mandag 9. februar 2009

Antikonferanse 3.februar!

Det tok altfor lang tid å få ut dette innlegget, men heldigvis er det ingen avis jeg skriver. Jeg poster likevel siden det er godt å ha et resyme for egen del her på bloggen. Det bibelske tilsnittet har Jørn håndtert så elegant at jeg ikke en gang gidder å PRØVE å matche ham. Derfor ingen sitater fra meg. Derimot et bilde av standardiserte mål - er det det vi er ute etter? Kanskje ikke, men i hvertfall trenger vi å bli enige om hva målene faktisk er.

Jeg var så heldig å få være til stede på den famøse antikonferansen på Gardermoen i forrige uke, eller Antikristkonferansen som Arne Olav så elegant formulerte det. Utgangspunktet var et initiativ fra Leif Harboe om at vi trengte et samlingspunkt for å diskutere hvordan skolen, og kanskje særlig norskfaget skal utvikle seg videre i lys av Kunnskapsløftet, innføring av bærebare pc-er, fremveksten av sosial web og NetGen. Ønsket til Leif ble snappet opp av IST som sørget for at vi fikk transport, lokaler og mat og dermed muliggjorde antikonferansen. Det ble en interessant dag. (Mange lurer sikkert på hva som ligger i begrepet antikonferanse. Det er en betegnelse på en konferanse uten innleide foredragsholdere der deltagerne sammen blir enige om innholdet og står for presentasjonene, og kan vel best sammenlignes med et slags seminar. Betegnelsen er nokså geeky, og på engelsk kalles det unconference.) Til stede var Øystein J. fra KDEP, Marita + Kirsten fra Randaberg vgs, Jørn fra Frogn vgs, Arne Olav fra UIS, IST, Margreta fra Knarvik vgs, June fra Hordaland fylkeskommune, Leif + Lars Tore fra Bryne samt undertegnede.

Det var mange ulike innspill i løpet av dagen. Først ute var Øystein J. som snakket om muligheten for at skolen kan innoveres fra innsiden. Det er fremdeles forskjell på liv og lære i landet, men det går da fremover også. Vi har god infrastruktur, og bruk av IKT i fagene øker. Vi går fra nasjonale strategier til helhetlige rammeverk. Det vurderes å innføre egne nasjonale prøver i digital kompetanse på u-trinnet. En interessant mulighet er å løfte frem fokusområder der satsning på sosial web og IKT i fagene er spesielt interessant og kan gi overføringsverdi til andre fag og områder. Vi må unngå navleformørkelse og ha gode kvalitetsprinsipper for digitale læringsressurser. Det er satt av 170 millioner til etterutdanning. Dette er viktig, for lærere nyttiggjør seg i mindre grad enn andre profesjonsutøvere forskning som kan føre til endret praksis. Arne Olav kommenterte at dagens organisering av kunnskap representerer er tydelig skifte, og at dette i større grad bør gjenspeiles i vurderingen, noe jeg er helt enig i. Øysteins presentasjon ligger her.

Marita sa: "La informasjonen komme til meg. Hindre meg ikke i å være oppdatert selv om jeg ikke har klikket på 15 fag i It's Learning…!" Hun etterlyste med andre ord bedre informasjonsflyt i skolehverdagen, og en måte å imøtekomme behovet for rask oppdatering av oppgaver, møter, lekser osv på. Heldigvis hadde IST svaret på rede hånd og presenterte MinArena, et forsøk på å lage en hub eller en svitsj som kan generere informasjon fra mange ulike kilder som kalendere, It's Learning, SkoleArena osv samtidig som den kan synkroniseres med mobiltelefon osv. Sandvika vgs er allerede i gang med å prøve ut denne portalen, og det ser veldig lovende ut. En enklere fremtid venter dersom MinArena holder det den lover.

Lars Tore stilte mange gode spørsmål etter først å ha slått fast at vi står overfor et paradigmeskifte i synet på kunnskap, et syn jeg støtter. "Norskfaget er mange fag i ett. Hvem er kompetente, og hvordan får vi kompetanse? Kunnskap må deles, men kompetansen må også utvikles individuelt. Hvem er egentlig kollega nå? Hvem deler en erfaringer og kunnskaper med?" Om vurdering: "Vanskelig å strukturere skillet mellom underveisvurdering og sluttvurdering. Hvor bredt utvalg av kompetansemålene skal vurderes i mai? Kan alt som skjer etter 1. termin anses som sluttvurdering i vg3?" Med referanse til en av våre mest berømte dramatikere sa han videre at "Nokon kjem til å kome: Digitalt infødte 3.0, direktoratet gjennom utdanningsdirektøren (kvalitet/tidsbruk), kravstore pedagoger som ikke har som mål å få lysestake i fylkeskommunen, kravstore foreldre, en pågående skoleeier med forventninger om økt læringstrykk og økt læringsutbytte." Dette er viktige spørsmål som vi gjerne kan bruke en egen u/antikonferanse på.

Det ble sagt mye mer i løpet av en hel dag, men det meste er allerede gjengitt andre steder. Som oppsummering vil jeg si at det viktigste arbeidet nå er å få en bedre sammenheng mellom vurdering og læreplanmål, og jeg fastholder at det er for mange karakterer i norskfaget, noe mange norsklærere støtter (se kommentarfeltet). I tillegg er det viktig å få brutt ned læreplanmålene i kompetansemål som dekker læreplanens trettenårige løp, og vi må slå ettertrykkelig fast at det ikke går an å se årsplaner for de tre årene i vgs isolert fra hverandre. Elevene rapporterer i hvertfall om at de opplever at det er for mye repetisjon i faget, og det kan vi være mer lydhøre overfor ved plannlegging av hva slags lærestoff vi skal gå igjennom. Leif tok til orde for mer tematisert undervisning, og jeg lanserte et forslag om å prøve ut mer samarbeidslæring og sosial web i undervisningen i en dedikert forsøksklasse som eventuelt kan evalueres av forskere. Disse forslagene passer godt sammen, og jeg håper på et samarbeid om dette i nærmeste fremtid.

Takk til alle som var til stede for en dag full av spennende samtaler og til ettertanke. Jeg håper Antikonferansen 2009 kun var den første i en lang rekke, for vi trenger fortsatt å treffes IRL og snakke FTF (Face To Face) av og til - heldigvis!

Foto: CC-lisensiert av addedentry på Flickr
Andre blogger om Antikonferansen: Leif, Jørn, June, Marita og Arne Olav.

2 kommentarer:

Bjørn Helge sa...

Jeg er helt enig i at dagens vurderingssystem i liten grad virker hensiktsmessig og bidrar til å ta fokus bort fra undervisning i det som vi opplever som viktigst. Jeg ønsker meg en helt annen inndeling, som jeg tror i større grad gjenspeiler realitetene. Hva om vi går over til to karakterer - en som sier noe om sakprosa (både produksjon og persepsjon) - argumentasjon, kildebruk, evne til å strukturere tekster, analytiske evner, kunnskap om formverk osv - og en som sier noe om mer kreative sjangre - skjønnlitterære sjangre, språklig nyskapning/ egenart, sammensatte tekster osv. Vil ikke en slik inndeling fange opp mye av tosidigheten i faget? På den ene siden informasjonsbehandling, på den andre kreativiteten og kommunikasjonsevnen? I mitt hode er dette en god idé (under utvikling). Tanker?

Ingunn sa...

Dette er et interessant forslag som bør vurderes. Men jeg er usikker på hvor mye plass vi skal gi til kreative sjangre. Sammensatte tekster er vel ikke nødvendigvis mer kreative enn ikke-sammensatte? Det er allerede mange som murrer over at vi bruker tid på å la elever skrive noveller på skolen, all den tid de aller fleste ikke skal bli forfattere etterpå. Dette er selvsagt et svært reduksjonistisk syn som jeg ikke deler. Men jeg ser at å fremheve kreative sider ved faget, selv om de opplagt finnes, vil falle flere tungt for brystet. Likevel - jeg likte forslaget ditt veldig godt et langt stykke på vei, og det fjerner i hvertfall sidemål/hovedmål-problematikken og motsetningen mellom skriftlige og muntlige vurderinger av samme type tekster, de sammensatte.

Legg inn en kommentar

Jeg har flyttet, så kommentarer på denne bloggen blir ikke lenger fulgt opp. Du finner meg på http://ingunnkjolwiig.no