I dag ble halve trinnet introdusert for planen vår om å lufte dem på Litteraturhuset i høst. Jeg må få si at jeg syns ideen er både god og at gjennomføringen er sprek når tre lærere bruker to kvelder hver på å ta med 180 elever på litterære aftener. Temaene de blir introdusert for er sentrale i fagplanen i år, og mange av dem kommer til å skrive fordypningsoppgaver der noe av dette stoffet vil passe som hånd i hanske. Dette stoffet vil bli presentert for dem på en spennende måte av forfatterne selv. Likevel var de to eneste spørsmålene etter introduksjonen: "MÅ vi dette?" Og det neste: "Skolen skal være gratis, ikke sant?" (det koster 80 kr). Det var da jeg måtte tenke HARDT på følgende sistat av Whinston Churchill:
"Success consists of going from failure to
failure without loss of enthusiasm".
Så, min entusiasme er uforandret, jeg styrer videre mot neste utfordring i klasserommet, og jeg noterte meg at mange av de samme elevene var raske med å sikre seg en plass på den kvelden de hadde mest lyst på.
(Men det er et tankekors at de samme elevene som klager over at skolen er så kjeeedelig, de samme som bruker en femtilapp om dagen i kantina, disse elevene har verken tid eller råd til å bli med og møte ekte forfattere i stedenfor å få en blek presentasjon av disse forfatterne i klasserommet. Jeg bare undrer meg litt over hvorfor. Og hva skal egentlig til for å få dem på glid - selv om det er skole?)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Jeg har flyttet, så kommentarer på denne bloggen blir ikke lenger fulgt opp. Du finner meg på http://ingunnkjolwiig.no