Cloud computing og personvern

Jeg er veldig glad for muligheten til å bruke Google Docs, Dropbox og lignende tjenester i mitt daglige arbeid. Jeg kan enkelt dele filer, og alle er oppdatert til siste versjon uansett hvilken maskin jeg velger å åpne dem på. Men jeg har vært tilbakeholden med å bruke Google Docs til å skrive dokumenter med sensitive personopplysninger om elevene mine, slik som vurderinger, notater fra elevsamtaler etc. Skrekkscenarioet er at det plutselig en dag åpner seg en sprekk i det digitale skydekket, og mine notater om elevenes prestasjoner regner ned på alle og enhver. Clif Mims tar i dag opp at det allerede har oppstått en slik feil i Google Docs der alle som tidligere har vært knyttet til kontoen din prinsipielt kan ha fått tilgang til alle dine tekst- og presentasjonsdokumenter, ikke bare dem du allerede har delt. I følge hans kilde, TechCrunch, er følgende beskjed gått ut til mange Google Docs-brukere (sitatet er fra TechCrunch):

According to the notice, this sharing was limited to people “with whom you, or a collaborator with sharing rights, had previously shared a document” - a vague statement that sounds like it could add up to quite a few people. The notice states that only text documents and presentations are affected, not spreadsheets, and provides links to each of the user’s documents that may have been affected.

Ikke særlig beroligende, spør du meg. Vi som har med elever å gjøre kan ikke risikere at vi bryter deres personvern. Derfor er jeg glad jeg ikke har stolt helt og fullt på gratis, åpne tjenester ennå, men heller overlatt de personlige elevopplysningene til ITSL og SkoleArena. Hva tenker dere andre om dette?

Foto: CC-lisensiert av Mansikka på Flickr

Rubrikkskjema, foredrag

Halve arbeidsgdagen (det føltes i hvertfall sånn) gikk med til å pusle sammen et vurderingsskjema som skal brukes når jeg nå skal gi tilbakemeldinger på 61 foredrag. Hvem sa at klipp og lim var lettvint?! Elevene skulle nok ha fått se skjemaet i forkant av oppgaveløsningen, men det ble ikke sånn denne gangen. I stedet fikk de utdelt en kortere liste med omtrent samme innhold, men ikke nivådifferensiert. (Etter opplasting til Scribd ble dokumentet på nesten fire sider og enda vanskeligere å lese, originalversjonen er bare på tre.)

Vurderingsskjema Fremføring

Publish at Scribd or explore others: Academic Work presentasjon fordypningsoppgave

Skjemaet mitt er satt sammen av deler av skjemaet til Hilde Melby og supplert med noen av kriteriene til Leif Harboe, deretter justert så det passer med den informasjonen elevene mine fikk før oppgaven. Jeg er ikke helt fornøyd. Det hadde vært enda bedre med et mindre omfangsrikt skjema. Uansett - jeg ser at det går raskt å gi en rimelig vurdering som premierer fremføringens form samtidig som jeg klarer å synliggjøre at det ofte svikter litt på innholdssiden. For det gjør det. Nå gjenstår å se om elevene liker skjemaet. Jeg har lyst til å lage en undersøkelse der de må oppsummere med egne ord hva de mener at er hovedinnholdet i tilbakemeldingen - uten at budskapet når frem er jo dette lite verdt. Av plassmessige årsaker er det ikke så mye luft mellom ulike punkter i rubrikkene, men det blir tydeligere når jeg guler ut de relevante setningene. Kommentarer og innspill mottas med takk her.

OPPDATERING 7. mars: Etter kloke innspill fra mine gode kolleger Marita og Margreta har jeg endret skjemaet slik at det er tatt mer hensyn til kildebruk, og jeg har også endret noen kategorier. Den første versjonen ligger fortsatt på Scribd.

Stripgenerator

Jeg snublet over Stripgenerator i dag, et verktøy som lar deg lage korte tegneseriestriper. Det er ikke nødvendig å registrere seg for å bruke tjenesten, men ved å gjøre det får du mulighet til å lagre stripene samt tilgang på litt flere funksjoner. Veldig enkelt å ta i bruk, bare klikk-og-dra. Du kan legge til flere ruter, speilvende, skifte farger etc. Når du er ferdig kan du enkelt skrive ut eller dele stripa på annet vis via e-post eller embed-funksjon. Siden har også en sosial funksjon som lar deg finne venner, kommentere andres striper etc. Dette verktøyet kan sikkert brukes til arbeid med sammensatte tekster i skolen, blant annet. Jeg kunne ikke dy meg og lagde en liten kommentar til et par diskusjoner som har engasjert meg i det siste 8-) (Klikk på bildet for større format)

Stripgenerator fant jeg via makeuseof.com

Anonymitet og identitet på nett

Det har vært litt stille her på bloggen i det siste. Årsaken til det er at jeg helt plutselig har fått et nytt nettverk på ca 400 medlemmer (og det vokser daglig) å administrere, noe jeg selvfølgelig synes er kjempegøy! Men det tar tid, det kan jeg ikke nekte for. At d&b (Del og bruk) skulle få så mange medlemmer på mindre enn tre uker kunne jeg slett ikke forestille meg på forhånd. Men, "båten blir til mens man ror", og godt er det! Hvis vi skal vente til vi har full oversikt over alle eventualiteter hele tiden er det mye som aldri vil komme i gang.

Alle de nye medlemmene i d&b har satt tankene i sving. Jeg har blant annet tenkt litt over mulige konsekvenser av å være synlig eller mindre synlig på nett. Hva er egentlig for privat? Hva er for mye? Svarene på dette vil avhenge av hvem du spør. Generelt er yngre mennesker mer positive til å dele egne peronlige opplevelser og synspunkter på nett enn eldre, men dette er ikke entydig. I d&b ser jeg at de fleste velger å oppgi fullt navn, noen færre legger ut bilde av seg selv, ganske få velger å anonymisere seg selv med et fiktivt navn og bilde. Jeg undrer meg over hva det gjør med oss å være anonyme kontra å stå frem med full identitet på et nettsted, i et debattforum eller i en nettavis?

Aftenpostens A-magasin leser jeg hver uke. Det siste nummeret hadde med to reaksjoner på artikkelen om Lars Gule som stod uken før. Begge var kritiske, men det ene var undertegnet med fullt navn, det andre med et pseudonym. Det slo meg hvor mye krassere språkbruken var i det anonyme leserbrevet enn i det som var undertegnet. Jeg tror ikke det er tilfeldig. Språkbruken i nettavisenes debattfora er ofte helt håpløs, og det er sannsynlig at mange ikke orker å gå inn i diskusjoner der man mest sannsynlig blir æreskjelt for meningene sine. Saklighet og etterettelighet er tydeligvis ingen gjeldende norm. De aller fleste av disse debattantene er anonyme med velklingende navn av typen "Suprafon". Jeg tror at dette hadde vært annerledes dersom vi hadde vært mer vant til å være oss selv også på nettet. Det kan neppe krenke ytringsfriheten i Norge at vi forventer at mennesker med meninger også har et ansikt eller i det minste et navn. Generelt så synes jeg det er best at vi "er oss selv" på nett på samme måte som vi er det ellers. Det er kunstig å opprettholde et skille mellom vårt digitale liv og vårt virkelige liv, for det digitale livet er jo en del av virkeligheten til veldig mange mennesker. På noen nettsteder faller det naturlig for meg å være Ingunn eller Ingwii (den uformelle meg), mens jeg andre steder er Ingunn Kjøl Wiig. Uansett vil det være lett for de aller fleste å finne ut at Ingwii er meg, det er ikke noen hemmelighet. Dette er viktig fordi vi er i ferd med å få et samfunn der demokratiske beslutningsprosessser i økende grad flyttes over på Internett. Hvis vi vil være med og bestemme må vi være der det skjer. Jeg ønsker meg digitalt kompetente debattanter med ekte navn og gjerne ansikt - er det for mye å håpe på?

Skolen har fått i oppdrag å gjøre elevene digitalt kompetente. Det er også vår jobb å lære elevene opp i demokratiske ferdigheter. Jeg mener at det derfor er logisk å jobbe mye med å synliggjøre for dem konsekvensene av anonym opptreden versus å stå for sine meninger på nettet enten det dreier seg om mobbing eller konstruktiv samfunnsdebatt. Det handler om hva slags samfunn vi vil ha.

Foto: CC-lisensiert av boskizi på Flickr

Fordypningsoppgaver i Vg3

Særemnet - som nå heter fordypningsoppgaven - har alltid vært den store styrkeprøven i norskfaget i 3. klasse med tekster opp mot 15-20 siders lengde og mye tekst å lese, 3-5 romaner var vanlig. Etter Kunnskapsløftet er det ikke lenger noe spesifikt krav til lengde og omfang, men fremdeles er det en stor oppgave som krever mye tid og arbeid dersom den skal gjennomføres skikkelig. Kompetansemål som skal testes er blant annet elevenes evne til å

• bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider
• gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne
• beskrive utviklingen av egne tekster

For å forsvare at elevene bruker så mye tid på oppgaven som de gjør har vi valgt at de skal levere ett produkt (tekst/sammensatt tekst på 4 sider, vurdering i hovedmål) og holde en fremføring (10-15 min, vurdering i muntlig). Presentasjonen under fikk elevene da vi begynte å arbeide med oppgaven (den er todelt her av praktiske årsaker).

Nesten alle mine elever har valgt å skrive om enten en forfatter, en periode, et tema eller en adaptasjon. En har valgt å skrive om stedsnavn, en annen har valgt blogging. Vi begynte arbeidet med å velge temaer og tekstmateriale i høst. Det er en modningsprosess, og det er viktig å bruke tid på å finne en god problemstilling. Etter jul fikk de ca 4 uker til å jobbe med oppgaven, og de fikk mye tid på skolen til å skrive, inklusive en studiedag hjemme. Mot slutten av den måtte de levere inn et 1. utkast for å dokumenter at de hadde gjort noe. I disse dager har de første ferdige oppgavene begynt å sive inn i mine rettebunker i It's Learning. Eksempler på oppgaver de har skrevet er:

• Hvordan blir kvinnens situasjon fremstilt litterært fra det moderne gjennombrudd til i dag?
• Arbeiderklassen i norsk litteratur (nyrealismen)
• Hvordan fremstilles "flinkhetskulturen" litterært?
• Kulturkollisjoner (Pakkis, Et øye rødt)
• Adaptasjonen av Elling-bøkene
• Mannsrollen og mannlig seksualitet (Larsen, Behn, Hjort)
• Adaptasjonen av De dødes tjern
• Krimsjangeren - særtrekk
• Oppvekstromaner - hvorfor er de så populære?
• Ibsens kvinner
• Blogging
• Navnegranskning
• Nyromantikken
• Kjærlighet som drivkraft for fortellinger
• Er det mulig å sammenligne Ibsen og Nesbø? Et kontekstorientert blikk

De muntlige fremføringene skal gjennomføres med en digital støtte som fremhever temaet. De får ikke lov til å lese opp et manus. I går gikk de første forestillingene av stabelen, og jeg ble igjen positivt overrasket over hvor gode mange elever er til å formidle noe muntlig. Noen ser ut som rene tv-programledere der de står, andre foreleser med den største selvfølge. Av digital støtte var det mest Power Points, men ingen fylte lysarkene med tekst. Det var gode bilder, stikkord, spenningskurver med animasjoner bare for å nevne noe. Ellers ble Slide Rocket, Glogster, Photo Story og annet også tatt i bruk sammen med filmsnutter, musikk og forhåndsinnleste kommentarer. Innholdsmessig var det også bra, det skulle også bare mangle når de har satt seg så grundig inn i materialet sitt som i dette tilfellet. Nå gjenstår det å vurdere alt sammen, men det får bli en egen post.

Kreative diagrammer

I dag kom jeg over Lovely Charts, en web 2.0-tjeneste som var usedvanlig lett å komme i gang med selv for en tallfobiker som meg. Du kan lage ulike typer diagrammer veldig enkelt og intuitivt, og det er en hel rekke ulike maler å velge mellom. Alt er basert på drag-and-drop i et visuelt, intuitivt grensesnitt. Det ferdige resultatet kan eksporteres som .jpg eller .png og brukes i en tekstfil, en presentasjon eller på en nettside:

I full fart lagde jeg dette diagrammet som kan brukes til å illustrere hvordan uformelle nettverk kan bygges opp mellom kolleger. Jeg kunne naturligvis gjort meg mer flid her, men litt av poenget var å se om det var lett å få et brukbart resultat uten å bruke vinter og vår, og det var det! Det positive med denne tjenesten utover at den er veldig enkel å komme i gang med er blant annet den har tiltalende maler, er veldig fleksibel og den har både en gratis- og en betalingsversjon. Ved å oppgradere til betalingsutgaven får du blant annet tilgang til en delingsfunksjon. Jeg ser for meg at dette er enkelt å ta i bruk med elever som ellers har et litt anstrengt forhold til diagrammer, tall eller vektorer! Tjenesten fant jeg via makeuseof.com.

Tony Wagner og sentrale ferdigheter del 3

Jeg hadde egentlig planlagt at hundebilder, det vil jeg ikke ha på denne bloggen. Ett sted går grensen. Men så er det noe med disse dyrenes utrolige lærevillighet og dødsforakt for oppgavene som fasinerer. Jeg skal likevel ikke skrive om hunder i dag, så forklaringen på bildevalget er en annen. Jeg har nemlig kommet til del 3 i serien min om Tony Wagners  "survival skills for the 21st century". Det tok litt tid å komme videre i serien, det er merkelig hvordan det ene kan ta det andre. Familie, disputas, elever med fordypningsoppgaver, konferanser, nettverksbygging på Ning. Jeg anser meg selv som utrolig heldig som får være med på så mye moro. Det har med andre ord vært mye annet i det siste, men here goes:

Den tredje sentrale ferdigheten: Smidighet og tilpasningsevne

Det krever mye av en å orientere seg i en verden der oppgavene endrer seg i omfang og kompleksitet i tilsynelatende stadig raskere takt. De fleste stillingsannonser etterspør personer med slike egenskaper. Man må være "fleksibel og løsningsorientert". Like viktig er det nok å beherske et sett med ulike verktøy, ikke bare digitale, slik at en alltid har flere mulige veier å gå for å løse de oppgavene en blir pålagt, og i tillegg være innstilt på å lære hele livet. Vi kan slå ettertrykkelig fast at det ikke lenger er mulig å tenke seg en tilværelse der det du gjør som 65-åring er det samme som du gjorde som 25-åring. Selv om arbeidsfeltet fremdeles er det samme vil oppgavene ha endret seg flere ganger på denne tiden. En av årsakene til at smidighet og tilpasningsevne er så viktig er den økende tendensen til disrupsjon i mange industrier. Stadig nye teknologier endrer premissene i arbeidslivet, og i tillegg må vi hanskes med svingende økonomiske konjunkturer som får store konsekvenser i et globalisert marked. Stadig økende konkurranse og pressede markeder vil også bidra til at forventninger om økt produktivitet stadig vil stige uansett om dagens resultater er gode nok. Det er jo ikke sikkert at de er det i morgen.

For å lykkes i en slik verden må du aldri tro at det bare finnes ett riktig svar. Eller du må vite av hvis det gjør det, så vil det bare være riktig i et gitt øyeblikk. Dersom du blir skremt av slike perspektiver vil det være vanskelig å tenke klart, og du vil yte dårligere. Hvis du derimot klarer å ta inn alle mulige typer informasjon raskt, og du mestrer et uforutsigbart miljø der premissene stadig endres, da vil du være langt bedre rustet til å hanskes med mange typer arbeid i fremtiden.

Det er ganske opplagt at slike ferdigheter ikke kan læres på forelesninger. For å utvikle trygghet på egen evne til å hanskes med stress og uforutsette situasjoner må elever utsettes for utfordringer i form av simuleringer, rollespill, og de må avkreves resultater raskt. Læreren må på sin side lage passe vanskelige utfordringer. Hvordan kan vi lærere løse denne oppgaven?

Kilde: Tony Wagner: The Global Achievement Gap 2008
Foto: CC-lisensiert av Recursion på Flickr