Tankefôr om disruptiv læring

Digitaliseringen av samfunnet begynte så unnselig for noen år siden, men det kan ikke være tvil om at det har enorm betydning for hvordan vi opplever verden. Antagelig har det like stor betydning som innføringen av elektrisitet for hundre år siden, og det må nødvendigvis endre praksis. Dersom vi tror at vi kan plassere elevene bak hver sin pc og deretter fortsette som før mens elevene bruker maskinen som leksikon og skrivemaskin har vi spilt fallitt. Det er det vel etterhvert ganske bred enighet om. Derfra er det to veier å gå: Enten kan vi prøve å stenge maskinene ute og derved unngå problemstillingen, eller så må vi ta utfordringen. Der vil jeg være. Jeg merker at jeg blir mer og mer engasjert i hvordan vi kan utnytte nye webapplikasjoner i klasserommet, heller enn hvilke. Det er jo tross alt en grense for hvor mange web 2.0-verktøy jeg greier å forholde meg til. Hva betyr det for min undervisning at jeg tar i bruk pc, blogg og wiki i klasserommet? Slike spørsmål jakter jeg konstant etter svaret på, og noen ganger dumper jeg over sider som kanskje kan hjelpe meg til å forstå mer.

En kikk på statistikken for bloggen min i dag førte meg inn på en spennende blogg, Främtidens lärande (bloggen til den svenske KK-stiftelsen). Der var det mye interessant å lese, og jeg må tilbake og saumfare videre. En av anbefalingene jeg fant var Britannica Blog's forum Brave New Classroom 2.0 der sentrale aktører i debatten for og mot sosial web og ny teknologi inn i klasserommet skriver om hvorfor vi må eller ikke må endre praksis. (Jørn har også skrevet om den, mer innsiktsfullt enn meg.) Det viste seg at et av innleggene var den samme Michael Wesch-artikkelen som satte meg igang her om dagen. En annen artikkel som fanget min interesse var Technology Can Have a Positive Impact on Education: Deploy It Disruptively av Michael Horn. Kort sagt mener han at vi ikke kan vurdere nytten av teknologien vi har fått fordi praksis i skolen rett og slett ikke har blitt endret tilsvarende. Den nye teknologien er så annerledes at vi må tenke disruptivt, ikke prøve å presse ny teknologi inn i eksisterende praksis. Det vi må satse på er å tilby noe som er så enkelt og bra at folk vil ha det. Hva er det området innen utdanning som har størst vekstpotensiale i dag? Antagelig online-undervisning. Ved å la fokuset være på hvordan Internett og pc kan utnyttes individuelt for undervisning kan vi kanskje også få bedre løsninger for individuelle opplæringsbehov, noe som er svært kostnadskrevende i dag. På sikt vil da pedagogisk bruk av IKT få vokse seg sterkere, bli mer innovativ og mer attraktiv for større grupper. Jeg er ikke uten videre enig i alle premissene Michael Horn legger frem, men det er interessante tanker. Anbefales!