Arne Olav Nygard, stipendiat i lesevitenskap fra UiS holder innlegg med tittelen “Google, Youtube og spanskrøyret. Digital kultur og kontroll i klasserommet.” Dette er noen anekdotiske skriblerier fra innlegget hans og ikke noe forsøk på et komplett referat:
Han åpner med å vise videoen “Yes, we can” der will.i.am med venner synger deler av Barak Obamas nominasjonstale:
Videoen er et eksempel på hvordan den nye web’en fungerer. Fremveksten av sosial web gjør det relativt enkelt for alle å dele og publisere på nett. Dette er veldig spennende. Men Arne Olav peker også på hvordan denne tilgjengeligheten og delingskulturen kan være truet av økende kommersialisering og kontroll. Digital kompetanse handler nemlig også om å ha innsikt i de økonomiske og politiske sidene ved nettet, og hvilke implikasjoner det har å involvere seg.
Copy/paste literacy
Noe av det første ungdom delte på nettet var skolestiler. En rigid kultur satt opp mot en løs kultur legger opp til nettopp dette. Bilder, musikk, film deles også, og det har oppstått en rik remixkultur. Klipp fra kjente filmer som Star Wars gjenbrukes på nye måter som her:
Er dette alltid plagiering? Mange anerkjente kunstnere, musikere og forfattere har fått mye anerkjennelse av åpen plagiering, f.eks. Bob Dylan. Kan en i det hele tatt tenke seg en kultur uten remix/plagiering? Er det da naturlig at vi tilstreber dette i skolen? Mange blir rett og slett tatt fordi de er i god tro, de vet ikke at det de gjør er galt. De har ikke fått opplæring i god kildebruk.
“New Millenium Learners”
OECD har gitt dagens unge denne tittelen, men Arne Olav er mer og mer skeptisk til at de fortjener å bli tillagt den kompetansen som dette impliserer. Mange læreres praktiske erfaring er at elevene i dag slett ikke alltid er så drevne med digitale verktøy, men mange kan svært mye innenfor et lite felt. Den store hopen trenger hjelp til å komme i gang, hjelp til å orientere seg på nettet. Digital kunnskap og kompetanse er ujevnt fordelt både i generasjoner og på tvers av dem.
Hvordan bruker elever pc på skolen i dag? Arne Olav har observert i klasser i videregående skole: Elevene veksler mellom facebook, notater i Word og avskrift fra tavla, de spiller spill, de kopierer svar på oppgaver fra Wikipedia og leverer inn allerede mens læreren snakker og forklarer oppe ved tavla. Mye av aktiviteten i løpet av skoledagen er ikke skolerelatert. Han viser deretter et eksempel: Elevtekst, blogg. Full av personlige vendinger, fri form, dialekt og smileys. Har vi språk til å kommunisere med elevene om slike tekster? Er disse tekstene fulle av “feil”, eller har de kvaliteter som vi bør oppvurdere? Arne Olav mener at det er opplagt. Her er det helt klart to kulturer som kolliderer.
Holdninger
Det er ikke uvanlig å gi digitale medier skylden for mange slags problemer (sosiale, språklige, moralske, tekniske, infrastrukturelle etc). Det er f.eks. bra og oppbyggende å lese bok i sju timer sammenhengende, men regnes som farlig dersom du spiller dataspill like lenge. Dette er velkjent fra andre overgangsperioder i historien, som innføringen av bøker i stedet for memorisering av kunnskap. Se bare hva Sokrates hadde å si om alfabetet:
"The discovery of the alphabet will create forgetfulness in the learners' souls, because they will not use their memories; they will trust to the external written characters and not remember of themselves..." -Socrates, "Phaedrus"
Teknologi henger alltid sammen med holdninger, med økonomi og med politikk.
Hvordan forholder skolen seg til deling/remix/plagiering?
Ofte først og fremst gjennom å prøve å skaffe seg kontroll over pc-ene til elevene rent teknisk. Overvåkning, internettkontroll, plagiatkontroll osv. Datamaskinen er slangen i paradis. Dette er grunnleggende feil i følge Arne Olav. Spørsmål om moral og etikk blir gjort til spørsmål om teknologi. Ved å innta denne rollen blir lærerne skadebegrensere i stedet for motivatorer, inspiratorer, igangsettere, utviklere. De personlige motivene som ligger bak en uønsket adferd blir dyttet over i en upersonlig begrensning av teknologi. Å ta utgangspunkt i at elevene er juksemakere er på alle vis et svært alvorlig signal å sende ut. Det er mye bedre å
- Informere om opphavsrett, jus og etikk. Mange vet rett og slett ikke bedre.
- Lage gode oppgaver som ikke inviterer til juks. “Ibsens liv” er en ren invitasjon til juks.
- Fokusere på prosess heller enn resultat.
Dessuten – husk at det alltid finnes noen i nærheten med et mobilkamera dersom du tabber deg ut!
Takk for et innholdsrikt, morsomt og tankevekkende foredrag! Jeg håper disse tankene når frem til mange.
4 kommentarer:
Jeg synes NDLA bør lenke til dette blogginnlegget i stedet for "Er jeg varsom", "Hvordan oppfører jeg meg", "Praktiserer jeg sikker sex, nei, jeg mener praktiserer jeg lovlydig bruk" og annet dill om hvor farlig Internett er. NDLA er ikke foregangsmenn for digital kompetanse. Arne Olav er en foregangsmann.
Jeg tror vi altfor lett vinkler forholdet til digitale medier negativt, at det er en liste med ting unge og voksne ikke skal gjøre. Jeg liker bedre tanken om at det er noe positivt, at digitalt borgerskap er et verb, noe vi gjør.
http://blog.genyes.com/index.php/2010/03/03/citizenship-is-a-verb/
Det vil si at målet for vår opplæring av de unge i forhold til digitale medier ikke er å lære dem hva de ikke skal gjøre, men heller å legge til rette for at de kan få et ansvarlig, reflektert og engasjert forhold til den digitale hverdagen.
Har erfart at det heller ikke er dumt å bruke rubrikkvurdering. Det betyr at elevene setter seg selv i prosess også.
Takk for interessant og velformulert innlegg!
Vi står ovanfor mange utfordringar, ikkje nødvendig problemer, som lærarar må møte i skulekvardagen når det kjem til digitale verktøy og elevanes holdningar og kompetanse på området. Mange elevar i dagens skule kan mykje meir om data og digitale verktøy enn mange av sine lærarar, men det betyr ikkje at lærarane ikkje har noko å bidra med. Følgelig må dagens lærarar følge med i tida så best som dei kan, men eg følar på meg at der er mange etiske prinsipp som elevane budre bli meir kjent med når det kjem til databruk i skulen, og her kan alle lærarar bidra. Dei etiske prinsippa om juks og kopiering av arbeid, riktig kjeldebruk osb. er noko som ein del elevar ikkje ser ut til å bry seg om, fordi dei allikevel ikkje blir tatt for det, eller fordi læraren ikkje kan sjekke opp alt dei har henta fra nettet. Noko av det viktigaste lærarane kan undervise sine elevar i, det er god etikk. Og det kan overførast til data, korrekt kildebruk, kopiering, ulovleg nedlasting osb. På dette området burde alle lærarar som har eit bevisst forhold til desse prinsippa bruke den tida det trengs for å bevisstgjere elevane på det same. For på den måten kan elevane også overføre den kunnskapen og dei holdningane til andre deler av skulekvardagen og andre sosiale situasjoner også.
Legg inn en kommentar
Jeg har flyttet, så kommentarer på denne bloggen blir ikke lenger fulgt opp. Du finner meg på http://ingunnkjolwiig.no