Det er mye å gjøre for tiden, men det er greit. Jeg liker heldigvis det jeg holder på med. Nå er det flervalgsprøve i språkhistorie som skal lages, videreutvikling av wikien vår, nynorsktekster å rette og utflukter med elevene til Litteraturhuset som står på programmet. Vi skal også rekke å gjøre oss kjent med retoriske begreper midt oppe i alt sammen. Det skal nok gå greit det også. Elevene mine er noen særdeles hyggelige unge mennesker. Jeg forventer ikke at alle mine 60/180 elever skal føle like mye engasjement for faget som jeg gjør. Tross alt har de mange fag, mens jeg får konsentrere meg om ett område. Det er en av de fine tingene med å bli eldre, synes jeg, konsentrasjon og fordypning. Derfor trivdes jeg heller ikke i grunnskolen hvor man liksom skal kunne alt. Det er jo umulig.
Men dette var en digresjon. På vei hjem fra jobben i dag begynte jeg å tenke på 
forskjellen på å være lærer og trener. Hvilke assosiasjoner gir disse ordene? "Lærer" - tenk etter. Er det en person som gir deg inspirasjon, får deg til å yte, til å finne ditt forbedringspotensiale? Eller er det egentlig treneren som gjør det? Læreren er den som besitter kunnskapen og gir den videre til andre. Det gjør vel treneren også? Men det er en forskjell her. Når elevene møter læreren sin er det ofte med holdningen at "du skal fylle meg med kunnskap". Når de går på trening etter skoletid, enten det er idrett eller andre ting, skjønner de veldig godt at de må gjøre en stor innsats selv hvis de vil ha resultater. Selvsagt skjønner mange dette i forhold til skolearbeidet også, men jeg tror vi må tørre å stole mer på at de vokser med oppgavene de får. De fleste av dem får kanskje for lite ansvar for egen læring? Mange av mine elever mener at det kun angår dem selv om de gjør noe i timene eller ei. Men det går jo ikke når man er et lag? Læreren er klassens - lagets - trener. Da må vi sørge for at de forstår det, at hver spiller teller. Det er ingen liten oppgave. Men om vi lykkes blir kanskje "ansvar for egen læring" mer enn en floskel.
Det er litt rart å tenke på at det engelske ordet for trener, coach, opprinnelig betydde hestevogn. Vognen er den som får alle trygt fram, og passasjerene har ingen innflytelse på hvordan turen forløper. Kusken sitter der i all slags vær og tar alt ansvaret. Kanskje er det slik vi lærere har vært også? Jeg tror den tiden er forbi. Vi kan ikke lenger ha den rollen fordi vi ikke lenger er den eneste porten til kunnskap for elevene. Vi er heller den som kan låse opp dører, for å holde meg i dette bildet.
Jeg fant et bilde av en gammel buss til dette innlegget. Det er også en coach. Det er naturligvis en hyggelig tanke å forestille seg at jeg sitter der og kjører og bringer elevene trygt frem til deres ulike bestemmelsessteder. Men vet jeg egentlig hvor de skal? Kanskje de vet det bedre selv.
Hva mener dere andre? Er vi trenere eller lærere?
Foto: Conner395 på Flickr
4 kommentarer:
Dette var et utrolig bra innlegg. Tenk om vi kunne fungere slik fotballtrenere gjør og få laget vår til å yte alt de kunne - alltid. (Men kanskje ikke få sparken når det ikke gikk så bra..)
Ja, det hadde vært bra. Jeg syns faktisk at litt flere lærere burde fått sparken. Ikke sånn som trenere i toppdivisjonene, naturligvis ikke, men det er litt for enkelt å være en dårlig lærer i norsk skole fremdeles.
Flott innlegg! Jeg tenker ofte på lærerrollen,kunnskapsformidleren, veilederen, sosialarbeideren, altmuligrollen eller hva vi nå skal kalle den.
Jo, trener kan være et dekkende ord. Vi skal lære elevene å lære, vi skal ikke lære for de. Man kan bli utrolig dyktig på noe som man hele tiden formidler igjen og igjen. Men det er jo ikke tilfredstillende i det hele tatt. Det er elevene som skal lære sammen med oss! Vi må tilrettelegg for læring, at de opplever skolen som en viktig samlingsarena og et godt sted å være.
Så kommer spørsmålet om jeg er trener for en lagidrett eller en individuell sportsgren. Lagtreneren skal terpe metoder og regler, fremelske personlige egenskaper(ulike individuell ferdigheter)som er viktig i lagspillet og dyktighet i samspill. Er jeg den personlige treneren, som skal skape en best mulig utøver, innenfor sitt interesseområde og ferdighetsområde? Det ligger noen nyanser her som jeg må tygge litt på. Hvor viktig er samarbeid og faglig lagspill i skolen?
Da er vi kommet over i en annen diskusjon! - eller en forlengelse.. Men likevel en viktig del av lærerrollen. Valg, og hvorfor velger jeg å gjøre det? Jeg ser frem til den dagen der lærerrollen er flyttet ut av klasserommet, ut i dagslyset, og vi dermed på et mer riktig grunnlag kan avgjøre om vi er skikket til dette yrket eller ikke!
Det er det jeg syns er så vanskelig å finne: Balansen mellom å lære dem å lære og å gi dem trygge fasitsvar. Det kan jo ikke være bare motstand heller. Lag eller individualister? Det er vel begge deler, antagelig. Men skal samarbeidslæringsprinsippene gjelde, så kommer vi ikke utenom lagtenkningen. Det er vel og bra med stjerner, men er det ikke sånn at vi alle blir flinkere av å sørge for at andre lærer også? Det tror i hvertfall jeg.
Legg inn en kommentar
Jeg har flyttet, så kommentarer på denne bloggen blir ikke lenger fulgt opp. Du finner meg på http://ingunnkjolwiig.no