Årsplan i norsk for Vg1

Ferien er ugjenkallelig over, og det er i grunnen helt greit! I år skal jeg starte opp med to helt nye klasser, en første- og en andreklasse, og jeg gleder meg til å komme i gang. Jeg har også andre oppgaver i vente, blant annet som epedagog i Akershus, men det får det kommer mer om i en annen post.

Jeg har som de fleste av mine kolleger brukt de siste dagene til å planlegge neste skoleår. Foreløpig har jeg bare rukket å detaljplanlegge det jeg har tenkt å gjøre i Vg1. Det tar lang tid å skrive årsplaner, men jeg har heldigvis hatt noen å stå på skuldrene til, denne gangen særlig Inger Hilde som velvillig har delt sin egen plan. Planen min er fremdeles ikke ferdig, for den må selvsagt drøftes med de andre lærerne på teamet mitt først. Kanskje blir den temmelig mye endret i løpet av neste uke. Men slik har jeg i hverfall tenkt, i grove trekk:

• undervisningen styres ikke av læreboken, men av kompetansemålene
• viktig med innføring i gode digitale verktøy tidlig i 1. termin
• vi må etablere godt fellesskap rundt wikiskriving
• blogg brukes best til personlig refleksjon og deling
• en lengre periode med hovedfokus på sidemål hver termin er antagelig bra
• mye muntlig aktivitet i timene er bra
• regelmessige leseøkter er viktig - for lite tid til litteratur alltid
• prosessorientert skriving før "tentamen"
• fordypning i to skriftlige sjangre pr termin i henhold til Sandvika-modellen
• hyppig egenvurdering er viktig
• utarbeide vurderingsskjema sammen med elevene
  

Dersom du vil se på planen for Vg1 ligger den ute som et Google-dokument. Når jeg er ferdig med Vg2-planen legger jeg den ut også.

Jeg regner med å etablere en felles blogg for min nye førsteklasse til å legge ut oppgaver på, eller jeg viderefører den jeg hadde i fjor. Andreklassen har en blogg som de brukte i fjor, så den kan jeg overta. Det kan også hende at jeg lager nye facebooksider til de to klassene, men det blir nok ikke gjort første uka. Jeg må først forsikre meg om at det ikke blir for mye støy for dem (les: uoppmerksomhet) dersom jeg sender dem inn dit. Liv har gode, interessante erfaringer med facebook i undervisningen, og det er fristende å prøve igjen. Vi har også wikien vår, den er det fristende å videreføre og utvide til å gjelde alle tre årene. Det kommer selvsagt an på hva kollegene mine ønsker, men jeg merker at jeg nå er mest klar for å bygge videre på det vi allerede har skapt, ikke alltid begynne forfra. Er det noen andre som føler det sånn?

Jeg vil gjerne ha innspill på planen min, så har du synspunkter på den er kommentarfeltet åpent!

Å avslutte en klasse

Det er omtrent to uker igjen av skoleåret, og bare en eventuell muntlig eksamen ligger mellom nå og tidspunktet for å si farvel til de to klassene jeg har hatt dette året, 3STC og 3STF. Jeg kjenner på meg at det blir en temmelig trist dag for meg. Mange av disse elevene hadde jeg i Vg1 også, og jeg synes jeg kjenner dem ganske godt. De er en herlig gjeng, begge gruppene, og jeg har virkelig satt stor pris på å få være sammen med dem dette året. Mange kvikke replikker faller der de er, mange smil å se, mye engasjement i så mangt, om ikke alltid i faget mitt!

Det å følge en hel gruppe barn eller ungdom gjennom flere år er et privilegium ikke så mange voksne får oppleve. Vi husker vår egen ungdomstid, vi kjenner våre egne barn og kanskje vennene deres. Men de fleste voksne ser ikke hva slags generasjon de unge i dag tilhører, hva som preger den, alle de ulike typene som er mye synligere for de unge selv enn for oss. Vi lærere får se dette på nært hold. Keeg, gangsta, geek, nerd, soss - jeg liker noe ved dem alle sammen. Det er deilig å være i en posisjon der jeg ikke lenger må velge side, bestrebe meg på å høre til, for da kan jeg uhindret verdsette noe hos dem alle. Og det gjør jeg. Jeg blir faktisk også svært glad i dem, og bryr meg mye om hvordan det går med dem videre. I dag er det lettere enn før å følge med, for noen adder meg på facebook etter endt skolegang, andre sender meg en lenke til den nye bloggen sin. Det er utrolig koselig. Men jeg venter selvsagt ikke at de skal tenke på den gamle læreren sin, og de må ta initiativet til det selv, ellers blir det både awkward og kleint (to ord jeg egentlig er for gammel til å bruke, men jeg skylder på miljøpåvirkningen).

Jeg vet at jeg er sentimental av legning, men det plager meg egentlig ikke. Det hadde vært mye verre dersom jeg ikke hadde følt noe etter å ha tilbragt hundrevis av timer sammen med elevene mine. Læringsarbeid er mye mer en det som kan måles på eksamener eller nedfelles i kompetansemål. Det vi husker våre lærere best for etter endt skolegang er ikke karakterene vi fikk, men hvordan vi ble behandlet, om vi ble akseptert. Triumfer, skuffelser, nederlag og veien videre. Blant annet derfor er følelsene også viktige i klasserommet.

3STC og 3STF, jeg kommer til å savne dere! Takk for en fin tid. Dere har store ressurser i dere, bruk dem godt. Jeg er sikker på at dere kommer til å dukke opp igjen på en eller annen måte, og det ser jeg frem til!

Deling av eksamensressurser via It’s Learning

It’s Learning har kommet med nye funksjoner, og en av dem er Mitt bibliotek. Der kan en opprette egne ressurser som siden er lett å legge til i flere fag, og det er også enkelt å dele med andre. Jeg har opprettet en side til elevene mine med eksamensressurser som de kan laste ned og legge på harddisken sin så det er tilgjengelig på eksamen, og ved hjelp av bidrag fra mine gode kolleger er den fylt med tips, tidligere eksamensopgaver, gode eksempeltekster osv. Siden har CC-lisens og er tilgjengelig for alle som har tilgang til It’s Learning Community. Nå er det vel litt sent for andre norsklærere å dele den med sine elever siden eksamen i hovedmål er allerede i morgen, men for sidemålselevene er det fortsatt tid noen dager til. Dette kan dessuten være like nyttig til neste år.

For å få tilgang til siden må du logge på It’s learning og stå i den fagsiden du ønsker å legge den inn i. Velg deretter Legg til i menyen.

I menyen som kommer opp finner du Legg til innhold fra mitt bibliotek nederst underst….

Når du åpner dette alternativet får du tilgang til alle ressurser som er delt via Community eller din egen site. Jeg ser for meg at det raskt blir mye å lete gjennom, men det er heldigvis mulig å tagge og søke opp via emneord også. Det håper jeg at alle brukerne tar alvorlig og at de dermed bidrar til å forenkle delingen på den måten. Min ressurs heter “Eksamensressurser” og ligger på 6. plass ovenfra for øyeblikket i min liste. Ved å klikke på den får du alternativet legg til, velg det, og dermed er dette lagt til på din fagside som et element i tremenyen. Alle oppdateringer jeg gjør på siden vil automatisk også komme i alle fagrom den er lagt til i. Det går selvsagt også an å laste ned de filene en er interessert i for deretter å slette siden igjen.

En fiffig detalj som jeg lærte på kurs med Svend Andreas Horgen i dag var å velge en annen startside enn fagsiden! Ved å gå til Faginnstillinger/Egenskaper kan jeg nå velge hva elevene skal se når de åpner faget, og i kveld er det min ressursside som ligger klar til dem når de logger inn. Langt bedre enn å la dem lete dette frem nederst i et kronglete mappetre.

Jeg sier som mine elever av og til gjør når de leverer meg noe via It’s Learning: Enjoy!

Innlegg på NKUL 5. mai 2010

I år hadde jeg to innlegg på NKUL sammen med Marita der det første var en parallellsesjon om produksjon av sammensatte tekster i norskfaget. Marita snakket først om hvordan hun jobber med produsjon av sammensatte tekster sammen med sin Vg1-klasse. Deretter snakket jeg om hvordan vi kan jobbe med bevisstgjøring omkring rettigheter, kildebruk, kvalitetssikring og kildereferering i forbindelse med tekstproduksjonen i klasserommet, enten den er digital eller ikke. Realiteten er vel at det aller meste som produseres av tekster i skolen nå er digitale, og jeg snakket spesielt om wikiskriving og oppgaveskriving, særlig knyttet til fordypningsoppgaven i Vg3. Presentasjonen min er lagt ut på Slideshare:

Kildekritiske ferdigheter ik wiig nkul 2010

View more presentations from Ingwii.

Vi hadde også et plenumsinnlegg med tittelen “Fortellinger fra det digitale lærerværelset”, og det kan de som er interesserte se i sin helhet på NKUL sine sider. Selve presentasjonen vår begynner ca 17 minutter ut i videoen. Filmen som vises i presentasjonen kan en også få se på Maritas blogg. Det er hun som har lagd den selv om hun så beskjedent krediterer meg for å ha bidratt. Det var første gang jeg samarbeidet med Marita på denne måten, men jeg håper ikke det blir siste, for jeg synes vi var et usedvanlig bra team!

Sosial repetisjon av pensum

Jeg husker hvor vanskelig det var å vite hvor jeg skulle begynne da jeg skulle repetere til eksamen i norsk tilbake på 80-tallet. Tidene har heldigvis forandret seg, så nå er det litt lettere å vite hva som kreves av en. Men det er like fullt et enormt materiale å komme gjennom, så jeg tenkte at en felles innsats kan føre til felles nytte her. Til uka skal noen av elevene mine ha vippetentamen. Resten skal jobbe hjemme med å lage oversikter over fagstoff fra Vg1 og Vg2. Det er omfattende kompetansemål også på disse trinnene i læreplanene, så min ide er å la dem velge ut noe som de setter seg godt inn i for deretter å dele det med de andre via wikien vår. I første omgang skal de levere inn hvert sitt tekstutkast, og når vi er samlet igjen i uke 19 skal disse tekstene bearbeides til wikitekster og publiseres på wikien. Den kan jo lastes ned som pdf- eller som html-fil og brukes som eksamensressurs av alle elevene, uansett hva de selv har bidratt med. På denne måten lager de et mye større repetisjonsmateriale til sammen enn den enkelte kan greie på egen hånd.

Jeg kunne selvsagt ha tildelt dem spesifikke kompetansemål for å på den måten sikre at de dekker hele pensum. Slik det er nå blir det antagelig en del overlapp og noen hull. Men for det første ønsker jeg at de skal få lov til å velge ut fra hva de har jobbet med tidligere, og derfor kan noe om, og for det andre er det også tid til å tette noen hull mellom skriftlig og muntlig. Oppgaven ligger på norskwikien vår, Sammensatt. De ferdige wikitekstene skal som sagt legges ut i uke 19 dersom alt går etter planen.

Jeg er litt spent på resultatet - om det er for ambisiøst, blir teksten bra nok etc? Er det andre som har prøvd noe lignende, så vil jeg gjerne høre om det! Innspill og kommentarer til oppgaven er jeg også veldig glad for. Hvis noen skulle ha lyst til å bruke oppgaven min i sin egen klasse er det bare å sette i gang; del og bruk. Den skulle være lett å tilpasse til andre fag også.

Arne Olav Nygard på Dei gode døma

Arne Olav Nygard, stipendiat i lesevitenskap fra UiS holder innlegg med tittelen “Google, Youtube og spanskrøyret. Digital kultur og kontroll i klasserommet.” Dette er noen anekdotiske skriblerier fra innlegget hans og ikke noe forsøk på et komplett referat:

Han åpner med å vise videoen “Yes, we can” der will.i.am med venner synger deler av Barak Obamas nominasjonstale:

Videoen er et eksempel på hvordan den nye web’en fungerer. Fremveksten av sosial web gjør det relativt enkelt for alle å dele og publisere på nett. Dette er veldig spennende. Men Arne Olav peker også på hvordan denne tilgjengeligheten og delingskulturen kan være truet av økende kommersialisering og kontroll. Digital kompetanse handler nemlig også om å ha innsikt i de økonomiske og politiske sidene ved nettet, og hvilke implikasjoner det har å involvere seg.

Copy/paste literacy
Noe av det første ungdom delte på nettet var skolestiler. En rigid kultur satt opp mot en løs kultur legger opp til nettopp dette. Bilder, musikk, film deles også, og det har oppstått en rik remixkultur. Klipp fra kjente filmer som Star Wars gjenbrukes på nye måter som her:

Er dette alltid plagiering? Mange anerkjente kunstnere, musikere og forfattere har fått mye anerkjennelse av åpen plagiering, f.eks. Bob Dylan. Kan en i det hele tatt tenke seg en kultur uten remix/plagiering? Er det da naturlig at vi tilstreber dette i skolen? Mange blir rett og slett tatt fordi de er i god tro, de vet ikke at det de gjør er galt. De har ikke fått opplæring i god kildebruk.

“New Millenium Learners”
OECD har gitt dagens unge denne tittelen, men Arne Olav er mer og mer skeptisk til at de fortjener å bli tillagt den kompetansen som dette impliserer. Mange læreres praktiske erfaring er at elevene i dag slett ikke alltid er så drevne med digitale verktøy, men mange kan svært mye innenfor et lite felt. Den store hopen trenger hjelp til å komme i gang, hjelp til å orientere seg på nettet. Digital kunnskap og kompetanse er ujevnt fordelt både i generasjoner og på tvers av dem.

Hvordan bruker elever pc på skolen i dag? Arne Olav har observert i klasser i videregående skole: Elevene veksler mellom facebook, notater i Word og avskrift fra tavla, de spiller spill, de kopierer svar på oppgaver fra Wikipedia og leverer inn allerede mens læreren snakker og forklarer oppe ved tavla. Mye av aktiviteten i løpet av skoledagen er ikke skolerelatert. Han viser deretter et eksempel: Elevtekst, blogg. Full av personlige vendinger, fri form, dialekt og smileys. Har vi språk til å kommunisere med elevene om slike tekster? Er disse tekstene fulle av “feil”, eller har de kvaliteter som vi bør oppvurdere? Arne Olav mener at det er opplagt. Her er det helt klart to kulturer som kolliderer.

Holdninger
Det er ikke uvanlig å gi digitale medier skylden for mange slags problemer (sosiale, språklige, moralske, tekniske, infrastrukturelle etc). Det er f.eks. bra og oppbyggende å lese bok i sju timer sammenhengende, men regnes som farlig dersom du spiller dataspill like lenge. Dette er velkjent fra andre overgangsperioder i historien, som innføringen av bøker i stedet for memorisering av kunnskap. Se bare hva Sokrates hadde å si om alfabetet:

"The discovery of the alphabet will create forgetfulness in the learners' souls, because they will not use their memories; they will trust to the external written characters and not remember of themselves..." -Socrates, "Phaedrus"

Teknologi henger alltid sammen med holdninger, med økonomi og med politikk.

Hvordan forholder skolen seg til deling/remix/plagiering?
Ofte først og fremst gjennom å prøve å skaffe seg kontroll over pc-ene til elevene rent teknisk. Overvåkning, internettkontroll, plagiatkontroll osv. Datamaskinen er slangen i paradis. Dette er grunnleggende feil i følge Arne Olav. Spørsmål om moral og etikk blir gjort til spørsmål om teknologi. Ved å innta denne rollen blir lærerne skadebegrensere i stedet for motivatorer, inspiratorer, igangsettere, utviklere. De personlige motivene som ligger bak en uønsket adferd blir dyttet over i en upersonlig  begrensning av teknologi.  Å ta utgangspunkt i at elevene er juksemakere er på alle vis et svært alvorlig signal å sende ut. Det er mye bedre å

1. Informere om opphavsrett, jus og etikk. Mange vet rett og slett ikke bedre.
2. Lage gode oppgaver som ikke inviterer til juks. “Ibsens liv” er en ren invitasjon til juks.
3. Fokusere på prosess heller enn resultat.

Dessuten – husk at det alltid finnes noen i nærheten med et mobilkamera dersom du tabber deg ut!

Takk for et innholdsrikt, morsomt og tankevekkende foredrag! Jeg håper disse tankene når frem til mange.

ePedagogene kommer til Akershus

I forrige uke fikk jeg en spennende forespørsel på telefonen: Om jeg ville bli ePedagog i Akershus kommende skoleår? Det innebærer 40% frikjøp fra min faste
stilling for å jobbe sammen med fire kolleger fra fylket. Den ene av dem, Jørn Hoelstad Pettersen på Frogn vgs, har allerede blogget noen tanker om det kommende året. De andre tre er Anne Cathrine Gotaas som jeg kjenner godt og setter veldig stor pris på fra min egen skole, Henning Lund fra Eikeli vgs og Harald Nygaard fra Strømmen vgs. En ePedagog skal fungere som en ressursperson for de andre lærerne i fylket og bidra til å heve den samlede kompetansen på og erfaringen med pedagogisk bruk av IKT. Jeg håper vi til sammen representerer en bredde som gjør at alle lærere i Akershus kan få utbytte av jobben vi blir satt til å gjøre.

For hva innebærer egentlig dette for oss, og i neste instans for andre? Vi kommer nok til å se til Hordaland for å lære av dem siden de har hatt ordningen en stund allerede. Som June skriver tror jeg det er lurt å ikke ha for faste rammer for oppgaven. Feltet "digital kompetanse" er såpass omskiftelig at det fort blir begrensende og lite nyskapende å lage mye byråkrati ut av en ePedagogstilling. Heldigvis tror jeg ikke at det er meningen, og da hadde jeg heller ikke sagt ja til jobben. Fra bloggen til Jørn har jeg sakset følgende:

En modell jeg kunne tenke meg å foreslå er at ePedagogen (blir litt
vanskelig å ta den tittelen helt alvorlig, tror jeg …) følger en
prosess over tid hos en gruppe lærere som ønsker hjelp med å ta i bruk
teknologi. Det bør starte med et møte der jeg mest lytter og spør og
kanskje til og med observerer i klassene for å få et innblikk i dagens
situasjon, før jeg forhåpentlig har noen innspill om ting som kan
endres. Forutsetter dette opplæring i verktøy, gis det. Så prøves ting
ut i praksis, og deretter evaluerer vi sammen hva som virket bra og
mindre bra.

Det er interessante tanker Jørn lanserer her, og helt i tråd med hva jeg selv har tenkt på så langt. Jeg synes i tillegg at det er veldig interessant å jobbe med nettbasert undervisning, og jeg tror at for veldig mange lærere vil det være utrolig verdifullt å kunne øve, repetere og diskutere både erfaringer, kunnskap og metoder også hjemmefra via nett. En kombinasjon av kurs "på stedet" med et oppfølgingsnettsted er en modell som kan være spennende. Både It's Learning, Del og bruk og et nettsted opprettet spesielt for dette formålet er aktuelt å se nærmere på. Det er også veldig interessant å se hva ePedagogene i Hordaland skriver om sine erfaringer i kommentarfeltet til Jørn. De har mange gode erfaringer som vi garantert vil få glede av. Jeg tror også vi har mye å lære av det gode arbeidet som legges ned i Buskerud.

Nå gleder jeg meg til å komme i gang med planleggingen etter påske, og jeg merker at jeg er veldig spent på dette. Det ligger mange forventninger i en slik stilling, både egne og fra andre, og jeg håper at ingen blir skuffet over ressursbruken og resultatet om et års tid. Andres erfaringer med slikt arbeid, tips og eventuelle ønsker mottas med takk!

facebook i undervisningen

Sosiale medier har gjort sitt inntog i skolen for fullt, i hvertfall blant elevene, og det er nok ikke få lærere som har fortvilt over at elevene heller er på facebook enn på It’s Learning og gjør oppgaver. Jeg også, det skal jeg ikke benekte. Men hvis ikke Mohammed vil komme til fjellet, så får fjellet komme til Mohammed, tenkte jeg (eller hvordan det nå egentlig var). For ikke så lenge siden lanserte facebook en ny funksjon, nemlig muligheten til å lage sider. Facebooksider kjennetegnes ved at det ikke er nødvendig å bli “venner” med dem som ønsker å følge den. Den som står bak siden har dermed ikke innsyn i tilhengernes profil, og heller ikke motsatt. Likevel vil oppdateringer fra siden komme frem i nyhetsstrømmen til alle som følger den. Slik sett er facebooksider svært praktiske for alle som er ute etter å profilere noe, enten det er organisasjoner, firmaer, politikere, kjendiser, skoler – eller lærere – uten å bryte privatlivets fred. Jeg har derfor opprettet en facebookside for å lettere kunne informere mine elever.


Alle Mine elever er nok mye endel på facebook. Da er det vel logisk at det er der jeg sender dem en ekstra påminnelse, legger ut en lenke til det siste blogginnlegget på klassebloggen vår, gratulerer noen med dagen, tipser om nyttige verktøy og minner om at det er tentamen i neste uke? Vi kan fortsette å rive oss i håret over at det er så vanskelig å få dem til å sjekke innom ITSL i tide til å få gjort leksene, vi kan kjefte og formane og skrive anmerkninger, eller vi kan legge ut en kjapp påminnelse der de er og be dem finne resten av informasjonen der den alt ligger- i skolens LMS, på en blogg osv. Tilbakemeldingene fra klassene mine har vært veldig positive så langt, og ingen MÅ være med på dette. Likevel har over halvparten av dem alt lagt siden til profilen sin, og det før begge klassene har fått skikkelig informasjon om tiltaket.

Mange vil nok innvende at det er viktig at informasjonen skal være tilgjengelig på ett og samme sted, likt for alle ved skolen, og det er jeg enig i. For mange sololøp er ikke av det gode. Men min erfaring er at selv om vi har felles retningslinjer på vår skole (alle lekser skal legges i kalenderen på ITSL), så blir det ikke alltid slik likevel. Noen lærere bruker tavla i klasserommet, noen bruker oppslagstavla på ITSL, noen sier det muntlig i timen. Min strategi er å gi informasjonen flere steder slik at det er størst mulig garanti for å nå frem til rett adresse. Jeg legger altså ut lekser og annet viktig i kalenderen på ITSL, og så minner jeg om det på facebook også. Sandvika vgs har forøvrig hatt en facebookside en god stund alt, og dette er populært blant elevene, noe som vises ved at svært mange av dem velger å legge siden til profilen sin. Biblioteket vårt har også en egen side.

Det finnes et annet aspekt ved dette som er interessant å reflektere over. Slik det er nå må en ha mange ulike brukerkonti for å få tilgang til ulike sosiale nettsteder. Dette blir fort rotete og uoversiktlig dersom en ikke tar i bruk hjelpemidler som lastpass til å holde rede på passordene sine, og en bør også vurdere strategier for kryssposting slik at informasjon en sender ut ett sted også blir tilgjengelig andre steder på nettet. Det blir som de første årene med epost: For å sende det måtte mottakeren ha samme epostleverandør som deg selv (f.eks. en Yahoo-epost). Er det noen som husker dette i dag? Det er ikke så lenge siden. Om ikke altfor lang tid vil det være slik med sosiale medier også, vil jeg tro. Epost er allerede gæmlis, ingen ungdommer bruker det til kommunikasjon seg i mellom. Vi kommer neppe til å se at de migrerer dit heller. Men de kan finne på å vandre videre til en ny plattform selv om facebook for tiden er svært dominerende i dette bildet. Dette er en annen innvending jeg får høre mot det å bruke facebook til informasjon mot elever. Men det er vel ikke noe problem, i så fall? Da kan vi vel bare følge etter? Når kommunikasjonen mellom ulike sosiale plattformer blir stadig mer sømløs, så blir også dette stadig enklere å få til uten at det trenger å bli en voldsom tidstyv ut av det. Fjellet flytter seg!

Andre lærere som også bruker facebooksider i faget sitt:
Matematikk 1P (Anne Cathrine Gotaaas, Sandvika vgs)
Norsk Vg2 (Johanne Nordhagen, Hamar katedralskole)
Kultur og kommunikasjon (Marita Aksnes, Randaberg vgs)
Norsk Vg2 (Liv Marie Schou, St. Hallvard vgs)

Skolesider:
Sandvika vgs
Kirkenes vgs

Skolebibliotek:
Sandvika vgs

noRskbokA.no – en nyttig bok

Min kollega Leif Harboe ga ut norskboka.no for første gang i 2008. Den gangen skrev jeg også en anmeldelse av den her på bloggen. Boka var svært nyttig for meg da den kom ut fordi den ga god oversikt over muligheter med digitale verktøy og ressurser i undervisningen. Nå er den kommet i revidert utgave, sterkt utvidet og omskrevet.

Norskboka.no er en nyttig bok for alle som er ute etter konkrete tips om gode digitale verktøy til bruk i undervisningen, ikke bare i norskfaget. Den tar også opp ulike problemstillinger knyttet til begrepet digital kompetanse. Kapitlene er logisk organisert, og en kan både ha utbytte av å lese boka fra begynnelse til slutt, og å bruke den som et oppslagsverk. Boka fokuserer spesielt på gratis, lett tilgjengelige verktøy og applikasjoner for organisering, deling og produksjon av ulike typer tekster, for eksempel verktøy for wiki-skriving (Wikipedia, Wikispaces), publiserings- og deligngsverktøy (Blogger, flickr) og samarbeidsverktøy (nettbaserte tekstbehandlere som Google Docs, Etherpad). Den tar også opp verktøy for organisering av informasjon (sosial bokmerking, Delicious) og RSS (Google Reader, Bloglines, Netvibes). Enkle, nyttige verktøy som Photostory og GoAnimate brukes til å produsere sammensatte tekster i norskfaget, og den inneholder også en grundig gjennomgang av fordeler og ulemper ved å bruke et LMS (It’s Learning, Fronter o.l.) i skolen. Utover dette har den en tipsliste over tilgjengelige ressurser, og den kommer inn på problemstillinger knyttet til å få eleven til å holde fokus på oppgaven og ikke la seg distrahere for mye av den tidstyven pc-en også er.

Boka anbefales for alle som ønsker å komme raskt i gang med å utforske digitale muligheter i undervisningen. Det er også mange gode tips å hente for dem som har en del erfaringer allerede. Det som er bokas styrke er at den setter mange ulike verktøy og ressurser inn i en større sammenheng slik at det er lettere å få en helhetsforståelse av dette mangeartede feltet. Dersom du er interessert i boka finner du mer informasjon på Leifs nettsted norskboka.no.

For ordens skyld: Jeg har fått boken tilsendt gratis fra Universitetsforlaget – takk for det – veldig fint siden jeg hadde planlagt å kjøpe den likevel. Jeg anbefaler uansett boken på selvstendig grunnlag.

Statsministeren møtte bloggere

En ikke helt vanlig dag på jobben er over. Som det sikkert fremgår av mitt forrige innlegg så ble jeg mildt sagt overrasket over å få invitasjon til statsministerens kontor for å møte ham og fire andre bloggere. Temaet for møtet var blant annet å snakke om bruk av blogging og andre sosiale medier i forbindelse med prosjektet Samarbeid for arbeid. Men at det var en gledelig overraskelse for meg håper jeg ingen er i tvil om. De fire andre som var invitert er Knut Johannessen som har bloggen Vox Populi, av flere kalt Norges beste politiske blogg, Bente Kalsnes, kommunikasjonsrådgiver i Origo der hun også har en blogg, sjefsengel Céline Thommesen, gründer, og fortelleren, eller børge som han også kalles (med liten b), student med innsikt i mangt knyttet til nettbruk og -løsninger. En nokså uensartet gruppe, altså, men mitt inntrykk var at dette var personer det absolutt var et privilegium å få treffe. Det var naturligvis også et privilegium å få treffe Jens Stoltenberg, hans politiske rådgiver Sindre Fossum Beyer og kommunikasjonsrådgiveren Åse Solberg.

Alle fem inviterte bloggere har bedt om innspill fra nettverket sitt, men ingen fikk så mange innspill som meg! Jeg tror en av grunnene er at mange så dette som en sjanse til å få gitt en beskjed som vi som regel ikke føler at når frem til mottaker: Vi vil bli hørt når fremtidens skole skal utformes. Det er jo vi som er der hver dag som faktisk vet best hvor det gjør vondt, og hva som er greit. Det var selvsagt umulig å få sagt alt det som kom frem i kommentarfeltet mitt, på Twitter og på facebook i løpet av fem minutter - min tilmålte tid på møtet. Men ikke fortvil - alt som står her på bloggen om dette blir lest med argusøyne av de samme som inviterte til møtet. Beskjeden er altså gitt videre. Jeg valgte å bruke tiden min på fokusere på verdien av å dele og å utvikle en felles forståelse av slikt som vurderingsforskrifter via deltagelse på nett, og at det er viktig at politikere som mener alvor med å bruke nye medier må være tilstede, gi tilbakemeldinger og fremheve de som kommer med gode innspill. Vi diskuterte også hvordan staten bedre kan tilrettelegge offentlige data på nett slik at de blir mye mer tilgjengelige, og vi snakket om at det er viktig at de ikke gjør seg avhengige av noen få kommersielle aktører, men at de har alternative løsninger som kan peke frem mot en plattformuavhengig kommunikasjon på nett. Dette kommer nok de andre til å blogge grundigere om.

Den store bredden i gruppen innebar at det ble lite tid til å snakke om egne hjertesaker, så mesteparten av tiden ble brukt til å diskutere hvordan sosiale medier kan anvendes i ulike settinger. Naturligvis er det annerledes å være en statsminister som blogger enn å være en privatperson som gjør det. Jeg skal ikke late som jeg har mye kjennskap til dette, men Forvaltningsloven etc. legger store begrensinger på hva en politiker eller byråkrat kan mene offentlig uten at det blir forpliktende. Kanskje tiden er moden for å regulere lovverket slik at det passer bedre til en debattform der innleggene kommer både via mail, sms, tweets, "thumbs up" og med snirkleskrift og frimerke? Bare sistnevnte kategori, pluss epost, må arkivføres. Dette må det ryddes opp i.

Fraværs/frafalldiskusjonen ble bare såvidt berørt. Jeg forsøkte å fremheve at det er fint at de nå strammer inn fraværsregelen, men at det er ikke nok å stramme den inn. Vi var også innom begrepet digital kompetanse, og statsministeren var naturligvis helt enig i at dette er viktige ferdigheter som alle må beherske. En skole uten bruk av digitale løsninger, ferdigheter og verktøy er umulig å se for seg. Jeg hadde mye mer på hjertet, men det var ikke tid til å ta det opp. For sikkerhets skyld hadde jeg forberedt en presentasjon basert på de temaene jeg var invitert for å mene noe om før møtet, men den var det naturligvis ikke rom for å bruke. Jeg ble bedt om å presentere bloggen min og hvilke temaer som engasjerer på den, litt om d&b, eventuelle meninger jeg hadde om frafall i skolen, og litt om hvordan staten kan bruke sosiale medier. Noe av innholdet fikk jeg formidlet, andre ting måtte ligge. Jeg legger den ut her, og håper at også denne beskjeden når frem. Og jeg vil gjerne ha en bekreftelse fra noen på statsministerens kontor om at dette er lest i kommentarfeltet mitt (slik vi snakket om i dag, hehe).

Dette blogginnlegget vil bli oppdatert etter hvert som det kommer ut mer vedrørende dagens møte, enten på de andre sine blogger eller på regjeringens sider. Nettavisen var der, så det kommer kanskje en sak der også. Bildet øverst er fra regjeringens flickr-konto og lagt ut med delingslisens (bra!). Det finnes også et par bilder til der. Det andre bildet er tatt med min iPhone.

Hva tror dere? Er det verdifullt å delta på slike møter? Og kan statsministeren/regjeringen/politikere/forvaltningen lære noe av å snakke med vanlige folk som oss?

Oppdateringer:
Nettavisens artikkel om møtet
Agderposten om Céline Thommesen og bloggermøtet
Bård Vegar Solhjell blogger om møtet
Reportasje fra møtet på regjeringens sider
Fortellerens referat fra møtet

En uventet invitasjon fra Jens Stoltenberg

Regjeringen går nye veier, blant annet via sosiale medier, for å få inn synspunkter på viktige saker. Dette synes jeg er interessant og et spennende initiativ. I forrige uke så jeg at statsministerens kontor etterlyste bloggere som kunne være med og diskutere temaer som sykefravær, frafall i videregående skole, næringsutvikling og en bærekraftig økonomi. Wow - det hørtes vanskelig ut! Men interessant! Lurer på hvem som blir blir med på det? Da jeg sjekket telefonen min etter undervisningen i dag så jeg plutselig at det var en melding til meg fra statsministerens kontor. Jeeez! Hva vil de meg? Det viste seg at jeg er invitert, jeg også. Møtet er planlagt på fredag 5. mars. Jeg vet ennå ikke hvem som kommer i tillegg til meg, men jeg har oppfattet det slik at jeg representerer skolebloggerne der. Det kan selvsagt være feil.

Skrekkblandet fryd! Hva sier jeg til vår statsminister når jeg har noen få minutter på meg til å få mitt budskap frem? Her må ikke noe tid kastes bort på uvesentligheter. Hva er det aller viktigste å formidle fra mitt ståsted som skoleblogger, grunnlegger av Del og bruk og lektor i videregående skole med dagens fraværs- og frafallsproblematikk innenfor horisonten? Jeg trenger hjelp. Det har gang på gang vist seg at jeg blir mye klokere etter innspill fra dere enten det er her på bloggen, på Twitter eller på d&b. Så jeg setter min lit til at alle som har lyst til å mene noe sammen med meg om disse temaene sier fra her eller på Twitter, facebook eller d&b så fort dere kan. Til gjengjeld lover jeg å fortelle om møtet her på bloggen etterpå.

Kunnskap mellom hodene er minst like viktig som den som finnes inni det enkelte kloke hode. Det har jeg ment lenge. Kjør debatt!

Tjue ti er her

Jeg registrerer at Språkrådet har bestemt at vi skal si to tusen og ti og ikke tjue ti. Noe så dumt. Språket vil nok selv lekende lett, på tvers av alle vedtak og regler vi måtte finne på, velge den mest effektive språkvarianten, og da er tre stavelser langt bedre enn fem. Det er jo en grunn til at vi fikk en synkopetid i perioden mellom urnordisk og norrønt. Det var rett og slett forferdelig tungvint med alle de stavelsene, så en hel haug av dem måtte bort. De fleste er vel enige i at det er lettere å si "en halv øl, takk" enn "en haduwulafar øl, takk".

Det har visst vært en synkopetid på bloggen min også i det siste. Innleggene er kanskje ikke akkurat kortere enn før, men de kommer med lengre mellomrom, og det kommer nok av at mine "trykklette stavelser" som regel kommer til uttykk i form av tvitringer nå til dags. Min Twitter-profil er langt raskere å oppdatere enn en blogg. Likevel har jeg bestemt meg for å holde det gående her på Tanketråder også i 2010. Bloggen min har snart toårsdag, og det har vært moro å holde på. Det er fortsatt mye som trenger mer enn 140 tegn for å kunne komme til uttrykk på en meningsfull måte - heldigvis, vil jeg si. Jeg bestemte meg for lenge siden for at det ikke skal være en plikt å blogge, og det forsettet har jeg holdt. Jeg har jo minst en jobb allerede, og blogging har kun vært et overskuddsprosjekt. Slik vil jeg også ha det i fortsettelsen selv om det betyr mindre blogging enn det første året.

1. januar er en dag hvor det er spennende å fabulere litt over tiden som kommer. Jeg har ingen særskilte nyttårsforsetter i år, klok av skade. Men jeg har lyst til å fortsette å utvikle en god og holdbar digital kompetanse både hos meg selv og hos mine kloke elever. Det er forsett godt nok. Noen spennende oppdrag blir det også i løpet av våren: I mars skal jeg til LNUs landsmøte i Stavanger sammen med Marita og debattere eksamensordningen i norskfaget. Det blir spennende å sitte i paneldebatt for første gang. I mai bærer det av sted til Trondheim og NKUL, også sammen med Marita. Vi skal holde innlegg om det digitale lærerværelset. Jeg gleder meg veldig til å samarbeide med Marita om dette. Det lærer jeg garantert mye av, og så er hun usedvanlig hyggelig.

Jeg er en person som liker å utforske ideer bedre enn faste rutiner. Det trengs variasjon og stadig nye utfordringer for at jeg skal trives. Det er også viktig med god balanse mellom tilværelsens tre grunnpillarer: Familie, fritid og arbeid. Det har blitt mye arbeid de siste årene, og familien vil nok si at det har gått ut over dem. Fritid er heller ikke noe man har, men noe man tar, viser det seg. Så jeg har bestemt meg for å ta mer fritid dette året. Unødvendige mellomstavelser må lukes bort, det må eksperimenteres videre med bedre måter å rette og vurdere på, sånn at jeg kan få tid til kreative sysler også. Veien blir til mens jeg går, og det er slik jeg liker det. Ha et flott tjue ti, alle sammen!

Foto: Winter Path, CC-lisensiert av meg på flickr