søndag 30. november 2008

Første møte med Seattle

Så er endelig dagen her - Ann og jeg er i Seattle, omsider. Det er LANGT hit, det vil jeg bare ha sagt. Flyturen gikk smertefritt, om enn langtekkelig, for seg, og nå skal jeg snart legge meg. Klokka er 21.20 lokal tid, hjemme er den 6.20, og jeg har vært våken i nesten et døgn. Vi har vært i en stor og fin Barnes & Noble allerede, og vi har spist deilig fisk. I morgen blir det spennende å se hva byen har å by på.

20081130_820081130_11

fredag 28. november 2008

En fin elevblogg

Det er verdt strevet når man får se slike resultater. Dette er ikke den eneste flotte elevbloggen i år, langt i fra, men den utmerker seg med godt innhold, fin design og gjennomtenkt innhold. Dette er en jente som bruker tid på en annen blogg hun har også - hun holdt på med dette lenge før jeg lanserte ideen, og hun har tydeligvis øye for detaljene. Bra! Her er både tidslinjeverktøyet Dipity og Glogster anvendt på en fin måte. Klikk på bildet for å få ekte vare:

Kristinesblogg

onsdag 26. november 2008

GoAnimate og Glogs

GoAnimate har gått sin seiersgang gjennom flere norske klasserom de siste ukene og har utvilsomt et pedagogisk potensiale. Selv har jeg ikke prøvd dette med elever i det hele tatt ennå, men i dag bød det seg en anledning til å teste det ut på en litt annen aldersgruppe enn den jeg vanligvis underviser, nemlig min yngste datter på 9 år som måtte være hjemme fra skolen. GoAnimate viste seg å være spennende tidtrøyte, og ikke minst, hun fikset det aller meste selv, veldig lite hjelp var nødvendig selv om alle funksjoner er på engelsk. Dette betyr vel at selv ganske unge elever vil kunne få mye ut av å jobbe med historier på denne måten - se resultatet hennes under. Det advares mot sterke scener:


For eldre elever kan vi naturligvis stille helt andre krav til innholdet. I går prøvde elevene mine ut Glogster for første gang. Ikke uventet ble jentene veldig begeistret - tjenesten har unektelig et visst fjortis-preg, men overraskende nok, kanskje, var mange av gutta også ivrig opptatt med å lage postere av sine idoler. Det kommer kanskje noen eksempler på hva de lagde her på bloggen etter hvert.

Mrs Gadget's ønskeliste

Det er tid for å skrive ulike lister. Jeg begynner med en ønskeliste for julen 08 og hele 2009 siden det er svært usannsynlig at jeg får alle ønskene mine oppfylt allerede nå i desember. Kanskje i løpet av et års tid, i beste fall? Listen fokuserer på dipedutter og utstyr til jobb og fritid - uansett så går de to mer eller mindre i ett.imac

  1. En 24" iMac til meg selv for å slippe ut av det lille skjermbildet på min bærbare, samt for å få tilgang på bedre bilderedigering og selvfølgelig Mac-universet
  2. En MacBook til min eldste datter på 14 før det er for sent å få henne til å bli en ekte "digital native" som kan mye, mye mer minipcenn å tagge på Facebook og chatte på MSN, skrive tekster i Word og lage Power Point-presentasjoner, og fordi alle bør ha sin egen personlige datamaskin i vår tid
  3. En 2133mini-note eller lignende til hver av mine to døtre på 11 og 9 for å sikre at de får ordentlig tilgang til digitale muligheter og ferdigheter mens de fremdeles er i en veldig formbar alder, og fordi også barn bør ha sin egen pc under veiledning fra voksne
  4. En lydopptaker, for eksempel Zoom H4 eller lignende, til å ta opp undervisning, fremføringer, intervjuer etc
  5. Kamerastativ, helst i karbon med kulehode for å kunne ta bedre bilder
  6. Blits, makroobjektiv og Photoshop Elements
  7. iPhone
  8. Et godt, gammeldags radiokabinett til min kjære fordi han ønsker seg det - helt sant!

Det er sikkert mye mer en digital familie kunne ha bruk for - hva bør også stå på lista mi?

lørdag 22. november 2008

To blog or not to blog 2, eller om hvordan vi kanskje kan møte elevene der de er

To blog or not to blog.... av June Brevik reiser mange spørsmål. Jeg vil ikke prøve å svare direkte på innlegget hennes her, men jeg har noen refleksjoner i samme baner som blir litt mye å legge inn i kommentarfeltet hennes. Det er i det hele tatt mye spennende og interessant tenkning rundt skole og pedagogisk praksis for tiden. Via blogging, tvitring og annen nett(verks)virksomhet kan vi lettere dele synspunkter utenfor lærerværelset enn før. Det i seg selv er en endring jeg ønsker svært velkommen, og jeg skulle ønske mange flere lærere bidro med sine synspunkter i form av kommentarer og innlegg. For første gang i mitt yrkesaktive liv føler jeg at all praten som alltid har gått på lærerværelset om tingenes tilstand kan føre til noe konkret. Vi har lettere for å finne likesinnede, og vi kan bygge nettverk med personer som har mulighet til å endre på dagens orden. Slik kan vi faktisk få noe til å skje. Det gjør det ikke dersom vi bare fortsetter å klage sammen over kaffekoppen i storefri.

Elevene mine er nå stort sett i gang med bloggene sine, men ennå er det noen etternølere. Da jeg prøvde å ta det opp med en av dem flirte han meg opp i ansiktet hele tiden mens vi snakket sammen. Jeg spurt om hvorfor, og da brast det ut av ham. "Jeg klarer ikke å ta dette alvorlig. Fatter ikke hvorfor jeg skal drive og skrive masse søppel på en nettside". Han er med andre ord sterkt umotivert. Ingenting av det jeg har sagt om hvorfor blogging kan være verdifullt for ham har nådd gjennom. Denne eleven er ikke den eneste som har ytret motstand mot å gjøre ting på en annen måte enn de er vant til i mine timer, og jeg antar at dette er en erfaring jeg deler med de fleste av mine kolleger. Dette er ikke rart, for blogging er ikke noen vidundermedisin like lite som annen pedagogisk virksomhet er det. Endring tar tid, og det er fremdeles sånn at noen heller vil snakke enn å skrive og motsatt, så også i norskfaget selv om det er blitt mer digitalt. Jeg har ment at elever må vite hva blogging er før de kan uttale seg om det. De fleste har begrensede kunnskaper om hva det er, og de har mange fordommer om blogging og bloggere. Samtidig ser jeg at vi ikke skal bruke altfor mye tid i Vg3 på å presse igjennom en aktivitet som tydeligvis er ulystbetont for enkelte. Jeg kommer ikke til å kreve at alle blogger i 2. termin. De som ikke har opplevd at det var positivt i løpet av 1. termin skal få andre alternativer. Spørsmålet er hvilke.

Om ti dager skal jeg på School of the Future World Summit i Seattle med blant annet Michael Horn som keynote speaker. Det ser jeg veldig frem til. Han hevder at vi ikke vil se full nytte av innføringen av pc i klasserommet før vi skjønner at det handler om mye mer enn å sette strøm på blyanten:

Online or computer-based learning introduced disruptively can help solve this tradeoff. By being individually paced but not taking a child out of his or her social environment in essence, it allows for children to take what is most relevant for their individual needs at any given time. In theory it can also allow children to match with others from around the world that are in similar places, but not create static environments that could have negative effects on development. And for those children who remain “advanced” compared to their social peers, it can allow them to continue to work through challenging material to grow and expand their horizons without becoming bored—an exciting proposition to allow all children to realize their fullest potential and promise.

Ved å bruke ny teknologi disruptivt kan vi altså se for oss at hver eneste elev får sin egen studieplan, med egne mål, egne metoder og faktisk også sitt eget elevnettverk av likesinnede ved hjelp av online-undervisning og digitale hjelpemidler. Vel og bra, men jeg vet ikke hvordan dette skal foregå i praksis. Hvem skal følge opp dette, for eksempel? Jeg strever med lage opplegg for tredve av gangen, så ikke vet jeg om det er mulig for en lærer å lage individuelle opplegg for alle. Uansett er det nødvendig at vi ser på slike løsninger. Som June og mange andre påpeker er det grunn til å gjøre noe når så mange dropper ut av skolen, og for å kunne forsvare alle pengene vi har brukt på å kjøpe inn pc-er til alle elevene våre. Vi må prøve, så får vi heller feile og prøve igjen.

Som vanlig spinner mine tanketråder i mange retninger, de kan være både flokete og fuzzy. Hva hadde negative elevreaksjoner og Michael Horn med Junes innlegg å gjøre? For meg er det på sett og vis to sider av samme sak. June etterlyser endringsvilje og -evne. Elevene reagerer med protest på det de oppfatter som meningsløs aktivitet. Horn gir et forslag til hvordan noe kan bli bedre dersom vi våger å være radikale. Alt dette henger sammen. Men vi kan ikke sitte og vente på at noen skal gjøre det for oss, vi er nødt til å finne nye løsninger selv, eksperimentere videre, dele med hverandre det vi har funnet ut, engasjere oss. Bare slik blir det forandring. Så derfor sier jeg: Ja, vi skal blogge, både lærere og elever. Men kanskje ikke alle sammen, hele tiden. Kanskje noen heller skal samarbeide i Facebook-lignende nettverk, noen skal lage podcasts, skrive wikier, bruke kameraet sitt til å formidle det de kan. Vi lærere skal være der og legge til rette, gi dem det de trenger før de vet at de trenger det, lage sammenhenger og oversikt. Vi skal lære av dem og de av oss. Dagens unge trenger sine lærere mer enn noensinne skal de ende opp med mer enn et fragmentert og fremmedgjørende verdensbilde.

Foto: CC-lisensiert av thebigdurian på Flickr

fredag 21. november 2008

Bilder og rettigheter

LIFE Et tilbakevendende problem når elevene blogger eller publiserer andre arbeider er å klargjøre hvilke bilder de har lov til å bruke. Det er i grunnen et problem for meg også. Selv om det er enkelt å finne mengder av fine bilder med CC-lisensFlickr, hender det at jeg er ute etter helt konkrete bilder eller bilder av spesifikke personer. Jeg ønsker selvsagt ikke å bryte loven eller å la mine elever gjøre det, men samtidig er det vanskelig å manøvrere riktig i et farvann der alt er tilgjengelig samtidig som det ikke er det, og reglene fremstår som strenge, forvirrende, kanskje også ulogiske. Jeg anerkjenner selvsagt retten til eget åndsverk, men samtidig opplever jeg at mange oppfatter sterk prinsippfasthet her som temmelig hysterisk. "Hvilken skade kan det gjøre, liksom?"  Den diskusjonen er litt tung, og jeg savner ofte gode argumenter.  Hva sier dere når dette kommer opp? Uansett - i dag ble det kjent at det kjente magasinet LIFE lar Google digitalisere hele sin portefølje, en fantastisk samling bilder som går helt tilbake til 1700-tallet. Her kan man dermed enkelt få tilgang til utrolig flotte bilder tatt av profesjonelle fotografer. Men akk, lisensen er fremdeles knyttet til LIFE, ingen CC å spore her. Det LIFE magazine får ut av dette er visst at ved å gjøre bildene tilgjengelige kan flere få se dem, og i siste ende få muligheten til å bestille kopier til å henge på veggen hjemme. Man får også lov til å skrive dem ut til eget bruk, men republisering blir vanskelig. Ikke mye kreativt.

Vi bruker Bluemountains mye for å finne bilder med CC-lisens. I tillegg er det en del bilder på Wikipedia som er merket med denne lisensen. Jeg skulle gjerne hatt flere ressurser enn jeg har på gode bilder, særlig med bilder at norske forfattere, kunstnere, og andre historiske personer. Er det noen som har tips?

onsdag 19. november 2008

Lei av veggaviser? Prøv Glogster

Nå er det en stund siden jeg har skrevet om morsomme web 2.0-verktøy her, men denne kunne jeg ikke motstå: Fargerike Glogs!

Glog Vi har vel alle gitt elevene våre i oppdrag å lage veggavis fra tid til annen, med varierende kvalitet som resultat. I vår digitaliserte hverdag er vi bortskjemte med at alle mulige publikasjoner ser veldig bra ut, og nå har elevene også mange muligheter til å lage mye finere publikasjoner digitalt enn de har kunnet med fargeblyanter og utklipp tidligere. Et alternativ er altså å lage en "glogg". Det er en slags poster der elevene kan integrere ulike typer media, legge til egne kommentarer, og deretter presentere resultatet som en digital veggavis eller plakat. Det sier seg selv at det må stilles krav til hvordan innholdet skal presenteres, så kunnskap om sammensatte tekster er nødvendig her som ellers. Denne typen oppgaver passer til alle klassetrinn fra midt i barneskolen og oppover og er svært fleksibel. "Gloggen" er interaktiv, og den kan integreres på andre nettsider som wikier, blogger, profilsider osv. Tjenesten finnes hos Glogster, og det er mulig for lærere å sette opp profiler for elevene sine hvis du ikke ønsker at de skal opprette hver sin konto alle sammen. Det finnes også en annen versjon av dette som er for alle - utvilsomt med bred appell til unge piker! Dersom du synes dette ser interessant ut vil du finne mer informasjon hos Doug Belshaw.

tirsdag 18. november 2008

Tekst og tolkning

Arne Olav Nygard skriver skarpt og innsiktsfullt om hvordan vi lett innsnevrer lesekompetanse til bare det å faktisk kunne lese av en tekst og referere innholdet. Har du ikke lest innlegget hans bør du ta en tur over. Dette innlegget er sprunget ut av noen tanker jeg gjorde meg etter at jeg leste det.

Lesetestene mine barn tar på skolen handler om dette: Lesehastigheten måles, deretter testes forståelsen ved at de må svare på spørsmål knyttet til teksten. Har de høy lesehastighet og få feil blir diagnosen at de har gode leseferdigheter. Det stemmer forsåvidt også, de har tilegnet seg basale egenskaper som er nyttige for dem videre i utdanningsforløpet. De mer komplekse forholdene mellom lesing, skriving og nivåer av kompetanse testes derimot ikke så vidt jeg vet. Samtidig vet alle at vi trenger ulike typer lese- og skrivekompetanse, akkurat som vi trenger ulike uttrykksstrategier til bruk i vennegjengen, hjemme, på jobben og hos bestemor. Burde vi ikke da tilstrebe å teste flere sider ved barn og unges lese- og skrivestrategier enn evnen til å avkode tekst? Det er for meg også mer og mer underlig at vi skiller mellom IKT-kunnskaper og generelle lese/skriveferdigheter. Er ikke det mer eller mindre to sider av samme sak? Å ikke mestre grunnleggende digitale ferdigheter vil bare bære mer og mer preg av analfabetisme jo lenger inn i fremtiden vi kommer.

Gutter og jenter er fortsatt gutter og jenter - heldigvis, vil jeg si. Mine vg3-elever skal igang med sitt litterære prosjekt, og de hadde ulike og ganske kjønnsdelte reaksjoner på oppgaven. Ordet "dramatisering" ble nevnt, og jentene strålte opp mens gutta rynket pannen bekymret. Heldigvis må ikke alle spille teater, de skal få styre valg av oppgavetype selv. Men så kom jeg i tanker om Poetry Slam takket være vår velorienterte bibliotekar Ingrid. De som leser bloggen min husker kanskje presentasjonen "What Teachers Make" for en tid tilbake. Det er et eksempel på slam poetry, og forfatteren av teksten, Taylor Mali, er både slam-poet og lærer. Kanskje mine gutter vil prøve seg i en poesi-slam de også? Det hadde vært utrolig moro. Kanskje de til og med vil skrive egne tekster basert på noen av tekstene de har lest? Det hadde vært noe, ikke sant? Konkurranseinstinkt har de så det holder, og taleføre er de. Og de kan definitivt lese også.

På denne måten håper jeg å treffe litt flere med en slik oppgave. Kanskje gutters tekstkompetanse lettere kan komme til sin rett om de får stå frem i rommet og konkurrere seg imellom om å ha den beste fremføringen? Det er jo det de gjør uansett, men kanskje de kan ha mer glede av det på denne måten? Jentene ønsker å samarbeide, ingen bombe det heller. Det skal de selvsagt få lov til. Og er det en jente eller to som vil være slam poet, så vil hun naturligvis få være det. Skulle bare mangle. Hva har alt dette å gjøre med lesekompetansen jeg innledet med? Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror i hvertfall det er på høy tid at guttene får litt oppreisning av sine norsklærere. Jeg tror garantert at de kan være knakende gode poeter og skuespillere bare de får gjøre det litt mer på sitt vis. Og jeg tror de er flinkere til å lese enn mange tror også. En av dem sa til meg i dag at "norskfaget, det er liksom bare repetisjon av det samme om og om igjen fra 8. klasse og utover". Kanskje vi må motbevise den påstanden snart?

Det er dags for en ny Mali-fremføring: "Miracle Workers"(han har forresten mange tekster som ikke er om skole også).

lørdag 15. november 2008

Skolen i digital utvikling Lillestrøm 14.11

Jeg var så heldig å få delta på skolelederkonferansen på Lillestrøm i går. Den ble arrangert av NTNU og gikk over to dager. Ann tok torsdag, jeg fikk fredag.

Lillestrøm

Åpningssesjonen var ved Mike Butler, adm. dir. ved Djanogly City Academy, Nottingham. Det er en skole for 11-19-åringer som har vunnet flere priser bl.a. for sin integering av IKT i undervisningen, I år ble den sågar utnevnt av Becta til beste skole totalt. Hans utgangspunkt var at "The future is not what it used to be", og det kan jeg si meg enig i! Vi har øyeblikkelig tilgang til informasjon det aller meste av tiden, så målet må heller være å lære elevene å gjøre dette om til kunnskap, ikke å fylle den inn i hodene på dem. Signifikante forskjeller i fremtidens skole kontra (gårs)dagens: Skolen fysiske rom endres. Vi vil ikke lenger nødvendigvis oppfatte skolen som en bygning, fokuset flyttes til der eleven er. Du er altså ikke elev fordi du går på skolen, du er elev fordi du lærer. Grensene mellom formell og uformell undervisning utviskes. Dette må nødvendigvis føre til at lærerrollen endres, fra "the sage on the stage" til "the guide on the side". Skolen har vært nesten uendret i 200 år. Det er på tide at vi tar utviklingen på alvor og gjør noe med det. Britiske lærere kan oppdatere seg gjennom et CPD-program (Continual Professional Development). En måte å organisere dette på er å fremheve "IKT-mestere", lærere og studenter som får økonomisk kompensasjon for å hjelpe andre frem. Dette synes jeg definitivt at norske skoleeiere og-myndigheter bør ta til seg. Teknologi er forbruksvare, vi må velge fleksible løsninger som tilpasses bruken og endre løsningene etter hvert som behovene endres. Det er slett ikke sikkert at det er riktig at alle elever skal ha hver sin bærbare pc. På Djanogly har elevene tilgang til hver sin tablet-pc, men de eier den ikke. Lærerne underviser i alt fra grupper på åtte elever til video-overføring (virtuelle smartboards) i opptil fire klasserom samtidig, gitt deres ulike kompetanse. Læreren som fagperson fremheves - bra!

Konklusjon: Piaget sier at man kun kan lære gjennom å gjøre feil. Ergo er det dummeste vi kan gjøre å ikke gjøre noe. Det må være rom for prøving og feiling også for lærere.

New Millenium Learners - hvordan møte dem? var i første parallellsesjon etterpå. Den ble ledet av Øystein Johannessen, KD og Morten Søby, ITU. Resultater fra NML-studien ble presentert, bl.a. at andelen 5-6-åringer som bruker IKT øker signifikant, og at de som har brukt IKT i fem år eller mer som 15-åringer har bedre læringsresultater enn andre på sin alder (i gjennomsnitt). Web 2.0/sosial web ble skissert opp som bakteppe for diskusjonen. De hadde noen forslag til hvordan vi kan møte situasjonen: blant annet at vi ikke må låse oss til en type utstyr (bærbar pc til alle), IKT må forankres i læreplanene på skolene, fremheve "Learner Voices", dvs engasjerte elever som blir brobyggere mellom voksnes og unges kompetanse. Dette er en god ide, men hva skal lokke disse elevene til å gjøre en ekstra innsats? Elever kan ofte mer utenfor skolen enn innenfor, og denne kompetansen må vi prøve å utnytte bedre - alle er ekspert på noe. Satsning på fokusområder kan bidra til å løfte alle raskere. Lesetips: Forskning viser (ITU), siste nr er om Sosial web.

Neste parallellsesjon var med Jesper Ritsmer Stormholt fra Google. Hans agenda var å introdusere Google Apps, en tjeneste som alle skoler kan benytte seg av. Det kan fungere som en erstatning for LMS. Poenget til Google er å tilby alle sine fremtidige kunder å bli kjent med Googles produkter slik at de fortsetter å bruke dem som voksne også. Slik sett ikke noe annet enn det Microsoft allerede gjør.

Dagen ble avsluttet med et dobbeltforedrag ved Post. doc Kjersti Fjørtoft fra Personvernkommisjonen og professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen. Førstnevnte tok opp viktige problemstillinger vedrørende barn, nett og personvern. Eriksen var sitt sedvanlige hurtigsnakkende fyrverkeri og kom med mange morsomme betraktninger omkring menneskelig adferd og dårskap. Desverre måtte jeg gå litt før det var helt ferdig. Men det var en fin konferanse, jeg fikk med noen nye tanker hjem, og ser frem til å finne spor av disse i min hverdag i klasserommet etterhvert.

torsdag 13. november 2008

Mac-wannabe

I det siste har vi delvis konvertert til Mac hjemme. Det viser seg at flere i husstanden synes at Mac har et bedre brukergrensesnitt enn Microsoft. Selv har jeg fortsatt min trofaste tablet-pc, men på benken står det altså en iMac til barna (og meg), og min kjære har fått en Macbook. Tanken er at jeg skal få meg en egen iMac etterhvert. Siden jeg har stor sans for Ole Brumm synes jeg at vi nå får det beste av to verdener, slik han også sier ja takk, begge deler. Men det koster jo penger å oppgradere utstyrsparken. Derfor har jeg et forslag til alle dere skap-macere der ute - low-tech konvertering av en pc til Mac:

Bildet fant jeg på bloggen Life is not a race to be first finished som forøvrig er verdt turen til New Zealand.

onsdag 12. november 2008

Litterært program

Etter Kunnskapsløftet har vi fått en ny større oppgave som elevene skal gjennomføre i tillegg til den tradisjonelle fordypningsoppgaven (særemnet) i Vg3, nemlig at de skal "sette sammen og fremføre et litterært program". Hva vil det si? Og hvordan kan vi utnytte digitale verktøy i denne sammenhengen?

Jeg ser for meg at vi må kombinere tradisjonelle og nye metoder for å løse dette på en tilfredsstillende måte. Elevene må få være med og avgjøre hva de vil fremføre om, de må få en viss frihet i valg av presentasjonsform, men jeg har et ønske om å få dokumentert presentasjonene deres slik at vi kan ta vare på dem for ettertiden, enten i form av videoopptak eller lydopptak. Da vil vi kunne bruke dem som repetisjonsmateriale, og det kan inngå i elevenes portefølje. Dersom noen elever ønsker å produsere egne digitale presentasjoner bør det også være rom for det. Likevel setter tidsnøden i Vg3 begrensninger for hvor mye tid vi kan bruke på å lære opp elever i videoproduksjon, lage podcasts osv. Dette er med andre ord ferdigheter som elevene bør ha tilegnet seg tidligere i utdanningsløpet, og jeg mener at vi bør satse på at Vg1-elevene bruker tid på å gjøre seg kjent med ulike verktøy slik at de utvikler et variert repertoar. Det vil de ha glede av de neste årene.

I forberedelsesfasen må elevene skaffe seg oversikt over mulige temaer de kan jobbe med. Det kan gjøres gjennom tradisjonelle gjennomganger av perioder, temaer, forfatterskap osv. I tillegg kan elevene bruke blogg, wiki og rollespill til å sette seg inn i stoffet. Selve fremføringen skal forholde seg til et publikum og kan foregå fra en scene, eller det kan være en film/"fjernsynsprogram" eller lydopptak/"bokbad". Podcast er i såfall ett alternativ.

I mine klasser vil jeg satse på følgende opplegg i år:

  • Elevene deles inn i grupper
  • De velger selv tema og presentasjonsform
  • Forberedelsesfasen dokumenteres på bloggene deres
  • Fremføringene filmes, eventuelt kan vi produsere lydopptak i skolens lydstudio
  • Publikum (de andre elevene) forbereder spørsmål til gruppene under fremføringen som gruppedeltagerne svarer på i etterkant av presentasjonen
  • Dokumentasjon i form av film eller podcaster legges ut på klassewikien, elevene kan også publisere sine ting på egne blogger
  • Elevene skriver en egenvurdering på bloggen
  • Vurderingen legger vekt på alle faser i prosessen, ikke bare selve fremføringen.
  • Tidsbruk: Forberedelsesfase på skolen - elevene blir introdusert for oppgaven, gruppene etableres og begynner å tenke på mulige løsninger (noe tid settes av til dette i uke 47-48).To fagdager til planlegging og innøving (uke 49 og 50) + en fagdag til fremføringer (uke 51), resten gjøres hjemme.

Er dette en realistisk modell? Lærestoffet hører også inn under flere andre kompetansemål, og det bør derfor være greit å sette av ganske god tid til dette. Under er den presentasjonen elevene mine får når vi setter igang med forberedelsene. Det er naturligvis mye informasjon som ikke står på lysarkene. Planen er derfor å lage en screencast av dette etter at jeg har gått gjennom den i klassene og legge ut på klassewikien vår.

mandag 10. november 2008

Intervju i Forum for fjernundervisning: dementi

NFF I dag fikk jeg NFFs magasin Forum for fjernundervisning nr 2/2008 tilsendt fordi de har trykket et intervju med meg om elevblogging. Dessverre har det sneket seg inn noen feil i intervjuet, og jeg føler behov for å dementere disse.

Jeg har sagt at en av de største forandringene i norskfaget etter Kunnskapsløftet er innføringen av sammensatte (multimodale) tekster som eget hovedområde. I intervjuet har det blitt til "sammenfatting av tekst". Jeg mener naturligvis ikke at elevene først og fremst skal bli gode til å skrive referater i løpet av 13 år på skolen. Vi lager wiki med våre vg3-elever, ikke vg1. Det står at vi bruker wikien som et referanseverk. Det stemmer ikke helt - wikien blir til i løpet av året, og kan bli en oppsummering, et referanseverk til slutt om alt går bra.I intervjuet står det følgende:

Det interessante med Wiki er at jeg må snu den individuelle tankegangen
som mange elever har. De må lære seg å delta aktivt i kollektivt arbeid. En Wiki blir et sted alle bidrar litt, sier Ingunn.

Dette føler jeg er litt upresist gjengitt. Det jeg mener er at en wiki kan vise at "1+1=2+", vi kan få mer ut av det hvis alle bidrar litt hver. Elevene er fortsatt individer, og noen bidrar mer enn andre. Likevel vil alle kunne profitere på felles innsats, som på andre områder i samfunnet.

Jeg er skuffet over at jeg ikke fikk tilsendt intervjuet for godkjenning før publisering. Journalisten har helt sikkert vært i god tro, men dette kunne enkelt ha blitt rettet opp dersom jeg hadde fått se det før det gikk i trykken.

Oppdatering 11.11: I dag morges fikk jeg epost fra redaktøren av Forum for fjernundervisning. Han kunne opplyse om at de hadde fått stoppet papirutgaven i trykken slik at misforståelsene kunne rettes opp. Det er jeg glad for. Dermed er saken ute av verden for min del.

søndag 9. november 2008

Med utgangspunkt i historiske personer

Jeg har med stor interesse fulgt Maritas og Leifs innlegg om hvordan de bruker historiske personer for å gi elevene en innfallsvinkel til lærestoffet. Vi har hørt om oppretting av liksom-Facebook-profiler, dagboknotater etc. Dette tror jeg er en glimrende måte å få materialet til å bli mer levende for elevene på samtidig som vi kan utnytte potensialet i det de kan om digtale nettverk, deres preferanse for heller å bruke bilde og lyd fremfor tekst, og ikke minst kan vi flette inn mange ulike verktøy og komme frem til en rekke ulike elevprodukter. Jeg har spunnet videre på disse ideene med min egen skolehverdag i Vg3 som utgangspunkt, og jeg ser for meg mange spennende innfallsvinkler og muligheter. En utfordring er å få alle elevene til å sette seg inn i mer enn sin egen historiske person. Klarer vi det vil kanskje problemet med å få elever i vg3 til å fatte betydningen av det moderne prosjektet være løst langt på vei. En annen utfordring er å få tak i de lange linjene, finne overføringsverdier og forbindelser på tvers av fag. Her bør en engasjere både historielærere, realister og språklærere. Religion blir også viktig - hvilken rolle spilte Kirken? Store tenkere, forfattere og politisk viktige personer kan gå inn i et samspill i et slikt prosjekt. Dersom skrittet tas langt nok vil det ikke være noe problem å lage fordypningsoppgaver i vg3 ut av dette.

Hvilke verktøy kan være aktuelle å bruke? Jeg ser for meg at vi kan bruke utrolig mange forskjellige: blogg, wiki, vlogg (videoblogg), tidslinjer, Google Maps og Google Earth, Photo Story, Audacity, Movie Maker, Flickr, Picknik, Wordle etc etc etc.

Jeg har på ingen måte tenkt ferdig rundt dette, men jeg ser for meg at en måte å komme i gang på kan være:

  1. Velge historisk person. Forfattere, kunstnere, politikere, vitenskapsmenn, filosofer etc.
  2. Skrive seg inn i personens liv. Det er også mulig å bruke lyd og bilder til dette
  3. Sette personens liv inn i en historisk sammenheng
  4. Finne berøringspunkter mellom personene som er representert i prosjektet
  5. Finne berøringspunkter mellom personene i prosjektet og historien generelt
  6. Finne ut noe om hvilken innflytelse personen har hatt på sin samtid og ettertid
  7. Finne ut noe om hvordan personen er påvirket av sin fortid og samtid gjennom å studere tekster, bilder etc som denne har skapt
  8. Prøve å si noe generelt om hvordan tenkning og samfunn henger sammen

Det kan komme veldig mange ulike produkter ut av dette. Jeg forestiller meg for eksempel:
Blogginnlegg: Friskriving, teksttolkning, dagboknotater, analyser
Tidslinjer: Både over den enkeltes liv, men også linjer som viser sammenhenger mellom flere personer. Lyd, bilde & video kan legges inn.
Lydfiler: mp3/podcasts som inneholder lingnende ting som det ovennevnte. Kan implementeres i blogginnlegg
Vlogg: dramatiseringer, dagbokinnslag a la Robinson-ekspedisjonen (realitysjanger)
Bildefortellinger: Fotofortellinger, bildekollasjer med eller uten lyd
Wiki: artikler, oversikter, presentasjoner
Rollespill: Både digitale og "live"
(Føy til flere alternativer her)

Men minst en utfordring gjenstår: Jeg har hatt innvendinger mot å bruke Facebook til denne typen prosjekter. For det første blir det fort problematisk dersom elevene i det ganske land oppretter Bjørnson- og Ibsen-profiler over en lav sko. Det blir kaos. For det andre tror jeg at det er greit med litt tettere skott mellom jobb og fritid også for elever. Vi bør derfor velge en annen arena. En tjeneste jeg såvidt har begynt å utforske er Ning. Der kan man sette opp nettverk som er både åpne og lukket, det er mulig å legge til både blogg, forum, bilder, video, chat, notater (wall) osv. Det blir omtrent som en Facebook-profil (ja, det finnes apps'er også på Ning, men de er ikke så spennende der heller). Kanskje det er svaret?

Dette er noe av det mer interessante jeg har fundert over på en stund. Jeg er ivrig etter å dra i gang noe, men for å gjøre noe slikt er det nødvendig med skikkelig forarbeid. Hva har jeg glemt å tenke på så langt?

Foto: "4", CC-lisensiert av Derrick T på Flickr

lørdag 8. november 2008

100 abonnenter!

100 abonnenter

Jeg ble veldig glad over å se at min Feedburner-konto viste at jeg har 100 abonnenter på Tanketråder i dag - altså folk som har Tanketråder i sin RSS-leser. Tenk at en blogg om IKT og skole er av interesse for så mange! Det gleder jeg meg stort over. Siden august har antallet vokst jevnt og trutt fra ca 70, ligget og vaket rundt 90 en stund, og altså for første gang 100 i dag. Jeg kan ikke si annet enn at det er motiverende å ha så mange lesere. Men det får meg jo også til å undres: Hvem er alle disse menneskene, egentlig? Noen har gitt seg til kjenne her i kommentarfeltet allerede, noen føler jeg at jeg kjenner nå, men på langt nær alle. Jeg er så nysgjerrig - kan dere ikke si hei, og gjerne litt om hva dere bruker bloggen min til?

onsdag 5. november 2008

Tid for digitale løft

Om to dager går en spennende konferanse av stabelen på Sandvika vgs. Vi får besøk fra både inn- og utland, og det blir mange spennende foredrag. Slik ser programmet ut:

    Vi har også opprettet en egen konferanseblogg der innlederne er forfattere, og hvor vi kan drøfte videre etter konferansen på fredag. Hvordan ta vare på de gode ideene og sette dem ut i livet? Bli med i diskusjonen på Tid for digitale løft!

Nettverksdanning

Bizarro

De som leser Arnes blogg vet allerede at vi skal holde foredrag om nettverk sammen på fredag på Sandvikas konferanse "Tid for digitale løft". Jeg er spent, men gleder meg. Det er veldig moro å få sjansen til å samarbeide med en som har så mye kompetanse på områder jeg er interessert i å lære mer om. Jeg håper han får noe ut av det også. Vi jobber på den samme presentasjonen nå via en delt Dropbox-mappe på nettet (som riktignok fusker litt). Uansett så blir det et annet produkt enn om vi deler tiden mellom oss - hvordan det kan gå ser vi ofte når elevene har fremføringer i grupper der den ene ikke aner hva den andre har gjort fordi de deler oppgavene mellom seg i stedet for å samarbeide. Ikke får de et bra resultat, og ikke får de oversikt over stoffet. Det finnes bedre måter å jobbe på.

Da jeg var yngre trodde jeg at nettverk var forbeholdt middelaldrende menn som klappet hverandre på skulderen og hjalp hverandre frem, og at det var like viktig å holde andre utenfor. Det var liksom noe lummert over det hele. Å benytte seg av nettverket sitt for å oppnå noe virket veldig kynisk, liksom. Nå ser jeg (heldigvis) annerledes på det. Saken er jo at vi alle er del av mange ulike nettverk i familien, vennekretsen, i klassen eller på arbeidsplassen. Vi klarer oss simpelthen ikke uten. Nett-nettverk er ikke prinsipielt annerledes. Jeg har vært på Facebook en stund nå. Til å begynne med var det mest kollegaer på nåværende og forrige arbeidsplass som ble inkludert på vennelisten min, og selvsagt personlige venner, noen litt fjernere enn andre. Det har vært morsomt å finne igjen mange jeg ikke har så mye kontakt med lenger. Nå begynner jeg også å få "venner" der som er en del av et løsere nettverk, mange har jeg aldri møtt i virkeligheten, men vi har felles interesser. Noen av dem treffer jeg også på Delicious, Twitter, LinkedIn, Messenger, last.fm og/eller Flickr - alt til sitt bruk, og noe av det overlapper akkurat som ellers i verden. Selvfølgelig har jeg også bloggosfæren, aldri hadde jeg kunnet forestille meg på forhånd hvilke muligheter og hva slags kunnskap jeg kunne få del i ved å begynne å publisere tanketrådene mine på nettet.

Nettverk er som regel løse, de er som oftest inkluderende, men du må selv gjøre en innsats for å få være med. Gjør du det vil du nok få mer igjen enn du gir. Alle trenger ikke å skrive sin egen blogg, det finnes andre måter å kommunisere på også. Will Richardson, en av mine helter, kommer med fem forslag til hvordan du kan komme i gang med lærende nettverksdanning på nettet i artikkelen "Footprints in the Digital Age" (som forøvrig bør leses - takk for tipset, Ann):

  1. Les blogger med emner du er interessert i. Du finner dem for eksempel på Google bloggsøk.
  2. Bidra ved å kommentere på blogginnlegg du finner interessante. Det trenger ikke være et direkte spørsmål i innlegget som du kan svare på- bare del dine refleksjoner.
  3. Lag en Facebook-profil. Det er viktig at lærere vet hva digitale nettverk er, og Facebook er det største, og der elevene er. Det betyr ikke at du må ha elevene på vennelisten din.
  4. Utforsk Twitter. Det er en mikrobloggingstjeneste som bare tillater meldinger på max 140 tegn. IM og blogging i ett! Her får du nettverket umiddelbart tilgjengelig.
  5. Vær deg selv. Bruk ditt eget navn. Dine digitale spor er viktige, husk at du garantert blir googlet. Det er ingen grunn til å skille mellom digitale nettverk og andre sosiale nettverk du deltar i. God nettikette er viktig både å ha og å lære bort.

I dag skal jeg holde et lite kurs på fellesmøtet vårt om presentasjoner. Hvorfor? Jo fordi en av våre elever har forstått verdien av å bruke nettverket sitt, denne gangen meg, til å få gjennomført noe han ønsker seg - at lærere og elever på skolen skal bli flinkere til å lage gode presentasjoner. Kult, syns i hvertfall jeg.

Illustrasjon: Bizarro/Bizarroblog

søndag 2. november 2008

Presentasjonsangst? Prøv SlideRocket

SlideRocketDet er etterhvert en velkjent sak at en dårlig presentasjon lett dreper et godt budskap. For noen måneder siden skrev jeg et innlegg om hvordan en kan lage bedre presentasjoner, og for ikke lenge siden fikk jeg en mail fra en av våre elever der han bønnfalt meg om å lage kurs på skolen både for lærere og elever slik at vi kunne få en slutt på de fryktelig dårlige og kjedelige presentasjonene som elevene må "lide" seg gjennom nesten hver eneste dag. Ann skriver også om "Death by Power Point" på bloggen sin. "Same shit, new wrapping" gjør ikke saken bedre, med det fins mange muligheter for den som ønsker å gi presentasjonene sine bedre form også. Slide Rocket er et alternativ som jeg har sett kommentert både på JaO's blogg og på bloggen til Høyskolen i Bodø i det siste.

SlideRocket Library Etter en ørliten testrunde melder jeg det videre her. Førsteinntrykket er at dette er noe jeg kan bruke. SlideRocket er nettbasert, og du kan lage presentasjoner fra scratch eller du kan laste opp dine eksisterende presentasjoner og forbedre dem. Hva er så bedre med SlideRocket? For Mac-brukere er det kanskje ikke så mye nytt, de har jo sitt Keynote som alle vet er veldig stilig. Men Power Point-brukere vil kanskje sette pris på at det er mulig å lage presentasjoner som ser like flotte ut som Keynotes, og funksjonaliteten i SlideRocket støtter både film, lyd, grafer, diagrammer og tabeller. Du kan bygge inn funksjonalitet fra Google Spreadsheets også. Ønsker du å jobbe offline vi det også være mulig. Det er et utall effekter å velge mellom. PC World Norge gjennomførte en test av Slide Rocket i september, og konkluderer med at det er et flott alternativ til Power Point, men at det har en tendens til å henge seg opp i fullskjermmodus. Det har jeg også opplevd, og dersom dette varer ved blir dessverre SlideRocket et upålitelig verktøy. Tjenesten fins både i gratisversjon og som betalingstjeneste. Men til syvende og sist hjelper det ikke at presentasjonen er pen hvis den innholdsmessig ikke holder mål - så la oss snart få se en slutt på at lærere og elever legger ut hele manuset sitt på PPT'en!