Todelt “tentamen” i norsk på Vg3

I disse dager sitter jeg og vurderer det som har vært årets “tentamen” i norsk i Vg3 hos oss. Vi har valgt en litt utradisjonell løsning hos oss i år, nemlig å dele både sidemåls- og hovedmålsskrivedagen i to med en tilbakemelding midt i. Det vil si at elevene først fikk en halv skrivedag der de skrev et førsteutkast, og så fikk de en ny runde med teksten etter at jeg hadde lest igjennom og gitt tilbakemeldinger. Dette utgjør til sammen en oppgave som i omfang og tidsbruk tilsvarer en heldagsprøve. Tilbakemeldingene besto av en generell kommentar til oppgaven de hadde valgt – takk til Leif for god hjelp og inspirasjon her- og en kortere kommentar som gikk konkret på elevens egen tekst. Jeg satte ingen karakter etter 1. runde, elevene fikk bare en antydning om lavt, middels eller høyt nivå, og jeg detaljrettet ikke teksten. Dermed gikk det veldig fort å lese gjennom og kommentere oppgavene. Elevene ble også bedt om å reflektere over hvordan de synes dette fungerte, og det virker som de fleste synes det var utbytterikt. Her er noen av elevenes tilbakemeldinger:

Jeg likte denne metoden veldig godt siden den gå meg mulighet til å se på teksten en gang til med "nyere" øyne. Når du sitter og skriver på en tentamen kan man lett bli blind på sine egne feil. Siden jeg også fikk en tilbakemelding på hvilken ca karakter det var vet jeg hva som må forbedres og hva som var bra. Førsteutkastet fra nynorsktentamen var ekstra viktig siden nynorsk ikke er min sterke side! Jeg trenger å jobbe med feilene mine og dette er en god måte å se over å lære av sine feil. Personlig hater jeg etterpåklokskap. Det hjelper ikke å komme med alle feilene som elevene har gjort uten å en gang nevne dette før. Men ved denne metoden unngår man altså det. En tommel opp fra meg :) (Anne)

Jeg opplevde denne måten å ha tentamen på som veldig bra. Det gir oss en mulighet til å forbedre oss, og forbedre den karakteren vi hadde fått, samtidig som vi lærer enda mer av våre egne feil. […] Dette gir jo ikke noe læring, og det er jo det skolen handler om. Derfor synes jeg det at å ha en todelt tentamen er veldig bra, fordi det er en god blanding mellom en vurdering av ferdighetene våre, samtidig som vi kan lære av det, og ikke bare en vurdering av våre ferdigheter. For min egen del var dette også veldig bra, fordi når jeg fikk den tilbake var jo resultatet svært dårlig, og langt under der jeg vil være. Det at jeg fikk den tilbake og kunne skrive og gjøre om på den, gjorde at jeg så utrolig mange slurve feil, og feil som aldri burde vært gjort. Jeg så også at jeg hadde bommet litt på sjangeren, eller i hvert fall at jeg burde ha fått frem hvilken sjanger jeg skrev i mye sterkere.
Ergo synes jeg dette er absolutt en veldig bra ordning, det vi kan både vise hva vi duger til gjennom at vi klarer å ta til oss kritikk og gjøre noe med det, og at vi kan vise hva slags ferdigheter vi har i bokmål og nynorsk. (Marcus)

Jeg kan skjønne at dette sikkert er en populær endring for de aller fleste, men jeg er litt usikker på hva jeg synes om forandringen. Jeg synes for det første tentamen i norsk og nynorsk, slettes ikke er så skrekkelig. Jeg synes det er svært behagelig og noen ganger gøy(dersom oppgavene fenger) å få en hel dag sammenhengene på samme oppgave; skrive en stil. Det at arbeidet denne gangen er stykket opp i to deler gjør at det blir vanskeligere å prestere det beste en kan den første dagen. Man tenker at man har bedre tid og at man kan rette på feil neste gang. Men når jeg fikk tilbake stilen den andre skrivedagen, virket den fjern og det var vanskelig å gjøre små endringer, uten å rett og slett begynne helt på nytt. Jeg la fortsatt ikke merke til feilene jeg vet er der, men som tydeligvis ikke vises for mine øyne før oppgaven er levert. (Ellisiv)

Disse kommentarene er ganske representative for hva elevene mener om å få en tilbakemelding før oppgaven skal skrives ferdig – ca to av tre er veldig fornøyde, og ingen er veldig misfornøyde. De som vil lese flere elevtilbakemeldinger kan gå inn på Protokollen og finne dem der i listen over elevblogger. Selv er jeg også fornøyd. Alt i alt var dette en positiv erfaring, og jeg kunne godt tenke meg å gjøre det slik  igjen. Men de elevene som jeg har nå trenger også å prøve seg i virkelighetens verden, så det må bli en tradisjonell tentamen til våren også. Det de skal måles i til slutt er jo hva de klarer å få til på fem timer, uten nettilgang, enten jeg liker det eller ikke.

Leserne har talt

Jeg la ut en undersøkelse for noen dager siden der jeg ba om innspill til kåringen av den beste skolebloggen i Norge for tiden. Det var ingen overveldende respons (bare 19 stk svarte), men til gjengjeld var avstemmingen temmelig klar: Det er Eva 2.0 som fortjener tittelen “Årets skoleblogg” med fem stemmer. Eva Bratvold har gjennom mange måneder skrevet mange, lange og gode innlegg om IKT og skole, endringsledelse og om digital kompetanse på bloggen sin. Det er interessant at hun ikke er lærer selv, men prosjektleder for Digitalt skulesamarbeid i Sogn og Fjordane.  Det gir henne innblikk i mye av det som rører seg i skolen for tiden vedrørende digital kompetanse og digitalt samarbeid, men samtidig tar hun også et skritt tilbake og ser skolen fra utsiden, noe som gir henne et noe mer nøytralt ståsted enn oss som står med begge beina i klasserommet. Bloggen er veldig interessant for alle som ønsker å utvide sin digitale kompetanse, og hun har et praktisk fokus som er kjærkomment og ikke alltid så lett å få øye på fra byråkrathold ellers.

Det ble selvsagt stemt på andre blogger også. De som fikk minst en stemme var Lektor Aksnes’ skoleblogg, Gjemmesiden, KulturIKT, Kjemikerens utvikling, Norsklærer med digitalt grensesnitt, Digital Literacy, Per Abildgaard og Hopp Karoline! (Den siste er en elevblogg.) Utvalget er utvilsomt godt, men jeg vet om mange flere som burde ha vært nevnt, selv om mange er stillere enn før. Uansett: Valget av Eva 2.0 stiller jeg meg derimot helhjertet bak. I år har hun uten tvil vært den beste skolebloggeren etter min mening.

Gratulerer, Eva! Jeg spanderer kaffe og kake :)

Foto: “Ferrara's Chocolate Cake”, CC-lisensiert på flickr av Simply Schmoopie

Kommentar til “Eksempeloppgave E”

Jeg følger opp og lar meg inspirere av Leifs “Kommentar til Eksempeloppgave A” og publiserer her mine kommentarer til oppgavene i “Eksempeloppgave E”. Våre elever fikk dem som en todelt variant av tentamen der de først har skrevet sine førsteutkast i en firetimers økt på skolen, vi samler inn og gir tilbakemelding fremovermelding uten karakter, og de får nye tre timer til å bearbeide tekstene sine før endelig vurdering gjøres. Det gjenstår å se om dette vil gi økt læringsutbytte. Kommentarene er på nynorsk fordi dette er sidemåloppgaver for mine elever. Disse kommentarene er ment å være en hjelp på veien, og ikke utdypende svar på alt oppgaven skal inneholde. Da blir det jo ikke mye arbeid igjen til elevene mine når tekstene skal ferdigstilles, og heller ikke noe grunnlag for å gi topp måloppnåelse til noen. I tillegg til disse kommentarene vil jeg gi dem et kriteriebasert skjema som antyder nivå av måloppnåelse, takk til Inger Hilde for deling. Det samme skjemaet vil de også få ved 2. gangs retting, sammen med en gjennomgang av teksten i Markin. Da håper jeg at jeg kan gule ut på høyere nivå av måloppnåelse mange steder. Det blir også første gang jeg bare vurderer i hele karakterer. Dersom andre kolleger ser at de kan ha nytte av dette er det fritt fram.

Del A, kortsvarsoppgåve:

I denne oppgåva skal du skildre tilhøvet mellom ein mann og bilen hans i novella “Blå amason” av Gro Dahle. Oppgåva presiserer at det er verkemidla du skal drøfte. Det er viktig å ikkje bruke meir enn 250 ord på svaret. Hugs at du ikkje må omsetje teksten til nynorsk om du siterer frå novella. Bruk sidetall og linjenummer som referanse ved sitat, og plassér dei i parentes bak sitatet. 

Introduser teksten. Sentrale verkemiddel i novella til Gro Dahle er mellom anna gjentakingar, symbol og metaforar. Finn nokre eksempel og forklar kva du meiner dei tyder. Språket er også viktig her: Forfattaren nyttar korte setningar, ufullstendige setningar osv. Kva konsekvensar får dette for di forståing av tekstens innhald? Hald fokuset på verkemidla og forklar dei så konkret som mogeleg. Oppgje kjelder.

Undervegsvurdering av kortsvarsoppgåva di (form, innhald, språk):

Del B, langsvarsoppgåver:

Oppgåve 1, novelleskriving:
Her skal du skrive ei novelle der synsvinkelen ligg hos ei av jentene i novella. Du kan sjølv velje kva for ei av dei det skal vere. Oppgåva er svært fri med unntak av kravet om synsvinkel. Det vil likevel vere ei god ide å ta utgangspunkt i handlinga i Gro Dahle si novelle og så spinne vidare på ho.

For å lukkast med å skrive ei god novelle er det sannsynlegvis ein føresetnad at du har lese mykje litteratur sjølv. Dersom du ikkje les kva andre skriv og reflekterer over det vil det vere svært vanskeleg å skrive godt sjølv. Då manglar du erfaring med kva det vil seie å skrive ei god novelle. Den vanlegaste feilen i elevnoveller er at alt står forklart rett fram i teksten. Då er det er ikkje ei novelle, men ei forteljing. Ei god novelle inneheld “undertekst”, eit tolkingsrom for lesaren. Ut over det kan ei novelle ha mange former. Bruk for eksempel verkemiddel som in medias res, sirkelkomposisjon, gjentakingar, metaforar eller liknande. Det er ikkje eit absolutt krav at det kjem ei overraskande slutt, men dersom det passar er det fint å få det til. Det er positivt å eksperimentere med språket, men det må vere korrekt sjølv om du kan bruke til dømes setningsemne og innslag av munnleg språk. Du kan godt nytte dialekt til replikkar.

Undervegsvurdering av novella di (komposisjon, språk og innhald):

Oppgåve 2, kåseri om menn og bilar:
Her er utfordringa å skrive eit kåseri om menn og bilar. Det vil vere mange ulike måtar å løyse denne oppgåva på. Det er ikkje knytta tekstar til denne oppgåva, men du kan få nokre idear til moment ved å lese vedlegg to, “Om ballar og bilar”. Har du lese mange gode kåseri, så veit du meir om kva det er. Eit godt kåseri inneheld som regel ulike verkemiddel som får fram humor, då kåseriet si framste oppgåve er å underhalde. Humor kan vere høglytt eller lågmælt, og det er ikkje alltid at kraftige overdrivingar er det beste. God bruk av ironi er ofte lurt i kåserande tekster, men sjå til at det ikkje bikkar over i støytande eller krenkjande vendingar. Den raude tråden må vere tydeleg knytt til temaet, viss ikkje kan du risikere å stryke på oppgåva sjølv om resten er riktig utført.

Forå lukkast godt med å skrive kåseri er det naudsynt med eit leikande, lett og elegant språk. Du må skrive korrekt sjølv om ein antageleg vil kunne godta nokre fleire feil i sidemål enn i hovedmål. Det er lov til å bruke ufullstendige setningar, utropsteikn og andre meir munnlege verkemiddel. Du kan også henvende deg til lesaren ved å bruke “du”. Komposisjonen bør ha ei naturlig utvikling frå ein god/morosam introduksjon til temaet i innleiinga, ei fin utdjupning av dette i hoveddelen gjennom fleire ulike eksempel/poeng og ei knakande god avslutning. Det er lurt å spare det beste poenget til slutt til dette formålet. Oppgje kjelder.

Undervegsvurdering av kåseriet ditt (komposisjon, språk og innhald):

Oppgåve 3, essay om kva ting har å seie for identitet og status i vår tid:
Det skal mykje til for å skrive eit godt essay. God trening får du gjennom å lese andre sine essay, og ved å øve deg på å skrive leikande, overraskande og eksperimenterande sjølv, til dømes på bloggen din. Det er neppe mogeleg å lese seg opp på kreative sjangrar og bli svært god til å skrive slik på berre nokre månader. Her må det gjerne lang og medviten praksis til.

Utgangspunktet for oppgåva er tilhøvet mellom mannen og bilen i den vedlagte novella. Det kan derfor vere opplagt å byrje essayet med nokre linjer om den vedlagte teksten og denne spesielle relasjonen. Refleksjonane du gjer deg vil kunne bli eit springbrett ut i andre tankar om kva som særmerkjer tilhøvet mellom moderne menneske, status og ting. Eit godt essay “vandrar i språket”. Det vil seie at det må veksle mellom det nære og det fjerne, og det vil ofte vere bra å trekkje inn andre sine synspunkt også i ei slik tekst. Gode sitat frå litteratur eller vitskap bør nyttast der det passar. Temaet her er knytt til identitet, og det er viktig at du har ei god forståing av kva det er. Temaet må vere tydeleg gjennom heile teksten. Språket må vere korrekt og elegant, og du kan med fordel nytte ulike verkemiddel som allusjonar, samanlikningar, retoriske spørsmål osv. Tekstkomposisjonen må vere godt gjenommarbeidd, lag gode overgangar mellom avsnitta. Slutten er svært viktig. Her skal du samle trådane og knytte an til temaet du lanserte i innleiinga. Oppgje alle kjelder.

Undervegsvurdering av essayet ditt (komposisjon, språk, innhald):

Oppgåve 4, artikkel om ikkje-verbal kommunikasjon:

Denne oppgåva ber deg ta utgangspunkt i den vedlagte novella til Gro Dahle. Då er det viktig at du gjer akkurat det. I innleiinga bør du definere kva du meiner omgrepet “ikkje-verbal kommunikasjon” dekkjer. Temaet for artikkelen er altså ikkje-verbal kommunikasjon, og du bør byrje med ei drøfting av kva alt det usagte i novella kan tyde, og deretter nemne fleire eksempel frå novella. Bruk gjerne sitat og/eller parafrase frå novella for å styrke eigne påstandar. Så kan du gå over til å drøfte ulike sider ved denne typen kommunikasjon. Kva du då ønskjer å leggje vekt på er opp til deg. Kom gjerne med eksempel frå andre tekster, situasjoner, filmar osv, men pass deg for å la eigne personlege erfaringar dominere teksten. Dette er ein saktekst der du bør nyansere og sjå på temaet frå fleire vinklar. Skriv ei oppsummering eller konklusjon til slutt.

Ein artikkel er ein saktekst som ikkje skal vere personleg, så unngå å henvende deg direkte til lesaren, og bruk eit nøytralt, korrekt språk. Munnlege uttrykk, bannskap og andre former for munnleg språkbruk er naturlegvis ikkje tillate her. Samanlikningar, retoriske spørsmål og andre språklege verkemiddel kan du derimot gjerne nytte. God tekstbinding er viktig: “Som nevnt over…” “For det første, for det andre…”. Ikkje ha for mange korte avsnitt etter kvarandre, og prøv å få god flyt i teksten. Oppgje kjelder.

Undervegsvurdering av artikkelen din (komposisjon, språk, innhald):

Oppgåve 5, tekstanalyse:
I denne oppgåva skal du gjere greie for hovudsynspunkta i teksten “Om ballar og bilar”, og deretter kommentere nokre av dei. Dette er ikkje ein typisk språkbruksanalyse, du treng ikkje å gjere greie for dei ulike verkemidla i teksten, men du må vise at du er ein observant lesar ved å gjere klart kva han handlar om. Dersom nokre av synspunkta kan tolkast på fleire måtar er det berre bra om du poengterer det. Uansett korleis du gjer dette bør du grunngje påstandane dine ved å bruke eksempel og sitat frå teksten. Når du går over til å kommentere påstandane bør du halde fram med å grunngje påstandane dine, og det vil alltid vere ein fordel å vere nyansert her. Unngå “synsing” og altfor mange referansar til dine eigne heilt private erfaringar. Peik heller på generelle tendensar i samfunnet.

Teksten din bør ha form som ein vanleg analyse der du først introduserer teksten du skal meine noko om (tittel, forfattar, tid og stad for utgjevnaden om du veit det). Deretter går du over til sjølve analysedelen. Prøv å få god samanhang og flyt i teksten. I avslutninga kan du eventuelt konkludere med om du er einig med forfattaren eller ikkje.

Undervegsvurdering av tekstanalysen din (komposisjon, språk, innhald):

Foto: CC-lisensiert av shutterflood på flickr

Hva er Norges beste blogger?

Jeg har fått en hyggelig invitasjon fra Sonitus om å delta i kåringen av Norges beste blogger. Dette er videreføringen av en omfattende kåring som har pågått hvert år siden 2006, kalt Tordenbloggen. Det er en morsom utfordring, og jeg har veldig lyst til å være med, men ikke egentlig tid! Innen 6. desember må jeg sende inn en liste over de ti bloggene jeg synes har vært best i 2009. Bare ti?! En umulig oppgave. Jeg leser nok aller mest fag- og skoleblogger, og det er så mange å velge mellom at jeg blir helt opprådd. Men dersom dere hjelper til kan det kanskje gå? Jeg kommer til å velge ut noen av de bloggene som får flest stemmer, men det blir mitt privilegium å legge til andre blogger og/eller endre rekkefølge på den endelige listen. NB: Jeg kan ikke nominere meg selv, så dersom du synes at bloggen min hører med på lista er det veldig hyggelig, men den kommer ikke til å bli nominert. Vil du være med og påvirke hva som skal havne på listen min, kan du komme med forslag her. Det går også fint an å stemme flere ganger på den samme bloggen, eller stemme på flere ulike blogger.


Foto: “Blogopoly” av Jamison, CC-lisensiert på flickr

Rotterace, eller underveisvurdering som det også kalles

Tor Espen skriver om overtidseleven i dag. En av elevene hans har på oppfordring listet opp hvor mange prøver, innleveringer, fremføringer og andre oppgaver som skal gjennomføres i løpet av en skoleuke. Det fikk meg til å tenke gamle tanker om igjen, vanskelige problemstillinger uten gode svar. Det er nemlig ikke lite som kreves for at en ungdom skal nå sine mål for tiden. Vi lærere har kanskje litt for lett for å harselere over at de både jobber, trener og har venner ved siden av skolen, men det er vel lov til å ha et liv også i tillegg til å innfri alle kompetansemålene i Kunnskapsløftet? Ja da, det finnes sytepaver blant norske elever. Det finnes unnasluntrere også. Det finnes til og med juksemakere. Det er ikke dem jeg synes synd på. Det er alle de pliktoppfyllende, høflige og greie - og de er i stort flertall. De som klager minst er ofte de som jobber mest med skolen. De sitter hjemme utover kveldene og gjør sine lekser. Noen av dem er litt redde for å få oppgaver som tvinger dem til å bruke tid på å velge vinkling, tid til å tenke selv, for det går ikke fort nok unna. Du har ikke råd til å grunne og filosofere i to timer over en oppgave når du har ti andre som venter. Dette kan umulig være helt greit.

Selv har jeg hatt seks norsktimer sammen med den ene klassen min i dag. Ingen fagdag uten vurderinger. Én elev hadde "ord for dagen", fem andre hadde fremføringer av sine fordypningsforedrag (særemner het det før). De gjorde jobben sin, og jeg kvitterte med skriftlige vurderinger og karakterer. På onsdag er det åtte nye foredrag å høre på, og neste uke blir likedan. Det er nokså sannsynlig at mine elever raskt ville ha kommet opp med en liste like lang og full av krav som Tor Espens elev gjorde hvis jeg spurte dem. I min rettebunke ligger det for tiden omtrent 130 oppgaver og venter, og alle må rettes ferdig innen jul. Vi er altså alle slaver i det samme systemet. Vi er pålagt å avholde nok "vurderingssituasjoner" til at vi skal kunne sette en rettferdig karakter på hver eneste elev. Hvor mange er nok pr termin? To? Tre? I mitt fag, der jeg har hele tre karakterer å sette, betyr det en eller annen slags prøve annenhver uke i gjennomsnitt gjennom hele skoleåret. Når har vi da tid til å gjøre noe som ikke er forberedelser til en eller annen test?

Kunnskapsløftet representerer på mange måter en forandring til det bedre for skolen. Reformen har likevel medført negative konsekvenser som først begynner å vise seg i full bredde nå, etter at vi pliktoppfyllende har forsøkt å etterkomme kravene i opplæringslov og vurderingsforskrifter i to-tre år. Tanken om underveisvurdering er god i seg selv. Tanken om sluttkompetanse er også god i seg selv. Det er bare så arbeidskrevende både for elever og lærere slik dagens praksis er. Skal forventningene i læreplaner, lover og forskrifter kunne innfris må vi jobbe helt annerledes. For eksempel ønsker jeg meg noe slikt:

• Langt færre prøver, noe som for eksempel kan oppnås ved at elevene i større grad får jobbe tverrfaglig og dermed også får mer autentiske oppgaver
• Flere tilbakemeldinger uten karakterer som kan fremme fokuset på læring fremfor resultat
  
• Ugyldig fravær fra prøver må få konsekvenser for fagkarakterer, ikke bare ordenskarakteren
• Byråkratiseringen av skolen må motarbeides så lærerne får mer tid til å undervise
• Norskfaget må få færre karakterer nå
• Nasjonal differensiering og konkretisering av kompetansemålene vil gi mer rettferdig vurdering og er helt nødvendig

Vi sliter med uklare mål og læreplaner fortsatt, flere år etter at reformen ble innført. Så lenge Utdanningsdirektoratet og lærerne ikke snakker samme språk om vurdering har jeg ingen tro på vesentlige forandringer. Forventningene til hva vi skal få til er til dels urealistiske. Det begynner å tære på kreftene. Vi er faktisk veldig mange som prøver å gjøre vår plikt i skolen, både elever og lærere. Noe av dette kan vi løse selv, men ikke alt. Det blir fort mye overtid.

Foto: CC-lisensiert på flickr av the iconoclastic yet iconic ionic icon

Capoeira!

(Dette innlegget er krysspostet fra klassebloggen min, Protokollen, fordi flinke folk fortjener publisitet.)

Jeg var som nevnt så heldig å få dra til Salvador i Brasil for å delta på en konferanse i anledning at Sandvika er tatt opp i Pathfinder school-programmet til Microsoft. Turen var lærerik og uforglemmelig på mange måter, blant annet gjorde disse guttene et sterkt inntrykk:

De opptrådte for oss under åpningen av konferansen, og jeg kan ikke glemme de utrolig entusiastiske ansiktene og den fantastiske kraften de hadde! Hvilken viljestyrke, hvilket engasjement må ikke til for å utvikle ferdigheter på et slikt nivå? Hvis du har lyst kan du lese mer om capoeira, for det er en fasinerende historie. I dag er capoeira nasjonalsporten i  Brasil. Å mestre capoeira gir selvaktelse og selvtillit, noe som igjen kan skape grobunn for en tilværelse uten rus og kriminalitet. Derfor brukes capoeira aktivt i kampen mot fattigdom. Jeg vet ikke om dette gjelder akkurat disse guttene her, men mange mennesker i Salvador, som ellers i brasilianske storbyer, lever under vanskelige forhold i favelas, slumområder. Det gjorde vondt å se hvor kummerlig det faktisk var. Ingen tv-bilder kan formidle det skikkelig. Men noen klarer seg bra likevel, utrolig nok.

Gutta holdt det gående i omtrent en halvtime. Er de ikke flinke?

Eg lyt ha fleire steinar

Noen kritiserer norsklærerblogger for å være for ordrike. Vi skriver for langt, sies det, og det tar for lang tid å lese det vi skriver. Dere som mener det må ha oss tilgitt. Det er nå en gang vårt lodd å sjonglere, utforske og eksperimentere med ord. Kanskje også manipulere, noen ganger. Vi trekker fra og legger til, sier så mangt med mange ord som utvilsomt kunne vært sagt kortere og bedre. Å skrive langt kan være en konsekvens av å ikke ha tid til å skrive kort. Men noen ganger stopper også ordene mine. I det siste har det vært lite ordflom på denne bloggen. Som årstider skifter gjør også intensiteten i skrivekløen min det. Livet utenfor denne bloggen og et behov for å trekke pusten av og til også gjør at det visst ikke er rom for å blogge så ofte akkurat nå.

Summen av inntrykk i det siste gjør det vanskelig å sortere. Hvor begynner en å nøste når opplevelsene har stått i kø? Når innspill og utfordringer, spennende muligheter og drømmer dukker opp i stadig nye fasonger? En tur til Brasil på utdanningskonferanse er ingen dagligdags sak for en norsklektor. Jeg vil selvsagt skrive om det, men først må tankene modnes mer, og jeg trenger tid til konsentrasjon. Å oppleve at en ide om digitalt samarbeid vokser til et nettverk med over 3000 medlemmer på 9 måneder, og det ser ikke ut til å stoppe heller, er noe jeg ydmykt glad og takknemlig for. Mulighetene i dette krever også refleksjoner. Mine tanker og ideer flettes sammen med andre menneskers tanker og ideer på stadig nye og uventede måter. Det er fristende å fly litt da. Men jeg kan ikke glemme de viktigste menneskene jeg har: Mine nærmeste som alltid betyr aller mest, og mine fine elever som jeg skal føre frem til en god avslutning på sin grunnutdanning i løpet av noen korte måneder. De trenger meg nå, alle sammen, og jeg vil ikke svikte dem. Tålmodig har de ventet mens jeg har vært langt borte. Nå må de komme først en stund. Jeg henger visst i spenningsfeltet mellom det nære og det fjerne konstant. Er det slik det er å leve i en “connected world”?

Det er tid for å samle tankene, og ta sjansen på at de som liker denne bloggen har tålmodighet til å vente på at ordene skal komme tilbake. Det er jo tross alt ikke det samme hvilke ord vi bruker. Inntil jeg finner tilbake til mine egne ord vil jeg gjerne dele et dikt som gikk rett i hjertet mitt og ble der første gang jeg leste det, en gang for lenge siden:

Eit ord
- ein stein
i ei kald elv.
Ein stein til -
Eg lyt ha fleire steinar
skal eg koma yver.

Olav H. Hauge: Dropar i austavind, 1966

Så ble det sagt, med mange ord, at jeg ikke har mye tid til å blogge om dagen. Jeg kunne klart å si det det kortere, men det hadde nok ikke vært så moro å skrive – hvis jeg ikke en dag blir en ordkunstner av Hauges format. Det er jo lov til å drømme?

Foto: CC-lisensiert av meg på Flickr (Håtangen, Jæren)