en god adaptasjonsressurs basert på Bjarte Breiteigs "Der nede sørger de ikke". Den ligger på Lokus, så de som er raske kan benytte den gratis frem til 1. oktober. Da stenger portalen og blir betalingstjeneste.

Jeg er en teknologioptimistisk pedagogisk sinke

Debatten om pc-enes plass i klasserommet går sin trøttende gang gjennom ulike medier. Det er i grunnen rart at pc-en utløser så mye frustrasjon og følelser som den gjør. Vi snakker tross alt om et verktøy som kan brukes på mange ulike vis, og de fleste burde kunne se noe ved den som er nyttig. Et fleksibelt og nyttig verktøy er det, men det passer ikke til alt, like lite som en del fantasifulle multifunksjonsmøbler og kjøkkenapparater. Men å fokusere på om pc-en skal få bli i klasserommet (for den er der, og har vært det lenge mange steder) eller om den skal ut igjen, er fullstendig feil fokus. Det dreier seg i bunn og grunn om å tilpasse seg virkeligheten utenfor skolen, der de fleste hjem, arbeidsplasser og andre virksomheter i samfunnet på en eller annen måte krever at vi klarer å befatte oss med denne teknologien på et eller annet nivå. Sånn må det også være i skolen. Skolemyndighetene har tatt dette innover seg og innført digital kompetanse som en grunnleggende ferdighet på linje med lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter. I dette ligger en anerkjennelse av at det er et samfunnsansvar å sørge for at alle innbyggere i Norge får tilgang til viktig kompetanse som vil være avgjørende for deres evne til å lykkes. Sørger ikke vi for å gi elevene våre slik kompetanse har vi heller ikke gjort jobben vår.

Dessverre har ikke våre fagorganisasjoner støttet dette arbeidet i samme grad som myndighetene. Jeg blir virkelig provosert når mitt fagforbund, Norsk Lektorlag, har følgende presentert som "gullkorn" på forsiden av sin hjemmeside: "Teknologioptimistene er pedagogiske sinker". Dersom en følger linken kommer en til en artikkel som argumenterer mot tvungen bruk av digitale læremidler, særlig NDLA, og for bruk av bøker i skolen. Professor i informatikk, Kai Olsen, siteres på at lærere må få velge fritt hvilke læremidler de vil bruke i undervisningen. Dette tas til inntekt for bruk av bøker i stedet for digitale læremidler. Men nå har ikke lenger lærere i videregående skole et reelt læremiddelvalg. Situasjonen vår er nå som den alltid har vært i grunnskolen: Skolene må selv kjøpe inn bøker til elevene, og vi må regne med å bruke det samme læreverket i mange år fremover. Skolenes økonomi tillater ikke at lærerne får kjøpe inn nye bøker til elevene hvert eneste år. I dette perspektivet er digitale ressurser faktisk veldig interessante, for det koster en brøkdel eller ingenting i forhold å benytte seg av slike ressurser som er raske å oppdatere fremfor å fornye mange klassesett med bøker. Ikke dermed sagt at jeg er i mot bøker i timen, jeg bruker dem naturligvis regelmessig jeg også. Men det er ikke noe adelsmerke! Kompetansemålene må være det som ligger til grunn for planlegging og gjennomføring av undervisning, og da bør vi få bruke de ressursene som passer best. En lærebok er på mange måter å betrakte som et oppslagsverk og ikke noe man skal jobbe seg gjennom fra a-å. Ved årets slutt er det å håpe at vi kan gå gjennom kompetansemålene og si: "Dette, dette og dette har vi lært, dette har vi fått til i løpet av året". Ikke "vi rakk alt unntatt de to siste kapitlene" - en situasjon jeg selv opplevde regelmessig som elev.

Men det mest provoserende er ikke bok vs skjerm-debatten. Det vil alltid være sånn at noen liker mora, mens andre liker dattera. La oss være enige om å være uenige om hva som er best, lesing på skjerm eller på papir, inntil seriøs forskning kan gi oss en konklusjon hvis det er mulig. Det som virkelig får meg til å reagere er hvordan rapporten til RCM avfeies. Kunnskapsdepartementet ba RCM vurdere i hvilken grad NDLA har lykkes med å tilby et godt alternativ, og NDLA får ganske godt skussmål i rapporten. Det kommer også frem at lærernes kompetanse og holdninger er en barriere for implementeringen av digitale læremidler i skolen. Leder for NLL har følgende kommentar til dette:

– Når lærene velger å ikke bruke digitale læremidler, har de som regel meget fornuftige og gode grunner til det. Det kan være pedagogiske, faglige eller praktiske årsaker. Det er positivt og ansvarlig når lærere er tilbakeholdne med å bruke egne elever som forsøkskaniner. Bruk av digitale læremidler har i stor grad vært lansert som ledd i en pedagogikk der elevene arbeider individuelt og har ansvar for egen læring. Denne pedagogiske tenkningen har gått av moten. Evalueringsrapporten viser til tider en ensidig og bedrevitende holdning som vi kjenner igjen fra tidligere rapporter om digitalisering av skolen. Det er teknologioptimistene som er pedagogiske sinker, sier leder Gro Elisabeth Paulsen.

Dette utsagnet vitner om svært liten innsikt i hvordan det jobbes pedagogisk med å integrere digitale verktøy i undervisningen rundt omkring på norske skoler. En fagorganisasjonsleder bør kjenne bedre til hvordan egne medlemmer utfører jobben sin. Ansvar for egen læring som pedagogisk prinsipp er umoderne, og vi tenker heller ikke slik. Tvert i mot er det viktig å få elevene til å forstå at de lever i et sammensatt samfunn som også skolen er en del av, de er ikke isolert på hver sin øy med laptopen i fanget. De har ansvar for seg selv, men også for andres læring, og lærerne har anvar for å sørge for at de gjør det de skal. Jeg inviterer derfor Gro Elisabeth Paulsen og NLL til å komme på besøk til min arbeidsplass og lære litt om hvordan vi faktisk jobber slik at NLL vet hva de snakker om neste gang de føler behov for å uttale seg om dette. Med det samme vil jeg også be om at NLL sørger for at nyhetene de legger ut på hjemmesiden blir tilgjengelige via RSS - det er nemlig svært tungvint med hjemmesider uten kommentarfelt og RSS; de har faktisk gått av moten.

Jeg var heldigvis ikke den eneste som reagerte. Andre bloggere om samme sak:
Leif
Frode
Marita
Øystein
Sol
Elisabeth 

Forøvrig vil jeg sterkt anbefale Junes respons på et tilsvarende negativt utspill i BT denne uken, og også Lisas.