Fordypningsoppgaver i Vg3

Særemnet - som nå heter fordypningsoppgaven - har alltid vært den store styrkeprøven i norskfaget i 3. klasse med tekster opp mot 15-20 siders lengde og mye tekst å lese, 3-5 romaner var vanlig. Etter Kunnskapsløftet er det ikke lenger noe spesifikt krav til lengde og omfang, men fremdeles er det en stor oppgave som krever mye tid og arbeid dersom den skal gjennomføres skikkelig. Kompetansemål som skal testes er blant annet elevenes evne til å

• bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider
• gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne
• beskrive utviklingen av egne tekster

For å forsvare at elevene bruker så mye tid på oppgaven som de gjør har vi valgt at de skal levere ett produkt (tekst/sammensatt tekst på 4 sider, vurdering i hovedmål) og holde en fremføring (10-15 min, vurdering i muntlig). Presentasjonen under fikk elevene da vi begynte å arbeide med oppgaven (den er todelt her av praktiske årsaker).

Nesten alle mine elever har valgt å skrive om enten en forfatter, en periode, et tema eller en adaptasjon. En har valgt å skrive om stedsnavn, en annen har valgt blogging. Vi begynte arbeidet med å velge temaer og tekstmateriale i høst. Det er en modningsprosess, og det er viktig å bruke tid på å finne en god problemstilling. Etter jul fikk de ca 4 uker til å jobbe med oppgaven, og de fikk mye tid på skolen til å skrive, inklusive en studiedag hjemme. Mot slutten av den måtte de levere inn et 1. utkast for å dokumenter at de hadde gjort noe. I disse dager har de første ferdige oppgavene begynt å sive inn i mine rettebunker i It's Learning. Eksempler på oppgaver de har skrevet er:

• Hvordan blir kvinnens situasjon fremstilt litterært fra det moderne gjennombrudd til i dag?
• Arbeiderklassen i norsk litteratur (nyrealismen)
• Hvordan fremstilles "flinkhetskulturen" litterært?
• Kulturkollisjoner (Pakkis, Et øye rødt)
• Adaptasjonen av Elling-bøkene
• Mannsrollen og mannlig seksualitet (Larsen, Behn, Hjort)
• Adaptasjonen av De dødes tjern
• Krimsjangeren - særtrekk
• Oppvekstromaner - hvorfor er de så populære?
• Ibsens kvinner
• Blogging
• Navnegranskning
• Nyromantikken
• Kjærlighet som drivkraft for fortellinger
• Er det mulig å sammenligne Ibsen og Nesbø? Et kontekstorientert blikk

De muntlige fremføringene skal gjennomføres med en digital støtte som fremhever temaet. De får ikke lov til å lese opp et manus. I går gikk de første forestillingene av stabelen, og jeg ble igjen positivt overrasket over hvor gode mange elever er til å formidle noe muntlig. Noen ser ut som rene tv-programledere der de står, andre foreleser med den største selvfølge. Av digital støtte var det mest Power Points, men ingen fylte lysarkene med tekst. Det var gode bilder, stikkord, spenningskurver med animasjoner bare for å nevne noe. Ellers ble Slide Rocket, Glogster, Photo Story og annet også tatt i bruk sammen med filmsnutter, musikk og forhåndsinnleste kommentarer. Innholdsmessig var det også bra, det skulle også bare mangle når de har satt seg så grundig inn i materialet sitt som i dette tilfellet. Nå gjenstår det å vurdere alt sammen, men det får bli en egen post.