Klassekamp!

Det er mange begreper som skal læres, og pugging må fortsatt til noen ganger selv om vi lever i "connectivismens" tid. Det er ikke alltid like lett å få alle med på det. Det er også fint å ha noen aktiviteter som brekker opp en lang fagdag med mye skjermaktiviteter. I dag skal vi øve inn definisjonene av en rekke retoriske troper og figurer inspirert av en av konkurransene i tv-programmet Den store klassefesten!

Man tager:

• 30 elever
  
• 1 klasseliste med ruter
• 30 A4-ark
• sakser
• 10 gjenstander som kan fungere som "knapp" (en blyant, et viskelær etc)
  
• Ca 2 skoletimer
  
• Premier (litt sjokolade etc)

Reglene elevene får er som følger:

• 3 stk på hvert lag (jeg bestemmer lagene ved hjelp av line-up). Dere deles så inn i inn i 1ere, 2ere og 3ere.
• 3 A4-ark som deles i 12 kvadrater hver(=36 lapper) til hver gruppe, ett ark (12 lapper) pr elev
• Del begrepene fra retorikken på s. 185 i Spenn mellom dere (ca 12 hver). Notér ett begrep øverst på hver lapp. Skriv deretter definisjonen under ordet. Skriv pent - andre skal kunne lese dette.
• Bytt bunker. Puggerunde 5 minutter
• Bytt bunker igjen. Ny puggerunde 5 minutter
• 1eren samler alle kortene i en bunke og stokker dem
• Legg en blyant, et viskelær e.l. på pulten mellom 2eren og 3eren. 1eren tar det første kortet og spør: "Hva er [...]?" Den første som kan svare griper blyanten og får ordet. Hvis svaret er rett får h*n beholde kortet, hvis ikke går det til den andre. Hvis ingen kan svaret leses det opp, og lederen beholder kortet.
• Poengsum regnes ut (ett poeng pr kort etter hver runde) og noteres på klasselista av spillederen når runden er over.
• Når bunken er tom går leder til neste gruppe. 2erne er nye ledere i denne omgangen. Spillet gjentas. Når omgangen er slutt går 2erne videre til ny gruppe. 3erne er ledere i siste spilleomgang. Poengene regnes ut.
  
• Premier til de beste!

De fleste elever liker konkurranser, og ved hjelp av repetisjoner sitter forhåpentligvis mange av begrepene etter denne konkurransen. Jeg regner med å bruke ca 2 skoletimer på oppgaven fra begynnelse til slutt. Det er naturligvis mulig å lage mange variasjoner her. Hva som skal pugges inn kan være så mangt, og det går an å bare spille én runde. Som i alle oppskrifter er det lov til å tilpasse med det som måtte befinne seg i huset til enhver tid. Som oppfølging kan en gi en test på ITSL på de samme begrepene etter en uke eller to.

Jeg ser frem til en aktiv dag!

Foto: "Competition under the watchful eye of the coach" av Capt Kodak på Flickr, med CC-lisens.

Forventninger til norskfaget i Vg3

Hver sommer kan vi lese i avisa om hvordan gale - eller kanskje heller for store - forventninger kan ødelegge ferien for oss. Ekteskap og familier bryter sammen på grunn av slikt. Derfor er det viktig å snakke sammen, står det, slik at vi ikke møter ferien med helt ulike forventninger som ikke kan innfris. Dersom vi er enige om hva vi går til, eller i det minste vet hva de andre håper å få ut av ferien, er det større sjanser for at alle får en god opplevelse.

Det er noe i det. Derfor ba jeg klassene mine om å skrive ned forventningene de har til det kommende skoleåret, og deretter diskuterte vi dem sammen. Metoden jeg valgte er kjent fra samarbeidslæring og kalles "Placemat". Elevene deles i grupper på fire, de får deretter utdelt et A3-ark som deles inn i felt slik bildet viser. I første runde får de 90 sekunder til å notere ned tankene sine i hvert sitt hjørne av arket. Da er det viktig at de ikke snakker sammen. I 2. runde får de et par minutter på å bli enige om hva som er de tre viktigste forventningene, og disse skrives opp i firkanten i midten. Til slutt får hver gruppe komme med en forventning hver i plenum. Gjennom å bruke denne metoden får hver eneste elev sjansen til å bli hørt.

Hva forventer elever i Vg3 at det siste året med norsk skal by på for dem? Det er litt av hvert, og det de skriver gir all grunn til å legge lista høyt både for læreren og elevene:

• Variert undervisning, god struktur
• Konkrete/gode tilbakemeldinger, få prøvene fort tilbake
• Jobbe rettet mot eksamen
• Hardt arbeid
• Utfordringer
• Forhåpentlig litt moro
• Bra læringsmiljø
• Gode karakterer
• Utvide læringsplattformen
• Samarbeide med læreren
• Kreativt, tiltalende og variert læringsmiljø
• Lenger tid til forberedelser før prøver/innleveringer
• Et tungt fag som krever innsats
• Lære bedre nynorsk
• Faget dreier seg mye om bøker
• Vi har lyst til å blogge
• Lære mye artig
• Diskusjoner, mer muntlig
• Lære å analysere og drøfte ulike verk
• Lære om ulike epoker
• Film
• Lite gruppearbeid
• Fordypningsoppgaven
• Morsommere enn 2. klasse
• Flere vurderinger

Jeg er veldig fornøyd med disse svarene. Det viser at de aller fleste har en seriøs innstilling til faget, og at de har forventninger om at det kan bli et bra arbeidsår for dem. De forstår også godt at dette handler like mye om hva de selv gjør som hva jeg gjør for dem. "Variasjon" går igjen som forventning hos veldig mange, og det er ikke så rart siden vi har 6 timer norsk i strekk hver uke. Jeg vil også ha variasjon! Det er også interessant at flere nevner at de vil "utvide læringsplattformen". Jeg har ennå ikke nevnt Ningen jeg har satt opp, men jeg mistenker at noen av dem har lest om den på bloggen min, og at de er litt nysgjerrige på hva det er. Jeg planlegger å ta den i bruk i løpet av de neste to ukene. I følge spørreundersøkelsen jeg la ut på It's Learning er ca 80% positive til å blogge i norskfaget - en gledelig utvikling fra Vg1 da de samme elevene var mye mer skeptiske - og vi har allerede satt opp bloggene igjen og er i full gang med det.

De ønsker å samarbeide med læreren, og de ønsker gode, konkrete og hurtige tilbakemeldinger. Det forstår jeg godt. Jeg har begynt å bruke vurderingsskjemaer som fremovermeldinger også, noe som så ut til å slå godt an. De skal begynne med de første vurderingsoppgavene allerede til uka, og da bruker vi først tid på å gå gjennom hva de skal vurderes på og ulike grader av måloppnåelse før vi gjennomfører selve oppgaven. Jeg er spent på resultatet av det. Jeg har satt som mål for meg selv å være flinkere til å gi raske tilbakemeldinger dette året. Det har ofte tatt altfor lang tid tidligere.

Ved å sette ord på disse forventningene, både for dem og for meg, håper jeg å legge grunnlaget for et godt arbeidsmiljø i klassene mine dette året. Når vi kommer til juni 2010 skal jeg ta dem frem igjen. Det blir spennende å se hvor mange av forventningene vi har klart å innfri.

EtherPad forenkler samskriving

Samskrivingsverktøy er interessante blant annet fordi de åpner opp for samarbeid på tvers av fysiske grenser. Det betyr at samarbeidet som startet på skolen enkelt kan fullføres hjemmefra, noe som forenkler livet til kolleger eller klassekamerater som bor langt unna hverandre. En annen fordel er at to eller flere kan sitte i samme rom og notere fra en presentasjon eller forelesning i det samme dokumentet. To personer får med seg mer enn en, noe som kan gi et fyldigere referat. Man kan gi et par elever av gangen ansvaret for å lage et felles referat av en presentasjon som etterpå kan distribueres til hele klassen, og be de andre om å lukke igjen pc-en så lenge presentasjonen foregår. Eller grupper av elever kan notere spørsmål mens læreren gjennomgår nytt stoff, og spørsmålene kan deretter kan brukes til oppsummering. Til slutt deles resultatet, og alle får bedre notater enn de antagelig ville ha skrevet alene på tradisjonelt vis. Slikt samarbeid kan også være til støtte for elever som ellers litt for lett lar seg distrahere av andre nettsider - det er vanskeligere å drive avgårde på nettet dersom det blir veldig synlig for andre, som det blir ved samarbeidsoppgaver. Derfor kan det være lurt å ofte be elevene sitte to og to og notere. Det finnes flere samskrivingsverktøy å velge mellom, blant annet Google Docs og Microsoft Office Live Workspace, som begge leverer solide produkter. For noen måneder siden fikk jeg høre om EtherPad via Leif, og nå har jeg testet det ut. Det ser veldig nyttig ut. Så hvorfor velge EtherPad?

EtherPad har noen unike fordeler som gjør det svært tiltalende for bruk i klasserommet:

• Du trenger ingen konto, ikke noen pålogging
• Du skriver i ekte sanntid, alle endringer synes umiddelbart
• Ulike forfattere fargekodes slik at det er enkelt å se hvem som gjør hva

Dette er etter min mening de viktigste fortrinnene til EtherPad. I tillegg har de lagt inn muligheten til å eksportere teksten som Word, PDF osv, men vær obs på at fargekodene da forsvinner, så teksten bør være ferdig redigert først. Man kan også lagre underveis slik at det er mulig å gå tilbake hvis en feil skulle oppstå.

Hva med sikkerheten? Alle EtherPads lagres på nettet til "evig tid". Det er ikke mulig å slette dem. De bør derfor ikke inneholde sensitiv informasjon. Det er også viktig å bokmerke lenken sånn at du finner pad'en igen. Det er nemlig ingen mulighet for å spore opp en pad såfremt den ikke ligger i nettleserens historikk. Jeg har lagd en screencast som viser det viktigste du trenger å kunne om EtherPad. Det er kjempelett - du lærer deg det på fem minutter!

EtherPad screencast from Ingunn Kjol Wiig on Vimeo.

Mitt innlegg på ITSL 09

It's Learning Bergen 2009

View more presentations from Ingwii.

Med utgangspunkt i historiske personer

Jeg har med stor interesse fulgt Maritas og Leifs innlegg om hvordan de bruker historiske personer for å gi elevene en innfallsvinkel til lærestoffet. Vi har hørt om oppretting av liksom-Facebook-profiler, dagboknotater etc. Dette tror jeg er en glimrende måte å få materialet til å bli mer levende for elevene på samtidig som vi kan utnytte potensialet i det de kan om digtale nettverk, deres preferanse for heller å bruke bilde og lyd fremfor tekst, og ikke minst kan vi flette inn mange ulike verktøy og komme frem til en rekke ulike elevprodukter. Jeg har spunnet videre på disse ideene med min egen skolehverdag i Vg3 som utgangspunkt, og jeg ser for meg mange spennende innfallsvinkler og muligheter. En utfordring er å få alle elevene til å sette seg inn i mer enn sin egen historiske person. Klarer vi det vil kanskje problemet med å få elever i vg3 til å fatte betydningen av det moderne prosjektet være løst langt på vei. En annen utfordring er å få tak i de lange linjene, finne overføringsverdier og forbindelser på tvers av fag. Her bør en engasjere både historielærere, realister og språklærere. Religion blir også viktig - hvilken rolle spilte Kirken? Store tenkere, forfattere og politisk viktige personer kan gå inn i et samspill i et slikt prosjekt. Dersom skrittet tas langt nok vil det ikke være noe problem å lage fordypningsoppgaver i vg3 ut av dette.

Hvilke verktøy kan være aktuelle å bruke? Jeg ser for meg at vi kan bruke utrolig mange forskjellige: blogg, wiki, vlogg (videoblogg), tidslinjer, Google Maps og Google Earth, Photo Story, Audacity, Movie Maker, Flickr, Picknik, Wordle etc etc etc.

Jeg har på ingen måte tenkt ferdig rundt dette, men jeg ser for meg at en måte å komme i gang på kan være:

1. Velge historisk person. Forfattere, kunstnere, politikere, vitenskapsmenn, filosofer etc.
2. Skrive seg inn i personens liv. Det er også mulig å bruke lyd og bilder til dette
3. Sette personens liv inn i en historisk sammenheng
4. Finne berøringspunkter mellom personene som er representert i prosjektet
5. Finne berøringspunkter mellom personene i prosjektet og historien generelt
6. Finne ut noe om hvilken innflytelse personen har hatt på sin samtid og ettertid
7. Finne ut noe om hvordan personen er påvirket av sin fortid og samtid gjennom å studere tekster, bilder etc som denne har skapt
8. Prøve å si noe generelt om hvordan tenkning og samfunn henger sammen

Det kan komme veldig mange ulike produkter ut av dette. Jeg forestiller meg for eksempel:
Blogginnlegg: Friskriving, teksttolkning, dagboknotater, analyser
Tidslinjer: Både over den enkeltes liv, men også linjer som viser sammenhenger mellom flere personer. Lyd, bilde & video kan legges inn.
Lydfiler: mp3/podcasts som inneholder lingnende ting som det ovennevnte. Kan implementeres i blogginnlegg
Vlogg: dramatiseringer, dagbokinnslag a la Robinson-ekspedisjonen (realitysjanger)
Bildefortellinger: Fotofortellinger, bildekollasjer med eller uten lyd
Wiki: artikler, oversikter, presentasjoner
Rollespill: Både digitale og "live"
(Føy til flere alternativer her)

Men minst en utfordring gjenstår: Jeg har hatt innvendinger mot å bruke Facebook til denne typen prosjekter. For det første blir det fort problematisk dersom elevene i det ganske land oppretter Bjørnson- og Ibsen-profiler over en lav sko. Det blir kaos. For det andre tror jeg at det er greit med litt tettere skott mellom jobb og fritid også for elever. Vi bør derfor velge en annen arena. En tjeneste jeg såvidt har begynt å utforske er Ning. Der kan man sette opp nettverk som er både åpne og lukket, det er mulig å legge til både blogg, forum, bilder, video, chat, notater (wall) osv. Det blir omtrent som en Facebook-profil (ja, det finnes apps'er også på Ning, men de er ikke så spennende der heller). Kanskje det er svaret?

Dette er noe av det mer interessante jeg har fundert over på en stund. Jeg er ivrig etter å dra i gang noe, men for å gjøre noe slikt er det nødvendig med skikkelig forarbeid. Hva har jeg glemt å tenke på så langt?

Foto: "4", CC-lisensiert av Derrick T på Flickr

Digital kompetanse nå

For noen uker siden skrev jeg om Mike Wesch' analyse av Youtube her på bloggen, en video som engasjerte meg veldig. Den mannen har mye interessant å melde, og takket være Marita og Jan-Arve fikk jeg høre om en annen video av/med Mike Wesch - A Portal to Media Literacy. Det Mike Wesch sier er i mine øyne såpass viktig at en reprise er på sin plass selv om denne videoen allerede har vært postet flere steder. Han plukker fra hverandre den tradisjonelle tenkningen omkring hva god læring er, og slår fast at i det nye medielandskapet er vi alle "natives", vi er i samme båt som de unge, for selv om de forstår hvordan de kan navigere Facebook og Youtube for underholdningens del, så er det få av dem som har innsikt i hvordan de nye web-applikasjonene kan brukes til læring, til å skape nye innsikter, mening og meningsfulle koblinger.

Han sier at vi må lage nye plattformer der de unge kan bli deltagere, ikke passive mottagere, og der de selv kan lage nytt innhold, ikke bli servert ferdige "sannheter". Veldig mye dreier seg om å sette sammen kjent informasjon og skape ny innsikt, nye forbindelser, finne relevante sammenhenger og utforske det ukjente med utgangspunkt i det kjente. Dette er ikke nytt, men metodene vi kan bruke er nye. Et interessant forslag er å la elevene ta notater i en felles wiki mens man selv foreleser. Vil det kunne fungere i norske vgs? De kan supplere notatene med pekere, videoer etc. Et annet viktig poeng er å skape trygge læringsmiljøer. Hvor godt kjenner du elevene dine? Hvor godt kjenner de hverandre? Vi kommer ikke utenom at mennesker er sosiale vesener med følelser. Uten det aspektet vil vi neppe lykkes uansett hvor spennende teknologi vi kommer med. Små, tette læringsmiljøer er antagelig bedre enn store.

Jeg begynner å ane at mye av tenkningen omkring samarbeidslæring kan brukes sammen med tenkningen omkring digital kompetanse. Men det er store utfordringer. Er vi villige til å vi avkall på tryggheten i det autoritære? At det vi - lærene - som har fasiten? Jeg tror vi er nødt hvis vi vil gi ungdommen tilbake troen på at læring er meningsfylt. Det gjenstår å finne farbare veier, men det første skrittet er å innse at nye midler betyr nye måter. Se videoen. Det er verdt det.

Rullering første fagdag i norsk

Vi har fagdager hos oss, så alle klassene har en dag hver i uka med norsk. Det betyr at vi er tre lærere som deler seks klasser, tre på mandager og tre på torsdager. På den første fagdagen vår i år vil vi at alle skal få innføring i å bruke Delicious, litt om fordypningsoppgaven (særemnet), og en kort innføring i kapittelet om språkhistorie. Dette har vi fordelt mellom oss slik at vi rullerer på tre klasser slik:

Fagdag i norsk uke 34

	3STD	3STE	3STF
8.30-9.00	1. Presentasjon Litt om meg Presentere fagplanen Felles regler Navnestabling	Felles oppstart MetteK og MettE	Felles
9-9.15	Pause	Pause	Pause
9.15-10.15	Ingunn: Kurs i Delicious (lite auditorium)	MetteK: Introduksjon av fordypningsoppgaven. Elevene gjør et foreløpig valg av emne.	MettE: Placemat. Metoder som fungerte i fjor. Presentasjon av noen hovedpunkter i språkhistorien på 1800-tallet.
10.15-10.30	pause	Pause	Pause
10.30-11.15	MettE: Placemat. Metoder som fungerte i fjor. Presentasjon av noen hovedpunkter i språkhistorien på 1800-tallet.	3STE henter bøker (MetteK)	Ingunn: Kurs i Delicious (lite auditorium)
11.15-12	Lunsj	Lunsj	Lunsj
12-12.45	MetteK: Introduksjon av fordypningsoppgaven. Elevene gjør et foreløpig valg av emne.	Ingunn: Kurs i Delicious (lite auditorium)	3STF henter bøker (MettE)
12.45-13	Pause	Pause	Pause
13-14	3STD henter bøker (Ingunn)	MettE: Placemat. Metoder som fungerte i fjor. Presentasjon av noen hovedpunkter i språkhistorien på 1800-tallet.	MetteK: Introduksjon av fordypningsoppgaven. Elevene gjør et foreløpig valg av emne.

Slik får alle elevene møte alle tre lærerne, og vi får gitt 90 elever lik opplæring i hvertfall denne dagen. Selv så kan vi planlegge en time og kjøre den tre ganger, noe som sparer oss for litt tid nå i en travel oppstart. Dette mener jeg vi burde gjøre på regelmessig basis, selv om hver lærer likevel har "sin" klasse å ta hovedansvaret for.

Samarbeidslæring og IKT

Kurset på planleggingsdagene var veldig bra etter min mening.  Jeg vet at mange ikke er helt mottagelige for denne typen kurs midt i skolestarten, men jeg mener at vi fikk mange konkrete tips vi kan ta med oss inn i klasserommet allerede den første uka. Jeg har for eksempel tenkt å prøve å bryte isen med mine nye elever i morgen ved å la dem få prøve seg på "Hvem er jeg?", en teambuildingsøvelse der alle skriver noe på en gul post-it og henger på ryggen til sin partner. Deretter må alle gå rundt og spørre de andre om hvem de er, men det er kun lov til å svare ja eller nei. Når de har funnet ut hvem de er (!) kan de flytte lappen foran til brystet og hjelpe de andre ved å komme med hint. Hva skal det stå på lappen? Navnet på en kjendis eller et tresifret tall er gode alternativer. Denne leken kan gjøres mer faglig orientert ved å la dem være norske forfattere, historiske personer etc.

Men til saken. Hvordan gjøre samarbeidslæring og IKT til gode venner? Dette er ikke så innlysende for alle. Men det handler om å skape grupper med positiv, gjensidig avhengighet av hverandre her også. Alle skal ansvarliggjøres for innsats og resultat. Det kan skje ved at antallet pc'er på gruppen reduseres slik som vi gjorde i fjor på vårt lille Hole in the wall-eksperiment. En annen måte å tenke på er å lage korte frister og definerte oppgaver som for eksempel da vi hadde om norske lyrikere i fjor. Det er ingen grunn til å la elevene sitte og henge over hver sin pc hele skoledagen fordi om alle har egen pc. Det kan de gjøre hjemme.

Blogginnlegg om pc og samarbeid:
Den nyttige pc-en: Elevene underviser i litteratur
Elevene om å jobbe a la "the Hole in the Wall"

Kurs i samarbeidslæring

Den andre planleggingsdagen dette skoleåret gikk med til første del av et kurs i samarbeidslæring med Marie Geelen fra Canada (se foto). Hun har vært på Sandvika vgs flere ganger, og mange andre norske skoler har også hatt besøk av henne, ofte sammen med Jim Craigen. Det er ikke rart, for hun er en dyktig kursholder som formidler hva samarbeidslæring dreier seg om på en tydelig og konkret måte. Vi får prøve i praksis hvordan de ulike typene oppgaver og metoder virker, og vi blir hele tiden bedt om å relatere dette til egen praksis. Dette gjør det enkelt å se nytteverdien av kurset i forhold til egen praksis, og det er vel det mange lærere trenger og etterlyser.

Hva er samarbeidslæring? Det er en metodikk som søker å utvikle en positiv gjensidig avhengighet i grupper av elever. De skal oppleve at de trenger hverandre for å løse oppgaven de har fått, de skal føle individuelt ansvar for at oppgaven blir løst, og de skal samarbeide slik at alle lærer like mye og det samme. For å nå disse målene må læreren skape trygghet og tillit i elevgruppene, elevene må oppleve mestring, og de må lære å håndtere konflikter, ta ansvar og kommunisere godt. Dersom disse målene nås vil elevene engasjere seg mer i sin egen læring, og det vil bli færre konflikter og forstyrrelser i klasserommet.  Når elevene i større grad aksepterer hverandre som de er vil en naturlig konsekvens være mindre mobbing og sosial utestenging, bedre læringsmiljø og større læringsutbytte.

Samarbeidslæring er basert på fem grunnleggende elementer:

1. Gjensidig, positiv avhengighet (vi svømmer eller synker sammen)
2. Lik og jevnbyrdig deltagelse (ansikt-til-ansikt, fremme hverandres suksess)
3. Individuell ansvarlighet & gruppeansvarlighet (ingen gratispassasjerer)
4. Samarbeidskompetanse i par og små grupper, trene sosiale ferdigheter
5. Prosessvurdering

Grunnenheten i samarbeidslæring er par eller firergrupper (to par). I denne konstellasjonen kan størst mulig grad av engasjement og deltagelse hos hver enkelt deltager sikres. De enkelte medlemmene tildeles ofte ulike typer oppgaver og ansvar i gruppen. Gruppene kan settes sammen på et utall forskjellige måter, og det er et poeng å bryte opp gruppene med jevne mellomrom og sørge for at det ikke danner seg uheldige grupperinger i klasserommet på permanent basis. Når oppgaven er løst er det naturlig å danne nye grupper til neste oppgave. Samarbeidslæring egner seg godt til å riste sammen en klasse i begynnelsen av året, men det er gode grunner til å huske på disse oppgavene utover i året og ikke bare la det bli sosiale øvelser.

Elevene passiviseres ofte for mye i undervisningen, og trenger å trene på refleksjon over eget arbeid. Konsekvensene av samarbeidslæring er godt dokumentert i forskning. En metaundersøkelse av 122 studier fra 1980 viser at erfaringene med samarbeidslæring gir bedre resultater enn konkurrerende og individuell læring (Johnsons og Maruayma, Johnson, Nelson & Skol 1981). Andre sider om samarbeidslæring:
The Cooperative Learning Center at The Universty of Minnesota
Kennesaw State University, ETC,Georgia

I morgen forsetter kurset. Dersom jeg får tid skal jeg prøve å legge ut noen konkrete eksempler på oppgaver vi har fått som er anvendelige å bruke i oppstarten med elevene neste uke.

Elevene om å jobbe a la "the Hole in the Wall"

På It's Learnings brukerkonferanse hørte jeg om Dr. Sugata Mitras fasinerende eksperiment "the Hole in the Wall for første gang. Jeg fortalte elevene om dette da jeg kom tilbake på jobb, og de fulgte interessert med. Etterpå sa en av jentene til meg: "Kan ikke vi også jobbe sånn Hole in the Wall en gang"? Det ga meg ideen til en oppgave knyttet til et av emnene vi har i engelsk i vg1, Indigenous people (urbefolkninger), nærmere bestemt the Native Americans, Maoris and Aboriginies. Sammen med min kollega Liv Kristin Høgvold utarbeidet jeg et lite prosjekt for våre to klasser. Vi tok utgangspunkt i at elevene skulle være i grupper på fire (to fra hver klasse), og de skulle bare få lov til å bruke en pc på hver gruppe. De måtte selv definere oppgaver og problemstillinger med utgangspunkt i kompetansemålene (se planen her). Tiden de fikk til rådighet var 1 1/2 fagdag, eller ca fem timer til forberedelse + fremføringer.

Igjen så vi at knapp tid gjorde elevene mer effektive. De fleste hadde bra problemstillinger og leverte fine fremføringer, både med sang, dans, Photo Story og annet morsomt de hadde funnet på. Men det vi var aller mest spent på, var hva de ville synes om å ha bare en pc på hver gruppe. Derfor gjennomførte vi en evaluering av prosjektet der vi bl. a. spurte om det. Elevene skrev blant annet:

- I liked this way of working very much! It made the group cooperate better, and every member read the same facts. Not only did everyone learn the same things, we also got to know each other better then if we had sit on our own computer. It was a social assignment. After the first lesson, we where almost done with the writings. So for next time we just had to work with the PowerPoint and the photo story.

- The fact that we only used one computer slowed us down, though had a better educational output, and it could have been (my group did their part well) rather hasty and stressing work to be done at the end. I learned a lot, the Photo Story rehersal spontaniously gave us an insight on what the other participants had done as they were played over again until it was good enough to be shown off.

- I thougt this project were funny to work with and very educational. One week were hardly not enough time, but its pushes us to do things quickly. It was easy to work with the group and everyone have some ideas. I did learn a lot about the aborginials, especially when we had the presentations. Sometimes it was not very effective to use just one computer, because we could only look up one thing at the time, but its made us to cooperate more.

- Working with only one computer was a good idea, then everybody would gather around and we got to discuss things together, and everyone was engaged in what was going on on that one pc. I absolutely think that we should be doing this again.

Disse kommentarene er representative for godt over halvparten av elevene. Andre var mer negative, og det er naturlig at erfaringene er blandet i en gruppe på 60 personer. Vi kunne sikkert gjort bedre forarbeid med gruppene også. Men min konklusjon er at det var veldig interessant å se hva som skjedde da vi begrenset tilgangen på ressurser for dem, og at så mange var positive til å bli fratatt sitt privilegium ved å ha en pc hver hele tiden. Elevene opplevde det mer sosialt i mange tilfeller når de måtte klare seg med en pc. De måtte også bruke mer tid på å diskutere de ulike sidene ved prosjektet sitt, og fikk dermed en mer helhetlig forståelse av stoffet. Denne erfaringen underbygger min oppfatning om at vi ikke skal være engstelige for å gå inn med ganske strenge krav når elevene skal løse oppgaver. Det gir dem også god mestringsfølelse å oppleve at de lykkes godt innenfor de oppsatte rammene. For hvis du ikke vet hvor grensene går - hvordan skal du da kunne vite om du har gjort noe bra eller dårlig?

Den nyttige PC-en: Elevene underviser i litteratur

Lærer: I dag skal vi ha om norske lyrikere.
Elever (tar opp pc-en) OK.
Lærer: Men jeg tror at dere ikke kommer til å lære spesielt mye av at jeg står her og snakker i en time om dette. Noen kommer til å vandre ut på nettet, spille spill, dagdrømme eller noe sånt. Jeg vil at dere skal undervise selv. Jeg deler dere i åtte grupper, og så får dere tildelt en lyriker hver. I løpet av 45 minutter skal dere lage et 5-minutters foredrag med bilder til, det skal inneholde en kort biografi, typiske trekk ved forfatterskapet, og dere skal velge to dikt av deres lyriker og gi en kort tolkning av dem.
Elever: Nei, det er altfor lite tid!
Lærer (beroligende): Neida, dette skal være en kort intro til noen av våre kjente og kjære lyrikere, ikke annet. Det kommer til å gå kjempefint!
(Elevene går ut i gangen og lar seg dele inn i grupper etter anerkjente samarbeidslæringsprinsipper. Lærer deler entusiastisk ut lapper med navn på norske lyrikere, og elevene setter i gang. I løpet av få minutter er det full aktivitet, noen går på biblioteket og henter diktsamlinger, andre leter frem biografiske opplysninger, bilder og artikler på nettet. Oppgaven løses og foredrag lages. Nesten alle bruker pc, men ingen bruker den til noe annet enn det de har fått beskjed om. Lærer går rundt og sjekker at alle er på riktig spor, deler ut tips om viktige trekk ved forfatterskap, forteller om sentrale tekster o.l. De siste minuttene preges av hektisk øving i alle kroker og kriker.)
45 minutter senere:
Lærer: Tiden er ute. Gruppe 1 må fremføre nå. Dere har fem minutter!
Og hvilken fryd. Med stor overbevising og mye engasjement får vi den ene fremføringen etter den andre. Fine, ryddige lysark med stikkord, korte fakta, dikttolkninger, overbevisende diktopplesninger, og til og med et par fotofortellinger. Bare blide ansikter å se - og så flinke de er! 50 minutter senere er det hele over. Kort oppsummering av læringseffekten:
Elever: Vi jobbet kjempebra hele tiden! Vi lærte nok mer enn om vi bare hadde sittet og hørt på deg. Spennende måte å jobbe på. Alle var med. Det var moro!
To elever på vei ut av døra: Dette var en skikkelig bra fagdag. Takk!

Uten pc-en hadde det blitt mye vanskeligere å finne relevant stoff, og det hadde ikke gått an å lage digitale presentasjoner. Publikum hadde fått mindre ut av fremføringene. Nøkkelfaktorer for at dette ble bra var tidspress, samarbeid, lærerstyrte grupper og forhåndsvalg av forfattere.
Dette var en skikkelig bra dag på jobben!
(Foto: Roshnii)