torsdag 26. mars 2009

Hvordan komme i gang med ny undervisningspraksis?

Jeg innser mer og mer i hvor stor grad jeg har endret min tenkning omkring det å være lærer, å undervise, det siste året. Hva har egentlig skjedd?

For det første er det noen forutsetninger som har sparket i gang denne endringsprosessen: Jeg har nå jobbet nesten to år på en skole som organiserer undervisningen i fagdager. Det å gjennomføre en fagdag er noe helt annet enn å ha en 45-, 60- eller 90-minutters fagøkt. "Necessity, who is the mother of invention", sa Platon, og jeg er tilbøyelig til å si at dette har vært tilfellet for meg. Å stå 4-6 timer foran klassen og forelese er helt uaktuelt. Da sovner de. De kan heller ikke bare lese fra boka og gjøre oppgaver hele dagen. Dessuten har de laptop med trådløst nett! Vi må med andre ord utvide repertoaret. En annen faktor er at jeg tror mye mer på elevmedvirkning og samarbeid mellom elevene nå enn tidligere. Da jeg var nyutdannet var det "håndspåleggelse" som gjaldt: Jeg lagde omfattende presentasjoner og nærmest matet elevene med det de burde kunne etter min mening. For noen var nok dette greit, men ikke for så mange. Dessuten hadde de ikke tilgang til internett på skolen den gangen og var prisgitt mine analyser. Slik er det ikke i dag. Men får de til et godt samarbeid om oppgavene er det utrolig hva de kan utrette på et par timer. Jeg har også en ledelse på jobben som oppmuntrer til faglig fornyelse og pedagogisk utvikling. Klart det hjelper.

For det andre liker jeg å bruke hendene. Jeg har likt å lage ting fra jeg var liten, og har i alle år vært glad i ulike estetiske uttrykksformer, egenproduserte eller andres. Jeg liker også bilder, film, musikk og litteratur. Derfor var jeg lettmotivert da jeg oppdaget at blogging kunne kombinere svært mye av det jeg liker best å sysle med. Jobben ble litt hobby - yay!

Dette er mitt poeng. Det er ikke nødvendig med fagdager og velvillige sjefer for å lykkes med web 2.0 i klasserommet selv om det hjelper. Jeg tror heller at graden av suksess avhenger av i hvilken grad du som lærer er motivert for å få dette til. Dersom du gjør det av plikt vil det ikke vare lenge før du er tilbake i gamle vaner. Det er som jogging - du blir aldri god til det dersom hensikten bare er å bli tynn. Skal du lykkes med å endre egen praksis er det imidlertid et par ting du kan gjøre for å komme godt ut fra start:

  1. Begynn med å identifisere et område av læreplanen som tiltaler deg spesielt, som du kan ekstra godt eller brenner for. Faglig trygghet er en sikker forutsetning for suksess, og du slipper å bruke energi på å sette deg inn i fagstoffet samtidig som elevene.
  2. Velg et verktøy som interesserer deg, som du er fortrolig med fra begynnelsen. Det kan være wiki (mange som er skeptiske til blogging liker å bruke wiki med elevene), blogging, eller et enkelt verktøy som Glogster eller GoAnimate. Eller mye annet.
  3. Velg et tidspunkt på året som gir litt ro til å utforske. Begynnelsen av 2. termin kan være et godt tidspunkt - da kjenner du klassen, det er lenge til eksamen, og du er ferdig med terminoppgjøret. Aksepter at det tar tid å sette seg inn i nye ting.
  4. Unngå dobbelt bokholderi. Ta sjansen på at det flyter litt en stund. Det er ingen grunn til å gjøre alt slik du har gjort det bestandig i tillegg til det nye. Da er det ikke rart om det blir travelt.
  5. Involver elevene. Dra nytte av deres kompetanse. Hver og en kan de kanskje ikke så mye mer enn deg, men til sammen kan du være helt sikker på at de har utrolig mye å lære deg også. Dessuten vokser de på ansvaret.
  6. Gjør det morsomste først. Elevene dør ikke av å måtte vente litt lenger på en tilbakemelding innimellom. Dersom du alltid gjør alle må-tingene før vil-tingene får du heller ikke sjansen til å oppdage om det finnes andre og morsommere måter å jobbe på. Du er nemlig utkjørt før du kommer i gang. Sakte men sikkert implementerer du nye arbeidsrutiner, og du vil se at du rekker like mye som før, antagelig mer.

Til slutt gjenstår spørsmålet: Hvorfor skal vi gjøre dette? Jeg mener at det er mange gode argumenter for å endre praksis. Elevene blir gjerne mer motivert, læreren får bedre kontroll over pc-en i klasserommet, skolen er mer i takt med tiden, osv osv. Men det aller viktigste argumentet er faktisk at du etter hvert får det mye morsommere på jobben. Tro meg!

Videre lesning: "Getting started wit web 2.0 presentation" av John Larkin

Foto: "Quite a precise message" av Jan Boyd, CC-lisensiert på Flickr

3 kommentarer:

Lisa sa...

Jeg er helt enig i det du sier her. Spesielt tror jeg punkt 4 er viktig å formidle videre til kollegaer. Mange er redde for å slippe elevene litt løs på pensum og gjør dobbelt arbeid bare for sikkerhets skyld - da er det ikke rart at de synes det er slitsomt.....

Og ja, det blir mye morsommere å være på jobb, både for lærere og elever:-)

Anonym sa...

Veldig bra skrevet! Dette er faktisk et godt svar på spørsmålet: "Hvordan får du tid?". For det er slik som dette du får tid: du erstatter gamle arbeidsmetoder med nye. Du gjør dem ikke i tillegg.

Ingunn sa...

Det er helt grunnleggende. Det er like viktig å kvitte seg med noe som å ta noe nytt i bruk (jf en ting inn-en ting ut-regenlen som mange anvender når det dreier seg om shopping). Hvis ikke blir det for fullt, det blir rot og kaos.

Legg inn en kommentar

Jeg har flyttet, så kommentarer på denne bloggen blir ikke lenger fulgt opp. Du finner meg på http://ingunnkjolwiig.no