torsdag 14. august 2008

Kurs i samarbeidslæring

Den andre planleggingsdagen dette skoleåret gikk med til første del av et kurs i Marie Geelensamarbeidslæring med Marie Geelen fra Canada (se foto). Hun har vært på Sandvika vgs flere ganger, og mange andre norske skoler har også hatt besøk av henne, ofte sammen med Jim Craigen. Det er ikke rart, for hun er en dyktig kursholder som formidler hva samarbeidslæring dreier seg om på en tydelig og konkret måte. Vi får prøve i praksis hvordan de ulike typene oppgaver og metoder virker, og vi blir hele tiden bedt om å relatere dette til egen praksis. Dette gjør det enkelt å se nytteverdien av kurset i forhold til egen praksis, og det er vel det mange lærere trenger og etterlyser.

Hva er samarbeidslæring? Det er en metodikk som søker å utvikle en positiv gjensidig avhengighet i grupper av elever. De skal oppleve at de trenger hverandre for å løse oppgaven de har fått, de skal føle individuelt ansvar for at oppgaven blir løst, og de skal samarbeide slik at alle lærer like mye og det samme. For å nå disse målene må læreren skape trygghet og tillit i elevgruppene, elevene må oppleve mestring, og de må lære å håndtere konflikter, ta ansvar og kommunisere godt. Dersom disse målene nås vil elevene engasjere seg mer i sin egen læring, og det vil bli færre konflikter og forstyrrelser i klasserommet.  Når elevene i større grad aksepterer hverandre som de er vil en naturlig konsekvens være mindre mobbing og sosial utestenging, bedre læringsmiljø og større læringsutbytte.

Samarbeidslæring er basert på fem grunnleggende elementer:

  1. Gjensidig, positiv avhengighet (vi svømmer eller synker sammen)
  2. Lik og jevnbyrdig deltagelse (ansikt-til-ansikt, fremme hverandres suksess)
  3. Individuell ansvarlighet & gruppeansvarlighet (ingen gratispassasjerer)
  4. Samarbeidskompetanse i par og små grupper, trene sosiale ferdigheter
  5. Prosessvurdering

Kursdag Grunnenheten i samarbeidslæring er par eller firergrupper (to par). I denne konstellasjonen kan størst mulig grad av engasjement og deltagelse hos hver enkelt deltager sikres. De enkelte medlemmene tildeles ofte ulike typer oppgaver og ansvar i gruppen. Gruppene kan settes sammen på et utall forskjellige måter, og det er et poeng å bryte opp gruppene med jevne mellomrom og sørge for at det ikke danner seg uheldige grupperinger i klasserommet på permanent basis. Når oppgaven er løst er det naturlig å danne nye grupper til neste oppgave. Samarbeidslæring egner seg godt til å riste sammen en klasse i begynnelsen av året, men det er gode grunner til å huske på disse oppgavene utover i året og ikke bare la det bli sosiale øvelser.

Elevene passiviseres ofte for mye i undervisningen, og trenger å trene på refleksjon over eget arbeid. Konsekvensene av samarbeidslæring er godt dokumentert i forskning. En metaundersøkelse av 122 studier fra 1980 viser at erfaringene med samarbeidslæring gir bedre resultater enn konkurrerende og individuell læring (Johnsons og Maruayma, Johnson, Nelson & Skol 1981). Andre sider om samarbeidslæring:
The Cooperative Learning Center at The Universty of Minnesota
Kennesaw State University, ETC,Georgia

I morgen forsetter kurset. Dersom jeg får tid skal jeg prøve å legge ut noen konkrete eksempler på oppgaver vi har fått som er anvendelige å bruke i oppstarten med elevene neste uke.

2 kommentarer:

Anne-Lise sa...

Hei hei, dette var nyttig for meg som sitter her å skriver min pedagogikkeksamen:-). Takk takk!! Hilsen Anne-Lise

bjarne T sa...

Må si det samme, praktisk for ped eksamen i dag

Legg inn en kommentar

Jeg har flyttet, så kommentarer på denne bloggen blir ikke lenger fulgt opp. Du finner meg på http://ingunnkjolwiig.no