SOF Summit day 1: Michael Horn

Så har den første konferansedagen kommet til sin ende her i Seattle. Vi har vært med på både veldig interessante innlegg og mer intetsigende saker. Jeg kommer til å legge ut flere innlegg, men det er såpass hektisk her at det er vanskelig å få tid til å blogge.

Dagens første foredrag var ved Michael Horn, medforfatter av Disrupting Class sammen med Clayton Christensen og Curtis W. Johnson. Disruptiv innovasjon vil si at ny teknologi finner en nisje der den  kan konkurrere med "ingenting", dvs at alternativet for forbrukeren er at selv om produktet i første omgang ikke er helt topp, så vil et mer profesjonelt alternativ være så dyrt at det er utenfor rekkevidde. Dermed kan produktet/teknologien få fotfeste og opparbeide seg en bedre markesdandel gjennom å utvikle seg innenfor rammene av dette. Etterhvert som teknologien blir bedre vil flere og flere få øynene opp for produktet, og plutselig vil det skje et skifte der den nye teknologien tar over for den gamle (disrupsjon). Eksempler på slike teknologier er hvordan de første pc-ene ble markedsført som leker for barn fordi de ikke hadde mulighet til å konkurrere med datamaskinene tilpasset forskning og næringsliv når det gjaldt hurtighet, lagringskapasitet og minne. Et annet eksempel er transistorradioen som rettet seg mot ungdom i første omgang, de hadde ikke råd til store bordbaserte radioer med vakuumrør og var glade for å  få råd til en liten en som til og med var portabel selv om lyden var dårligere til å begynne med. Etter hvert har begge disse produktene fullstendig feid konkurrentene av banen.

Hvordan er dette relevant for undervisning? Problemet er at dagens skoler presser datamaskiner inn i sin eksisterende praksis (pc-en som skrivemaskin og leksikon). Fremdeles er undervisningen monolittisk, det er en innebygget motsetning i hvordan vi undeviser kontra hvordan vi lærer (jf Howard Gardners teori om ulike intelligenser). Elever har forskjellige behov, og det er her en pc har sin styrke. Elevene kan i mye større grad få et personlig tilpasset tilbud gjennom online-kurs, differensiert undervisning i form av nivå, tempo etc. Et slikt tilbud må først rettes mot dem som ikke har noe alternativ i tradisjonell undervisning, for eksempel elever som vil ta et fag som ikke skolen tilbyr, elever som skal kontinuere, elever som er i ferd med eller allerede har droppet ut av vanlig skole. Studier viser at online-undervisning er i ferd med å få fotfeste, og man tror at innen 2019 vil over halvparten av all undervisning foregå via ulike online-alternativer. Konsekvensene for lærerrollen er at  vi blir veiledere og rådgivere fremfor forelesere - "From the sage on the stage to the guide on the side".

Jeg leste boken før jeg kom hit, og det var greit å få en gjennomgang av hovedpoengene. Som foredrag betraktet var dette solid, Horn er rutinert og engasjert. Noen vil kanskje føle at dette blir vel mye business-orientert, elever er ikke radioer og biler, og de vil ikke nødvendigvis tilpasse seg å ta ansvar for egen læring slik det kanskje forutsettes her. Tanken er at elevene vil finne større motivasjon i egen læring når det er individuelt tilpasset enn det som er tilfelle i dag. Likevel savner jeg perspektivet om at hele mennesket må være med, alt som rommer et liv spiller inn for hvordan vi presterer i ulike perioder. Min konklusjon er at dette er veldig interessant, og dersom de har rett står vi overfor store endringer i utdanningssektoren de neste ti årene.