Snartur til Lisboa

Det nærmer seg påskeferie, en ferie som blir den desiderte retteferien for min del. Jeg har tårnhøye bunker med oppgaver liggende som skal ut til elevene fordi vi har hatt begge heldagsprøvene de to siste ukene samt flere småoppgaver. Dette er de siste skriftlige arbeidene de leverer inn til meg, for etter påske er det bare muntlige aktiviteter igjen. Jippi! Men først skal jeg tre dager til Lisboa, en by jeg aldri har vært i før. Det skal bli herlig å slippe råtten snø og nattefrost en stakket stund! Jeg har hørt om fado, annerledes sjømat og nostalgisk sjarme, men vet egentlig lite om byen jeg skal til. Jeg gleder meg uansett til god mat, vin og muligheten til å få tatt noen nye bilder. For å komme i stemning så jeg gjennom CC-bildene på Flickr fra Lisboa, og det ser lovende ut:

Jeg har forstått at trikken i Lisboa er en severdighet i seg selv. Det kan jeg like, det er noe helt eget å oppleve bybildet fra trikkevinduet. Det er visstnok linje 28 som har den fineste ruta. Foto: JPauloP

Hva annet kan denne byen by på? Jeg forestiller meg en eim av forgangen storhet, og det kan være kjempefint. Det er så mange fine detaljer som kan foreviges når flatene er slitte og ujevne. Spor av levd liv kan ikke skapes på annen måte enn gjennom lang tid. Derfor elsker jeg at nye ting ser nye ut og at det gamle er gammelt. Godt vedlikehold er bra, men nye ting som er kunstig slitt er bare tåpelig. Gamle keramikkmosaikker er også utrolig fint:

Det er visstnok spesielt mange fine mosaikker i Lisboa. Jeg håper å få sett litt på det. Foto: Kat....

Det er så mye man kan oppleve. Ofte er det de små tingene, de man må veldig nærme for å se, som viser seg å være mest betydningsfulle. Heldigvis har jeg en jobb som gir meg rikelig anledning til å oppleve mange små, men betydningsfulle øyeblikk nesten hver eneste dag.

Riktig god påske, alle sammen!