Etter en lang pause er det nå på høy tid å avslutte serien om de sju overlevelsesferdighetene for det 21. århundre som Tony Wagner har lansert i boken sin The Global Achievement Gap (2008). De fem første innleggene ble alle publisert i løpet av våren, se liste nederst. Den sjette sentrale ferdigheten er svært viktig, og jeg mener at vi kan gjøre mye for å styrke våre elever på dette området. Den er spesielt viktig nå som vi har tilgang på uendelige mengder informasjon nesten til enhver tid:
Å skaffe til veie og analysere informasjon
Det er ikke det å finne informasjon som er utfordringen lenger - i dag er det så rikelige mengder av den at det vanskelige er å velge, analysere og sortere ulike typer informasjon. "Information overload" kan virke passiviserende, og jeg tror at mange lett kan gi opp fremfor å prøve fordi de ikke har gode nok strategier for slikt arbeid. Lar vi dette skje vil vi få et tydelig skille mellom de som kan og de som ikke kan utnytte informasjonsstrømmen i samfunnet. Dette vil ha store konsekvenser for hvilket utviklingspotensiale de vil ha som yrkesaktive. Men det er ikke bare selve informasjonsstrømmen som er utfordrende. Gamle sannheter står stadig for fall, og nye kommer til. Det innebærer et konstant behov for oppdatering og etterutdanning for praktisk talt alle yrkesgrupper i fremtiden, og jeg tror at vi i stor grad må sørge for å gjøre det på egen hånd. Den som sitter og venter på kurs fra sjefen vil i mange tilfeller vente forgjeves, eller få tilbudet så sent at det ikke lenger er særlig nyttig. Selvstendighet og initiativ blir altså viktig her.
Hvordan skal vi takle denne utfordringen i skolen? Jeg tar utgangspunkt i mitt ståsted som lærer i videregående skole for elever i sitt siste år. Elevene bør ha oppnådd nødvendig kompetanse for å håndtere store mengder informasjon når de kommer til dette stadiet i sin skolegang. De trenger gode søke- og evalueringsstrategier. Evnen til å absorbere store kunnskapsmengder er ofte godt utviklet, men ikke alle har like stor evne til å reflektere over det de har lært. Jeg håper det sier seg selv at evnen til å finne, vurdere og reflektere over informasjon ikke fremelskes av tradisjonell faktabasert tavle/power point-undervisning. Skal dette skje må elevene utfordres på andre måter enn ved å kunne gjenfortelle det læreren har sagt. Det har pågått en intens debatt om verdien av lærebøker kontra digitale læremidler (særlig NDLA) i d&b den siste tiden. Deler av debatten handler også om helt andre ting, men det tar jeg ikke opp her. Jeg mener at det er en feilslutning å tro at en god lærebok sikrer at elevene lærer det de trenger. Dette synet kan bare forsvares dersom en også mener at alt elevene trenger å kunne i et fag kan plasseres mellom to permer. Det er mulig at det stemmer i noen tilfeller, men slik er det i hvertfall ikke i norskfaget. En god lærebok kan aldri bli noe mer enn en grunnutrustning.
Jeg skulle gjerne sett at det siste året i vgs var et år til fordypning og spesialisering innenfor de enkelte fag, eller vel så gjerne på tvers av fag. Læreplanen i norsk inneholder et kompetansemål om bibliotekbruk og kildekritikk, og jeg mener at vi bør vektlegge dette i enda større grad enn vi gjør nå, gjerne på bekostning av mer tradisjonelle disipliner som språkhistorie, litteraturhistorie og dialektkunnskap om nødvendig. Jeg mener selvsagt ikke at slike emner er uvesentlige eller unødvendige, men jeg synes at mange legger for stor vekt på dem. Norskfaget i vgs kan ikke være et minigrunnfag i nordisk eller i litteraturvitenskap. Det kan elevene heller få tilegne seg dersom de velger å gå videre i den retningen senere. Som en foreløpig konklusjon vil jeg altså hevde at vi trenger større vekt på selvstendig arbeid mot slutten av grunnutdanningen (som vgs er), og at elevene bør få større emne- og metodefrihet enn i dag. Det vil si at de må ha lært tilstrekkelig mange læringsstrategier til å ha et reelt valg innen de kommer dit. Jeg ønsker et mye tettere samarbeid mellom lærerne, elevene og bibliotekene, siden de fleste bibliotekarer har mye større kompetanse enn lærerne på dette området. Yrkeslivet vil sikkert også kunne bidra mer enn i dag.
Men ingenting av dette vil skje så lenge vi fortsetter å teste elevene etter samme metode som i har gjort gjennom mer enn hundre år, med eksamen i norsk stil. Da vil det tryggeste fortsatt være å trene elevene på å skrive eksamensoppgaver. Vi har ikke tid til annet. Det er tross alt fortsatt karakterene som bringer dem videre i systemet eller ikke, og det kommer fortsatt til å være avgjørende for de aller fleste lærere, fornuftig nok. Konsekvensen er dessverre at da kommer vi heller ikke på banen i det 21. århundret.
Tidligere poster i denne serien:
Del 1: Kritisk tenkning og problemløsning
Del 2: Samarbeid gjennom nettverk og ledelse ved innflytelse
Del 3: Smidighet og tilpasningsevne
Del 4: Initiativ og entrepenørskap
Del 5: Effektiv muntlig og skriftlig kommunikasjon
Foto: "Seven Months", CC-lisensiert av dylanroscover på Flickr
4 kommentarer:
Dette er nok blogginnlegget jeg har gledet meg mest til i 2009 :) Skriver ut hele serien din og legge den i tidsskriftholderen med favoritttekster til inspirasjon om jeg får lov.
Enig igjen. Til vurderingsdilemmaet :
Har vært heldig og fått lov til å eksperimentere mye med evalueringsformer på høgskolen der jeg jobber de siste årene.
Karikert er erfaringene
- Å undervise informasjonskompetanse tar mange ganger så lang tid som å forberede en vanlig forelesning
- Eksamen som legger vekt på informasjonskompetanse er krevende å rette. Det tar lang tid, ulike sensorer vurderer svært ulikt og man blir sittende igjen med en uggen følelse "gjorde vi riktig?"
- Mens tradisjonell eksamen som legger vekt på repetisjon av kunnskap er lett å rette, og validiteten mellom ulike sensorer er stor.
- Dersom man underviser med vekt på informasjonskompetanse og vurderingen skjer med en tradisjonell eksamensform blir eksamensresultatene dårligere (minner det om din erfaring fra norskfaget i år, Ingunn?)
Dermed blir tradisjonell eksamen og tradisjonell undervisning en bekvemmelighetsløsning for alle som bestemmer og underviser, men sannsynligheten for at det er en feil løsning er nok stor jfr ditt gode innlegg.
Andre erfaringer rundt dette? Hvordan kan vi komme ut av dette dilemmaet?
Det tar jeg som et stort kompliment, Martin, selvsagt kan du det! Det siste innlegget om Wagners ferdigheter kommer i morgen, så det blir ikke så lenge å vente denne gangen :)
Jeg er enig i analysen din av det problematiske i å undervise med fokus på informasjonskompetanse så lenge vurderingen av den er såpass uklar for de fleste. Men mange har tatt til orde for å prøve ut mappevurdering i større grad. Jeg synes det er en interessant mulighet. Problemet kan være at vi ikke greier å gjennomføre det skikkelig pga tidsnød i innspurten. Dessuten ligger eksamensspøkelset i bakgrunnen hele tiden, og både i vgs og på universitet/høyskoler regner jeg med at sluttvurderingen vil fortsette å være styrende i overskuelig fremtid. Selve eksamensformen må dermed også endres. Ting henger sammen, og vi kan tydeligvis ikke endre på ett ledd uten at det får konsekvenser for flere. Jeg melder min interesse som forsøkskanin så sant jeg får elever og skoleledelse med på det.
Da er serien skrevet ut og heftet sammen :) Takk!
Mappe er interessant. Alle kilder lov, men kort tid og kort tekst er en arbeidslivsrelevant vurderingsform. Og å rette et google wave-produkt, der man kan spole fram og tilbake og se hvem som gjorde hva når må kunne bli gøy..
Kanskje bør man tenke kreativt og baklengs : Først hva vi vil oppnå, så hvordan vi vil sluttvurdere det og så til slutt hvordan det skal undervises? Det skal bli fascinerende å følge denne diskusjonen på internett og andre steder framover.
Hva er egentlig informasjonskompetanse?
Supert :)
Informasjonskompetanse er det norske svaret på det som heter literacy på engelsk, evnen til å finne, vurdere og anvende informasjon i vid forstand. Vi opererer med begrepet digital dannelse også, det er omtrent det samme. Det er flere gode drøftinger av dette i gruppen Informasjonskompetanse i d&b.
Legg inn en kommentar
Jeg har flyttet, så kommentarer på denne bloggen blir ikke lenger fulgt opp. Du finner meg på http://ingunnkjolwiig.no