Når ulykken inntreffer midt i eksamenstiden

I forrige uke fikk en av mine elever et digert tre over seg da han var på vei tilbake til skolen etter friminuttet. En brå kastevind veltet et kraftig tre med råtten rot, og bare flaks hindret at han faktisk ble drept. Han ble dessverre alvorlig skadet, men kommer antagelig til å klare seg gjennom uten varig mén så vidt jeg har skjønt. Jeg håper det beste. Jeg bekymrer meg mye for hvordan det går med ham. Som om det ikke var ille nok at han ble skadet, så skjer altså dette en uke før eksamen begynner, noe han ikke har den minste sjanse til å gjennomføre. Tre års hardt, målrettet arbeid mot eksamen er for øyeblikket spolert.

Saken har også en mer prinsipiell side, selv om mitt hovedanliggende akkurat nå er å hjelpe den uheldige eleven min. Jeg har prøvd å finne ut om det er mulig for elever som blir alvorlig skadet i eksamenstiden å få dispensasjon slik at de kan søke opptak til høyere utdanning likevel, uten å ta eksamen. Det finnes visse smutthull, men det er fortvilende lite vi kan gjøre for å hjelpe dem. Dette er et tankekors for meg. Vi har elever som omtrent blir båret på gullstol gjennom skolen, de får alle mulige sjanser til å ta alle de prøver som trengs for å få nok vurderinger til at vi kan premiere dem med et vitnemål til slutt. Lærerne går til ytterligheter for å sørge for at ingen stein er usnudd når det gjelder å få gjennom selv den mest gjenstridige elev. Men plutselig, sånn på tampen, så er plutselig systemet langt mer rigid: “Å, så du ble utsatt for en alvorlig ulykke? Alvorlig sykdom med sykehusinnleggelse? Too bad. Det går fint å konte til høsten, vet du!” En elev som blir syk på eksamen kan klare å ta EN utsatt prøve uten større problemer. Men tre stykker? Og hva med muntlig eksamen? Det er heftig, særlig etter et lengre sykehusopphold. For ikke å snakke om at det er fryktelig trist å få ødelagt sine muligheter til å begynne på høyere utdanning samme år som videregående skole avsluttes, særlig for en som har hatt det som et uttalt mål gjennom flere år.

Marita Aksnes kom med en fruktbar metafor for hvordan vi hele tiden må strekke oss og lirke og lokke frem resultater hos enkelte elever da hun konstaterte at det antagelig nå blir nødvendig å ta minibuss-sertifikat for lærere. Minibussen stopper tydeligvis sin rutetrafikk der skolen slutter og eksamen overtar, og det fremstår som et stort paradoks. Hvorfor stopper velviljen her? Flink eller ikke: Er du så uheldig at du blir liggende på sykehus under avviklingen av eksamen, da bør du slippe å måtte ta dette opp igjen senere.

Det er på tide at utdanningsslagordene også skal gjelde for dem som aldri har bedt om noe, men som er uheldige når det gjelder som mest: En elev som blir utsatt for en alvorlig ulykke eller får en alvorlig sykdom midt i en viktig eksamenstid og dermed ikke klarer å gjennomføre en eneste eksamen må få dispensasjon slik at standpunktkarakterene står som gjeldende ved opptak til høyere utdanning! Spørsmålet er bare hvem som eventuelt har myndighet til å avgjøre noe slikt. Det vil jeg gjerne vite.

Oppdatering 21.06:
Nå er skoleåret slutt, og min uheldige elev er på bedringens vei. Han klarte imidlertid ikke å møte på utsatt eksamen i norsk i midten av juni. Men fikk han medhold på søknaden om dispensasjon? Å nei, du, her er det bare å stålsette seg for flere eksamener til høsten. Tenk om det hadde vært mulig å bruke skjønn også i Udir. Det forventer de jo at sensorene skal gjøre når de vurderer eksamen. Hvorfor i all verden ikke de også?

Foto: CC-lisensiert av Ru Temple på Flickr