tirsdag 15. april 2008

Tanketråder om vurdering

I det siste har flere tatt til orde for å gjøre noe med vurderingsgrunnlaget og skriveopplæringen i norskfaget. Vi har sett flere kronikker i avisene som tydelig forteller hva vi må hanskes med av rettebunker. Tre karakterer i norsk, med hvilken begrunnelse? Hvorfor ikke to? Eller en? I år underviser jeg i norsk og engelsk på vg1. Elevene mine skal ha tre karakterer i norsk som er avgangsfag om to år. De har fire undervisningstimer i uken. I engelsk, som er et femtimersfag, får de bare en karakter selv om det er avgangsfag for de fleste av dem. Hva er logikken bak dette? Jeg mener at det burde være tilstrekkelig med en karakter i både norsk og engelsk. Eller så bør elever også ha to karakterer i matematikk.

Jeg har tidligere foreslått å innføre en turnusordning for lærere. Selvsagt koster noe slikt mye penger, men kanskje ideen kan brukes til noe likevel? Alle er enige i at det er viktig å ha gode leger for å forebygge feil og svikt i behandlingen av pasientene. Vi som er betrodd ansvaret for dem som skal bygge landet videre bør ha like gode ressurser til rådighet. Da kan vi nok greie å sette minst tre karakterer på dem i alle fag!

2 kommentarer:

Erik sa...

Én matematikk-karakter er nok, men den bør baseres tungt på (muntlige) bidrag til medelevers læring gjennom hele året.

Ingunn sa...

Enig, men mitt poeng er at det er altfor mye med tre karakterer i norsk.

Legg inn en kommentar

Jeg har flyttet, så kommentarer på denne bloggen blir ikke lenger fulgt opp. Du finner meg på http://ingunnkjolwiig.no