mandag 30. mars 2009

Mappevurdering som eksamensform

Det er gledelig at regjeringen ser på muligheten for å la elevene få mappevurdering i stedet for tradisjonell eksamen. Det er imidlertid mye som må stemme for at mappevurdering skal bli vellykket og dermed indikere elevens kompetanse på en god måte samtidig som prosessen blir til å leve med både for elevene og læreren. Det kan fort bli mye vurderingsarbeid av mapper, og vi trenger et system som er både effektivt og rasjonelt. Dersom det blir noe av disse forsøkene håper jeg virkelig at jeg får være med. Det kunne vært riktig spennende å se hvordan kombinasjonen samarbeidslæring, bærbar pc og mappevurdering kan fungere i norskfaget.

Oppgavene som skal vurderes må være av ulik art. Det må være eksempler både på sakprosatekster, sammensatte tekster, skjønnlitteratur, hovedmål og sidemål i elevmappen ved skolegangens slutt. Det bør også diskuteres om vi samtidig skal slå sammen vurderingen i hovedmål og sidemål til en skriftlig karakter - men den debatten er vel håpløs fortsatt. En kunne f. eks. kreve at 1/4 av tekstene skal være på sidemål. Siden sammensatte tekster er innført som eget hovedområde i norskfaget er det rimelig at disse får en større plass i vurderingen. Samarbeidsoppgaver bør også ha en plass i en slik mappe. Det er naturlig å tenke seg at i hvertfall halvparten av elevens produkter kan være produsert i samarbeid med andre. Hva med tverrfaglige tekster? Elevene kan skrive oppgaver i andre fag som kan telle med i vurderingen av tekstkompetansen deres. Mappen er selvsagt digital slik at elevene kan legge inn både tekst, lyd og bilder/film som en del av sin totale tekstproduksjon. Eleven kan føre en refleksjonsblogg gjennom hele prosessen der hun gjør rede for hvordan skriveprosessen hennes har vært. Denne kan vurderes som et av produktene, eller den kan holdes utenom. Et forhåndsbestemt antall tekster velges ut fra de ulike modulene og tas med i sluttvurderingen.

Skillet mellom underveisvurdering og sluttvurdering i norskfaget er problematisk dersom vi tenker oss at all vurdering i tre år er underveisvurdering før vi plutselig må teste eleven i full bredde i løpet av få uker mot slutten av Vg3. Dette fortoner seg som nærmest umulig i praksis. Jeg opplever at mange elever finner norskundervisningen kjedelig fordi den for dem fremstår som en evig repetisjon av det samme fagstoffet hele veien fra 8. klasse og ut videregående. Skal skillet underveisvurdering/sluttvurdering tas på alvor er det kanskje håp i sikte? Mappevurdering kan nemlig gjøre det lettere å modulisere undervisningen i et treårig løp. En positiv konsekvens av slik tenkning er at det kan bli lettere å gi god underveisvurdering. Jeg ser for meg at vi kan ha moduler med sidemålsopplæring, skjønnlitteratur, artikkelskriving, sammensatte tekster osv. Det beste av det eleven presterer gjennom disse periodene samles i mappen og tas med i sluttvurderingen.

"Kunnskapen er kollektiv, men kompetansen er individuell". Jeg vet ikke hvor dette sitatet kommer fra, men det er godt sagt. Vi må ikke miste av syne at selv om gode samarbeidsevner er viktige i vår tid, så må vi fortsatt kunne jobbe effektivt på egen hånd også. Vurderingskriteriene bør med andre ord inneholde noe om individuell informasjonskompetanse. Hvordan det skal testes vet jeg ikke ennå, men dersom vi får til det kan vi kanskje med større trygghet forlate eksamenslokalet og stole helt og fullt på mappevurderingen. Høyre er skeptiske til å kutte ut eksamen selv om de er positive til mappevurdering, men jeg tror ikke at vi kommer til å klare å lykkes skikkelig med mappevurdering dersom eksamen likevel overstyrer dette i enden av utdanningsløpet. Da blir det å fortsette å trene til eksamen som før. Dette er ikke god bruk av tid! Over 100 år med eksamensstiler burde ha lært oss dette nå. Tekstkompetanse måles ikke nødvendigvis best på en femtimers prøve.

Hva tenker andre om mappevurdering ved hjelp av digitale mapper? Jeg håper på mange innspill her om både fordeler og ulemper - dette er jo et stort tema!

Foto: CC-lisensiert av Kasaa på Flickr

6 kommentarer:

Ellen Propellen sa...

Jeg er jo midt i en utarbeiding av et mappevurderingssystem for historie, og har litt lyst til å prøve det samme i norsk. Jeg er jo hundre prosent enig i at det bare burde være én norskkarakter, og da synes jeg forslaget ditt om å klaske inn nynorsken i mappa er en glimrende idé.

Min største motforestilling mot mapper er når de skal være en del av en prosess der elevene skal få vurdering på flere utkast av samme tekst, men ellers er jeg tilhenger. Jeg var aldri noen tentamensskriver selv, jeg trengte mer tid til å jobbe gjennom tekstene mine, og ville nok tjent på mappevurdering. En mappevurdering er imidlertid dessuten en glimrende måte å vurdere eleven i nesten alle kompetansemålene, noe en enkelt eksamensoppgave ikke kan klare. På den måten blir det faktisk en mer reell vurdering. Bra!

Ulemper? Tja, det er jo dette med samarbeid, da. På den annen side, dersom samarbeid, og det å få hjelp er tillatt, er det bare å justere kravene opp - vi antar at alle hjelpemidler er lov, ok, da justerer vi opp kravene, ettersom eleven ikke lenger må ha alt i hodet. Problemene oppstår først når vi ikke får lov til å justere opp kravene fordi alle skal gjennom. Det kan bli et enormt krav til lærerne om å gi ståkarakterer...

Apropos det, var det noe her om hvem som skal vurdere mappene? Er det faglærer gjennom året som skal vurdere elevene, eller skal mappene i norsk for vg3 leveres inn for ekstern vurdering? Jeg tror det siste vil være lurt med tanke på å unngå press for å la elevene stå, som nevnt over.

Beklager rotete kommentar, men jeg driver med flere ting i dag!

Ingunn sa...

Hei Ellen
Takk for lang og reflektert kommentar. Jeg synes om ikke annet det er moro å fabulere omkring dette, så får det heller være at noen av planene blir litt vel luftige. Drømmen om en karakter er ikke realiserbar med det aller første, men det er jo lov til å håpe!

Det er ikke sikkert at alle tekster må bearbeides flere ganger. Jeg synes det må være nok å gjøre det med enkelte av dem. Noe av poenget med en mappe er vel også utvalget i den?

Ja, jeg synes at samskriving skal være med. Kollektive tekster kan godt vurderes så lenge vi er enige om at de bør være veldig tydelige på hvem som har gjort hva, hvilke kilder de har brukt osv. Sluttvurderingen bør gjøres av en ekstern sensor slik at det blir en viss kvalitetssikring. Ellers blir vil nok ikke tatt særlig alvorlig.

Det er selvsagt et problem at mappevurdering antagelig åpner for mer plagiering. Men er ikke informasjonskompetanse en viktig del av faget vårt nå? Da bør de vel også testes skikkelig i dette? Og vi (jeg mener skolen, lærerne) bør vel også snart ha strategier for å mestre dette?

Ingvild A. H. sa...

Hei Ingunn! Jeg tror du skrev et innlegg om hvordan man kan endre HTML-koder i blogger, i fjor en gang.. Men jeg finner det ikke?! Lurer på hvordan man får plass til mer tekst, ved å få innleggene og headeren til å bli bredere..
- Ingvild

Marita sa...

I min drømmenorskverden ser jeg for meg dette: Elevene leverer en mappe i norsk som de får 1 samlet karakter på. På Vg3 må selvsagt elevens mappa vurderes av en ekstern sensor, i alle fall minst en av tekstene. Videre må det selvsagt stilles krav til mappa, og kravene kan være ulike på Vg1, Vg2 og Vg3, noe avhengig av kompetansemålene. Så kunne man sagt at for eksempel minst 1 av de skriftlige tekstene må være på nynorsk, og det må være minst en sammensatt tekst. For så å få det hele prosessorientert, kunne elevene valgt ut la oss si tre tekster som de vil forbedre og levere til endelig vurdering, og i juni, når de i alle fall på Vg1 suller rundt og har lite undervisning og alle er opptatt med sensur, eksamen osv., da kunne de arbeidet med å forbedre tekstene dine, for da har de jo allerede fått veiledning på dem, og kan da altså bruke underveisvurderingen til å gjøre noe med sluttvurderingen sin. Når det gjelder plagiering, tror vi må tenke mer kreativt i forhold til oppgaver, og lage oppgaver som gjør klipp og lim vanskelig, og med en karakter kan de også vise større bredde i forhold til sjanger. I tillegg bør det nok også følge med noe refleksjonsnotat fra elevens side der eleven dokumenterer sitt eget arbeid og sin egen utvikling.

Guttorm sa...

”VIL DU SJÅ MAPPA MI”. -Å ARBEIDA MED DIGITALE MAPPER UT FRÅ STUDENTAR SITT SYN.
Presentert på itu av medstudent og underteikna:
www.itu.no/filearchive/fil_Engelsen-Vil.doc

jeanette tranberg sa...

Ja, produksjonen dokumenteres vanligvis gjennom refleksjonsnotat som Marita nevner. Plagiering ble - slik jeg opplevde det - vanskelig. Men det var fordi vi hele tiden fikk i oppgave å lese hverandre tekster, eller rettere sakt, og linke til andre studenters tekster, samtidig som vi skulle kommentere dem. Her ble en del plagiat avdekket, men da i form av at man "tipset" medstudenter om manglende linking til kilde f.eks. (pier review).

Alt ble jo lagt i åpne mapper, og vi leste etterhvert ganske flittig hverandres mapper, spesielt presentasjonsmappene. De var spennende å lese, og utfordringen var å skrive en god refleksjonstekst over begrunnelse av utvalget i mappa. Her gjalt det å "sy inn" alle læringsmål, og å få kommentert disse i forhold til arbeidsmappen, for å vise en helhetlig forståelse av faget og høy måloppnåelse - dokumentere prosessen til høy måloppnåelse.

Dette kollektivet av lesere, fungerte som en god plagiatkontroll. I stedet for at et par veiledere leste oppgavene og søkte på nett etter kopiert innhold, var det nå plutselig over 100 studenter som var velkjente med aktuelle kilder og som ved flere anledninger avdekket klipte og limte tekster - sine egne eller medstudenters.

Ganske pinlig ble det, og dyrt, for de som hadde "stjelt" medstudenters innhold. Det var ikke mange.

Jeg oppdaget her for leden av min pedagogikk lærer og teamleder fra lærerskolen gjennom 3 år, Eli Kari Høyhilder, sitter i et nasjonalt utvalg som arbeider med mappevudering. Slett ikke rart jeg føler meg hjemme med alt som kommer ovenfra på dette feltet om dagen. Har fått det inn med "morsmelken" :)

Go Kari!

Legg inn en kommentar

Jeg har flyttet, så kommentarer på denne bloggen blir ikke lenger fulgt opp. Du finner meg på http://ingunnkjolwiig.no