Til mine kjære elever: Det er ikke dere jeg kritiserer i dette innlegget. Jeg forstår dere godt, og unner dere all moro. Det er russetiden som fenomen jeg vil diskutere. Er det ikke på tide å gjøre noe som blir til fordel både for dere og oss - nemlig flytte den?
Jeg er i tvil om jeg bør skrive dette i det hele tatt. Det er fort gjort å bli tatt for å være en gledesdreper og grinebiter. Jeg har ikke glemt, og jeg har bilder som kan dokumentere at jeg også har vært en ordentlig, norsk russ. Men jeg er faktisk litt bekymret. De to siste ukene har svært mange av mine tredjeklassinger kommet på skolen med tiltagende dårlig helse, dårlig ånde og dårlig personlig hygiene. De sover i timene eller kommer to timer for sent, de hoster konstant og kan ikke snakke, de ser på meg med hektiske ansikter og feberblanke øyne. Selv de mest pliktoppfyllende blant dem er utslitt av sin egen moro. Det er de ikke alene om. Rapporter fra kolleger rundt om sier det samme. Vi er i grunnen glad til om de kommer, for noen uteblir rett og slett helt fra både prøver og fremføringer. En tredjedel av våre 180 russ var borte fra skolen torsdag, og sikkert minst like mange i dag. Mandag blir visst også en dårlig undervisningsdag på norske videregående skoler. Hovedårsak: Russetreffet i Kongeparken. Det stjeler dager både før og etter helgen.
Det er kanskje ikke min sak om de dropper et par dager av skolen for å dra på russetreff. Det innser jeg. Men summen av elever som er syke, fyllesyke, skadet, utranglet og ute av stand til å delta normalt i undervisningen, som blir underytere av en annen verden, og som sørger for å spolere enhver mulighet til å yte det lille ekstra som kanskje ville spart dem ett års arbeid for å ta opp fag eller i det hele tatt fullføre videregående skole er så stor at det hindrer meg i å utføre jobben min skikkelig. Dette er ikke mitt hovedanliggende. Jeg greier meg godt likevel. Men hva slags verdier har vi dersom vi synes at dette er helt ok oppførsel? Mange mødre og fedre har nok toet sine hender i maktesløshet de også når de røde og blå hordene er på fremmarsj. De er flinke, ungdommen,til å skaffe seg penger og tid til det de vil. De er myndige og bestemmer selv. Det er nok ikke så lett å være den russen som bremser heller. Det var lettere for oss, for vi festet bare i helgene (ok da, en og annen torsdag også). Normer endrer seg over tid - det som var normalt for 20 år siden er visst nokså prippent i dag.
Sist mandag ettermiddag skulle min kjære hente datteren vår på trening. Treningen foregår i hallen til en av våre videregående skoler, og i skolegården der var rebusløpet til russen i full gang. Jentene i russebussen ravet rundt i bh og såpet inn biler, de lekte visst at de var glamourmodeller. Han satte ikke pris på den påtrengende oppmerksomheten han fikk på sin vei gjennom skolegården, mannen min. Fulle russ på en mandag var ikke et sjarmerende syn. Selv har jeg fått tilbud om å signere boksershortsen til en av mine mer frimodige elever, noe som jeg i grunnen helst ville ha sluppet å høre som læreren hans. Fyll, utagerende oppførsel, skulking, dårlige skoleprestasjoner - det er også russetiden. Noen drikker hver dag i en måned. De jobber kvelder og helger gjennom hele skoleåret blant annet for å finansiere dette, de har ikke nok tid til å utdanne seg for fremtiden fordi det tilsynelatende koster så mye å være ung her og nå. Jeg synes rett og slett det er pinlig at skolen rent faglig ofte blir en parentes, en veggpryd i de unges liv. Det er ingen tvil om at sosialiseringsfaktoren er høy, men det er da ikke jobben vår å danne en ramme om de unges sosiale liv? Er det oppbevaring vi driver med? Noen ganger får jeg så inderlig lyst til å bli en skikkelig bisk og streng gammel frøken som stiller store krav, men som også anerkjenner den som vil noe. Men jeg trenger å ha med meg flere, både foreldre og skoleledelse, og ikke minst Udir med sine forslag til vurderingsforskrifter for å få den nødvendige autoriteten til å gjøre det. Minibussen blir russebuss i mai.
Jeg begynner vel bare å bli gammel. Det er jo ikke noe galt i å feste litt og ha det moro sammen med venner. Men jeg kan likevel ikke la være å undre meg: Hvor moro er det egentlig å være på fylla i en måned midt i innspurten av et skoleår? Er det verdt det?
20 kommentarer:
Jeg forsøker å si lite til russen om hva jeg mener om deres feiring. Jeg var selv av de særdeles rolige - og dermed lite deltakende i russefeiringen. (Avholds, uten sertifikat...) Jeg klarte ikke å finne et eneste holdbart argument for å ødelegge en stilfull avslutning på 12 års skolegang.
Jeg var ingen festperson, og er det egentlig ikke enda. Fyll har jeg aldri skjønt meg på.
Men jeg setter også et stort spørsmålstegn ved mange russ sine prioriteringer denne siste måneden. Og det gjør ikke jobben vår enkel.
På den annen side har mine russ sagt at jeg er litt for snill - og burde bli strengere for at de skal bli flinkere til å overholde frister etc. så det tar jeg med meg til neste kull ;-)
Er (nær sagt som vanlig) helt enig. Jeg er i tillegg råskeptisk til hvor gjennomkommersialisert russetida har blitt. Det er STORE penger i utstyr og fester, og jeg synes det er betenkelig at mange 19-åringer etter tre år i vår varetekt ikke reflekterer mer over det.
Høyres landsmøtes tanke om å flytte alle eks før 17.mai virker lite gjennomtenkt. Da må heldags legges medio april og pensum være gjennomgått enda før det. Det er travelt nok som det er i dag. Og hva vi skal arrangere skole for mellom 17.mai og muntlig for, er et åpent spørsmål - frivillig muntligtrening?
Ja, det er hektiske dager for russen og for avgangselevene på videregående, og det er en stor utfordring for deres lærere. Kan virkelig se det...
Men russen må liksom bare henge med på kjøret, ellers er man utenfor og har lite å bidra med sosialt i russedagene.
Synes faktisk nesten litt synd på de unge. De lever under et sterkt press i alle retninger.
Den gang da, i det forrige århundrede, i 1964, da undertegnede var russ, da var det langt bedre mht til eksamen og feiring.
Vi var ferdige med alle eksamener før 17. mai. Så da kunne vi være russ i over en måned uten at det gikk ut over skolen og innspurten der.
Vi kunne virkelig " kaste hornene."
Men det var som sagt i det forrige århundrede.
I dag er det annerledes.
Elevene skal jo oppbevares i skolen helt frem til 20. juni...
Det kalles fremskrittet...
I går (fredag) hadde jeg som vanlig tekstundervisning med vg3 kl 08.10.
En (ja, 1) elev møtte opp. De andre var syke og slitne eller på vei til Stavanger.
Jeg unner dem russefeiring og synes mye av gleden deres er smittende, men det er ingen tvil om at det blir litt mye noen ganger. Vi går inn i en slags skolemessig unntakstilstand som varer forbløffende lenge.
Og så mye penger som de bruker!
Slitne, blakke og stadig dummere. Men søte er de. Stakkars krek. :)
Jeg kjenner meg jo igjen, og har følelsen av å jobbe i et tuberkulosesanatorium for tiden. Det hostes og harkes over alt, og smittestoffene florerer i klasserommet. Selvsagt er det for voldsomt, det hele. En ting er jo at de mister de suste ukene med undervisning(og jeg kom i alle fall ikke gjennom pensum i kjemi FØR russetiden!), en annen ting er at mange blir så generelt nedkjørt at systemet ikke er restituert når eksamensperioden begynner. Men så er jeg litt ambivalent likevel, og klarer ikke å være bare kritisk heller. Jeg blir både fascinert og til tider imponert over engasjementet deres (hadde jeg bare klart å få til et sånt engasjement ift skolearbeidet - noe å tenke på...), innsatsen (disse bussene er noen voldsomme prosjekter, og for mange med mye læring i seg selv), og hva de klarer å få til når de bygger opp doningene sine. Noen av disse bussene er riktig lekre innvendig - iaf. før festinga begynner, og det meste er egeninnsats. Nå har jeg stilt opp noen ganger og vært dommer på russebusskåringer, og den stoltheten jeg opplever når jeg får omvisning i bussene er nesten rørende i blant. På den andre siden gjør denne innsatsen av tid og arbeid og penger at det dannes et press og man synes man må utnytte russetida fullt ut, så mange klarer ikke å balansere det hele.
Jeg er spent på å se hvordan det utvikler seg i årene som kommer. Nå har jeg "gleden" av å jobbe på den skolen i Bærum der mange elever søker seg til skolen bare fordi de skal være med på de "feteste" bussen og ha den mest russete russetida. Det har vært sånn i mange år nå, at et årskull skal overgå det forrige, så alt har eskalert. I år, derimot, har gigantomanien åpenbart tatt en pause. Anleggene er ikke RIKTIG så store, pengebruken har moderert seg noe, og mange av russen gir tross alt uttrykk for en mer fornuftig holdning. Dessuten har festingen vært påfallende rolig og problemfri. Muligens er det fordi "samfunnet" har blandet seg inn og tatt litt styring (ROK ser vel ut til å være et godt påfunn), muligens er det fordi en sånn ballong ikke KAN vokse evig. Jeg har kanskje en følelse av at det hele kan bli noe mer moderat, etter hvert.
Takk for kommentarer! Jeg blir også sjarmert av russen - det er mange veldig fine ting med russefeiring også, som du Henning påpeker. Jeg unner dem feiring og moro,og blir varm om hjertet av å se iveren og gleden deres. Jeg ønsker bare at vi skal gjøre noe med tidspunktet for feiringen og la både dem og oss få det bedre. Og så er jeg kritisk til det enorme forbruket som genereres, som så mange andre. Men der er det også store individuelle forskjeller, og strengt tatt er ikke akkurat det skolens sak etter min mening.
Har lagt ut en ti år gammel petit om russetida på http://knutmichelsen.blogspot.com/ - aktuell?
Tidligere sa jeg ingen ting til russen. Men for hvert år er jeg tydeligere på å forberede russetida: Ha det gøy, drikk ikke for mye og sov nok. Slutt å jobb. Prioriter skolen og karakterer.
Vet ikke om det hjelper, men jeg får ihvertfall i klager på at de har for mye å gjøre.
På skolen vår er det et like stort problem at heldager og forberedelsesdager kommer i mai. Det betyr halve klasser, og slutt på kontinuitet. Foreløpig har jeg ikke slitt med veldig slitne elever.
Takk, Ingunn, for at du tar opp dette temaet. Vi i videregående skole blir tatt av noe som ligner avmakt når russetida setter inn.
Så vidt jeg kjenner til er Norge det eneste land i verden som lar sine elever feire avslutning på 12 års skolegang FØR eksamen. Det er et svært slemt signal for oss som kunnskapsnasjon.
Jeg er usikker på eksakt når forandringen skjedde, men for et par tiår siden var skriftlig eksamen unnagjort før 17.mai, så kunne russefeiringa starte. Men for å oppfylle årsverket til lærerne, ble ordningen med senere eksamen innført. Dette må kunne løses på en annen måte. Om bare russefeiringa ble utsatt til etter skriftlig eksamen, var mye vunnet.
Noen må ta til vett. Hva gjør vi for å få beslutningstakerne i tale? Lage opprop på Face-book? Samle underskrifter?
Kommentaren ovenfor ble anonym ved en feiltasting. Det var ikke meningen.
@Inger: Jeg tror det ble en endring i 1979, frem til da var eksamen før 17. mai. Jeg vet ikke hva som kan bidra til endring, men denne debatten er like årviss som russetiden selv. Kanskje det er en begynnelse å ikke glemme strabasene i det de er over, men heller jobbe mer langsiktig for å flytte eksamen en uke frem?
Hei Ingunn, snublet over bloggen din via Sonitus.
For øyeblikket skulle jeg egentlig gjort historie, men jeg sitter her og utsetter. Jeg må gjøre historie for å stå i faget i det hele tatt, fordi jeg ikke møtte opp på en prøve, men jeg utsetter. Dette har kanskje noe å gjøre med at jeg er rødruss, i tillegg til å være kronisk syk, noe som gjør at jeg og støttebandasjen min(som kommer av for hard festing) ikke egentlig orker.
Jeg ser og problemet med rødruss i skolen. Det er måte på hvor langt lærerne skal strekke seg for å redde karakterene våre. Mine medruss og jeg er slitne, vi følger ikke med, vi bråker i timen og gir, unnskyld uttrykket, en foreløpig lang faen i skole. Dette er et problem.
Men er problemet kun russetiden? De fleste jeg kjenner var allerede før russetiden ekstremt skoleleie, frustrerte og rett og slett ganske klare til å gi opp. Jeg har selv vært frustrert over skolen siden jeg gikk på ungdomsskolen, og jeg er en av disse pliktoppfyllende som får gode karakterer. Det er ikke ofte jeg føler noen læringsglede i skolen(derimot leser jeg faglitteratur på fritiden fordi det er gøy. Jada, bare slå meg med Janteloven hvis du føler for det), skolen er rett og slett noe man må igjennom, det er noe du gjør kun for å komme videre. Frustrasjon, manglende motivasjon, lite eller ingen glede i det du gjør, samt dårlig råd(for oss som ikke har mulighet for å bo hjemme hos mor og far) sliter på etterhvert.
Problemet i seg selv er kanskje ikke bare skolen heller, men hele samfunnet. Jeg nekter å tro at det finnes en annen generasjon der depresjon, angst, og øvrige psykiske problemer er like utbredt. Presset idag er enormt, ungdommen skal liksom klare alt, helst på en gang. Er det rart vi knekker, eller lengter etter en tid der vi bare kan være tankeløse og vise fingern til samfunnet som har skapt dette presset?
Allikevel håper jeg du kan tilgi oss vår dårlige oppførsel i klasserommet, og at du hjelper dem du kan hjelpe.
Hei Hverdagsmirakelet, takk for kommentar. Jeg er glad for innspill fra noen på din alder her, og som har førstehånds erfaring fra skolebenk og russetid. Jeg har ingen jeg må tilgi: Det er ikke den enkelte elev som er problemet, det er dette merkelige fenomenet russetid som skaper bry både for oss og dere, egentlig. Det er ikke så underlig at dere er skoleleie, og jeg er smertelig klar over at trettheten begynner lenge før Vg3 i mange tilfeller. Det er det nok mange grunner til. Det er flott at du har glede av å lese på egenhånd. Læring er langt mer enn det som skjer i et klasserom, og lærere sitter (heldigvis) ikke med noe monopol på kunnskap. Jeg unner dere en tid for å avreagere, og jeg er enig i at det er altfor mye press til tider. Jeg skulle bare ønske at denne tiden ikke også var den samme tiden som dere bør bruke til å lade opp til avslutningen. Det er som å ta seierssjampanjen på oppløpssiden - helt meningsløst, egentlig. Da er det ikke rart at dere føler presset, for dette vet dere like godt som oss. Men det er altså ikke årets russ jeg anklager. For å få en endring på dette må det vedtak til både i departement og direktorat. Russen selv må samarbeide med skoleledere landet over. Først da skjer det noe.
Klart russetiden må være før eksamen, det er jo ikke sikkert resultatene er noe å feire...
Neida, bare tuller. Jeg har vært SFO-leder, og lot 4. trinn feire russetid 1.-17. mai. De hadde russeluer, russekort, russekonsert og knuteregler, og grillfest i hagen min. En av foreldrene kommenterte at "Jeg håper de gjør seg ferdig nå, sånn at de synes det er barnslig å være russ når de blir 19..."
Hei Ingunn.
Jeg synes det var et fint innlegg, og du har helt rett. Er russ selv, går i 3STF (Andreas), og merker de problemstillingne du presenterer på kroppen hver eneste dag. Jeg synes egentlig at russefeiringen er en enorm selvmotsigelse, opprinnelig er det jo en feiring som skal markere fullført (og bestått) eksamen etter 13 års skolegang, men dessverre er den nå i ferd med å bidra til at elever stryker. Har faktisk lurt på hva det er som gjør at mentaliteten blant russ endrer seg slik den gjør. Selv om jeg, i all beskjedenhet, oppfatter meg selv som strukturert og disiplinert, også nå under russetiden, så merker jeg at siden den dagen da russebuksene ble tatt på for første gang så har jeg "gitt litt mer faen". Det er rett og slett skummelt, for jeg har, i likhet med mange andre medelever, jobbet hardt i en del år for å få gode valgmuligheter til høsten og nå står dessverre flere essensielle karakterer i fare for å synke. Når det gjelder dette med mentalitetsendring så tror jeg det faktum at vi er mange om å gjøre dette er vesentlig. Mitt inntrykk er at "Russetiden" er en slags kollektiv "blackout", for verken hemninger eller bekymringer virker å eksistere hos vennene mine. Det er synd, og jeg kunne ønske det var noe å gjøre med det, men for å være ærlig tror jeg ikke det. Jaja, denne kommentaren tilføyer egentlig ingenting (og den er fryktelig ustrukturert ser jeg nå), men poenget mitt var i alle fall at jeg, selv som russ 09, faktisk er enig og forstår skepsisen du utrykker, sikkert ikke bare på vegne av deg selv, men også på vegne av dine kolleger.
Hei Kristian
Jeg er veldig glad for å lese det du skriver. Det bekrefter mitt inntrykk av dere (nå lar jeg deg representere det store flertallet elever på Sandvika) som reflekterte mennesker. Problemet er at dere kommer til å dra videre og glemme dette, mens vi som er igjen etter dere glemmer å følge opp til det plutselig er over oss igjen til neste år, med neste russekull. Dermed skjer det ikke så mye fra år til år selv om hele prosjektet egentlig er "sinnsykt"! Jeg håper det snart blir tatt tak i dette fra sentralt hold, for vi på den enkelte skole har lite å stille opp med mot selveste Russefeiringen, dessverre. Uansett: Takk for at du delte meningen din her, det betyr faktisk mye for meg :)
Tidligere eksamen er en dårlig løsning som i hvert fall ikke vil bidra til økt læringsutbytte når man mister så mye tid. Å forsøke å dempe russetiden er å kjempe mot kapitalkrefter og ungdommelig overmot, og antakelig fånyttes. Flytting av russetida til etter skoleslutt er nok også lite gjennomførbart.
Den beste løsningen må vel dermed bli å forskyve eller utvide skoleåret og gjennomføre eksamen enda senere på våren. Så rekker man å ta seg inn igjen etter russetida! Vinn-vinn?
Alternativt får man forebygge på skolenivå og være grinebiteren av en lærer som forsøker å legge en demper på russetida også neste år.
Her om dagen var det et innlegg på Dagsrevyen. Franske gymnasiaster fikk se hvordan man feirer i Norge, - før eksamen!!! De var sjokkerte. Jeg er lærer selv, men på ungdomsskolen, og jeg vet hvor vanskelig det er å snu en kultur. Likevel slår det meg at de fleste elever strekker strikken så langt som lærerne og skolen aksepterer at de strekker den. Hadde vi virkelig ønsket det, kunne vi sikkert gjort noe med dette.
Det burde vi!
Russetida i fjor var en av grunnene som fikk meg til å vurdere perm fra min skole (etter 14 år) - alt du har bygget opp som faglærer i løpet av 8 mnd. rives ned på noen uker pga. svake og utydelige voksenmodeller fulle av bullshitpedagogiskk som har greid å krype seg oppover i skolebyråkratiet - husj.
Vi hadde i teamet bestemt 1. mai for russeklær, dermed basta - men elevene søkte om å få begynne uka før. Elevombudet av alle sa ja og slik ble det. I år er uka før standarden - hva blir den neste år? - her er det penger å tjene. Kanskje 1. april?
På Facebook ble det før russetiden i år lagt ut en underskriftskampanje av ELEVER mot måten russetiden blir gjennomført på i dette rare landet (med altfor mye penger og altfor lite skolemotivasjon) - altså feire før man har noe å feire! Fylla før VM-finalen!
Elevene viste rett og slett til at på alle arbeidssteder har folk rett til å påvirke utformingen av arbeidsplassen og arbeidsdagen sin - elevene har nå også sin egen arbeidsmiljølov.
Men myndighetene (Dep og Udir) svarte nei - det blir ingen endring i år - kanskje neste?. Der har du problemet - de som styrer norsk skole har ikke ører nedover.
Og Udir kan rett og slett ikke ta feil - en umulighet (dersom ikke presseoppslagene og pinlighetene blir så store som ved de famøse læreplanene i historie K06 - som ble endret til slutt).
Norsk skole er like toppstyrt som mange land vi ikke liker å sammenlikne oss med (mange arabiske). Det er ikke se, ikke høre, ikke snakke - over en lav sko. Å pushe unge mennesker narsissisme og nytelsessyke over tid - kan få fatale følger. Slike holdninger har jeg også bare forakt tilovers for - som gammel idrettsmann. Men tørrpinn er jeg på langt nær.
FØRST YTE - SÅ NYTE.
FØRST ARBEID - SÅ FEST.
Å FESTE FØR ARBEIDET, ER TULLINGERS VERK!
www.knutmichelsen
Se også min skoleblogg om russetida:
http://knutmichelsen.blogspot.com/
Russetida har ein nyttig effekt: Den sorterer umoden ungdom bort frå krevande studier. Folk vil helst at legar, juristar og ingeniørar som vi skal ha tillit til, har modne og ansvarlege holdningar. Russetida fører til at dei som ikkje har nådd dette nivået, taper poeng, og må gå ein ny runde eller ti før dei kjem inn på studiet.
Legg inn en kommentar
Jeg har flyttet, så kommentarer på denne bloggen blir ikke lenger fulgt opp. Du finner meg på http://ingunnkjolwiig.no