"Båten blir til mens vi ror"

(Dette innlegget er en krysspost fra D&B-nettverket vårt på Ning.)

... sa Stig Hjerkinn Haug på et foredrag jeg var på i høst. Det er akkurat slik jeg føler det nå! Tenk at ca 90 mennesker ville melde seg inn i D&B på mindre enn fire dager. Utrolig spennende, og litt skummelt også.

De siste dagene har det gått med mange timer foran skjermen. Det tar tid å administrere alt, og det dukker stadig opp nye spørsmål. Heldigvis har jeg allerede fått med meg tre flinke karer til å holde styr på alt sammen: Guttorm og Svend Andreas er moderatorer sammen med meg, og Rolf-Anders tar seg av wikien vår så det ikke blir helt anarki der. Dersom veksten fortsetter i samme takt vil det veldig snart være behov for flere som kan bidra med å være "verter" her - ønske folk velkommen og hjelpe dem til rette. Tiden vil vise hvor stort behovet blir. Jeg har nemlig visjoner om at D&B kan bli den viktigste innfallsporten til økt digital kompetanse for alle som driver med undervisning på en eller annen måte. Om det vil bli sånn er ikke bare opp til meg, men selvsagt også avhengig av hva nettverkets mange medlemmer gjør det til.

Mange nye spørsmål melder seg hele tiden: Skal vi ha logo? Hvordan skal den se ut? Var navnevalget lurt? Jeg valgte det fordi jeg skulle bruke dette nettverket på et kurs jeg holdt på Kongsbergkonferansen. Kanskje noen der ikke er så glade for at jeg har stjålet slagordet deres? Er det lurt å forkorte det til D&B? Hva synes folk om utseendet til nettverket? Er det oversiktlig nok? Det er vanskelig å lage en god startside, faren for overlessing er stor. Hvordan fungerer fanebladene øverst? Vil folk ha chattefunksjon? Er det behov for tutorials, eller er det enkelt å finne ut av hvordan disse sidene skal navigeres og fylles med innhold? Hvor strenge må vi være mot innhold som ikke passer helt inn her? Det er aldri hyggelig å måtte påpeke at noen ikke forstår kjørereglene, men det blir helt sikkert nødvendig av og til.
Hva med kommersielle aktører? Bør de få lov til å melde seg inn og promotere sine produkter som sikkert i mange tilfeller er interessante for nettverkets medlemmer? Hvilke retningslinjer er best for slikt? Alt dette kastes altså opp i luften nå, og dersom dere har meninger om noe av dette, så vil jeg sette veldig stor pris på om dere tilkjennegir dem i kommentarfeltet.

Jeg fortsetter i mens denne spennende roturen og regner med å komme helskinnet frem, uansett hvor det måtte være. Jeg tåler vel litt vann.

Del og bruk 09

Et nettverk for lærere og andre med interesse for sosial web, IKT og skole. Del, øk og bruk din digitale kompetanse. Sammen er vi smartere!

I forbindelse med presentasjonen min på Kongsbergkonferansen opprettet jeg et Ning-nettverk som jeg kalte Del og bruk 09, inspirert av det fine slagordet de har for konferansen. Tanken var å la kursdeltagerne melde seg inn og prøve ut funksjoner som blogg, wiki, forum, podcast osv. Nå som konferansen er over håper jeg at dette kan være starten på et digitalt nettverk for alle som er interessert i sosial web, IKT og undervisning. Jeg har koblet sammen nettverket med bloggen til Kongsbergkonferansen og en nyopprettet wiki som vi kan gjøre om til en kraftig ressursbank for alle som forholder seg til skole, pedagogikk og IKT på en eller annen måte. Bare siden i går har over 10 stk allerede meldt seg inn i nettverket! For de som foretrekker Facebook har jeg opprettet en gruppe der også, og den er også koblet sammen med nettverket. Målet er å oppdatere gruppen med aktivitet fra Del og bruk, og man kan dermed være med i en av delene eller begge to. Hvor det blir mest aktivitet gjenstår å se, men det er nettverket som har mest funksjonalitet så vidt jeg kan skjønne, og de som ønsker å lære om praktisk bruk bør nok velge det fremfor Facebook-gruppen.

Alle Tanketråders lesere er herved invitert!

Kongsbergkonferansen 09

Jeg var så heldig å bli invitert til å holde innlegg på Kongsbergkonferansen som ble arrangert i går. Arrangørene hadde satt sammen et variert og spennende program, og mange flere burde ha vært der og latt seg inspirere til å dele, bruke og gjenbruke slik mottoet for konferansen oppmuntrer til. De som var der virket veldig fornøyde, og mange hyggelige og blide elever i røde t-skjorter sto til disposisjon og hjalp med praktiske opplysninger og viste vei til ulike lokaliteter. Jeg satte spesielt stor pris på å treffe igjen Marita og min gamle kollega Siv Marit, og å få hilse på Jan-Arve og Svend Andreas, omsider. Liv Kristin og Anne Cathrine fra Sandvika vgs var hyggelig reisefølge.

Innlegget mitt handlet om sosial web i klasserommet: Hvordan kan vi forstå det og bruke det i perspektiv av et læringssyn som tar utgangspunkt i at kunnskap i stor grad konstrueres i samarbeid med andre, at kunnskap like mye er det som finnes mellom hodene som mellom ørene? Med et slikt syn på læring og kunnskap er det naturlig å jobbe aktivt med nettverksbygging både for lærere og elever - uten et personlig læringsnettverk (PLN) blir læring og forståelse mye vanskeligere. Vi snakket om blogging, wiki-skriving, Twitter, Facebook og Ning og mye annet. Det var en liten, men engasjert forsamling på kurset mitt, og jeg synes vi fikk en fin diskusjon rundt denne tematikken. Etterpå fikk jeg heldigvis også med meg Maritas innlegg om hvorfor det kan være viktig å blogge for lærere. Det har vært en markant økning i antall skolebloggere den siste tiden, men det er rom for mange flere, og jeg håper at det snart er helt dagligdags for lærere å delta i digitale nettverk for å øke sin egen personlige kompetanse og sitt utbytte av jobben de gjør. Jeg har publisert presentasjonen min på Slideshare, men det er nok begrenset hvor nyttig det er å se på den uten å få med samtalen rundt. Vil dere ha den kan dere jo invitere meg på besøk ;) Arne Krokan har vært så vennlig å dele noen av lysarkene med meg fra en presentasjon vi gjorde sammen i fjor høst - takk for at du deler, Arne!

Sosial web i klasserommet

View more presentations from Ingwii. (tags: sosial_web vgs)

Notisbok om tilværet & språket

I dag har jeg lyst til å presentere Kristian her på Tanketråder. Han er student og skal bli norsklærer etter hvert dersom han ikke ombestemmer seg. Jeg håper han ikke gjør det. Bloggen hans begynner å fylles opp av små underfundige tekster som gjør meg i godt humør, og jeg synes han fortjener mange lesere. Han har et syn på språk og tekst som appellerer til meg selv om jeg ikke er enig i alt han skriver. Ikke minst er han god til å fabulere. Ta en tur over om du vil.

Antikonferanse 3.februar!

Det tok altfor lang tid å få ut dette innlegget, men heldigvis er det ingen avis jeg skriver. Jeg poster likevel siden det er godt å ha et resyme for egen del her på bloggen. Det bibelske tilsnittet har Jørn håndtert så elegant at jeg ikke en gang gidder å PRØVE å matche ham. Derfor ingen sitater fra meg. Derimot et bilde av standardiserte mål - er det det vi er ute etter? Kanskje ikke, men i hvertfall trenger vi å bli enige om hva målene faktisk er.

Jeg var så heldig å få være til stede på den famøse antikonferansen på Gardermoen i forrige uke, eller Antikristkonferansen som Arne Olav så elegant formulerte det. Utgangspunktet var et initiativ fra Leif Harboe om at vi trengte et samlingspunkt for å diskutere hvordan skolen, og kanskje særlig norskfaget skal utvikle seg videre i lys av Kunnskapsløftet, innføring av bærebare pc-er, fremveksten av sosial web og NetGen. Ønsket til Leif ble snappet opp av IST som sørget for at vi fikk transport, lokaler og mat og dermed muliggjorde antikonferansen. Det ble en interessant dag. (Mange lurer sikkert på hva som ligger i begrepet antikonferanse. Det er en betegnelse på en konferanse uten innleide foredragsholdere der deltagerne sammen blir enige om innholdet og står for presentasjonene, og kan vel best sammenlignes med et slags seminar. Betegnelsen er nokså geeky, og på engelsk kalles det unconference.) Til stede var Øystein J. fra KDEP, Marita + Kirsten fra Randaberg vgs, Jørn fra Frogn vgs, Arne Olav fra UIS, IST, Margreta fra Knarvik vgs, June fra Hordaland fylkeskommune, Leif + Lars Tore fra Bryne samt undertegnede.

Det var mange ulike innspill i løpet av dagen. Først ute var Øystein J. som snakket om muligheten for at skolen kan innoveres fra innsiden. Det er fremdeles forskjell på liv og lære i landet, men det går da fremover også. Vi har god infrastruktur, og bruk av IKT i fagene øker. Vi går fra nasjonale strategier til helhetlige rammeverk. Det vurderes å innføre egne nasjonale prøver i digital kompetanse på u-trinnet. En interessant mulighet er å løfte frem fokusområder der satsning på sosial web og IKT i fagene er spesielt interessant og kan gi overføringsverdi til andre fag og områder. Vi må unngå navleformørkelse og ha gode kvalitetsprinsipper for digitale læringsressurser. Det er satt av 170 millioner til etterutdanning. Dette er viktig, for lærere nyttiggjør seg i mindre grad enn andre profesjonsutøvere forskning som kan føre til endret praksis. Arne Olav kommenterte at dagens organisering av kunnskap representerer er tydelig skifte, og at dette i større grad bør gjenspeiles i vurderingen, noe jeg er helt enig i. Øysteins presentasjon ligger her.

Marita sa: "La informasjonen komme til meg. Hindre meg ikke i å være oppdatert selv om jeg ikke har klikket på 15 fag i It's Learning…!" Hun etterlyste med andre ord bedre informasjonsflyt i skolehverdagen, og en måte å imøtekomme behovet for rask oppdatering av oppgaver, møter, lekser osv på. Heldigvis hadde IST svaret på rede hånd og presenterte MinArena, et forsøk på å lage en hub eller en svitsj som kan generere informasjon fra mange ulike kilder som kalendere, It's Learning, SkoleArena osv samtidig som den kan synkroniseres med mobiltelefon osv. Sandvika vgs er allerede i gang med å prøve ut denne portalen, og det ser veldig lovende ut. En enklere fremtid venter dersom MinArena holder det den lover.

Lars Tore stilte mange gode spørsmål etter først å ha slått fast at vi står overfor et paradigmeskifte i synet på kunnskap, et syn jeg støtter. "Norskfaget er mange fag i ett. Hvem er kompetente, og hvordan får vi kompetanse? Kunnskap må deles, men kompetansen må også utvikles individuelt. Hvem er egentlig kollega nå? Hvem deler en erfaringer og kunnskaper med?" Om vurdering: "Vanskelig å strukturere skillet mellom underveisvurdering og sluttvurdering. Hvor bredt utvalg av kompetansemålene skal vurderes i mai? Kan alt som skjer etter 1. termin anses som sluttvurdering i vg3?" Med referanse til en av våre mest berømte dramatikere sa han videre at "Nokon kjem til å kome: Digitalt infødte 3.0, direktoratet gjennom utdanningsdirektøren (kvalitet/tidsbruk), kravstore pedagoger som ikke har som mål å få lysestake i fylkeskommunen, kravstore foreldre, en pågående skoleeier med forventninger om økt læringstrykk og økt læringsutbytte." Dette er viktige spørsmål som vi gjerne kan bruke en egen u/antikonferanse på.

Det ble sagt mye mer i løpet av en hel dag, men det meste er allerede gjengitt andre steder. Som oppsummering vil jeg si at det viktigste arbeidet nå er å få en bedre sammenheng mellom vurdering og læreplanmål, og jeg fastholder at det er for mange karakterer i norskfaget, noe mange norsklærere støtter (se kommentarfeltet). I tillegg er det viktig å få brutt ned læreplanmålene i kompetansemål som dekker læreplanens trettenårige løp, og vi må slå ettertrykkelig fast at det ikke går an å se årsplaner for de tre årene i vgs isolert fra hverandre. Elevene rapporterer i hvertfall om at de opplever at det er for mye repetisjon i faget, og det kan vi være mer lydhøre overfor ved plannlegging av hva slags lærestoff vi skal gå igjennom. Leif tok til orde for mer tematisert undervisning, og jeg lanserte et forslag om å prøve ut mer samarbeidslæring og sosial web i undervisningen i en dedikert forsøksklasse som eventuelt kan evalueres av forskere. Disse forslagene passer godt sammen, og jeg håper på et samarbeid om dette i nærmeste fremtid.

Takk til alle som var til stede for en dag full av spennende samtaler og til ettertanke. Jeg håper Antikonferansen 2009 kun var den første i en lang rekke, for vi trenger fortsatt å treffes IRL og snakke FTF (Face To Face) av og til - heldigvis!

Foto: CC-lisensiert av addedentry på Flickr
Andre blogger om Antikonferansen: Leif, Jørn, June, Marita og Arne Olav.

Hvorledes bør vi forholde os i det Tilfælde, at andre have en altfor gunstig Mening om os?

Denne velklingende tittelen var stiloppgave til Examen Artium i 1860. Mye har skjedd siden da, men kanskje ikke med stiloppgavene? Vi øver fortsatt elevene være opp til å skrive "resonnerende stil". Den har riktignok fått nye navn etter hvert, og noen andre sjangre har kommet til, men mye er ved det samme. Det fikk vi bekreftet i dag, da vi heldige utvalgte var på kurs i vurdering av ny sentralgitt eksamen i norsk i Vg3. Det ble sagt mye både klokt og mindre klokt i løpet av en lang dag, mye av det kan være fristende å gjengi, men jeg skal prøve å fatte meg i korthet selv om det strider mot min natur:

Tone Vindegg fra Utdanningsdirektoratet presenterte det som er nytt i K-06.

Hvordan lære mer og bedre?
Hvilken type vurdering fremmer læring?

Perspektiver i læreplanen:
Komparativt perspektiv på litteratur og språk. Mangfold av tekster.
Tekstkompetanse- lesing, drøfting, analyse, vurdering, produksjon. Formidlingsevne og fagkunnskap. Refleksjon, egenvurdering. Åpen plan, lokal frihet.

Det er og skal være grunnleggende forskjell på underveisvurdering og sluttvurdering. Sluttvurderingen skal komme i siste del av Vg3. I fellesfag foreslås standpunktkarakter i Vg1 og Vg2 omgjort til halvåsvurdering (underveisvurdering). Dette kan gi større muligheter til å se de tre årene under ett. Kommentar fra salen: Motsetning i det at standpunkt skal vise bredde og samlet kompetanse samtidig som det er den såkalte "sluttkompetansen" som måles ved slutten av året. En eksamen kan aldri vise hele elevens kompetanse.

Kildebruk - en del av kompetansetenkningen.
Eleven må bruke kilder på en ryddig, relevant og kritisk måte. Dette må få konsekvenser for utformingen av oppgavene. Det krever også at elevene må ha trening i dette i opplæringen. Det blir en mer krevende eksamen enn tradisjonell pugge-eksamen.

Ikke tillatt med internett, mobiltelefon og oversettelsesprogram.
Det er foreløpig ikke noe krav om kildebruk, men kilder skal oppgis der det er relevant. Vurdering av kildebruk: Etterrettelighet er viktig, ikke at de oppfyller formelle krav til hvordan kilder skal føres.

En- eller todelte oppgaver (todelte oppgaver muliggjør fri skriving skal ikke være friskriving)
Knyttet til et tekstmateriale som ikke skal være for stort. Eleven skal ikke være i stand til å løse oppgaven på forhånd. Sterkt komparativt perspektiv.
Fokus på sammensatte tekster (ikke film - hvorfor ikke?) Sterk tilknytning til læreplanen.

Hva er kortsvarsoppgaven?
Påvise sjangertrekk, funksjon eller virkemidler. Forklare argumentasjonen i en kort sakprosatekst. Peke på særtrekk ved språket i en eller to tekster. Vise hvilke virkemidler som blir brukt for å karakterisere en litterær person.
-
Mye diskusjon rundt kortsvarsoppgaven. Til dels veldig firkantede oppfatninger av denne "nye" teksttypen. Jeg skjønte rett og slett ikke hvorfor den er så vanskelig å fordøye for flere av lærerne i salen. Beste argument for fra podiet: "Kortsvarsoppgaven gir eleven bedre mulighet til å gjennomføre på en sikker måte fordi de da har to bein å stå på". Det kan da ikke være av det onde?

Dette var det jeg rakk i dag, på en usedvanlig hektisk onsdag.

Foto: "Tools of Evil", CC-lisensiert av NinJA999 på Flickr

Tusen løse tråder

Denne uka og den neste byr på usedvanlig mange ulike typer oppgaver. Jeg skal til Gardermoen i morgen og delta på antikonferanse om norskfagets videre utvikling. Vi trenger en dyptgripende endring for å få mer ut av mulighetene og utfordringene NetGen og sosial web byr på. Jeg har en ide til noe der, og gleder meg til å høre hva de andre tror om den. Spennende! Mer om det senere.

Elevene får studiedag denne uka med obligatoriske innleveringer på It's Learning. De velger selv om de vil jobbe hjemme eller på skolen. Det er fordypningsoppgavene det skal jobbes med. Så håper jeg de lever opp til mine forventninger om nødvendig innsats og resultat slik at vi kan gi dem denne friheten igjen en annen gang. Selv sitter jeg på kontoret og svarer på meldinger og telefoner fra dem om det er noe de trenger hjelp til. Skal vi ta LMS-ene på alvor må de også kunne brukes slik.

Onsdagen går med til kompetansehevingskurs i vurdering av sentralt gitt eksamen i Vg3, arrangert av Akershus fylkeskommune.

Av mer privat karakter er en stor familiebegivenhet denne uka - min kjære skal disputere for doktorgraden på Calvé-Legg-Perthes sykdom, og det innebærer et stort middagsselskap med 60 gjester der jeg har et visst ansvar for gjennomføringen. Doktorgraden har vakt oppsikt fordi den får konsekvenser for behandlingen av Perthes, og det er kjempebra! Jeg har en flink mann.

Tirsdag i neste uke bærer det av sted til Kongsbergkonferansen der jeg skal snakke om sosial web i klasserommet. Jeg vrir hjernen for å komme opp med noe litt mindre 1.0 enn et laaangt foredrag, men jeg lover ikke noe, tiden er knapp. Uansett gleder jeg meg til å få være med der, og håper at resultatet av min innsats blir tilfredsstillende for alle parter.

Onsdag neste uke er det kurs i OneNote her på skolen, vi skal i gang med et forsøk sammen med Microsoft om bruk av dette programmet sammen med elevene.

Ut over dette er det to bunker nynorskstiler å rette før vinterferien i uke 8, samt planlegging av to fagdager i neste uke. Det hadde gjort seg med en rettefri ferie for en gang skyld. Tipper jentene mine også vil sette pris på det. Uansett håper jeg å finne den røde tråden i alt dette, og at jeg kan avslutte mest mulig før vinterferien. Ukene mellom vinterferie og påske representerer nådestøtet i VG3 både for lærere og elever med innlevering av fordypningsoppgaver og heldagsprøver på løpende bånd....

Foto: CC-lisensiert av Cellach på Flickr