onsdag 31. desember 2008

Slutt på 2008...

Solnedgang på Kalvøya 30.12.08

Med dette bildet

ønsker jeg herved

alle som leser

Tanketråder et riktig

godt nytt år!


Jeg ser frem til å treffe igjen de av dere jeg allerede kjenner i 2009, og til å kanskje møte noen flere av dere som ennå er ukjente for meg.

Min første faglige utflukt går til Levanger vgs på fredag 2. januar, og så blir det antikonferanse på Gardermoen 3. februar før jeg deltar på Kongsbergkonferansen 10. februar. Nytt år, nye muligheter. Jeg gleder meg!

mandag 29. desember 2008

Embed it

Noe mange setter pris på er å kunne "embedde" ulike medieobjekter på bloggen eller på andre nettsider. I stedet for bare å legge lenker til eksterne sider kan man rett og slett lime inn mange ulike filtyper i et blogginnlegg. De fleste kjenner sikkert til at man enkelt kan gjøre dette med f. eks. Youtube-videoer, men noen ganger er det en fordel å kunne legge også tekstfiler med mer direkte ut på bloggen. Det vil være særlig nyttig når vi ønsker å sikre oss mot at elevene klikker seg bort fra oppgavesiden vi har lagd, eller når vi vil fremheve en annen blogg uten å sende leseren bort fra vår egen(!). Denne muligheten har du i tjenesten embedit.in. Du trenger ingen egen konto, det går fint å logge seg på med din eksisterende Google-konto, OpenID eller Yahoo-konto. I eksempelet her har jeg brukt det samme vurderingsskjemaet som i forrige innlegg, men denne gangen som Word-fil som jeg helt enkelt lastet opp først. Funksjonelt dersom poenget bare er å vise frem skjemaet, men skal man dele det er nok Google docs å foretrekke fortsatt.


Filtypene som støttes er blant annet doc, docx, xls, xlsx, ppt, pptx, pdf, wpd, odt, ods, odp,png, jpg, gif, tiff, psd, bmp, eps, ai, txt, rtf, csv - det aller meste, med andre ord. Her setter vel bare fantasien grenser for anvendeligheten.

Det er også enkelt å embedde en annen nettside, du trenger bare URL-en, og så får du en kode du kan lime inn i blogginnlegget ditt. Resultatet blir ganske bra - her har jeg tatt min egen blogg som eksempel:



Ulempen er at siden blir ganske tung å laste, så det tar litt tid å få frem bloggen. Noen lurer kanskje litt på hvordan man helt konkret embedder noe på en nettside. Det man trenger da er en kode - den får du når du har lastet opp filen din eller lagt inn URL-en. Kopier den:


Deretter må du gå inn i editoren til bloggen din. I Blogger er det et faneblad som heter Rediger HTML. Her kan du lime inn koden din, enten den er fra embedit eller fra andre tjenester, Du kan eventuelt lime inn kode i sideelementene (funksjonalitet fra tredjepart).



Publiser innlegget. For å se hvordan det blir før du publiserer kan du velge forhåndsvisning først.

Et liten innvending: Jeg bruker vanligvis Live Writer når jeg skriver blogginnlegg, men embedit-koden lot seg ikke lime inn der, da hang editoren seg opp. Noen som vet hvorfor? For meg er det en ulempe å ikke kunne bruke Live Writer. Dette innlegget er derfor skrevet i Blogger-editoren, og jeg hadde litt av de samme problemene her, jeg måtte trikse litt med HTML-koden for å få innlegget som jeg ville. Faktisk måtte hele innlegget skrives i denne fanen. Dette kan nok virke litt avskrekkende på dere som er redde for å ødelegge noe når dere jobber på PC-en. Men det er ved slik fikling at jeg har lært meg mye av det jeg kan om IKT, så jeg vil oppmuntre alle til å prøve likevel.

Embetit.in
kom min vei via John Evans og gruppen Literacy with ICT på Diigo.

Vg3 i vårsemesteret

Jeg fikk faktisk de to tingene jeg ønsket meg mest til jul i år, en flanellspysj og et kamerastativ. 2. juledag var jeg på Hove, Tromøy i Arendal, og fotograferte i det fine været. Nå sitter jeg og blogger i pysjen en tidlig morgenstund mens familien sover. Herlig!

Men nå er juledagene snart over, og det er på tide å begynne å tenke på våren, innspurten i vg3. Ikke alt gikk som planlagt i høst, og jeg funderer over hva som vil være den beste strategien fremover.

Større metodevalgfrihet for elevene i innspurten

Vi innførte blogging for alle da vi startet opp, men til min overraskelse var det mye motstand i klassene. De hadde mange fordommer mot blogging, og relativt mange hadde stort besvær med å skulle publisere eget arbeid på nettet. Status i dag er at relativt få har gjort en veldig god jobb med bloggen sin, ganske mange har gjennomført et halvhjertet pliktløp, og litt for mange har ikke fulgt opp i det hele tatt. Siden det er siste termin for dem i vgs nå synes jeg ikke at vi skal bruke tid på å tvinge gjennom en form de ikke trives med. Derfor ønsker jeg å tilby dem å velge selv. De som vil fortsette å blogge kan få lov til det, mens de som ikke vil kan få slippe. Til gjengjeld vil jeg at de skal gjøre noe annet. Hva det blir er jeg ikke helt sikker på ennå. Det er mulig at jeg lar bloggerne få stryke en vurdering etter eget ønske før sluttvurderingen, mens de andre må ta det de får. Innspill ønskes her!

Bearbeiding av egne tekster fra i høst

Da jeg rettet heldagsprøvene til elevene i høst la jeg mye arbeid i å gi dem fyldige tilbakemeldinger på både språk, form og innhold. I tillegg til generell språkvask fikk alle et skjema med tilbakemeldinger. Dette skjemaet er basert på det som Udir har lagd til eksempeloppgavene. Denne tilbakemeldingen bør sette dem i stand til å bearbeide tekstene sine slik at det gir mening å vurdere dem på nytt. Jeg vet at noen av dem kommer til å legge arbeid i dette, andre ikke. Derfor vurderer jeg å gi dem sjansen til å levere inn på nytt dersom de vil, mens de som ikke trenger/orker/gidder å rette opp noe får tilbud om å la vurderingen fra første runde bli stående. Jeg vil gjerne bruke tid på å rette om igjen, men ikke dersom de ikke gjør sin del av jobben. De etterlyser ansvar for egen læring - nå skal de få det. Bedre bruk av kilder vil inngå i denne oppgaven.

Bedre helhetstenkning rundt norskfaget ved skolen vår

Jeg er også fagkoordinator i norsk, og en av oppgavene mine i den sammenhengen er å skape bedre sammenheng mellom de tre årstrinnene. Siden skolen er såpass ny har det tatt litt tid å finne ut av hvordan dette skal løses. Fra neste høst håper jeg å få på plass noen føringer for hva vi mener at hvert trinn skal inneholde utover det som er målfestet i kompetansekmålene i K-06. Da tenker jeg på hvordan vi kan integrere ulike digitale ferdigheter og verktøy i Vg1, Vg2 og Vg3. Norskfaget har blitt enda mer baktungt enn før, og det kan kanskje la seg gjøre å trekke noen Vg2-emner inn i Vg1, slik at vi kan begynne å jobbe med "det moderne prosjektet" i Vg2. Hvordan dette konkret skal skje vet jeg ikke ennå, men det som er sikkert er at for mange elever er dette veldig abstrakt, og de trenger god tid til å forstå hva det er. Tanken min er at dersom elevene har fått muligheten til å opparbeide seg høy skrivekompetanse, god evne til kildekritikk og til å vurdere hvilke verktøy som egner seg best for formålet osv innen de begynner i Vg3, så vil Vg3 i større grad kunne preges av at elevene skal få jobbe prosjektbasert, de vil kunne få større metodefrihet og selvsagt få sjansen til å konsentrere seg skikkelig om fagstoffet det siste viktige året i videregående skole. Det er klart at dersom vi må bruke tid på vise hvordan de kan laste ned en nettleser, finne igjen filer på harddisken sin, komme inn på nettet osv, så går mye verdifull tid bort.

Fordypningsoppgaven

Det siste store prosjektet elevene skal gjennomføre i norsk er fordypningsoppgaven. Til min store glede har noen gått bort fra sin opprinnelige plan om å levere en bok/film-analyse, og valgt å jobbe med andre emner innenfor fagområdet. Ikke noe galt om adaptasjon, men ofte blir det mest handlingsreferater, og da er det ikke så interessant verken å skrive eller å vurdere. En av elevene mine har valgt å skrive om blogging, og jeg er spent på hva hun får ut av det. Vi ønsker å presse dem til å utelate lange referater av tekstene de har lest, og å fokusere på at de må lese sekundærlitteratur dersom det skal bli noe sving på det. Vurderingskravene i norskfaget gjør det vanskelig å gi elevene så stor valgfrihet til å fremføre oppgaven sin i den formen de ønsker fordi vi da kanskje ikke rekker å vurdere dem tilstrekkelig i hver enkelt delkarakter. Nye vurderingskrav i norsk står derfor på min ønskeliste for neste års jul. Kanskje får jeg det jeg ønsker meg da også?

tirsdag 23. desember 2008

Dagen før dagen

20081223_79 En gang i tiden var lille julaften en dag for ulidelig kjedsomhet. De voksne stresset rundt, jeg fordrev tiden med å hjelpe litt til, men for det meste ventet jeg på at det skulle bli julaften snart. Nå er rollene byttet om - jeg haster omkring mer eller mindre formålstjenlig mens døtrene mine ligger på sofaen foran Julemorgen og venter på julaften. Tider skal komme, tider skal henrulle.

Selv om pedagogiske problemstillinger viker for praktiske julegjøremål i disse dager vil jeg gjerne skrive noen ord på bloggen min i dag. Nå er det nesten et år siden den ble opprettet. Som de fleste newbies hadde jeg ingen ide om at noen kom til å lese det jeg skrev - i høyden et par kolleger på jobben, tenkte jeg den gangen. Men det tok ikke lang tid før de første ga livstegn fra seg i kommentarfeltet. Fra da av ble denne bloggen navet i mitt personlige læringsnettverk (PLN). Ingenting av det jeg har gjort siden jeg ble ferdig med hovedfaget har lært meg så mye, tror jeg. Jeg har også vært med i andre nettverk før, og vet at i det øyeblikket jeg går inn for å investere tid og energi i å være sammen med andre så vil læringskurven bli bratt og tilfredstillelsen høy. PLN anbefales herved for alle som trenger ny inspirasjon eller ønsker å utvikle seg videre. Du må investere noe, men du får så mye mer igjen enn du må gi. Takk til alle dere som har beriket dagene mine dette året. Ingen nevnt, ingen glemt. Dere vet nok hvem dere er.

Da jeg var i Seattle for tre uker siden var det så vakkert pyntet i gatene til jul. Trærne hadde fått fine lys viklet rundt alle grener. Dessuten viste det seg at håndlaget glasskunst var en stor eksportartikkel i staten Washington, for eksempel i form av vakre glasshjerter til å henge på treet. Derfor har jeg laget et lite Seattle-tre i gangvinduet mitt her hjemme. Hvis ønsket mitt om kamerastativ til jul går i oppfyllelse vil jeg kunne ta skarpe bilder av det uten blits også :)

God jul, alle sammen! Jeg kommer igjen i romjula.

20081223_71

onsdag 17. desember 2008

Innspurt/avrunding

Nei, jeg har ikke bakt kaker ennå. Dette er mine 2.0-kaker som jeg har lånt fra Timitalia på Flickr. Leif har skrevet oppsummering av høsten allerede - takk for den, et eksempel til etterfølgelse. Selv føler jeg ikke at jeg er i mål i det hele tatt selv om det bare er to jobbedager igjen til jul. Jeg har to rettebunker med meg inn i helgen, og jeg må vurdere blogger i begynnelsen av januar. Terminoppgjøret vårt er den 12. januar - både en lettelse og en forbannelse fordi det er deilig å ikke måtte være ferdig med alt nå samtidig som det er ille at julen ikke markerer at jeg faktisk er det. Hmm. I morgen er det siste dag med fremføringer av vårt litterære program. Jeg måtte fire på min litt for ambisiøse plan, så jeg ga bare elevene en ubehagelig vid oppgave som de akket seg over: "Kan du ikke bare si hva vi skal gjøre? MÅ alt være så vanskelig i dette faget?" "Ja", sa jeg nådeløst. "Oppgaven er rett og slett å lage Et Litterært Program. Intet mer, intet mindre." Og hva fikk vi igjen for det? Flotte "radioprogram", et inklusive utenlandskorrespondent via Skype fra et grupperom (hysterisk morsomt), film, fine presentasjoner med og uten Glogs eller Power Point, diktopplesninger, vakker musikk, og ikke minst en dag der ikke en presentasjon var lik den forrige. Alt ble tatt opp på video, og når jeg får igjen pusten skal jeg oppsummere litt bedre enn nå. Men jeg er stolt av elevene mine. De lyktes kjempegodt med en vanskelig oppgave som innebærer å kunne mestre minst en av de viktigste ferdighetene man bør ha i det 21. århundre: Evnen til å tenke selv og stille kritiske spørsmål. Jeg er forresten også stolt over at Tanketråder i dag er nr 96 av de 100 mest leste norskspråklige bloggene. Tenk at en blogg om skole og IKT kan komme inn på en slik liste. Det gjør meg optimistisk og glad fordi jeg skjønner at jeg ikke er alene om å mene noe om at skolen kan, bør og vil bli stadig bedre, selv om det gjør litt vondt noen ganger.

Takk for at dere gidder å lese det jeg skriver - det gir så mye inspirasjon å vite at noen faktisk gjør det.

tirsdag 9. desember 2008

Kildebruk og kildekritikk

Mens jeg var i Seattle på konferanse hadde elevene mine hjemmeoppgaver tilsvarende en halv dags skole. Dermed kunne jeg sitte på hotellrommet om morgenen og sjekke hva de hadde gjort i løpet av dagen via It's Learning, (en artig erfaring i seg selv). Oppgaven de fikk var todelt: Først skulle de se gjennom tre presentasjoner som jeg fikk fra en tidligere kollega, Siv Marit Ersdal, som nå er skolebibliotekar i Drammen.  De tar for seg kildekritikk, hvordan føre kilder og hvordan sitere riktig. Deretter skulle de demonstrere at de hadde forstått gjennom å skrive en kort eksempeltekst (brødtekst) der de skulle flette inn stoff fra sine to kilder, en selvvalgt bok og en nettekst etter eget valg. De skulle ha med vanlig direkte sitat og blokksitat, de skulle ha med indirekte sitat og parafrase. De skulle også sette inn fotnoter og føre kildene korrekt opp under teksten. Til slutt ble de bedt om å reflektere over hva som var enkelt og vanskelig med oppgaven, og på hvilken måte bruk av kilder er både nyttig og problematisk i skolearbeidet. Selve kurspakken ligger på It's Learning community og heter BFK - kurspakke digital kompetanse. Dette er viktig kompetanse som alle må ha, og det er et av kompetansemålene i norsk, Vg3.

Flere ting var interessante med denne oppgaven. Det som slo meg først var hvor vanskelig det tydeligvis var å gjøre alt dette helt riktig. Selv de aller dyktigste hadde noen formelle feil. Det andre var i hvilken grad oppgaven skilte mellom elevene når det gjaldt ferdighetsnivå. De aller fleste ga uttrykk for at dette var ganske vanskelig å gjøre riktig, det var tidkrevende, men det var veldig nyttig. Jeg tror blant annet at mange fikk seg en aha-opplevelse når det gjelder parafrase. For noen var det helt nytt at det ikke kan kalles eget arbeid når en bare skriver litt om på en tekst. En konklusjon jeg trekker er at dette burde de ha jobbet systematisk med tidligere enn i vg3 (det er godt mulig at de har det, men de har ikke lært det likevel). En annen er at jeg tror mange elever blir tatt for juks/plagiat når de har vært i god tro - de vet ikke hvordan de skal håndtere kilder. Det er tydeligvis et stort behov for denne typen dannelse. Det er også tydelig at elevene til en viss grad skjønte bedre hvorfor det ikke lønner seg å alltid satse på første og beste wikipedia-treff, men lete etter relevante kilder flere steder enn på nettet når de hadde sett gjennnom lærestoffet. Dessuten gikk det opp for flere hvor nødvendig det er å være korrekt ved kildeangivelse. Det er kanskje flere enn meg som har fått inn kildelister som den på bildet under? Artig, men ikke særlig nyttig! En annen morsom variant er den klassiske www.google.com. Ja vel, den finnes altså på jorden....

Noen av elevene har lagt ut oppgavesvarene sine på bloggen, for eksempel Chelsea, Håkon og Alexandra. All takk til skolebibliotekarene i Buskerud for et flott opplegg!

lørdag 6. desember 2008

Hjemme igjen fra Seattle

Det var fint å komme hjem igjen også. Gaver er delt ut og litt søvn er tatt igjen. En stor konferanse gir mange inntrykk, det tar tid å oppsummere alt, men jeg kommer til å legge ut flere referat fra innleggene etterhvert som jeg får tid. I dag blir det bare noen bilder fra de siste dagenes aktiviteter, blant annet en hyggelig middag med noen deltagere fra Østerrike og USA, og utflukten til Microsofts Campus i Redmont. Omvisningene der var interessante, men vi hadde muligens for store forventninger, for den store begeistringen uteble. I lobbyen på hotellet stod det noen særdeles store pepperkakehus, de ble også foreviget. Det majestetiske Mount Rainier fikk jeg foreviget på flybussen, og turens eneste burger ble spist på flyplassen.

Will Richardson har forøvrig gitt et balansert og riktig referat av inntrykkene fra SOF Summit, det anbefales.

kollasj6

torsdag 4. desember 2008

SOF Summit day 1: Martin Bean & Anthony Salcito

20081202_48 Martin Bean og Anthony Salcito fra Microsoft holdt innlegg sammen om utfordringer og muligheter i det 21. århundre sett fra deres ståsted. De viste også frem noen av løsningene Microsoft har på hvordan internett og annen teknologi kan brukes i klasserommet.

To utfordringer: Vi må utfordre skeptikerne som motsetter seg endringer, og vi må identifisere 20081202_57behovene til dagens studenter. Hvem er de og hva vil de? Dagens unge har andre verdier enn gårsdagens. De verdsetter autentisitet, kreativitet, autonomi, deling, øyeblikkelig tilfredsstillelse. De vil ha selvrealisering, venner, sanntidsinteraksjon. De liker ikke kompleksitet, kostnader og dårlig design(!). Dette er velkjent for de fleste som har med ungdom å gjøre.

Det interessante ved innlegget var først og fremst hvordan de ser for seg at teknologi skal gjøre det mulig å invitere foreldre inn i klasserommet igjen. Uttrykket "Det tar en landsby å oppdra et barn" faller meg inn. De snakket om at vi ved å knytte sammen databaser kan se hele eleven - hos meg ringte det noen advarende klokker. Hva med personvernet? Må alle lærere vite alt om elevenes psykososiale og medisinske situasjon til enhver tid? Vil det ikke være slitsomt for alle hvis det blir så åpent? Den nye informasjonstriangelen vil være en kraftig datamaskin + mobil enhet + cloud computing. Men er vi ikke nesten der allerede? Vi fikk se en liten demonstrasjon av det interaktive bordet Microsoft har utviklet, Surface, og det så sant og si ganske imponerende ut. Det jeg likevel tenker er: På hvilken måte er det bedre å vise frem virtuelle bilder enn papirbilder? Det spennende skjer når maskinene setter oss i stand til å gjøre ting som ikke er mulig ellers. Det viste de også eksempler på, men det burde vært understreket mer.


onsdag 3. desember 2008

SOF Summit day 1: Will Richardson

20081202_63 Dagens høydepunkt ble ikke uventet innlegget til Will Richardson som burde være kjent for de fleste som har fulgt med i blogosfæren en stund. Hans hovedbudskap var kort og godt at det viktige ikke er å blogge, publisere eller hva ellers man gjør på nettet, det viktige er å "lytte til konversasjonen". Med det mener han at vi må delta i den løpende samtalen med andre som er interessert i det samme som oss. Næringsliv, politikere og skole bør være der folk er - på nettet og både bidra og delta. Eksempler er blant annet valgkampen til Obama, hvordan forsikringsselskap, banker og andre kan følge kundene sine på Twitter eller lignende og fange opp deres ønsker og behov, lærere bør være på sosiale nettverk og fange opp hva elevene deres trenger. Voksne må være der de unge er og lære dem hva de skal gjøre. Ellers er det som å sette seg bakerst i bussen, gi ungdommen nøkkelen og si "kjør på!" uten å gi dem kjøreopplæring. Det går veldig lett galt.

Mennesker danner grupper, og grupper påvirker utviklingen. Det er ikke noe nytt. Det nye er arenaene vi gjør det på. Mulighetene for å finne sine egne meningsfeller er større enn noensinne, og vi bør utnytte det. Vi må skape, utvikle og dyrke våre egne, personlige nettverk. Gjennom det kan vi lære utrolig mye. Digital kompetanse kan ikke læres som et eget "fag", det er en konstant utvikling. Voksne som er usikre på hvordan dette kan gripes an kan delta i nettverk at typen Ning der de kan gjøre seg erfaringer som kan overføres til andre sosiale nettverk senere. Disrupsjonen er her allerede, vi har ikke mer tid. Det er nå det skjer, og vi må være med."I don't do paper", sa han og ga oss adressen til wikien sin.

Under minglingen i går kveld fikk vi en prat med Will Richardson, en svært hyggelig mann, og han var slett ikke fremmed for å ta turen til Norge. Det ser jeg gjerne at han gjør, for jeg tror han snakker et språk de fleste forstår, og han har vært med lenger enn mange andre. Vi bør samarbeide om å få ham over.

SOF Summit day 1: Michael Horn

20081203_3Så har den første konferansedagen kommet til sin ende her i Seattle. Vi har vært med på både veldig interessante innlegg og mer intetsigende saker. Jeg kommer til å legge ut flere innlegg, men det er såpass hektisk her at det er vanskelig å få tid til å blogge.

Dagens første foredrag var ved Michael Horn, medforfatter av Disrupting Class sammen med Clayton Christensen og Curtis W. Johnson. Disruptiv innovasjon vil si at ny teknologi finner en nisje der den  kan konkurrere med "ingenting", dvs at alternativet for forbrukeren er at selv om produktet i første omgang ikke er helt topp, så vil et mer profesjonelt alternativ være så dyrt at det er utenfor rekkevidde. Dermed kan produktet/teknologien få fotfeste og opparbeide seg en bedre markesdandel gjennom å utvikle seg innenfor rammene av dette. Etterhvert som teknologien blir bedre vil flere og flere få øynene opp for produktet, og plutselig vil det skje et skifte der den nye teknologien tar over for den gamle (disrupsjon). Eksempler på slike teknologier er hvordan de første pc-ene ble markedsført som leker for barn fordi de ikke hadde mulighet til å konkurrere med datamaskinene tilpasset forskning og næringsliv når det gjaldt hurtighet, lagringskapasitet og minne. Et annet eksempel er transistorradioen som rettet seg mot ungdom i første omgang, de hadde ikke råd til store bordbaserte radioer med vakuumrør og var glade for å  få råd til en liten en som til og med var portabel selv om lyden var dårligere til å begynne med. Etter hvert har begge disse produktene fullstendig feid konkurrentene av banen.20081203_13

Hvordan er dette relevant for undervisning? Problemet er at dagens skoler presser datamaskiner inn i sin eksisterende praksis (pc-en som skrivemaskin og leksikon). Fremdeles er undervisningen monolittisk, det er en innebygget motsetning i hvordan vi undeviser kontra 20081203_16hvordan vi lærer (jf Howard Gardners teori om ulike intelligenser). Elever har forskjellige behov, og det er her en pc har sin styrke. Elevene kan i mye større grad få et personlig tilpasset tilbud gjennom online-kurs, differensiert undervisning i form av nivå, tempo etc. Et slikt tilbud må først rettes mot dem som ikke har noe alternativ i tradisjonell undervisning, for eksempel elever som vil ta et fag som ikke skolen tilbyr, elever som skal kontinuere, elever som er i ferd med eller allerede har droppet ut av vanlig skole. Studier viser at online-undervisning er i ferd med å få fotfeste, og man tror at innen 2019 vil over halvparten av all undervisning foregå via ulike online-alternativer. Konsekvensene for lærerrollen er at  vi blir veiledere og rådgivere fremfor forelesere - "From the sage on the stage to the guide on the side".

Jeg leste boken før jeg kom hit, og det var greit å få en gjennomgang av hovedpoengene. Som foredrag betraktet var dette solid, Horn er rutinert og engasjert. Noen vil kanskje føle at dette blir vel mye business-orientert, elever er ikke radioer og biler, og de vil ikke nødvendigvis tilpasse seg å ta ansvar for egen læring slik det kanskje forutsettes her. Tanken er at elevene vil finne større motivasjon i egen læring når det er individuelt tilpasset enn det som er tilfelle i dag. Likevel savner jeg perspektivet om at hele mennesket må være med, alt som rommer et liv spiller inn for hvordan vi presterer i ulike perioder. Min konklusjon er at dette er veldig interessant, og dersom de har rett står vi overfor store endringer i utdanningssektoren de neste ti årene.

tirsdag 2. desember 2008

Seattle today & åpningen av SOF

kollasj5

Dagen i dag var preget av å få unna viktige gjøremål som å kjøpe inn Converse All Stars til alle barna i familien - 130 dollar for tre par er ikke så verst, hjemme koster de bortimot det treobbelte - lange vandringer i sentrum og mer Pike Place Market, den største severdigheten i sentrum av Seattle. Utsikt fra hotellets toppetasje

Det viktige i dag var selvsagt at konferansen åpnet. Vi minglet så godt vi kunne, og kom i kontakt med tre interessante damer, blant annet leder for The school of the future-satsningen i Philadelphia. De to andre var fra skoler på Hawaii og i San Fransisco. Flott opptakt til konferansen.

IMG_4059

I morgen begynner det for alvor. Rapporter kommer. Jet lag-en sitter forstsatt i kroppen, så nå er det tidlig kveld for å prøve å være opplagt i morgen.

mandag 1. desember 2008

Nesten sleepless in Seattle

Dag 1:

  • Våknet et par ganger i løpet av natten fordi kroppen insisterte på at det var dag
  • Kort løpetur på tredemølla før frokost på Starbucks
  • Tur til Pike Place Market: Uendelige mengder fisk, frukt og grønnsaker + veldig god stemning
  • Et relativt beskjedent bidrag til den amerikanske økonomien
  • Lunsj etter tips fra min trendy guide-bokSteelhead Diner der vi så en kjent kvinnelig skuespiller som vi ikke husker navnet på selv om vi prøvde lenge
  • Flere bidrag til den amerikanske økonomien
  • Middag på restauranten i the Space Needle i årets tetteste tåke
  • Kort sagt: En strålende dag

kollasj4

søndag 30. november 2008

Første møte med Seattle

Så er endelig dagen her - Ann og jeg er i Seattle, omsider. Det er LANGT hit, det vil jeg bare ha sagt. Flyturen gikk smertefritt, om enn langtekkelig, for seg, og nå skal jeg snart legge meg. Klokka er 21.20 lokal tid, hjemme er den 6.20, og jeg har vært våken i nesten et døgn. Vi har vært i en stor og fin Barnes & Noble allerede, og vi har spist deilig fisk. I morgen blir det spennende å se hva byen har å by på.

20081130_820081130_11

fredag 28. november 2008

En fin elevblogg

Det er verdt strevet når man får se slike resultater. Dette er ikke den eneste flotte elevbloggen i år, langt i fra, men den utmerker seg med godt innhold, fin design og gjennomtenkt innhold. Dette er en jente som bruker tid på en annen blogg hun har også - hun holdt på med dette lenge før jeg lanserte ideen, og hun har tydeligvis øye for detaljene. Bra! Her er både tidslinjeverktøyet Dipity og Glogster anvendt på en fin måte. Klikk på bildet for å få ekte vare:

Kristinesblogg

onsdag 26. november 2008

GoAnimate og Glogs

GoAnimate har gått sin seiersgang gjennom flere norske klasserom de siste ukene og har utvilsomt et pedagogisk potensiale. Selv har jeg ikke prøvd dette med elever i det hele tatt ennå, men i dag bød det seg en anledning til å teste det ut på en litt annen aldersgruppe enn den jeg vanligvis underviser, nemlig min yngste datter på 9 år som måtte være hjemme fra skolen. GoAnimate viste seg å være spennende tidtrøyte, og ikke minst, hun fikset det aller meste selv, veldig lite hjelp var nødvendig selv om alle funksjoner er på engelsk. Dette betyr vel at selv ganske unge elever vil kunne få mye ut av å jobbe med historier på denne måten - se resultatet hennes under. Det advares mot sterke scener:


For eldre elever kan vi naturligvis stille helt andre krav til innholdet. I går prøvde elevene mine ut Glogster for første gang. Ikke uventet ble jentene veldig begeistret - tjenesten har unektelig et visst fjortis-preg, men overraskende nok, kanskje, var mange av gutta også ivrig opptatt med å lage postere av sine idoler. Det kommer kanskje noen eksempler på hva de lagde her på bloggen etter hvert.

Mrs Gadget's ønskeliste

Det er tid for å skrive ulike lister. Jeg begynner med en ønskeliste for julen 08 og hele 2009 siden det er svært usannsynlig at jeg får alle ønskene mine oppfylt allerede nå i desember. Kanskje i løpet av et års tid, i beste fall? Listen fokuserer på dipedutter og utstyr til jobb og fritid - uansett så går de to mer eller mindre i ett.imac

  1. En 24" iMac til meg selv for å slippe ut av det lille skjermbildet på min bærbare, samt for å få tilgang på bedre bilderedigering og selvfølgelig Mac-universet
  2. En MacBook til min eldste datter på 14 før det er for sent å få henne til å bli en ekte "digital native" som kan mye, mye mer minipcenn å tagge på Facebook og chatte på MSN, skrive tekster i Word og lage Power Point-presentasjoner, og fordi alle bør ha sin egen personlige datamaskin i vår tid
  3. En 2133mini-note eller lignende til hver av mine to døtre på 11 og 9 for å sikre at de får ordentlig tilgang til digitale muligheter og ferdigheter mens de fremdeles er i en veldig formbar alder, og fordi også barn bør ha sin egen pc under veiledning fra voksne
  4. En lydopptaker, for eksempel Zoom H4 eller lignende, til å ta opp undervisning, fremføringer, intervjuer etc
  5. Kamerastativ, helst i karbon med kulehode for å kunne ta bedre bilder
  6. Blits, makroobjektiv og Photoshop Elements
  7. iPhone
  8. Et godt, gammeldags radiokabinett til min kjære fordi han ønsker seg det - helt sant!

Det er sikkert mye mer en digital familie kunne ha bruk for - hva bør også stå på lista mi?

lørdag 22. november 2008

To blog or not to blog 2, eller om hvordan vi kanskje kan møte elevene der de er

To blog or not to blog.... av June Brevik reiser mange spørsmål. Jeg vil ikke prøve å svare direkte på innlegget hennes her, men jeg har noen refleksjoner i samme baner som blir litt mye å legge inn i kommentarfeltet hennes. Det er i det hele tatt mye spennende og interessant tenkning rundt skole og pedagogisk praksis for tiden. Via blogging, tvitring og annen nett(verks)virksomhet kan vi lettere dele synspunkter utenfor lærerværelset enn før. Det i seg selv er en endring jeg ønsker svært velkommen, og jeg skulle ønske mange flere lærere bidro med sine synspunkter i form av kommentarer og innlegg. For første gang i mitt yrkesaktive liv føler jeg at all praten som alltid har gått på lærerværelset om tingenes tilstand kan føre til noe konkret. Vi har lettere for å finne likesinnede, og vi kan bygge nettverk med personer som har mulighet til å endre på dagens orden. Slik kan vi faktisk få noe til å skje. Det gjør det ikke dersom vi bare fortsetter å klage sammen over kaffekoppen i storefri.

Elevene mine er nå stort sett i gang med bloggene sine, men ennå er det noen etternølere. Da jeg prøvde å ta det opp med en av dem flirte han meg opp i ansiktet hele tiden mens vi snakket sammen. Jeg spurt om hvorfor, og da brast det ut av ham. "Jeg klarer ikke å ta dette alvorlig. Fatter ikke hvorfor jeg skal drive og skrive masse søppel på en nettside". Han er med andre ord sterkt umotivert. Ingenting av det jeg har sagt om hvorfor blogging kan være verdifullt for ham har nådd gjennom. Denne eleven er ikke den eneste som har ytret motstand mot å gjøre ting på en annen måte enn de er vant til i mine timer, og jeg antar at dette er en erfaring jeg deler med de fleste av mine kolleger. Dette er ikke rart, for blogging er ikke noen vidundermedisin like lite som annen pedagogisk virksomhet er det. Endring tar tid, og det er fremdeles sånn at noen heller vil snakke enn å skrive og motsatt, så også i norskfaget selv om det er blitt mer digitalt. Jeg har ment at elever må vite hva blogging er før de kan uttale seg om det. De fleste har begrensede kunnskaper om hva det er, og de har mange fordommer om blogging og bloggere. Samtidig ser jeg at vi ikke skal bruke altfor mye tid i Vg3 på å presse igjennom en aktivitet som tydeligvis er ulystbetont for enkelte. Jeg kommer ikke til å kreve at alle blogger i 2. termin. De som ikke har opplevd at det var positivt i løpet av 1. termin skal få andre alternativer. Spørsmålet er hvilke.

Om ti dager skal jeg på School of the Future World Summit i Seattle med blant annet Michael Horn som keynote speaker. Det ser jeg veldig frem til. Han hevder at vi ikke vil se full nytte av innføringen av pc i klasserommet før vi skjønner at det handler om mye mer enn å sette strøm på blyanten:

Online or computer-based learning introduced disruptively can help solve this tradeoff. By being individually paced but not taking a child out of his or her social environment in essence, it allows for children to take what is most relevant for their individual needs at any given time. In theory it can also allow children to match with others from around the world that are in similar places, but not create static environments that could have negative effects on development. And for those children who remain “advanced” compared to their social peers, it can allow them to continue to work through challenging material to grow and expand their horizons without becoming bored—an exciting proposition to allow all children to realize their fullest potential and promise.

Ved å bruke ny teknologi disruptivt kan vi altså se for oss at hver eneste elev får sin egen studieplan, med egne mål, egne metoder og faktisk også sitt eget elevnettverk av likesinnede ved hjelp av online-undervisning og digitale hjelpemidler. Vel og bra, men jeg vet ikke hvordan dette skal foregå i praksis. Hvem skal følge opp dette, for eksempel? Jeg strever med lage opplegg for tredve av gangen, så ikke vet jeg om det er mulig for en lærer å lage individuelle opplegg for alle. Uansett er det nødvendig at vi ser på slike løsninger. Som June og mange andre påpeker er det grunn til å gjøre noe når så mange dropper ut av skolen, og for å kunne forsvare alle pengene vi har brukt på å kjøpe inn pc-er til alle elevene våre. Vi må prøve, så får vi heller feile og prøve igjen.

Som vanlig spinner mine tanketråder i mange retninger, de kan være både flokete og fuzzy. Hva hadde negative elevreaksjoner og Michael Horn med Junes innlegg å gjøre? For meg er det på sett og vis to sider av samme sak. June etterlyser endringsvilje og -evne. Elevene reagerer med protest på det de oppfatter som meningsløs aktivitet. Horn gir et forslag til hvordan noe kan bli bedre dersom vi våger å være radikale. Alt dette henger sammen. Men vi kan ikke sitte og vente på at noen skal gjøre det for oss, vi er nødt til å finne nye løsninger selv, eksperimentere videre, dele med hverandre det vi har funnet ut, engasjere oss. Bare slik blir det forandring. Så derfor sier jeg: Ja, vi skal blogge, både lærere og elever. Men kanskje ikke alle sammen, hele tiden. Kanskje noen heller skal samarbeide i Facebook-lignende nettverk, noen skal lage podcasts, skrive wikier, bruke kameraet sitt til å formidle det de kan. Vi lærere skal være der og legge til rette, gi dem det de trenger før de vet at de trenger det, lage sammenhenger og oversikt. Vi skal lære av dem og de av oss. Dagens unge trenger sine lærere mer enn noensinne skal de ende opp med mer enn et fragmentert og fremmedgjørende verdensbilde.

Foto: CC-lisensiert av thebigdurian på Flickr

fredag 21. november 2008

Bilder og rettigheter

LIFE Et tilbakevendende problem når elevene blogger eller publiserer andre arbeider er å klargjøre hvilke bilder de har lov til å bruke. Det er i grunnen et problem for meg også. Selv om det er enkelt å finne mengder av fine bilder med CC-lisensFlickr, hender det at jeg er ute etter helt konkrete bilder eller bilder av spesifikke personer. Jeg ønsker selvsagt ikke å bryte loven eller å la mine elever gjøre det, men samtidig er det vanskelig å manøvrere riktig i et farvann der alt er tilgjengelig samtidig som det ikke er det, og reglene fremstår som strenge, forvirrende, kanskje også ulogiske. Jeg anerkjenner selvsagt retten til eget åndsverk, men samtidig opplever jeg at mange oppfatter sterk prinsippfasthet her som temmelig hysterisk. "Hvilken skade kan det gjøre, liksom?"  Den diskusjonen er litt tung, og jeg savner ofte gode argumenter.  Hva sier dere når dette kommer opp? Uansett - i dag ble det kjent at det kjente magasinet LIFE lar Google digitalisere hele sin portefølje, en fantastisk samling bilder som går helt tilbake til 1700-tallet. Her kan man dermed enkelt få tilgang til utrolig flotte bilder tatt av profesjonelle fotografer. Men akk, lisensen er fremdeles knyttet til LIFE, ingen CC å spore her. Det LIFE magazine får ut av dette er visst at ved å gjøre bildene tilgjengelige kan flere få se dem, og i siste ende få muligheten til å bestille kopier til å henge på veggen hjemme. Man får også lov til å skrive dem ut til eget bruk, men republisering blir vanskelig. Ikke mye kreativt.

Vi bruker Bluemountains mye for å finne bilder med CC-lisens. I tillegg er det en del bilder på Wikipedia som er merket med denne lisensen. Jeg skulle gjerne hatt flere ressurser enn jeg har på gode bilder, særlig med bilder at norske forfattere, kunstnere, og andre historiske personer. Er det noen som har tips?

onsdag 19. november 2008

Lei av veggaviser? Prøv Glogster

Nå er det en stund siden jeg har skrevet om morsomme web 2.0-verktøy her, men denne kunne jeg ikke motstå: Fargerike Glogs!

Glog Vi har vel alle gitt elevene våre i oppdrag å lage veggavis fra tid til annen, med varierende kvalitet som resultat. I vår digitaliserte hverdag er vi bortskjemte med at alle mulige publikasjoner ser veldig bra ut, og nå har elevene også mange muligheter til å lage mye finere publikasjoner digitalt enn de har kunnet med fargeblyanter og utklipp tidligere. Et alternativ er altså å lage en "glogg". Det er en slags poster der elevene kan integrere ulike typer media, legge til egne kommentarer, og deretter presentere resultatet som en digital veggavis eller plakat. Det sier seg selv at det må stilles krav til hvordan innholdet skal presenteres, så kunnskap om sammensatte tekster er nødvendig her som ellers. Denne typen oppgaver passer til alle klassetrinn fra midt i barneskolen og oppover og er svært fleksibel. "Gloggen" er interaktiv, og den kan integreres på andre nettsider som wikier, blogger, profilsider osv. Tjenesten finnes hos Glogster, og det er mulig for lærere å sette opp profiler for elevene sine hvis du ikke ønsker at de skal opprette hver sin konto alle sammen. Det finnes også en annen versjon av dette som er for alle - utvilsomt med bred appell til unge piker! Dersom du synes dette ser interessant ut vil du finne mer informasjon hos Doug Belshaw.

tirsdag 18. november 2008

Tekst og tolkning

Arne Olav Nygard skriver skarpt og innsiktsfullt om hvordan vi lett innsnevrer lesekompetanse til bare det å faktisk kunne lese av en tekst og referere innholdet. Har du ikke lest innlegget hans bør du ta en tur over. Dette innlegget er sprunget ut av noen tanker jeg gjorde meg etter at jeg leste det.

Lesetestene mine barn tar på skolen handler om dette: Lesehastigheten måles, deretter testes forståelsen ved at de må svare på spørsmål knyttet til teksten. Har de høy lesehastighet og få feil blir diagnosen at de har gode leseferdigheter. Det stemmer forsåvidt også, de har tilegnet seg basale egenskaper som er nyttige for dem videre i utdanningsforløpet. De mer komplekse forholdene mellom lesing, skriving og nivåer av kompetanse testes derimot ikke så vidt jeg vet. Samtidig vet alle at vi trenger ulike typer lese- og skrivekompetanse, akkurat som vi trenger ulike uttrykksstrategier til bruk i vennegjengen, hjemme, på jobben og hos bestemor. Burde vi ikke da tilstrebe å teste flere sider ved barn og unges lese- og skrivestrategier enn evnen til å avkode tekst? Det er for meg også mer og mer underlig at vi skiller mellom IKT-kunnskaper og generelle lese/skriveferdigheter. Er ikke det mer eller mindre to sider av samme sak? Å ikke mestre grunnleggende digitale ferdigheter vil bare bære mer og mer preg av analfabetisme jo lenger inn i fremtiden vi kommer.

Gutter og jenter er fortsatt gutter og jenter - heldigvis, vil jeg si. Mine vg3-elever skal igang med sitt litterære prosjekt, og de hadde ulike og ganske kjønnsdelte reaksjoner på oppgaven. Ordet "dramatisering" ble nevnt, og jentene strålte opp mens gutta rynket pannen bekymret. Heldigvis må ikke alle spille teater, de skal få styre valg av oppgavetype selv. Men så kom jeg i tanker om Poetry Slam takket være vår velorienterte bibliotekar Ingrid. De som leser bloggen min husker kanskje presentasjonen "What Teachers Make" for en tid tilbake. Det er et eksempel på slam poetry, og forfatteren av teksten, Taylor Mali, er både slam-poet og lærer. Kanskje mine gutter vil prøve seg i en poesi-slam de også? Det hadde vært utrolig moro. Kanskje de til og med vil skrive egne tekster basert på noen av tekstene de har lest? Det hadde vært noe, ikke sant? Konkurranseinstinkt har de så det holder, og taleføre er de. Og de kan definitivt lese også.

På denne måten håper jeg å treffe litt flere med en slik oppgave. Kanskje gutters tekstkompetanse lettere kan komme til sin rett om de får stå frem i rommet og konkurrere seg imellom om å ha den beste fremføringen? Det er jo det de gjør uansett, men kanskje de kan ha mer glede av det på denne måten? Jentene ønsker å samarbeide, ingen bombe det heller. Det skal de selvsagt få lov til. Og er det en jente eller to som vil være slam poet, så vil hun naturligvis få være det. Skulle bare mangle. Hva har alt dette å gjøre med lesekompetansen jeg innledet med? Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror i hvertfall det er på høy tid at guttene får litt oppreisning av sine norsklærere. Jeg tror garantert at de kan være knakende gode poeter og skuespillere bare de får gjøre det litt mer på sitt vis. Og jeg tror de er flinkere til å lese enn mange tror også. En av dem sa til meg i dag at "norskfaget, det er liksom bare repetisjon av det samme om og om igjen fra 8. klasse og utover". Kanskje vi må motbevise den påstanden snart?

Det er dags for en ny Mali-fremføring: "Miracle Workers"(han har forresten mange tekster som ikke er om skole også).

lørdag 15. november 2008

Skolen i digital utvikling Lillestrøm 14.11

Jeg var så heldig å få delta på skolelederkonferansen på Lillestrøm i går. Den ble arrangert av NTNU og gikk over to dager. Ann tok torsdag, jeg fikk fredag.

Lillestrøm

Åpningssesjonen var ved Mike Butler, adm. dir. ved Djanogly City Academy, Nottingham. Det er en skole for 11-19-åringer som har vunnet flere priser bl.a. for sin integering av IKT i undervisningen, I år ble den sågar utnevnt av Becta til beste skole totalt. Hans utgangspunkt var at "The future is not what it used to be", og det kan jeg si meg enig i! Vi har øyeblikkelig tilgang til informasjon det aller meste av tiden, så målet må heller være å lære elevene å gjøre dette om til kunnskap, ikke å fylle den inn i hodene på dem. Signifikante forskjeller i fremtidens skole kontra (gårs)dagens: Skolen fysiske rom endres. Vi vil ikke lenger nødvendigvis oppfatte skolen som en bygning, fokuset flyttes til der eleven er. Du er altså ikke elev fordi du går på skolen, du er elev fordi du lærer. Grensene mellom formell og uformell undervisning utviskes. Dette må nødvendigvis føre til at lærerrollen endres, fra "the sage on the stage" til "the guide on the side". Skolen har vært nesten uendret i 200 år. Det er på tide at vi tar utviklingen på alvor og gjør noe med det. Britiske lærere kan oppdatere seg gjennom et CPD-program (Continual Professional Development). En måte å organisere dette på er å fremheve "IKT-mestere", lærere og studenter som får økonomisk kompensasjon for å hjelpe andre frem. Dette synes jeg definitivt at norske skoleeiere og-myndigheter bør ta til seg. Teknologi er forbruksvare, vi må velge fleksible løsninger som tilpasses bruken og endre løsningene etter hvert som behovene endres. Det er slett ikke sikkert at det er riktig at alle elever skal ha hver sin bærbare pc. På Djanogly har elevene tilgang til hver sin tablet-pc, men de eier den ikke. Lærerne underviser i alt fra grupper på åtte elever til video-overføring (virtuelle smartboards) i opptil fire klasserom samtidig, gitt deres ulike kompetanse. Læreren som fagperson fremheves - bra!

Konklusjon: Piaget sier at man kun kan lære gjennom å gjøre feil. Ergo er det dummeste vi kan gjøre å ikke gjøre noe. Det må være rom for prøving og feiling også for lærere.

New Millenium Learners - hvordan møte dem? var i første parallellsesjon etterpå. Den ble ledet av Øystein Johannessen, KD og Morten Søby, ITU. Resultater fra NML-studien ble presentert, bl.a. at andelen 5-6-åringer som bruker IKT øker signifikant, og at de som har brukt IKT i fem år eller mer som 15-åringer har bedre læringsresultater enn andre på sin alder (i gjennomsnitt). Web 2.0/sosial web ble skissert opp som bakteppe for diskusjonen. De hadde noen forslag til hvordan vi kan møte situasjonen: blant annet at vi ikke må låse oss til en type utstyr (bærbar pc til alle), IKT må forankres i læreplanene på skolene, fremheve "Learner Voices", dvs engasjerte elever som blir brobyggere mellom voksnes og unges kompetanse. Dette er en god ide, men hva skal lokke disse elevene til å gjøre en ekstra innsats? Elever kan ofte mer utenfor skolen enn innenfor, og denne kompetansen må vi prøve å utnytte bedre - alle er ekspert på noe. Satsning på fokusområder kan bidra til å løfte alle raskere. Lesetips: Forskning viser (ITU), siste nr er om Sosial web.

Neste parallellsesjon var med Jesper Ritsmer Stormholt fra Google. Hans agenda var å introdusere Google Apps, en tjeneste som alle skoler kan benytte seg av. Det kan fungere som en erstatning for LMS. Poenget til Google er å tilby alle sine fremtidige kunder å bli kjent med Googles produkter slik at de fortsetter å bruke dem som voksne også. Slik sett ikke noe annet enn det Microsoft allerede gjør.

Dagen ble avsluttet med et dobbeltforedrag ved Post. doc Kjersti Fjørtoft fra Personvernkommisjonen og professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen. Førstnevnte tok opp viktige problemstillinger vedrørende barn, nett og personvern. Eriksen var sitt sedvanlige hurtigsnakkende fyrverkeri og kom med mange morsomme betraktninger omkring menneskelig adferd og dårskap. Desverre måtte jeg gå litt før det var helt ferdig. Men det var en fin konferanse, jeg fikk med noen nye tanker hjem, og ser frem til å finne spor av disse i min hverdag i klasserommet etterhvert.

torsdag 13. november 2008

Mac-wannabe

I det siste har vi delvis konvertert til Mac hjemme. Det viser seg at flere i husstanden synes at Mac har et bedre brukergrensesnitt enn Microsoft. Selv har jeg fortsatt min trofaste tablet-pc, men på benken står det altså en iMac til barna (og meg), og min kjære har fått en Macbook. Tanken er at jeg skal få meg en egen iMac etterhvert. Siden jeg har stor sans for Ole Brumm synes jeg at vi nå får det beste av to verdener, slik han også sier ja takk, begge deler. Men det koster jo penger å oppgradere utstyrsparken. Derfor har jeg et forslag til alle dere skap-macere der ute - low-tech konvertering av en pc til Mac:

Bildet fant jeg på bloggen Life is not a race to be first finished som forøvrig er verdt turen til New Zealand.

onsdag 12. november 2008

Litterært program

Etter Kunnskapsløftet har vi fått en ny større oppgave som elevene skal gjennomføre i tillegg til den tradisjonelle fordypningsoppgaven (særemnet) i Vg3, nemlig at de skal "sette sammen og fremføre et litterært program". Hva vil det si? Og hvordan kan vi utnytte digitale verktøy i denne sammenhengen?

Jeg ser for meg at vi må kombinere tradisjonelle og nye metoder for å løse dette på en tilfredsstillende måte. Elevene må få være med og avgjøre hva de vil fremføre om, de må få en viss frihet i valg av presentasjonsform, men jeg har et ønske om å få dokumentert presentasjonene deres slik at vi kan ta vare på dem for ettertiden, enten i form av videoopptak eller lydopptak. Da vil vi kunne bruke dem som repetisjonsmateriale, og det kan inngå i elevenes portefølje. Dersom noen elever ønsker å produsere egne digitale presentasjoner bør det også være rom for det. Likevel setter tidsnøden i Vg3 begrensninger for hvor mye tid vi kan bruke på å lære opp elever i videoproduksjon, lage podcasts osv. Dette er med andre ord ferdigheter som elevene bør ha tilegnet seg tidligere i utdanningsløpet, og jeg mener at vi bør satse på at Vg1-elevene bruker tid på å gjøre seg kjent med ulike verktøy slik at de utvikler et variert repertoar. Det vil de ha glede av de neste årene.

I forberedelsesfasen må elevene skaffe seg oversikt over mulige temaer de kan jobbe med. Det kan gjøres gjennom tradisjonelle gjennomganger av perioder, temaer, forfatterskap osv. I tillegg kan elevene bruke blogg, wiki og rollespill til å sette seg inn i stoffet. Selve fremføringen skal forholde seg til et publikum og kan foregå fra en scene, eller det kan være en film/"fjernsynsprogram" eller lydopptak/"bokbad". Podcast er i såfall ett alternativ.

I mine klasser vil jeg satse på følgende opplegg i år:

  • Elevene deles inn i grupper
  • De velger selv tema og presentasjonsform
  • Forberedelsesfasen dokumenteres på bloggene deres
  • Fremføringene filmes, eventuelt kan vi produsere lydopptak i skolens lydstudio
  • Publikum (de andre elevene) forbereder spørsmål til gruppene under fremføringen som gruppedeltagerne svarer på i etterkant av presentasjonen
  • Dokumentasjon i form av film eller podcaster legges ut på klassewikien, elevene kan også publisere sine ting på egne blogger
  • Elevene skriver en egenvurdering på bloggen
  • Vurderingen legger vekt på alle faser i prosessen, ikke bare selve fremføringen.
  • Tidsbruk: Forberedelsesfase på skolen - elevene blir introdusert for oppgaven, gruppene etableres og begynner å tenke på mulige løsninger (noe tid settes av til dette i uke 47-48).To fagdager til planlegging og innøving (uke 49 og 50) + en fagdag til fremføringer (uke 51), resten gjøres hjemme.

Er dette en realistisk modell? Lærestoffet hører også inn under flere andre kompetansemål, og det bør derfor være greit å sette av ganske god tid til dette. Under er den presentasjonen elevene mine får når vi setter igang med forberedelsene. Det er naturligvis mye informasjon som ikke står på lysarkene. Planen er derfor å lage en screencast av dette etter at jeg har gått gjennom den i klassene og legge ut på klassewikien vår.

mandag 10. november 2008

Intervju i Forum for fjernundervisning: dementi

NFF I dag fikk jeg NFFs magasin Forum for fjernundervisning nr 2/2008 tilsendt fordi de har trykket et intervju med meg om elevblogging. Dessverre har det sneket seg inn noen feil i intervjuet, og jeg føler behov for å dementere disse.

Jeg har sagt at en av de største forandringene i norskfaget etter Kunnskapsløftet er innføringen av sammensatte (multimodale) tekster som eget hovedområde. I intervjuet har det blitt til "sammenfatting av tekst". Jeg mener naturligvis ikke at elevene først og fremst skal bli gode til å skrive referater i løpet av 13 år på skolen. Vi lager wiki med våre vg3-elever, ikke vg1. Det står at vi bruker wikien som et referanseverk. Det stemmer ikke helt - wikien blir til i løpet av året, og kan bli en oppsummering, et referanseverk til slutt om alt går bra.I intervjuet står det følgende:

Det interessante med Wiki er at jeg må snu den individuelle tankegangen
som mange elever har. De må lære seg å delta aktivt i kollektivt arbeid. En Wiki blir et sted alle bidrar litt, sier Ingunn.

Dette føler jeg er litt upresist gjengitt. Det jeg mener er at en wiki kan vise at "1+1=2+", vi kan få mer ut av det hvis alle bidrar litt hver. Elevene er fortsatt individer, og noen bidrar mer enn andre. Likevel vil alle kunne profitere på felles innsats, som på andre områder i samfunnet.

Jeg er skuffet over at jeg ikke fikk tilsendt intervjuet for godkjenning før publisering. Journalisten har helt sikkert vært i god tro, men dette kunne enkelt ha blitt rettet opp dersom jeg hadde fått se det før det gikk i trykken.

Oppdatering 11.11: I dag morges fikk jeg epost fra redaktøren av Forum for fjernundervisning. Han kunne opplyse om at de hadde fått stoppet papirutgaven i trykken slik at misforståelsene kunne rettes opp. Det er jeg glad for. Dermed er saken ute av verden for min del.

søndag 9. november 2008

Med utgangspunkt i historiske personer

Jeg har med stor interesse fulgt Maritas og Leifs innlegg om hvordan de bruker historiske personer for å gi elevene en innfallsvinkel til lærestoffet. Vi har hørt om oppretting av liksom-Facebook-profiler, dagboknotater etc. Dette tror jeg er en glimrende måte å få materialet til å bli mer levende for elevene på samtidig som vi kan utnytte potensialet i det de kan om digtale nettverk, deres preferanse for heller å bruke bilde og lyd fremfor tekst, og ikke minst kan vi flette inn mange ulike verktøy og komme frem til en rekke ulike elevprodukter. Jeg har spunnet videre på disse ideene med min egen skolehverdag i Vg3 som utgangspunkt, og jeg ser for meg mange spennende innfallsvinkler og muligheter. En utfordring er å få alle elevene til å sette seg inn i mer enn sin egen historiske person. Klarer vi det vil kanskje problemet med å få elever i vg3 til å fatte betydningen av det moderne prosjektet være løst langt på vei. En annen utfordring er å få tak i de lange linjene, finne overføringsverdier og forbindelser på tvers av fag. Her bør en engasjere både historielærere, realister og språklærere. Religion blir også viktig - hvilken rolle spilte Kirken? Store tenkere, forfattere og politisk viktige personer kan gå inn i et samspill i et slikt prosjekt. Dersom skrittet tas langt nok vil det ikke være noe problem å lage fordypningsoppgaver i vg3 ut av dette.

Hvilke verktøy kan være aktuelle å bruke? Jeg ser for meg at vi kan bruke utrolig mange forskjellige: blogg, wiki, vlogg (videoblogg), tidslinjer, Google Maps og Google Earth, Photo Story, Audacity, Movie Maker, Flickr, Picknik, Wordle etc etc etc.

Jeg har på ingen måte tenkt ferdig rundt dette, men jeg ser for meg at en måte å komme i gang på kan være:

  1. Velge historisk person. Forfattere, kunstnere, politikere, vitenskapsmenn, filosofer etc.
  2. Skrive seg inn i personens liv. Det er også mulig å bruke lyd og bilder til dette
  3. Sette personens liv inn i en historisk sammenheng
  4. Finne berøringspunkter mellom personene som er representert i prosjektet
  5. Finne berøringspunkter mellom personene i prosjektet og historien generelt
  6. Finne ut noe om hvilken innflytelse personen har hatt på sin samtid og ettertid
  7. Finne ut noe om hvordan personen er påvirket av sin fortid og samtid gjennom å studere tekster, bilder etc som denne har skapt
  8. Prøve å si noe generelt om hvordan tenkning og samfunn henger sammen

Det kan komme veldig mange ulike produkter ut av dette. Jeg forestiller meg for eksempel:
Blogginnlegg: Friskriving, teksttolkning, dagboknotater, analyser
Tidslinjer: Både over den enkeltes liv, men også linjer som viser sammenhenger mellom flere personer. Lyd, bilde & video kan legges inn.
Lydfiler: mp3/podcasts som inneholder lingnende ting som det ovennevnte. Kan implementeres i blogginnlegg
Vlogg: dramatiseringer, dagbokinnslag a la Robinson-ekspedisjonen (realitysjanger)
Bildefortellinger: Fotofortellinger, bildekollasjer med eller uten lyd
Wiki: artikler, oversikter, presentasjoner
Rollespill: Både digitale og "live"
(Føy til flere alternativer her)

Men minst en utfordring gjenstår: Jeg har hatt innvendinger mot å bruke Facebook til denne typen prosjekter. For det første blir det fort problematisk dersom elevene i det ganske land oppretter Bjørnson- og Ibsen-profiler over en lav sko. Det blir kaos. For det andre tror jeg at det er greit med litt tettere skott mellom jobb og fritid også for elever. Vi bør derfor velge en annen arena. En tjeneste jeg såvidt har begynt å utforske er Ning. Der kan man sette opp nettverk som er både åpne og lukket, det er mulig å legge til både blogg, forum, bilder, video, chat, notater (wall) osv. Det blir omtrent som en Facebook-profil (ja, det finnes apps'er også på Ning, men de er ikke så spennende der heller). Kanskje det er svaret?

Dette er noe av det mer interessante jeg har fundert over på en stund. Jeg er ivrig etter å dra i gang noe, men for å gjøre noe slikt er det nødvendig med skikkelig forarbeid. Hva har jeg glemt å tenke på så langt?

Foto: "4", CC-lisensiert av Derrick T på Flickr

lørdag 8. november 2008

100 abonnenter!

100 abonnenter

Jeg ble veldig glad over å se at min Feedburner-konto viste at jeg har 100 abonnenter på Tanketråder i dag - altså folk som har Tanketråder i sin RSS-leser. Tenk at en blogg om IKT og skole er av interesse for så mange! Det gleder jeg meg stort over. Siden august har antallet vokst jevnt og trutt fra ca 70, ligget og vaket rundt 90 en stund, og altså for første gang 100 i dag. Jeg kan ikke si annet enn at det er motiverende å ha så mange lesere. Men det får meg jo også til å undres: Hvem er alle disse menneskene, egentlig? Noen har gitt seg til kjenne her i kommentarfeltet allerede, noen føler jeg at jeg kjenner nå, men på langt nær alle. Jeg er så nysgjerrig - kan dere ikke si hei, og gjerne litt om hva dere bruker bloggen min til?

onsdag 5. november 2008

Tid for digitale løft

Om to dager går en spennende konferanse av stabelen på Sandvika vgs. Vi får besøk fra både inn- og utland, og det blir mange spennende foredrag. Slik ser programmet ut:

    Vi har også opprettet en egen konferanseblogg der innlederne er forfattere, og hvor vi kan drøfte videre etter konferansen på fredag. Hvordan ta vare på de gode ideene og sette dem ut i livet? Bli med i diskusjonen på Tid for digitale løft!

Nettverksdanning

Bizarro

De som leser Arnes blogg vet allerede at vi skal holde foredrag om nettverk sammen på fredag på Sandvikas konferanse "Tid for digitale løft". Jeg er spent, men gleder meg. Det er veldig moro å få sjansen til å samarbeide med en som har så mye kompetanse på områder jeg er interessert i å lære mer om. Jeg håper han får noe ut av det også. Vi jobber på den samme presentasjonen nå via en delt Dropbox-mappe på nettet (som riktignok fusker litt). Uansett så blir det et annet produkt enn om vi deler tiden mellom oss - hvordan det kan gå ser vi ofte når elevene har fremføringer i grupper der den ene ikke aner hva den andre har gjort fordi de deler oppgavene mellom seg i stedet for å samarbeide. Ikke får de et bra resultat, og ikke får de oversikt over stoffet. Det finnes bedre måter å jobbe på.

Da jeg var yngre trodde jeg at nettverk var forbeholdt middelaldrende menn som klappet hverandre på skulderen og hjalp hverandre frem, og at det var like viktig å holde andre utenfor. Det var liksom noe lummert over det hele. Å benytte seg av nettverket sitt for å oppnå noe virket veldig kynisk, liksom. Nå ser jeg (heldigvis) annerledes på det. Saken er jo at vi alle er del av mange ulike nettverk i familien, vennekretsen, i klassen eller på arbeidsplassen. Vi klarer oss simpelthen ikke uten. Nett-nettverk er ikke prinsipielt annerledes. Jeg har vært på Facebook en stund nå. Til å begynne med var det mest kollegaer på nåværende og forrige arbeidsplass som ble inkludert på vennelisten min, og selvsagt personlige venner, noen litt fjernere enn andre. Det har vært morsomt å finne igjen mange jeg ikke har så mye kontakt med lenger. Nå begynner jeg også å få "venner" der som er en del av et løsere nettverk, mange har jeg aldri møtt i virkeligheten, men vi har felles interesser. Noen av dem treffer jeg også på Delicious, Twitter, LinkedIn, Messenger, last.fm og/eller Flickr - alt til sitt bruk, og noe av det overlapper akkurat som ellers i verden. Selvfølgelig har jeg også bloggosfæren, aldri hadde jeg kunnet forestille meg på forhånd hvilke muligheter og hva slags kunnskap jeg kunne få del i ved å begynne å publisere tanketrådene mine på nettet.

Nettverk er som regel løse, de er som oftest inkluderende, men du må selv gjøre en innsats for å få være med. Gjør du det vil du nok få mer igjen enn du gir. Alle trenger ikke å skrive sin egen blogg, det finnes andre måter å kommunisere på også. Will Richardson, en av mine helter, kommer med fem forslag til hvordan du kan komme i gang med lærende nettverksdanning på nettet i artikkelen "Footprints in the Digital Age" (som forøvrig bør leses - takk for tipset, Ann):

  1. Les blogger med emner du er interessert i. Du finner dem for eksempel på Google bloggsøk.
  2. Bidra ved å kommentere på blogginnlegg du finner interessante. Det trenger ikke være et direkte spørsmål i innlegget som du kan svare på- bare del dine refleksjoner.
  3. Lag en Facebook-profil. Det er viktig at lærere vet hva digitale nettverk er, og Facebook er det største, og der elevene er. Det betyr ikke at du må ha elevene på vennelisten din.
  4. Utforsk Twitter. Det er en mikrobloggingstjeneste som bare tillater meldinger på max 140 tegn. IM og blogging i ett! Her får du nettverket umiddelbart tilgjengelig.
  5. Vær deg selv. Bruk ditt eget navn. Dine digitale spor er viktige, husk at du garantert blir googlet. Det er ingen grunn til å skille mellom digitale nettverk og andre sosiale nettverk du deltar i. God nettikette er viktig både å ha og å lære bort.

I dag skal jeg holde et lite kurs på fellesmøtet vårt om presentasjoner. Hvorfor? Jo fordi en av våre elever har forstått verdien av å bruke nettverket sitt, denne gangen meg, til å få gjennomført noe han ønsker seg - at lærere og elever på skolen skal bli flinkere til å lage gode presentasjoner. Kult, syns i hvertfall jeg.

Illustrasjon: Bizarro/Bizarroblog

søndag 2. november 2008

Presentasjonsangst? Prøv SlideRocket

SlideRocketDet er etterhvert en velkjent sak at en dårlig presentasjon lett dreper et godt budskap. For noen måneder siden skrev jeg et innlegg om hvordan en kan lage bedre presentasjoner, og for ikke lenge siden fikk jeg en mail fra en av våre elever der han bønnfalt meg om å lage kurs på skolen både for lærere og elever slik at vi kunne få en slutt på de fryktelig dårlige og kjedelige presentasjonene som elevene må "lide" seg gjennom nesten hver eneste dag. Ann skriver også om "Death by Power Point" på bloggen sin. "Same shit, new wrapping" gjør ikke saken bedre, med det fins mange muligheter for den som ønsker å gi presentasjonene sine bedre form også. Slide Rocket er et alternativ som jeg har sett kommentert både på JaO's blogg og på bloggen til Høyskolen i Bodø i det siste.

SlideRocket Library Etter en ørliten testrunde melder jeg det videre her. Førsteinntrykket er at dette er noe jeg kan bruke. SlideRocket er nettbasert, og du kan lage presentasjoner fra scratch eller du kan laste opp dine eksisterende presentasjoner og forbedre dem. Hva er så bedre med SlideRocket? For Mac-brukere er det kanskje ikke så mye nytt, de har jo sitt Keynote som alle vet er veldig stilig. Men Power Point-brukere vil kanskje sette pris på at det er mulig å lage presentasjoner som ser like flotte ut som Keynotes, og funksjonaliteten i SlideRocket støtter både film, lyd, grafer, diagrammer og tabeller. Du kan bygge inn funksjonalitet fra Google Spreadsheets også. Ønsker du å jobbe offline vi det også være mulig. Det er et utall effekter å velge mellom. PC World Norge gjennomførte en test av Slide Rocket i september, og konkluderer med at det er et flott alternativ til Power Point, men at det har en tendens til å henge seg opp i fullskjermmodus. Det har jeg også opplevd, og dersom dette varer ved blir dessverre SlideRocket et upålitelig verktøy. Tjenesten fins både i gratisversjon og som betalingstjeneste. Men til syvende og sist hjelper det ikke at presentasjonen er pen hvis den innholdsmessig ikke holder mål - så la oss snart få se en slutt på at lærere og elever legger ut hele manuset sitt på PPT'en!

onsdag 29. oktober 2008

Tankefôr om disruptiv læring

Digitaliseringen av samfunnet begynte så unnselig for noen år siden, men det kan ikke være tvil om at det har enorm betydning for hvordan vi opplever verden. Antagelig har det like stor betydning som innføringen av elektrisitet for hundre år siden, og det må nødvendigvis endre praksis. Dersom vi tror at vi kan plassere elevene bak hver sin pc og deretter fortsette som før mens elevene bruker maskinen som leksikon og skrivemaskin har vi spilt fallitt. Det er det vel etterhvert ganske bred enighet om. Derfra er det to veier å gå: Enten kan vi prøve å stenge maskinene ute og derved unngå problemstillingen, eller så må vi ta utfordringen. Der vil jeg være. Jeg merker at jeg blir mer og mer engasjert i hvordan vi kan utnytte nye webapplikasjoner i klasserommet, heller enn hvilke. Det er jo tross alt en grense for hvor mange web 2.0-verktøy jeg greier å forholde meg til. Hva betyr det for min undervisning at jeg tar i bruk pc, blogg og wiki i klasserommet? Slike spørsmål jakter jeg konstant etter svaret på, og noen ganger dumper jeg over sider som kanskje kan hjelpe meg til å forstå mer.

KKstiftelsenEn kikk på statistikken for bloggen min i dag førte meg inn på en spennende blogg, Främtidens lärande (bloggen til den svenske KK-stiftelsen). Der var det mye interessant å lese, og jeg må tilbake og saumfare videre. En av anbefalingene jeg fant var Britannica Blog's forum Brave New Classroom 2.0 der sentrale aktører i debatten for og mot sosial web og ny teknologi inn i klasserommet skriver om hvorfor vi må eller ikke må endre praksis. (Jørn har også skrevet om den, mer innsiktsfullt enn meg.) Det viste seg at et av innleggene var den samme Michael Wesch-artikkelen som satte meg igang her om dagen. En annen artikkel som fanget min interesse var Technology Can Have a Positive Impact on Education: Deploy It Disruptively av Michael Horn. Kort sagt mener han at vi ikke kan vurdere nytten av teknologien vi har fått fordi praksis i skolen rett og slett ikke har blitt endret tilsvarende. Den nye teknologien er så annerledes at vi må tenke disruptivt, ikke prøve å presse ny teknologi inn i eksisterende praksis. Det vi må satse på er å tilby noe som er så enkelt og bra at folk vil ha det. Hva er det området innen utdanning som har størst vekstpotensiale i dag? Antagelig online-undervisning. Ved å la fokuset være på hvordan Internett og pc kan utnyttes individuelt for undervisning kan vi Britannicakanskje også få bedre løsninger for individuelle opplæringsbehov, noe som er svært kostnadskrevende i dag. På sikt vil da pedagogisk bruk av IKT få vokse seg sterkere, bli mer innovativ og mer attraktiv for større grupper. Jeg er ikke uten videre enig i alle premissene Michael Horn legger frem, men det er interessante tanker. Anbefales!