Jeg har fått nok en oppfordring om å være sensor i norsk i år. Fylket mangler ca 85 norsk-sensorer, og det er klart det er kritisk. Situasjonen er den samme i resten av landet. Men jeg kan ikke unngå å tenke at denne situasjonen kunne ha vært unngått dersom noen hadde gjort en jobb med å legge bedre til rette for at lærere skal orke å være sensorer. Jeg kunne godt tenke meg å ta et slikt oppdrag, men er livredd for å drukne i arbeid i en fra før av presset innspurt på skoleåret. Sannsynligvis får jeg elever opp i muntlig engelsk i år. Det kunne vært fint å vite om det skjer før jeg må si ja eller nei til å være sensor. Betalingen er heller ikke mer enn middels, det er riktignok endel penger, men arbeidsmengden tatt i betraktning er det ikke all verden. Så hvis jeg gjør dette er det for å lære mer om vurdering. Er jeg dum da? Bør vi ikke se dette som en mulighet til å utnytte at vi har en kompetanse som det er etterspørsel etter, og prøve å få litt mer igjen for innsatsen?
Takk for (alt) det gamle …
for 2 år siden
3 kommentarer:
Dette var et innlegg jeg har ventet lenge på, det er klart vi skal markere oss for å gjøre oss ettertraktet. Du gir meg inspirasjon til å følge opp ditt innlegg, hva med en stafett på bloggene våre om dette, vi utfordrer hverandre til å skrive om hvorfor vi ikke stiller som norsksensorer i år?
En kjent engang sa, "Man lykke ønsker ikke en lærer fordi han lærer andre at to og to er fire. Men man lykkeønsker han muligens fordi han har valgt en så vakker gjerning."
Er det ikke noe som heter som man reder, ligger man? (tenker da på fylkene, Udir, departementet osv.) Det er jo ganske tragisk, samtidig kan det være et signal oppover i systemet om at det kanskje er på tide å gjøre noen endringer?
Legg inn en kommentar
Jeg har flyttet, så kommentarer på denne bloggen blir ikke lenger fulgt opp. Du finner meg på http://ingunnkjolwiig.no