Lyrikk på SMS

Vi har begynt med lyrikk i VG1. Som en liten oppvarmingsøvelse ba jeg dem om å skrive dikt etter oppskrift fra Liv Marie, som jeg tror må være en kollega av Marita, for hun refererer til hennes "oppskrift".

Instruksen de fikk var å skrive en liten tekst på max 160 tegn, den skulle være på nynorsk, og den måtte inneholde en metafor. Deretter skulle de sende den pr SMS til nestemann på klasselista. Temaet var "Denne dagen". Tidsfrist: 20 minutter.

Noen måtte slå opp nynorske ord og uttrykk, og vi fikk en liten oppklaringsrunde på hva en metafor er. Det ble nyttig oppfriskning av eksisterende kunnskap, og mange kunne hjelpe til med å svare. Det var et par stykker som ikke hadde penger igjen på telefonen, så de kom på den lyse ide å sende SMS via internett, det er jo gratis. Andre hadde glemt telefonen og fikk lov til å bruke MSN. Resultatet var mange artige tekster, noen både overraskende og gode, og de leste alle opp den teksten de hadde fått.

Kunne vi har gjort denne oppgaven uten internett (google, ordnett etc.), og mobilnett (SMS)? Selvsagt, men å sende lapper er ikke like spennende, kanskje? Det var mange som likte å endelig "få lov til" å bruke mobilen i timen. Men likevel - ble denne oppgaven noe mer enn en kuriøs måte å skrive temmelig enkle tekster på? Jeg tror de fikk aktivisert mye kunnskap mens de holdt på. De samarbeidet og hadde tydelig glede av oppgaven, mange av dem. Det er vel ikke så verst, bare det.

Revolverpedagogikk?

Wulffmorgentaler.com comic strip of the day

twitter (mikroblogging)

Jeg er jo en hund etter nye leketøy. Nå har jeg fått meg en twitter-konto også, og jeg fant deg, Jeanette. Men hva kan dette brukes til? Det er tydelig at mange er kjempebegeistret for twitter ute i bloggosfæren, men jeg ser foreløpig ikke helt den store nytteverdien. Er det andre som har erfaring med dette og som kan gi meg noen tips?

Information literacy - hva er det på godt norsk?

Information literate people:

• "engage in independent learning through constructing new meaning, understanding and knowledge;
• derive satisfaction and personal fulfilment from using information wisely;
• individually and collectively search for and use information for decision making and problem solving in order to address personal, professional and societal issues; and
• demonstrate social responsibility through a commitment to lifelong learning and community participation."

Begrepet literacy har opptatt meg den siste tiden. Det nevnes stadig som en kvalitet våre elever bør tilegne seg. Men hva er det? Hvordan kan vi forstå og definere det? Jeg har søkt opp ulike definisjoner av "literacy", og det handler tradisjonelt om lese-og skrivekompetanse koblet med en viten om hva som er å regne som en felles "kulturarv" - typisk kjent som "kanon". Så langt, så greit. Men hva slags konnotasjoner får begrepet literacy når vi overfører det til digitale ferdigheter? Jeg kom over denne siden fra Griffith University i Australia på en av mine rundturer, og ved å koble sammen information og literacy slik det gjøres her oppstår et begrep som kanskje er lettere å definere på norsk. Vi ser at dette innebærer en kompetanse som får konsekvenser utover individnivå, nemlig evnen til å søke og bruke kunnskap, løse problemer, foreta etisk riktige valg etc. Men hva skal barnet hete på norsk? Og har vi lærere de nødvendige forutsetningene for å undervise elevene våre i disse ferdighetene?

Mitt web 2.0-klasserom

Dette skoleåret har jeg endret min undervisningspraksis betydelig. Jeg har tatt i bruk mange verktøy som jeg ikke engang hadde hørt om for et år siden, og jeg bruker IKT på en mye mer omfattende måte enn før. Her er en foreløpig oppsummering av de viktigste verktøyene jeg bruker når jeg planlegger og gjennomfører min undervisning. Listen er inspirert av Top 100 Tools for Learning 2008. Den er ikke rangert, og det er andre ting som også burde ha vært nevnt her.

1. Google Search. Uunnværlig for å finne ressurser. Trenger neppe nærmere forklaring.
2. Del.icio.us. Holder orden på mine bokmerker og lar meg finne nye ressurser som andre har funnet fram til. Elevene liker denne tjenesten.
3. iGoogle. Personlig skrivebord. Holder orden på oppdateringer på elevenes blogger (og andre blogger, nyhetene, været, og om jeg har fått noen nye meldinger på Facebook.)
4. Google Reader. RSS feed-abonnementer. Lar meg se raskt gjennom hva som er nytt i bloggene og avisene jeg leser.
4. Google Docs. Fint med en web-basert tjeneste som lar meg få skrive og dele dokumenter på en enkel måte. Docs er også nyttig å ha i lomma når elevene ikke får til Open Office, noe som ikke er helt uvanlig. Selv bruker jeg samme pc hjemme og på jobb, men for dem som ikke gjør det har det helt klart store fordeler å kunne ha tilgang til de samme dokumentene uansett hva slags pc man jobber på. En annen fordel er muligheten til samarbeide på et dokument. Noen av elevene mine har prøvd dette verktøyet med hell.
5. Blogger. Dette verktøyet har kanskje vært det mest spennende å utforske. Gjennom min egen blogg kan jeg reflektere over egen praksis, gjennom fellesbloggene til lærerne kan jeg dele informasjon med elevene, og elevene har opprettet sine egne blogger. Tidkrevende, men givende.
6. Youtube. Trenger vel ingen nærmere presentasjon. Uansett hva jeg skal si noe om så ligger det noe på Youtube som kan brukes for å tematisere stoffet. Musikkvideo, tv-program, debatt, tegnefilm, stand-up.... Å bruke dette gir farge til undervisningen og skaper interesse.
7. FlickrCC. Bilder på Flickr med Creative Commons-lisens. Det er også greit å bruke Yotophoto. Det er sjelden jeg har tid til å lage illustrasjoner selv, og hvorfor skal jeg det når det er så mange fine bilder tilgjengelig?
8. iTunes. Dette programmet gjør det veldig enkelt å holde orden på musikken min. Jeg trenger ofte en låt til undervisningen, og da ligger det alltid klart på pc-en. Musikk i timene burde vi bruke mer, og mer bevisst. Her er det et uunyttet potensiale.
9. Camtasia Studio. Dette programmet lar meg lage presentasjoner med tekst, lyd og bilde og legge inn egne kommentarer til presentasjoner. På denne måten kan lærestoffet lett repeteres for elevene. Jeg har ikke hatt det mer enn et par uker, men har store forventninger til det. (Det er ikke gratis, dessverre, men skolen har heldigvis kjøpt det inn til oss).
10. Mozilla Firefox. Denne nettleseren har en plug-in, Scrapbook, som lar meg "fryse" (capture) elevbloggene når de skal vurderes, f.eks. Da kan de ikke legge inn nye ting før jeg er ferdig.

Ferie - rettelse: retteferie (og mer om elevblogging)

Det er nå femte dagen i påskeferien, og jeg sitter klar foren pc-en. Ute skinner sola, klokka er 08.54, og jeg skal rette. Jeg har mye å velge mellom: Skal jeg ta nynorskoppgavene, den engelske filmoppgaven eller langsvarsoppgaven i norsk? Det er klart at jeg kunne ha gjort mer av dette før påskeferien, men da måtte/ville jeg gjerne få tid til andre oppgaver. For eksempel videreutvikle elevbloggingen som nå har fått godt feste i deler av gruppene. Noen blogger ukentlig enten de "må" eller ei. Det er fremdeles et kraftig mindretall, men jeg er kjempefornøyd med at det er såpass mange. Dessuten var jeg syk noen dager. Det er det mange som har vært, og da kan man jo alltids blogge litt, om man orker. I dag har jeg lyst til å trekke fram Carina, som skriver i det siste innlegget sitt: "Jeg er syk og ligger i sengen mens jeg lurer på hva jeg skal fordrive dagen min med, da kom jeg på at jeg kunne jo skrive et blogginnlegg. Jeg ligger her å lurer på hva jeg skal skrive om. Jeg har vel litt forkjellige tanker, jeg kunne skrevet om å være syk og hvor kjedelig det er, om dårlig vær, at det snart er ferie eller hvordan jeg gleder meg til sommer å sol. men det er liksom ingen av disse tingene som treffer ordentlig og virkelig får meg til å ønske å blogge. I stede fikk jeg lyst til å skrive om yndligsfilmen min "Honey" og skuespilleren "Jessica Alba"." (Her følger en lang redegjørelse). Jeg velger å se dette innlegget som et eksempel på at bloggeverktøyet betyr noe for mange av elevene, de liker det, de har fått en mulighet til å vise seg fra flere sider enn før. Mange av dem har blitt tydeligere for meg, og de vokser faglig. Jeg syns vi har lykkes når snart 20% av elevene bruker bloggen sin som en naturlig del av sin skriving. Rishab er en gutt som ikke nøler med å bruke bloggen til å reflektere over sin egen praksis. Han hadde en vanskelig uke før påskeferien på grunn av sykdom. Det hindret ham ikke i å være på skolen og avslutte oppgavene sine før han dro på ferie til India. Innlegget hans er verdt å lese. Det er formet som en dagbok over hele uka, og illustrerer hvordan håpløshet må vike for triumf: "(....) Jeg lærer noe nytt hver dag i livet. Enten bevisst eller ubevisst. Og denne uken har jeg lært meg noe som jeg vil bevare for resten av livet. Jeg har lært meg å ta utfordringer og ikke gi opp. I tillegg har jeg bl.a. lært å smile selv når jeg er syk. Selv om jeg blir ganske irritert når jeg er syk, har jeg prøvd å le og smile. Jeg tror virkelig på ordtaket "Smil til verden og den vil smile tilbake til deg". Denne uken var slitsom og jeg slet underveis veldig mye. Men jeg prøvde å holde håpet levende i meg. Hvis jeg måtte gå gjennom alt dette igjen, vil jeg gjøre det uten å nøle. (....)" Mange vil mene at dette ordtaket er en klisje, men for denne eleven er det en autentisk personlig opplevelse. Formidlingen av den er det som interesserer meg.

Kanskje jeg blir nødt til å rette litt nå?

Kule konsertbilder fra P3 til deg og meg med CC-lisens.

Dagens bloggsurfing førte meg innom Jon Hoems blogg, og der fant jeg den gode nyheten at P3 nå har lagt ut en hel del bilder på Flickr under Creative Commons-lisens. Det betyr at vi kan bruke disse bildene til å illustrere for eksempel konsert- og plateanmeldelser på bloggene våre, en nyhet som mange av elevene kommer til å få glede av. Det er som kjent ikke lett å ta brukbare bilder på konsert, og ofte er det jo heller ikke lov å ha med fotoutstyr. Dette er en positiv utvikling i NRK, og la oss håpe at andre mediebedrifter snart følger etter. Minefeltet opphavsrett og åndsverksloven er sikkert vel og bra, men vi som driver med ikke-kommersiell bruk av slike kilder trenger CC så vi kan bruke bilder og tekster slik de oprinnelig er ment, som formidlere av et budskap eller estetiske uttrykk, uten å bekymre oss for strafferettslig forfølgelse. Det var moro å se at et av de første bildene de har lagt ut er av min gamle helt Morrisey. Jeg har hatt et forhold til The Smiths' fantastiske musikk helt siden midten av 80-tallet, med sine dystre tekster blottet for selvironi "I hope you won't drive me home, 'cause I don't have a home anymore". ... ja, ja. Ting endrer seg over tid, og i dag har jeg selvsagt et annet forhold til bandet enn før, men gode var de. Et nyere bekjentskap for meg er amerikanske The White Stripes og The Raconteurs, begge med Jack White som frontfigur. Han er bejublet av både kritikerne og fansen, og med god grunn, for her er det kreativitet så det holder. Kanskje jeg er så heldig at jeg får høre sistnevnte band på Hovefestivalen til sommeren? (Jeg overlater stagediving og gjørmebad til de yngre, og holder meg tekkelig i bakgrunnen.) Uansett så står the Kooks, som også kommer, aller øverst på ønskelista - engang britisk indie, alltid britisk indie: "I was happy in the haze of a drunken hour, But heaven knows I'm miserable now," (the Smiths, 1984) and yes, I'm propbably a bit naive, too.("Naive" med the Kooks, 2oo6)



Begge bildene er tatt av Kim Erlandsen, NRK P3

The future's so bright, I gotta wear shades

For oss digitale innvandrere kan det være morsomt å reflektere litt over livet i "gamlelandet". Jeg ser på meg selv som et relativt ungt menneske fortsatt, selv om jeg innser at jeg er i ferd med å være "midt i livet". Det betyr blant annet at jeg etterhvert er gammel nok til å kunne si "da jeg var ung". Det føles fremdeles litt kunstig, men det er nok bare en vane. Migrasjonen inn i dataalderen har gått greit og nokså smertefritt. Mine barn går på en skole som er ganske annerledes enn da jeg selv var elev i grunnskolen. Nå gjøres leksene ofte via It's learning, og klassekameratene konsulteres på MSN hvis noe er uklart. Når mor fortsatt er på jobben og barna har kommet hjem chatter vi litt om hvordan dagen har vært og hva som skal gjøres av huslige plikter før jeg kommer, slik at det blir en hyggelig ettermiddag. Far i huset anser seg selv som en digital asylsøker, fortsatt boende på mottaket. Han går kontinuerlig på kurs og behersker det grunnleggende (Les: Office-pakken), men er ikke fortrolig med de nye kodene der deling, samarbeid og fragmentert oppmerksomhet (Les: grenseløse lekser kombinert med iPod i øret og 4-5 samtaler gående på MSN + et par You Tube-videoer som krydder utover sene kvelden) er den nye normen. Fjortisen fatter ikke hva som er problemet med dette, for alle gjør det jo. Kulturkonflikten er et faktum.

Hva gjorde vi på 80-tallet? Skoledagbøker, strikking og lapper under pulten var vanlig. Vi hang på kafé til sene ettermiddagen, og leksene gjorde vi om kvelden til våre foreldres fortvilelse. Trengte vi ny musikk spilte vi hverandres plater inn på kassett. Walk-man var kjempekult. Timelange telefonsamtaler med venner ble slått hardt ned på, spesielt om det var rikstelefon. På det meste hadde jeg 14 brevvenner fra hele verden som jeg skrev til på flortynt papir for å holde portoutgiftene nede. Jeg lærte mye engelsk av dette.

90-tallet: CD-spilleren ble allemannseie, til manges fortvilelse. Hva med platecoverne? Det ble liksom så stusslig med de små CD-coverne. Men det var ikke til nekte for at de var mer praktiske. Den siste LP-plata jeg kjøpte var Blood.Sugar.Sex.Magik. med Red Hot Chili Peppers i 1991. Da mellomfagsoppgaven i nordisk skulle skrives lånte jeg en PC (vi sa vel datamaskin) av en kompis, skrev i WP og lagret på floppy discs. Matriseskriveren var umulig å få til å samarbeide - det var ikke mye WYSIWYG, nei. Hovedoppgaven ble skrevet ved hjelp av Microsoft Windows 95. Det er den peneste skrivemaskinen jeg har hatt. Så fikk jeg meg e-post og internett. Det var billetten til den nye verden - ingen retur. Noen ganger ønsker jeg at jeg kunne være en tannløs seksåring igjen, men jeg får tross alt oppleve det 21.århundre jeg også.

Hva fikk meg til å tenke på alt dette? Jeg fikk, via del.icio.us, en peker til dette utrolig underholdende blogginnlegget.

Dra meg baklengs inn i fremtiden - jeg blogger

Jeg er av natur spontan og lett å begeistre. Det jeg liker går jeg 110% inn for. Ofte kaster jeg meg over nye ting uten å nødvendigvis ha klart for meg hvorfor dette er viktig - jeg bare vet det. Mine interesseområder er mange, og jeg har av og til reflektert over hvorfor jeg liker akkurat disse tingene. Ett svar er at de har en visuell appell, gjerne også en taktil. Noe å se på og fikle med, altså. Nok om det. Jeg var ikke interessert i datateknologi så lenge det innebar at jeg måtte ha tekniske kunnskaper om hvordan en pc fungerer, eller om hvordan software fungerer. Word Perfect og funksjonstastenes kombinasjonsmuligheter....brrrr. Men da Windows kom begynte jeg å våkne, og internett var en åpenbaring.

Men hva var nytten av alt dette? Informasjon, selvsagt. Det er i prinsippet ikke forskjell på å lese nettsider, bøker og tidsskrifter. Underholdning også, naturligvis. Jeg lærte meg å orientere meg på nettet, jeg ble med i min første epost-gruppe på midten av 90-tallet, og jeg dannet min første gruppe på Yahoo i 2001. Deling av informasjon, og kommuikasjon med likesinnede over nettet var et faktum. Jeg ble entusiastisk.

I yrkeslivet kom jeg i kontakt med mitt første LMS i 2003. Nå er It's Learning en naturlig del av min yrkesutøvelse. Men jeg har aldri følt noen særlig begeistring for "Itsern". Hvorfor? Det er helt klart noe å fikle med, men det er ikke noe særlig å se på! Det er en funksjonell, men uinspirerende layout. Det bør noen gjøre noe med. Hvor vil jeg med alt dette? Jeg prøver å sette ord på hvorfor jeg har falt så fullstendig for bloggingen, ikke minst i klasserommet. Det er overraskende hvor mye bedre kontakt jeg har fått med mine 60 håpefulle etter at vi begynte å blogge alle sammen. Det er morsomt, men ikke overraskende, at de har så mye interessant å melde om. Det er gøy å se hvor flinke mange er til å utnytte de visuelle egenskapene en blogg gir for å tilføre teksten tilleggsbetydning gjennom valg av bilder, video eller lyd. Det er mye mer inspirerende å legge ut tips, oppgaver og annen informasjon på lærerbloggen enn på Itsern fordi bloggen er et mer fleksibelt og kanskje ikke minst visuelt medium.

Min egen læringskurve føles usedvanlig bratt, jeg har kastet meg på en berg-og-dalbane av Web 2.0 appser, i første vogn. Det kiler i magen, jeg blir litt uvel og ler hysterisk samtidig. Jo mer jeg lærer, jo mer skjønner jeg at det er igjen å lære. Universet ekspanderer. Nå, etter to måneder, skjønner jeg nesten ikke at jeg turte å dra igang blogging med elevene, så lite som jeg kunne da. Men det går jo strykende likevel. Elevene fornemmer min begeistring og det er bra.

Hele dette innlegget ble initiert av min siste tur innom Diginalet, hvor jeg fant veien videre til HeyJude og TeachingHacs' Wiki. Universet har ekspandert - igjen.

Addicted to blogging

82%How Addicted to Blogging Are You?

Jeg kunne ikke dy meg :). Det er litt FaceBook, men hvorfor ikke? På denne tiden av døgnet tar geek'en i meg overhånd.

Blogg-spam

Jeg har fått tre kommentarer på bloggen min de siste dagene som er spam - eller verre - virus - og jeg vet ikke hva jeg gjør for å bli kvitt dette. Forslag til hjelp mottas med takk!

Om nynorsk som sidemål og kilde til begeistring og fortvilelse

For tiden sitter jeg og retter elevbesvarelser som er skrevet på nynorsk. Vi har også gitt dem en bloggoppgave der de fikk komme med forslag til måter å forbedre nynorsken sin på. Som norsklærer i beste Bærum blir nynorsk fort tungt å motivere til, og det kan jeg også godt forstå. Nesten ingen av elevene opplever at det er relevant for dem å ha dette sidemålet. De forstår ikke hvorfor de må kunne skrive tekster på nynorsk. Men som de samvitighetsfulle og flinke ungdommene de er, setter de seg ned og skriver gode og fornuftige innlegg om nynorsklæringen sin. Ingrid er en av dem som skrev ganske mye, formulert på en riktig morsom måte. Ett av tipsene hennes er at " - Man kan henge opp nynorske verb på doveggen og pugge dem mens man driter. (Realfaglærere anbefaler denne metoden på det sterkeste.)" Der fikk dere den, realister. Innlegget hennes er godt skrevet, og anbefales varmt. Synne skriver: "Men kva kan eg gjere for å bli betre i nynorsk?Det skal eg fortelje! Eg skal begynne å skrive nynorsk på denne bloggen, om ikkje anna er sagt." Det har hun også gjort, alle inleggene hennes er på nynorsk, og det betyr at hun skriver nynorsk hver eneste uke for tiden. Ikke dårlig! Noen gir tydeligere uttrykk for at det ikke er favorittfaget vi snakker om her. I sagastil er som kjent underdrivelse et virkemiddel, og jeg syns Simen gir et strålende eksempel på dette: "Vel, for å bli bedre i nynorsk så må du for det første ha interesse for faget. Du må kunne sette deg ned og pugge på bøyninger etc. Du må lese gjennom resultatet ditt etter du er ferdig med det, og til sist, du er nødt til å lære av feilene dine." Motviljen siver ut mellom linjene her selv om leksa er gjort. Innlegget er illustert med en gammel heks av en lærer, men jeg føler meg heldigvis ikke truffet...! Jeg har mange unge menn med sine meningers mot, og Kristoffer er en av dem. Han starter innlegget sitt med: "Jaja, jeg vet dere er lei, men her kommer altså enda et innlegg om den omdiskuterte nynorsken, men for en gangs skyld skal jeg skrive om noe annet enn hvorvidt den burde være obligatorisk eller ikke. Jeg har i dag tenkt til å drøfte hvordan jeg skal bli bedre i nynorsk! Den første tanken som slo ned i meg var at jeg muligens kunne flytte en periode til et område der de snakker nynorsk. Dessverre eksisterer ikke det stedet, siden nynorsk er et skriftspråk, så jeg må nok finne på noe annet i stedet. Denne innsikten har ikke alle. Anne oppsummerer forskjellen på nynorsk som viktig for enkeltindividet og for kulturnasjonen Norge slik: "Selv om jeg vet ganske sikkert at jeg aldri vil få bruk for nynorsk i mitt voksne liv, er jeg samtidig enig i at med all påvirkningen vi får fra andre land (f. eks USA), er det viktig å ta vare på vår egen kulturarv, som nynorsken er en del av. Så nynorsk er kanskje ikke avgjørende for min fremtid, men kanskje for Norge som en kulturnasjon."

Humor som kilde til motivasjon er det lite av i elevbloggene, så jeg tror jeg skal vise dem VirtuElvis' første skriveregel: "Du må vere ironisk og/eller satirisk, gjennomført gjennom heile teksten. Ein nynorskar kan ikkje skrive til dømes "dama var overvektig." Han må skrive "skapnaden, som etter alt å døme var hokjønn grunna a) lukeparkeringa ho nesten gjennomførte og b) to utvekster på kroppen som byrja på bringa og strakte seg som to slunkne beverhalar nedetter magen og stogga rett over bikinilinja, sannsynlegvis i angst, var i ein slik lekamleg forfatning at det var heilt tydeleg at ho hadde for vane å ete dessertane sine." Hva er det forresten VirtuElvis har imot hengepupper??