Go'ekevelle

Det er vår, det er lyse kvelder, og jeg merker det på humøret. Det skal mindre til å finne frem et smil nå. Et par ganger i uka handler jeg på den lokale REMA-butikken min, så også i kveld. Ikke noe spesielt med det, bortsett fra at de siste ukene har det sittet en ny dame i kassa. "Velkommen", sier hun og sender meg et strålende smil, hver eneste gang. Når kjøpet er overstått sender hun meg et like strålende smil og sier "Go'ekevelle". Hver gang, like blid, mot meg og mot alle. En gang var hun så forkjølet at det ble "Go'ekvedde", men like blid var hun. Og det blir alle rundt henne også. Den sure snekkeren foran meg som gruer seg til nok en Grandiosa, og moren med den masete ungen. Det er faktisk blitt mye hyggeligere å handle der nå.

Avskjedshilsenen hennes i kveld fikk meg til å tenke på forfatteren som var på besøk hos oss for et par uker siden. Han fortalte nemlig en underlig historie: for noen år siden var han på en reise i Asia, blant annet Indonesia. Der fikk han høre en sang som han ble veldig fasinert av. Den tok han med hjem til Norge, og han hørte intenst på teksten selv om han ikke skjønte et ord. Deretter transkriberte han det han hørte med en slagst fonetisk skrift og spilte sangen selv, han ga den sogar ut på plate i sin egen versjon - han er musiker også. Han visste fremdeles ikke hva den handlet om, men melodien ga ham assosiasjoner til en romantisk tekst. En dag ble han kjent med en indoneser i Norge, og sangen ble hentet frem igjen. Indoneseren lyttet intenst, og så utbrøt han: "Jeg forstår hva du synger"! Sangen hadde ikke noe romantisk budskap, den var en politisk frigjøringssang, og den hadde foretatt en lang reise fra Indonesia via et norsk platestudio uten å miste si egenart. Kassadama på REMA har også foretatt en lang reise, hun er fra andre breddegrader enn disse, men komuniserer helt utmerket med nordmenn likevel.

Historiene illustrerer et kjent språkfenomen, nemlig at vi er flinke til å tolke inn den informasjonen som mangler i ufullstendige tekster. Noen ord kan være meningsløse, men i den riktige sammenhengen blir det begripelig. Jeg håper vi finner denne sammenhengen ofte når vi underviser.