“Da verden ble moderne”

Tittelen har jeg lånt fra Spenn for Vg3, lærebok i norsk (Jomisko m.fl., Cappelen 2008). Den er kapitteloverskriften til det som handler om det moderne prosjektet, en samlebetegnelse på en rekke sammenfallende oppdagelser, oppfinnelser og filosofisk tenkning omkring vitenskap, kunst, kultur og samfunn fra og med opplysningstiden og frem til ca 1900, da modernitetens innhold endelig var vel integrert i kunst, litteratur og samfunn, og modernismen som uttrykksform begynte å gjøre seg gjeldende. For et år siden skrev jeg et innlegg om at vi holdt på med dette temaet; nå er vi her altså  igjen, og det er like spennende i år som i fjor. Ingenting blir likt fra år til år, men denne gangen har vi også konsentrert oss om å strekke de lange linjene først, før vi har gitt oss i kast med å fylle inn litt farger her og der. Det er alltid en vanskelig avveining, synes jeg - hvor mye tekst skal jeg ta frem, for eksempel? Er det mest anekdotene som gjør stoffet levende, eller er det nærlesning av tekster? Hvordan griper andre dette an?

Noe av det vi har gjort hittil er å lage en wikiside om Henrik Ibsen (ca 60 elever har vært involvert i dette). Formålet er tredelt: a) Jeg ønsker at elevene skal vite noe om Ibsens rolle i utviklingen av det moderne teateret. De skal kjenne til sentrale trekk ved hans forfatterskap, og de skal kunne plassere ham i riktig periode. Hva mer må de vite? De googler uansett konstant etter fakta, og jeg håper at vi gjennom dette også klarer å belyse det som antagelig er det viktigste, etter min mening: b) Hvilke kilder og ressurser er mest hensiktsmessige å velge når vi leter etter informasjon på nettet i en gitt kontekst? Det er denne kunnskapen som vil gi dem mest på lengre sikt, for de av dem som vil sette seg skikkelig inn i Ibsens verker kan saktens gjøre det på universitetet senere. Gjennom en felles innsats på wikien kan vi lage en grei oversikt over sentrale trekk ved Ibsens liv og verk som elevene kan bruke i forbindelse med oppgaver og eksamen. c) Dessuten har vi faktisk produsert en sammensatt tekst sammen, og vi kan bruke denne som utgangspunkt for en retorisk analyse av sammensatte tekster. Tre ting på en gang.

Alle gruppeoppgaver av denne typen har en innebygd risiko for at alle sitter igjen med nokså fragmenterte kunnskaper om emnet som helhet. For å demme opp for dette gir jeg hele teksten de har lagd som lekse til neste gang, for da vil de få en test på It’s Learning som er basert på innholdet på wikien. Får de gode resultater på den vil de tyde på at de også har fått med seg noe av det de andre gruppene gjorde. Men er dette godt nok? Jeg vil også at de skal reflektere over verdien av en slik ressurs. Vi har tilgang til supre ressurser som ibsen.net, og er det da vits i å bruke tid på å lese en wiki som er skrevet av elever uten spesiell kompetanse på området? Her er det rom for diskusjoner om hva som er gode kilder. Dette kan for eksempel gis som en oppgave de skal publisere på bloggene sine.

Det er altså mulig å jobbe med litteraturhistorie og ha flere tanker i hodet samtidig. Tror jeg. Men eksamensspøkelset lurer i fremtiden – vil de kunne svare godt nok for seg så lenge oppgavene fortsatt premierer reproduksjon mest?

Tid til å kjenne etter

Det er lørdag ettermiddag og stille i huset. Etter en travel uke er det godt å ha ro til å tenke lange tanker igjen. Livet er ofte hektisk, men jeg har ingenting å klage over: Jeg får være med på flere interessante prosjekter enn jeg hadde evne til å forestille meg da jeg begynte å utforske web 2.0 for et par år siden. Del og bruk-konferansen på Sandvika vgs ga ny inspirasjon til å fortsette i samme spor, og utover høsten kommer det til å skje mye annet interessant. Jeg har mange områder å konsentrere meg om nå, og det gjelder å holde prioriteringene i orden! Først og fremst har jeg mine to Vg3-klasser å ta meg av. De er akkurat så fine å jobbe med som jeg håpet på før skolestart, og det er viktig for meg at de føler seg godt ivaretatt. Ut over det håper jeg å få være en god ressurs for kolleger på egen arbeidsplass på samme måte som de er det for meg. Skolen vår har kontakt med to doktorgradsstipendiater, Petter Kongsgården og Toril Aagaard Brethvad, som skal ta doktorgrad på ulike aspekter ved vurdering i den digitale skolen med oss som informanter. Det blir spennende å se hva som kommer ut av det - det er uansett viktig at vi får dokumentert konsekvensene av den digitale revolusjonen vi er midt oppe i sånn at vi lettere kan vurdere hva som bør være veien videre. Jeg vil med det samme varmt anbefale Jørn Hoelstad Pettersens refleksjoner etter konferansen vår. Det setter ord på tanker mange har rundt konsekvensene av pc-ens inntreden i undervisningen, og peker på behovet for mer substans etter hvert.

Konferansen ga også anledning til å treffe alle moderatorene i Del og bruk samlet for første gang. Det ble en produktiv og særdeles hyggelig ettermiddag, og vi er nå klare for å videreutvikle d&b. Mer om det kommer etterhvert. Alle de fire andre moderatorene Margreta Tveisme, Rolf-Anders Moldeklev, Svend Andreas Horgen og Guttorm Hveem er personer jeg ble kjent med gjennom Internett i utgangspunktet, men jeg tok ikke feil - de er utrolig flinke og rause personer som jeg er sjeleglad for at vil bruke litt av sin tid på å gjøre d&b bedre sammen med meg.

Jeg har forresten fått sjansen til å prøve meg som nettunderviser i det små i høst. Universitetet i Stavanger har startet opp to moduler i et etterutdanningstilbud om web 2.0 for lærere, og jeg bidrar altså med litt undervisning. En stor utfordring som gir rike muligheter for å lære mye selv også, og jeg er veldig glad for å ha blitt spurt. Men det jeg er aller mest spent på akkurat nå er en forestående begivenhet litt utenom det vanlige: I begynnelsen av november drar min rektor Arne Opsahl, avdelingsleder Ann Michaelsen og jeg fra Sandvika vgs til Brasil for å være med på en konferanse. Foreløpig er det litt hemmelighetsskremmeri rundt dette, så jeg får heller komme med flere avsløringer når jeg vet at det er ok!

- Bildet tok jeg på Røros forrige søndag, og det ligger på flickr med CC-lisens. (Rennende vann virker alltid tiltalende på meg.) Nå er ettermiddagen nesten over, og jeg har andre planer. Det er jo lørdag!