Jeg har flyttet!

Denne bloggen har gjenoppstått på ingunnkjolwiig.no. Velkommen dit! Husk å oppdatere bokmerkene dine dersom du fortsatt vil følge med via RSS.

Årsplan i norsk for Vg1

Ferien er ugjenkallelig over, og det er i grunnen helt greit! I år skal jeg starte opp med to helt nye klasser, en første- og en andreklasse, og jeg gleder meg til å komme i gang. Jeg har også andre oppgaver i vente, blant annet som epedagog i Akershus, men det får det kommer mer om i en annen post.

Jeg har som de fleste av mine kolleger brukt de siste dagene til å planlegge neste skoleår. Foreløpig har jeg bare rukket å detaljplanlegge det jeg har tenkt å gjøre i Vg1. Det tar lang tid å skrive årsplaner, men jeg har heldigvis hatt noen å stå på skuldrene til, denne gangen særlig Inger Hilde som velvillig har delt sin egen plan. Planen min er fremdeles ikke ferdig, for den må selvsagt drøftes med de andre lærerne på teamet mitt først. Kanskje blir den temmelig mye endret i løpet av neste uke. Men slik har jeg i hverfall tenkt, i grove trekk:

• undervisningen styres ikke av læreboken, men av kompetansemålene
• viktig med innføring i gode digitale verktøy tidlig i 1. termin
• vi må etablere godt fellesskap rundt wikiskriving
• blogg brukes best til personlig refleksjon og deling
• en lengre periode med hovedfokus på sidemål hver termin er antagelig bra
• mye muntlig aktivitet i timene er bra
• regelmessige leseøkter er viktig - for lite tid til litteratur alltid
• prosessorientert skriving før "tentamen"
• fordypning i to skriftlige sjangre pr termin i henhold til Sandvika-modellen
• hyppig egenvurdering er viktig
• utarbeide vurderingsskjema sammen med elevene
  

Dersom du vil se på planen for Vg1 ligger den ute som et Google-dokument. Når jeg er ferdig med Vg2-planen legger jeg den ut også.

Jeg regner med å etablere en felles blogg for min nye førsteklasse til å legge ut oppgaver på, eller jeg viderefører den jeg hadde i fjor. Andreklassen har en blogg som de brukte i fjor, så den kan jeg overta. Det kan også hende at jeg lager nye facebooksider til de to klassene, men det blir nok ikke gjort første uka. Jeg må først forsikre meg om at det ikke blir for mye støy for dem (les: uoppmerksomhet) dersom jeg sender dem inn dit. Liv har gode, interessante erfaringer med facebook i undervisningen, og det er fristende å prøve igjen. Vi har også wikien vår, den er det fristende å videreføre og utvide til å gjelde alle tre årene. Det kommer selvsagt an på hva kollegene mine ønsker, men jeg merker at jeg nå er mest klar for å bygge videre på det vi allerede har skapt, ikke alltid begynne forfra. Er det noen andre som føler det sånn?

Jeg vil gjerne ha innspill på planen min, så har du synspunkter på den er kommentarfeltet åpent!

Å avslutte en klasse

Det er omtrent to uker igjen av skoleåret, og bare en eventuell muntlig eksamen ligger mellom nå og tidspunktet for å si farvel til de to klassene jeg har hatt dette året, 3STC og 3STF. Jeg kjenner på meg at det blir en temmelig trist dag for meg. Mange av disse elevene hadde jeg i Vg1 også, og jeg synes jeg kjenner dem ganske godt. De er en herlig gjeng, begge gruppene, og jeg har virkelig satt stor pris på å få være sammen med dem dette året. Mange kvikke replikker faller der de er, mange smil å se, mye engasjement i så mangt, om ikke alltid i faget mitt!

Det å følge en hel gruppe barn eller ungdom gjennom flere år er et privilegium ikke så mange voksne får oppleve. Vi husker vår egen ungdomstid, vi kjenner våre egne barn og kanskje vennene deres. Men de fleste voksne ser ikke hva slags generasjon de unge i dag tilhører, hva som preger den, alle de ulike typene som er mye synligere for de unge selv enn for oss. Vi lærere får se dette på nært hold. Keeg, gangsta, geek, nerd, soss - jeg liker noe ved dem alle sammen. Det er deilig å være i en posisjon der jeg ikke lenger må velge side, bestrebe meg på å høre til, for da kan jeg uhindret verdsette noe hos dem alle. Og det gjør jeg. Jeg blir faktisk også svært glad i dem, og bryr meg mye om hvordan det går med dem videre. I dag er det lettere enn før å følge med, for noen adder meg på facebook etter endt skolegang, andre sender meg en lenke til den nye bloggen sin. Det er utrolig koselig. Men jeg venter selvsagt ikke at de skal tenke på den gamle læreren sin, og de må ta initiativet til det selv, ellers blir det både awkward og kleint (to ord jeg egentlig er for gammel til å bruke, men jeg skylder på miljøpåvirkningen).

Jeg vet at jeg er sentimental av legning, men det plager meg egentlig ikke. Det hadde vært mye verre dersom jeg ikke hadde følt noe etter å ha tilbragt hundrevis av timer sammen med elevene mine. Læringsarbeid er mye mer en det som kan måles på eksamener eller nedfelles i kompetansemål. Det vi husker våre lærere best for etter endt skolegang er ikke karakterene vi fikk, men hvordan vi ble behandlet, om vi ble akseptert. Triumfer, skuffelser, nederlag og veien videre. Blant annet derfor er følelsene også viktige i klasserommet.

3STC og 3STF, jeg kommer til å savne dere! Takk for en fin tid. Dere har store ressurser i dere, bruk dem godt. Jeg er sikker på at dere kommer til å dukke opp igjen på en eller annen måte, og det ser jeg frem til!

Deling av eksamensressurser via It’s Learning

It’s Learning har kommet med nye funksjoner, og en av dem er Mitt bibliotek. Der kan en opprette egne ressurser som siden er lett å legge til i flere fag, og det er også enkelt å dele med andre. Jeg har opprettet en side til elevene mine med eksamensressurser som de kan laste ned og legge på harddisken sin så det er tilgjengelig på eksamen, og ved hjelp av bidrag fra mine gode kolleger er den fylt med tips, tidligere eksamensopgaver, gode eksempeltekster osv. Siden har CC-lisens og er tilgjengelig for alle som har tilgang til It’s Learning Community. Nå er det vel litt sent for andre norsklærere å dele den med sine elever siden eksamen i hovedmål er allerede i morgen, men for sidemålselevene er det fortsatt tid noen dager til. Dette kan dessuten være like nyttig til neste år.

For å få tilgang til siden må du logge på It’s learning og stå i den fagsiden du ønsker å legge den inn i. Velg deretter Legg til i menyen.

I menyen som kommer opp finner du Legg til innhold fra mitt bibliotek nederst underst….

Når du åpner dette alternativet får du tilgang til alle ressurser som er delt via Community eller din egen site. Jeg ser for meg at det raskt blir mye å lete gjennom, men det er heldigvis mulig å tagge og søke opp via emneord også. Det håper jeg at alle brukerne tar alvorlig og at de dermed bidrar til å forenkle delingen på den måten. Min ressurs heter “Eksamensressurser” og ligger på 6. plass ovenfra for øyeblikket i min liste. Ved å klikke på den får du alternativet legg til, velg det, og dermed er dette lagt til på din fagside som et element i tremenyen. Alle oppdateringer jeg gjør på siden vil automatisk også komme i alle fagrom den er lagt til i. Det går selvsagt også an å laste ned de filene en er interessert i for deretter å slette siden igjen.

En fiffig detalj som jeg lærte på kurs med Svend Andreas Horgen i dag var å velge en annen startside enn fagsiden! Ved å gå til Faginnstillinger/Egenskaper kan jeg nå velge hva elevene skal se når de åpner faget, og i kveld er det min ressursside som ligger klar til dem når de logger inn. Langt bedre enn å la dem lete dette frem nederst i et kronglete mappetre.

Jeg sier som mine elever av og til gjør når de leverer meg noe via It’s Learning: Enjoy!

Innlegg på NKUL 5. mai 2010

I år hadde jeg to innlegg på NKUL sammen med Marita der det første var en parallellsesjon om produksjon av sammensatte tekster i norskfaget. Marita snakket først om hvordan hun jobber med produsjon av sammensatte tekster sammen med sin Vg1-klasse. Deretter snakket jeg om hvordan vi kan jobbe med bevisstgjøring omkring rettigheter, kildebruk, kvalitetssikring og kildereferering i forbindelse med tekstproduksjonen i klasserommet, enten den er digital eller ikke. Realiteten er vel at det aller meste som produseres av tekster i skolen nå er digitale, og jeg snakket spesielt om wikiskriving og oppgaveskriving, særlig knyttet til fordypningsoppgaven i Vg3. Presentasjonen min er lagt ut på Slideshare:

Kildekritiske ferdigheter ik wiig nkul 2010

View more presentations from Ingwii.

Vi hadde også et plenumsinnlegg med tittelen “Fortellinger fra det digitale lærerværelset”, og det kan de som er interesserte se i sin helhet på NKUL sine sider. Selve presentasjonen vår begynner ca 17 minutter ut i videoen. Filmen som vises i presentasjonen kan en også få se på Maritas blogg. Det er hun som har lagd den selv om hun så beskjedent krediterer meg for å ha bidratt. Det var første gang jeg samarbeidet med Marita på denne måten, men jeg håper ikke det blir siste, for jeg synes vi var et usedvanlig bra team!

Sosial repetisjon av pensum

Jeg husker hvor vanskelig det var å vite hvor jeg skulle begynne da jeg skulle repetere til eksamen i norsk tilbake på 80-tallet. Tidene har heldigvis forandret seg, så nå er det litt lettere å vite hva som kreves av en. Men det er like fullt et enormt materiale å komme gjennom, så jeg tenkte at en felles innsats kan føre til felles nytte her. Til uka skal noen av elevene mine ha vippetentamen. Resten skal jobbe hjemme med å lage oversikter over fagstoff fra Vg1 og Vg2. Det er omfattende kompetansemål også på disse trinnene i læreplanene, så min ide er å la dem velge ut noe som de setter seg godt inn i for deretter å dele det med de andre via wikien vår. I første omgang skal de levere inn hvert sitt tekstutkast, og når vi er samlet igjen i uke 19 skal disse tekstene bearbeides til wikitekster og publiseres på wikien. Den kan jo lastes ned som pdf- eller som html-fil og brukes som eksamensressurs av alle elevene, uansett hva de selv har bidratt med. På denne måten lager de et mye større repetisjonsmateriale til sammen enn den enkelte kan greie på egen hånd.

Jeg kunne selvsagt ha tildelt dem spesifikke kompetansemål for å på den måten sikre at de dekker hele pensum. Slik det er nå blir det antagelig en del overlapp og noen hull. Men for det første ønsker jeg at de skal få lov til å velge ut fra hva de har jobbet med tidligere, og derfor kan noe om, og for det andre er det også tid til å tette noen hull mellom skriftlig og muntlig. Oppgaven ligger på norskwikien vår, Sammensatt. De ferdige wikitekstene skal som sagt legges ut i uke 19 dersom alt går etter planen.

Jeg er litt spent på resultatet - om det er for ambisiøst, blir teksten bra nok etc? Er det andre som har prøvd noe lignende, så vil jeg gjerne høre om det! Innspill og kommentarer til oppgaven er jeg også veldig glad for. Hvis noen skulle ha lyst til å bruke oppgaven min i sin egen klasse er det bare å sette i gang; del og bruk. Den skulle være lett å tilpasse til andre fag også.

Arne Olav Nygard på Dei gode døma

Arne Olav Nygard, stipendiat i lesevitenskap fra UiS holder innlegg med tittelen “Google, Youtube og spanskrøyret. Digital kultur og kontroll i klasserommet.” Dette er noen anekdotiske skriblerier fra innlegget hans og ikke noe forsøk på et komplett referat:

Han åpner med å vise videoen “Yes, we can” der will.i.am med venner synger deler av Barak Obamas nominasjonstale:

Videoen er et eksempel på hvordan den nye web’en fungerer. Fremveksten av sosial web gjør det relativt enkelt for alle å dele og publisere på nett. Dette er veldig spennende. Men Arne Olav peker også på hvordan denne tilgjengeligheten og delingskulturen kan være truet av økende kommersialisering og kontroll. Digital kompetanse handler nemlig også om å ha innsikt i de økonomiske og politiske sidene ved nettet, og hvilke implikasjoner det har å involvere seg.

Copy/paste literacy
Noe av det første ungdom delte på nettet var skolestiler. En rigid kultur satt opp mot en løs kultur legger opp til nettopp dette. Bilder, musikk, film deles også, og det har oppstått en rik remixkultur. Klipp fra kjente filmer som Star Wars gjenbrukes på nye måter som her:

Er dette alltid plagiering? Mange anerkjente kunstnere, musikere og forfattere har fått mye anerkjennelse av åpen plagiering, f.eks. Bob Dylan. Kan en i det hele tatt tenke seg en kultur uten remix/plagiering? Er det da naturlig at vi tilstreber dette i skolen? Mange blir rett og slett tatt fordi de er i god tro, de vet ikke at det de gjør er galt. De har ikke fått opplæring i god kildebruk.

“New Millenium Learners”
OECD har gitt dagens unge denne tittelen, men Arne Olav er mer og mer skeptisk til at de fortjener å bli tillagt den kompetansen som dette impliserer. Mange læreres praktiske erfaring er at elevene i dag slett ikke alltid er så drevne med digitale verktøy, men mange kan svært mye innenfor et lite felt. Den store hopen trenger hjelp til å komme i gang, hjelp til å orientere seg på nettet. Digital kunnskap og kompetanse er ujevnt fordelt både i generasjoner og på tvers av dem.

Hvordan bruker elever pc på skolen i dag? Arne Olav har observert i klasser i videregående skole: Elevene veksler mellom facebook, notater i Word og avskrift fra tavla, de spiller spill, de kopierer svar på oppgaver fra Wikipedia og leverer inn allerede mens læreren snakker og forklarer oppe ved tavla. Mye av aktiviteten i løpet av skoledagen er ikke skolerelatert. Han viser deretter et eksempel: Elevtekst, blogg. Full av personlige vendinger, fri form, dialekt og smileys. Har vi språk til å kommunisere med elevene om slike tekster? Er disse tekstene fulle av “feil”, eller har de kvaliteter som vi bør oppvurdere? Arne Olav mener at det er opplagt. Her er det helt klart to kulturer som kolliderer.

Holdninger
Det er ikke uvanlig å gi digitale medier skylden for mange slags problemer (sosiale, språklige, moralske, tekniske, infrastrukturelle etc). Det er f.eks. bra og oppbyggende å lese bok i sju timer sammenhengende, men regnes som farlig dersom du spiller dataspill like lenge. Dette er velkjent fra andre overgangsperioder i historien, som innføringen av bøker i stedet for memorisering av kunnskap. Se bare hva Sokrates hadde å si om alfabetet:

"The discovery of the alphabet will create forgetfulness in the learners' souls, because they will not use their memories; they will trust to the external written characters and not remember of themselves..." -Socrates, "Phaedrus"

Teknologi henger alltid sammen med holdninger, med økonomi og med politikk.

Hvordan forholder skolen seg til deling/remix/plagiering?
Ofte først og fremst gjennom å prøve å skaffe seg kontroll over pc-ene til elevene rent teknisk. Overvåkning, internettkontroll, plagiatkontroll osv. Datamaskinen er slangen i paradis. Dette er grunnleggende feil i følge Arne Olav. Spørsmål om moral og etikk blir gjort til spørsmål om teknologi. Ved å innta denne rollen blir lærerne skadebegrensere i stedet for motivatorer, inspiratorer, igangsettere, utviklere. De personlige motivene som ligger bak en uønsket adferd blir dyttet over i en upersonlig  begrensning av teknologi.  Å ta utgangspunkt i at elevene er juksemakere er på alle vis et svært alvorlig signal å sende ut. Det er mye bedre å

1. Informere om opphavsrett, jus og etikk. Mange vet rett og slett ikke bedre.
2. Lage gode oppgaver som ikke inviterer til juks. “Ibsens liv” er en ren invitasjon til juks.
3. Fokusere på prosess heller enn resultat.

Dessuten – husk at det alltid finnes noen i nærheten med et mobilkamera dersom du tabber deg ut!

Takk for et innholdsrikt, morsomt og tankevekkende foredrag! Jeg håper disse tankene når frem til mange.