Denne uken skriver forskning.no om konsekvensene av IKT-satsningen i skolen. Høgskolelektor Tjalve Gj. Madsen ved Høgskolen i Bergen påpeker at innføringen av utstyr og programvare har skjedd uten nødvendig styring med hvordan disse ressursene skal brukes. Derfor oppstår det så lett kaos i klasserommene når verken lærere eller elever klarer å ta grep om en fornuftig bruk av utstyret. Han hevder videre at det trengs klare retningslinjer fra skoleledernes side, og at ansvaret ikke kan overlates til den enkelte lærer. Den samme saken omtales også i Computerworld. De skriver blant annet:Resultatet av en lite planlagt innføring av pc-bruk i klasserommet, er at elevene blir udisiplinerte og oppmerksomheten dras fra undervisningen til skjermen. (...) Madsen understreker at teknologien gir store muligheter, og trekker spesielt frem web 2.0 som et spennende område for utdanning. Likevel kreves en gjennomtenkt plan for opplæring av både lærere og elever.
Vel, sånn kan det gå hvis du kjøper BMW i 17-årsgave til den håpefulle - det går ofte galt. Heldigvis er det ikke alltid like håpløst som media vil ha det til, og mange skoler (eller kanskje heller lærere) klarer fint å håndtere både utstyr, programvare og elevenes bruk av dette. Her hvor jeg jobber legges det bra til rette for at alle skal få dette til, men det koker likevel ned til at dette må vi som er lærere gjøre en innsats for selv. Ledelsen må gi oss tid til å lære av hverandres "best practice", noe som er bedre enn alskens kurs. Men det er ikke til å komme bort fra at vi må bruke mange timer på å heve vår digitale kompetanse på egen hånd, kanskje uten annen belønning enn en bedre mestring av hverdagene i klasserommet. Etter min mening bør det være temmelig god belønning i seg selv. Alternativet er uansett mye verre. Jeg har skrevet om dette tidligere også, og vil gjerne ha enda flere innspill på hva som er god digital praksis i klasserommet. Vi må ta til motmæle mot dommedagsprofetene!
2 kommentarer:
Viktig innlegg, jeg skulle ønske noen skoleledelser rundt omkring leste det! Man kan gjøre mye med ressursdeling bare på egen skole, ikke koster det all verdens heller, men det må legges til rette for det. Og det er som du skriver at mye må skje på egenhånd, og det jeg er litt usikker på, er hvor mange som vil bruke store deler av fritida på noe som i utgangspunktet er jobbrelatert, og om det er noe skolen kan forvente. På den annen side kan kanskje skolen bli flinkere til å kaste vekk noe av det gamle og erstatte det med noe nytt, og tørre å tenke litt utenfor boksen.
Jeg tror heller ikke at man kan forvente at folk skal bruke store deler av fritida på å bli gode digitale brukere. Men en viss innsats er nødvendig, og av og til tenker jeg at enkelte kollegaer ikke er bedre enn mange elever når det kommer til å finne på unnskyldninger for å ikke kunne noe. For å bli god til å spille piano må man faktisk øve. Det er ikke en medfødt egenskap. Men selvsagt må ledelsen ved skolen skape rom for deling også. Hos oss får vi f.eks. betalt for å holde korte kurs for hverandre i ulike digitale hjelpemidler, men det er frivillig for alle å delta. Kanskje det burde være obligatorisk?
Legg inn en kommentar
Jeg har flyttet, så kommentarer på denne bloggen blir ikke lenger fulgt opp. Du finner meg på http://ingunnkjolwiig.no