Tony Wagner og sentrale ferdigheter del 4

Jeg lette etter et bilde som kunne illustrere den 4. grunnleggende ferdigheten på Tony Wagners liste over Survival Skills For the 21st Century, og kom over dette med et Gandhi-sitat. Mahatma Gandhi var en usedvanlig klok mann. Da jeg leste teksten på bildet slo det meg at den passer enda bedre til å illustrere denne posten i serien enn jeg først tenkte. Jeg skal prøve å forklare hvorfor straks.

Den 4. sentrale ferdigheten for å overleve i det 21. århundre er, ifølge Tony Wagner, initiativ og entreprenørskap.

Det var ikke denne ferdigheten jeg ble mest inspirert av til å begynne med, da jeg leste boka. Entrepenørskap ligger liksom ganske fjernt fra en norsklektors hverdag. Vi holder oss mer til det gamle, vi. Sagalitteratur, bokstavrim, metafor. Eller? Som takknemlig (bl.a. fordi jeg slipper å føre regnskap, det hadde blitt en katastrofe) mottaker av fast lønn fra fylket er jeg ikke blant dem som drømmer om eget firma. Det overlater jeg til blårussen, no offence intended. Mange er som meg, de ønsker ikke å ha noe eget, men er fornøyd med å ha fast lønn og den tryggheten det fører med seg. Så får det være at millionfortjenesten uteblir. Derfor stusset jeg først litt over at initiativ og entrepenørskap sto på listen. Er ikke dette for spesielt interesserte? Alt handler da ikke om næringslivet i fremtiden?

Men så skjønte jeg at dette selvsagt handler om ideer, ikke varer og tjenester i første omgang. Er det initiativrikt å finne en ny løsning på en velprøvd oppgave? Så absolutt. Bør det premieres? Definitivt. Er det initiativrikt å sette i gang med prosjekter og oppgaver uten at noen har bedt deg om det? Selvsagt. Tilbake til Ghandi: Han setter ord på det enkle faktum at dersom du har en god ide, tror på den og ikke gir deg, så vil du antagelig vinne til slutt. Han beviste det selv. Men: "Good ideas have lonely childhoods", sier Hugh McLeoud. Vi vet ikke om en ide er god eller dårlig før vi har prøvd den ut. Det er bare det at skolen, lærere og myndigheter ikke er så gode til å la barn og unge få finne ut om de har egne, gode ideer. Vi er altfor opptatt av å fore dem med våre velbrukte, oppleste og vedtatte sannheter. Vi trenger mennesker som tør å tro på egne ideer, som ikke lar seg bremse av "Nei, men" når de burde ha blitt møtt med "Ja, og!" Klasserommene våre er fulle av unge som kjeder seg. De brenner ikke særlig for ideene sine mens de er der, i hvertfall. Det er ikke deres feil.

Det er altså ofte en ensom sak å være den med de gode ideene. Gode ideer truer den bestående orden, enten det er naturen som muterer eller modernismen som gjør sitt inntog. Impresjonistene ble skjelt ut i salongene i Paris til å begynne med, men hvem vant til slutt? Det var ikke tradisjonalistene i hvertfall. Vil vi at barna våre skal være sauer eller ulver? Hvordan kan vi støtte dem slik at de våger å stå for nye, lysende ideer som de garantert kommer til å få, om de ikke har fått dem alt? Det kan umulig være ved å gi dem en multiple choice-test.

Se også:
Doug Belshaw: Good Ideas, Sheep and Wolves
Hugh McLeoud: Good Ideas Have Lonely Childhoods

Foto: CC-lisensiert av Joeandkelly på Flickr